Hvor langt ut i sjøen går eiendomsgrensen?

[Dreamer]

I dag ser vi tydelige tegn på at bryggene i private båtforeninger stadig blir lenger, og har fått helt andre dimensjoner enn det de en gang fikk tillatelse til av kommunen (noen har ikke tillatelse i det hele tatt). Grunneiere med strandtomter legger ut lange brygger og tar seg godt betalt med både innskudd og leie, utenfor egen eiendom! Ja, man tinglyser til og med et stykke sjø (i bås), langt fra land (betales kontant), samtidig som man betaler leie for å ligge i en bås over kommunal grunn!

Er dette markedet kommet ut av kontroll? Hva er andres erfaringer?

[Fiskmåsen]

Eiendommer strekker seg så langt ut i vannet som ei ku kan vasse!

 

Fa

Redigert 29.November.2009 av rassymk1 (see edit history)

[avmønstret5]

Nei nei----en hest

[alfb]

Nei nei----en hest

Stemmer det, en hest! Har en lokal helt her som har sjøeiendom i en vik hvor det er langgrundt og han eier, iflg han selv, laaangt ut

[lnjk]

Har hørt det er blitt sagt at det nå er ned til 2 meters dybde. Men vet ikke hva som er referansepunkt for denne dybden.

[Hobby 430 Sport]

Fra gammelt av så er de så langt et Storfe kan vasse, ting blir vel målt på høyvann??

[lippert]

Husk at det å grense til vannet ikke automatisk gir deg eiendomsrett i vann. Det finnes skjøter hvor eiendomsretten er begrenset til kun land.

[CSL]

Rent juridisk svar fra en jusstudent:

Kort - Grensen for den private eiendomsretten er marbakken, som er en bratt bunnskråning utenfor strandområdet i sjøen, eller to meters dyp dersom det ikke er noen marbakke.

Altså, eiendomsretten gjelder frem til der det går brått ned (se definisjon fra tidligere dommer nedenfor)

 

Lang forklaring -

 

Tor Falkanger slår fast at gjennom rettspraksis er den generelle eiendomsgrense fastlagt slik at strandeierens eiendomsrett strekker seg til marbakken, der en slik kan påvises. Marbakken er der hvor sjøbunnen begynner å falle sterkt. Som illustrasjon, dels på prinsippet og dels på hvilket fall som (antydningsvis) kreves, refereres det fra hovedpunktene i Rt. 1889 s. 633, Rt. 1899 s. 225 og Rt. 1915 s. 704.

 

I dommen fra Rt. 1889 s. 633 ble en skråning med et fall på 1:5 ansett som marbakke, mens retten i Rt. 1915 s. 704 fant at en skråning med et fall på 1:2,5 var å regne som marbakke. I Sivillovbokutvalgets lovutkast er den alminnelige eiendomsgrense regulert i § 13. I henhold til denne bestemmelsen opprettholdes marbakkegrensen, eventuelt tometerskoten, men slik at strandeieren eier minst 30 meter ut fra strandkanten. Utkastets § 13(2) i.f fastslår at dersom bunnen skråner mindre enn 1 på 5, regnes det ikke for marbakke. Det presiseres videre at grensen går langs den øvre kanten av marbakken.

 

Det følger av rettspraksis at strandeieren har eiendomsrett ut til marbakken selv om denne ligger på mer enn to meters dyp, jf. Rt. 1889 s. 633 og Rt. 1915 s. 704. Dette legges også til grunn i § 13(2) i Sivillovbokutvalgets utkast.

 

Hvor det ikke påvises noen marbakke, fastslår Falkanger at grensen trekkes ved to meters dyp målt ved middels lav vannstand. Det fastslås videre at tometersregelen er subsidiær, (jf. s. 97 og note 47 med videre henvisninger).

 

Rettspraksis regulerer ikke tilfelle hvor det verken er marbakke eller langgrunt, men brådypt helt inne ved land. I juridisk teori har det vært hevdet at strandeieren i disse tilfellene må regnes med ”at landeigaren eig botnen så langt ut at han får nokonlunde same rådvelde som marbakkelina vanleg gjev”, jf. Robberstad

 

Også verdt å nevne i forbindelse med brygger o.l:

Et knippe rettigheter som ligger til sjøgrunneiere - strandretten.

Utfyllingsretten - ulovfestet/utk. § 16 jf. §9

Her vil offentlige reguleringer begrense adgangen kraftig

 

Tilflottsretten - Adgangen til uhindret sjøveis adkomst til sin eiendom. Ulovfestet rett. Eks. på hindringer; bryggeanlegg, oppdrettsanlegg Rt. 1985 s. 1128 ”Hessvågen” (oppdrettsanlegg funnet å ikke være en krenkelse av tilflottsretten), se utk. § 19 jf. §§ 16, 17 og 18. Retten til å ha båtfeste, stø, naust kan nevnes, men er egentlig selvsagt. Se likevel utk. § 16, 2. ledd.

[Skipper Worse]

Meget bra! Du står til laud med den der.

 

Men i praksis er det tilflottsretten, Kystverkets meninger og kommunale koryféers markeringsbehov som avgjør hvor langt ut en brygge kan legges. Varasjonene diistriktsvis er betydelige og for konkrete tilfellers vedkommende vil svaret på spørsmålet avhenge av de helt lokale, konkrete omstendigheter, avtaler, tinglyste rettigheter/begrensninger, reguleringsplan osv. osv.

 

Hvis det var et visst prosjekt en kabellengde fra Honneurbryggen du hadde i tankene, Dreamer, så er svaret i kortform at havnen er anlagt med Kystverkets samtykke og i samsvar med gjeldende plan og forsyne meg er også 20 års hevdstid passert nå.

Redigert 29.November.2009 av Skipper Worse (see edit history)

[Dreamer]

Takk til CSL. Det er den juridiske biten her som er interessant.

Hvis det var et visst prosjekt en kabellengde fra Honneurbryggen du hadde i tankene, Dreamer, så ...

Jeg har ikke noe bestemt anlegg i tankene. Men jeg ser at de seneste års mangel på båtplasser i nærheten av de store byene, har aktivert en del kreative strandeiere. Det er i den forbindelse jeg mener at mange tjener store penger på å leie ut andres eiendom. Er det riktig at vi båteiere lar oss utnytte på denne måten, bør vi gjøre noe med det. Og da er det bra at juristene kommer på banen ..

[Ask]

Hei

 

Før ein eventuelt kan bygga kaiar, legga ut flytebryggjer og liknande så må ein ha løyve frå kommunen. Det lokale hamnevesentet er høyringsinstans. Dvs. at det er ikkje tilstrekkelg å få

løyve av hamnevesenet, dersom ein ikkje får løyve av kommunen. I tillegg så skal fylkeskommunen og/eller fylkesmannen sei sitt.

 

Den nye plan og bygningslova gjer det i praksis nesten uråd å få lov til å bygga kaiar eller flytebryggjer. Det er krav om reguleringsplan for å få til noko slikt.

 

Dersom reglane om bygging i fjøra var rettferdig så hadde ikkje operaen blitt bygd.

 

 

Ask

[Fanafjord]

Jeg tror for oss båteiere er det bare en fordel viss det bygges mestmulig båtplasser. Uansett om de er privat eller offentlig. Det finnes et lov som står høyt over alle andre nasjonale lover og det er loven om at pris er en funksjon av tilbud og etterspørsel. Blir tilbud begrenset så kommer prisen å gå opp. Sånn er det bare. Selv Sovietunionen og Østtyskland kom ikke utenom den. Så, jo flere båtplasser - det billigere blir det for oss å ha båtplass. Jeg har ingenting imot at private båtforeninger få lov å forlenge bryggen enda en par meter til. Hadde det vært helt fritt frem så vil til slutt prisen være så lav at den er ikke mye mer enn at den dekker selve investeringen i bryggenalegget. Jo mer begrensninger fra denne ideele situasjonen - jo høyere pris.