Kabler og batteri til Baugpropell

[Yankee]

Hei. Skal i med baugpropell. Sleipner 60 power max. Hva slag opplegg annbefales elektrisk? batteri foran og ladekabel, eler tykke kabler frem eller begge deler. Leste i en test i båtliv (tror jeg det var) at strøm var en flaskehals på propellen, men de nevnte lite om mulige opplegg. Hvor legger man en eventuell ladekabel fra? Om man legger tykke kabler uten batteri foran, så blir det vel kluss med utjevning mellom batterier når båten ligger stille?

 

Sikkert noe tråder fra før på dette, men jeg klarte ikke å finne dem.....

[Sjøga]

uten att jeg skal si att dette er 100%

så ville jeg satt batteri så nerme paugpropellen som mulig og dratt kabler fra startbatteri med 50 kvadrat kabel( kommer veldig an på lengden tur retur p.g.a. spenningsfall til lading

og så setter du en hovedstrømsbryter på plusskabel tilbaugpropellellen for å kunne slå av fort om den henger seg på styringsrelee.

kan fort være noe jeg har oversett men da er det sikkert andre som kommer på mere.

om kablene skal trekkes i trange steder burde det også være beskyttelse rør på de så det ikke gnages hull etter en stund(store kabler er fort brann om de kortsluttes)

[Lars Eide]

Sett ett batteri heilt framme med baugpropellen

så drar du berre en ladekabel på ca 10qmm fram

Kan og da dra en mykje mindre ladekabel fram da batteriet blir nok opplada med en tur på fjorden

så sant du ikkje bruker bare baugbropellen til å styre med

Dette har egentlig mest med bruken å gjere

Kan du kjøre båt trenger du ikkje bruke den eller omvendt

[TrondT]

<Kan du kjøre båt trenger du ikkje bruke den eller omvendt>

 

Tåpelig utsagn, betyr dette at du mener at alle som manøvrerer større båter ikke kan jobben sin?

 

TrondT

[Loma]

Enig med Lars Eide. Beste løysinga er å plassere batteriet så nærmt baugpropellen som praktisk mulig og legge en litt kraftig kabel til lading feks. 10mm2 Det er og viktig at du monterer en bryter mellom batteriet og baugproppellen for bruk under opplag og viss baugproppellen henger seg opp.

[opus]

Søk litt i liknende tråder, var en nettopp som la opp tykke kabler istedenfor eget batteri til baugpropellen,

kosta flesk med så mange meter

[Halco29fb]

Husk at et vanlig blybatteri avgir knallgass når det lades, så bruk et gelebatteri eventuelt må batterirommet avluftes.

Selv flytter jeg også alle batterier inn i cabinen, tre batteri, hvorav et til baugpropellen. Lager et tett batterirom med avtrekksvifte.

Jeg gjør dette mest for å flytte litt tyngde fram og til babord.

Sørg også for at batteriene sitter godt fast, langt mere bevegelse i båten i baugen enn lengere bak.

[Bartesam]

Bedre med batteri i forpiggen og korte grove kabler til baugpropell derfra. En 16 mm2 kabel fra dynamo eller skillediode til batteriet i forpiggen for tilførsel av ladestrøm

[Joerg Becker]

Om man legger tykke kabler uten batteri foran, så blir det vel kluss med utjevning mellom batterier når båten ligger stille?

Hei.

Uten batteri foran?

Da blir det ikke noe utjevning mellom batteriene, men du mener det vel omvent.

 

Men la oss gjentar dette en gang til.

Og siden det er ofte snak om kombinasjon truster/ankervinsj gjelder det for alle elektriske motorer,

så kan vi tar det komplett.

 

Husk:

-> Varmgang er den verste finden av alle elektromotorer/vinsjer.

-> e-motorer blir varm ved belastning, men hovedsakelig ved belastning mens det finnes lav spenning.

= unngå spenningsfall

= bruk store kabeldimensjoner, og/eller helst et separat batteri som er beregnet for motorens behov.

 

Ang. kabeldimensjon.

Det man må vite er hvor mye strøm (Ampere) og -tillatt- spenningsfall (Volt) man snakker om.

 

Sleipner tilbyr informasjon om maks. effekt og minimalt tillatt spenning.

Sjekk selv, men spenningene er flest angitt ved 10,5V som absolut minste spenning.

 

Å regne med grensen 10,5V er litt uheldig fordi det finnes situasjoner det det ikke finnes støtte i fra dynamoet eller at batteriet er litt tappt.

Detter spenninger altså på noe lavere enn angitt minimalspenning da blir det farlig for e-motoren.

 

Så er det bedre at man sørger for større spenninger = å regne med mindre spenningsfall siden hver terskel hjelper.

Også Sleipner varsler for at trusteren ikke skal brukes ved batterispenning laver enn 12,3V. (= bly-syre er tømt.)

 

Hvis man altså ha både bra mulighet og annledning for å overvåke spenningen da kan man regne trang.

Har man det ikke da skulle man regne med reserve.

 

Med bly-syre pleier jeg å regne med mindre enn, men vanligvis maks 0,5V på seilbåter og maks 1,0V på motorbåter som ha motoren på uansett.

Med det blir det nesten umulig å drepe e-motorene.

 

Bruk gjerne kabelkalkulatoren her på BP.

 

 

Men, og her kommer problemet, var obs så snart du må regne med bare batterier uten motorstøtte.

F.eks. på seilbåt med stor batteribenk (eller batterier som tilbyr mye reserve) som ankrer opp etter en lang helg.

 

I så fall er det mulig at batteriene leverer fortsatt mye strøm mens spenningen ligger på "kjellern" allerede.

Dette må holdes under observasjon fordi trusteren dreier vanligvis også med spenninger ned til 8,5V.

Men da kan den bli veldig varm allerede, særlig når den må trekke mye og tung kjetting.

 

Finnes det allerede tvil om at spenningen holder da er det best å starte motoren for å få støtte i fra dynamoet,

og så kommer vi til del Nr. 2 som krever litt.

 

=> Anbefaling:

Alle som har elektriske trustere/vinsjer skulle sjekke systemet for spenningsfall.

Obs: Dette går bare med belastning, altså f.eks. ute på sjøen

=> Ikke prøv/lek med trusteren mens båten står på land. (!)

 

Fagfolk har selvfølgelig belastningsmotstander med gjerne opp til flere hundre Ampere for

å kunne simulere større belastninger på kablen og måle spenningsfall også mens båten er på land. ...

 

 

Del Nr. 2, med motorstøtte.

Har man noe ekstrabatteri i baugen da gjelder det egentlig bare å etterlade batteriet etter bruk.

Batteriet skal da helst skilles fra andre batteriene med enten skillediode eller relé-styring.

 

Tenker man bare på etterlading da spiller kablens tversnitt bare en liten rolle.

=> Uansett "liten rolle" er det viktig at også baugbatteriet fås lading etter batteriets behov <=

 

Likevel skulle man helst velge stor kabeltversnitt så sant man forventer større utladinger og vil etterlade rask,

eller når man ønsker god støtte i fra dynamo som er interessant ved bruk av vinsjer som kan gå i flere minutter.

 

Bruker man noe skillediode da må man huske poeng som baserer på diodens naturlig spenningsfall.

- Ved lading av baugbatteriet via diode blir det nesten alltid alt for lite ladespenning

- Som støttestrøm i fra dynamo blir det to ganger spenningsfall, nemlig den av kablen og diodene.

- Er skilledioden installert i rekke mellom truster/vinsjbatteri og primærbatteri da blir det det samme, altså spenningsfall på kabel og diode.

 

=> I alle tilfelle må dioden være kraftig nok for å kunne takle det som e-motoren trekker via kablen.

=> Er man usikker kan flere diodeuttak kombineres paralellt. (f.eks. skillediode 90A med to uttak = kombinert 180A)

Obs1: Noe kombinasjon av flere uttak blir ikke mindre spenningsfall !

Obs2: Ikke bruk slike kombinasjoner helt til det utterste, dioder trenger minst 25% reserve.

 

Bruker man derimot noe relé da blir det ikke noe spenningsfall pga. reléet.

=> Likevel må også reléet kunne takle strømmen som trekkes via den.

=> For bruk på høy belastning og parelellt fordeling finnes det spesielle reléstyringer, også intelligente.

 

Og til slutten: Husk SIKRING

Det er ofte en laaang vei fra dynamo/batteri til trusteren/vinsjer og uansett om liten eller stor tversnitt er en side av begge kablene permanent POSITIV.

Derfor installerer man sikringer, på positiv ledning, rett ved strømkilden og dimensjonert etter både kabeltversnitt og maksimalt strøm som kan flytte.

 

 

Håper jeg glemte ikke for mye?

 

Jørg

[sydspissen]

Søk litt i liknende tråder, var en nettopp som la opp tykke kabler istedenfor eget batteri til baugpropellen,

kosta flesk med så mange meter

 

 

Skal jeg først gjøre en jobb, så pleier jeg følge læreboka.

 

 

https://baatplassen.no/i/index.php?showtopic=59919&hl=

Redigert 4.Desember.2009 av sydspissen (see edit history)

[Yankee]

 

Joda, takk for mange gode råd Joerg. Men hva ble konklusjonen. Er det best med:

1. batteri foran med en relativt tynn ladekabel, '

2. Tykke kabler fra startbatteri

3. Batteri foran og tykke kabler fra startbatteri

 

Dersom kombinasjon kabler og batteri. Hvordan kobler man da?

 

Når det gjelder sikring, selvfølgelig bruker man sikring på kabelen.

Redigert 4.Desember.2009 av Yankee (see edit history)

[Yankee]

Hmmm, kom å en ting. Det er originalmontert ankervinsj foran på båten min. Kan jeg bare koble meg på de kablene tro? Bruker jo ikke vinsj foran samtidig med propellen.........

[Joerg Becker]

Men hva ble konklusjonen.

Det bestemmer du.

 

Med bare truster blir det vel ikke noe fordel med å trekke tykke kabler som holder for å forsyne i fra dynamo.

Energien som trekkes da i fra baugbatteriet blir omtrent det samme som fra startbatteriet ved motorstart = lite behov for veldig kraftig ekstralading.

 

Men eier du også ankervinsj, som må jobbe lenge og tung, da blir det noe annet.

 

I så fall ville jeg bruke

- et separat baugbatteri med det samme lade-karakteristikk som start/forbruk,

- og ordentlige kabler som ikke gjør spenningsfall ved effekten som dynamoet kan levere

- og Sterling Pro Split R som fordeling.

 

Det finnes også andre alternativer enn PSR, men jeg ville bruke det.

 

(Ikke kjeft, man kan også kjøpe det andre steder enn hos meg.)

 

Det er originalmontert ankervinsj foran på båten min. Kan jeg bare koble meg på de kablene tro? Bruker jo ikke vinsj foran samtidig

Alt er avhengig diametere og spenningsfall.

 

Hvis du er heldig da kan du bruke begge to tilsammen, du behøver bare enten å regne eller å måle.

 

Hvis ikke da kan du øke på tversnitt, også ved å tilkoble noe kabel i paralellt. (tilsvarend det som mangler.)

 

Det kommer ikke an på om det finnes en eller flere kabler, det som teller er samlet tversnitt.

 

Jørg

 

red. ..ellers kan du plassere et batteri til i baugen, for så å lade fra dynamo på batteriet, for så å forsyne trusteren fra der.

Mange veier fører til Rom.

[Yankee]

Denne pro split en regner jeg med er for fordeling av lading.? Kan jeg spørre hvordan det kobles opp? Tar man kabel fra batteri inn på denne og videre til bateriene?

[Kaftein ØL]

Det er ikke noe problem og kablene er mye mer enn tjukke nok! Du monterer et ekstra AGM-batteri så nærmer baugpropellen som mulig, også monterer du en 12-v lader fra f.eks. balmar (f.eks. balmar duocharge) eller mastervolt. Denne laderen gir AGM-batteriet riktig type ladning og aktiveres når den registrerer at det er lading på systemet, feks. når du starter motor eller kobler i landstrøm. Alternativt kan du strekke 10 kvadrat kabler fra batteribanken akter og helt frem til laderen, men mest sannsynlig er det enklere for deg å koble deg inn på strømkablene til ankervinsjen. Du kan også koble ankervinsjen på batteriet forut. Har brukt denne løsningen mange ganger, spesielt i litt større og dyrere båter. Fungerer helt utmerket!

[Joerg Becker]

Denne pro split en regner jeg med er for fordeling av lading.? Kan jeg spørre hvordan det kobles opp?

Både og.

Den kan brukes som hovedfordeling eller også videre fordeling, mange muligheter.

 

Les enten på Sterling sine engelske sidene, det finnes downloads der,

eller bruksanvisningen med skjema på engelsk,

eller beskrivelsen på norsk som jeg skriver det.

Da vet du det meste allerede.

 

Jørg

[Yankee]

Saken ser jo kjekk ut, men jeg finner ikke prisen på den??

[Joerg Becker]

fra f.eks. balmar (f.eks. balmar duocharge) eller mastervolt. Denne laderen gir AGM-batteriet riktig type ladning og aktiveres når den registrerer at det er lading på systemet,

Bare for å lade et AGM for baugtrusteren?

Mener du dette alvorlig?

 

Hvis det finnes kraftige kabler allerede da holder det jo vel med å skille systemet og å tilkoble en lader på sentralt stedt.

Den kan da forsyne flere benk inkludert AGM i baugen uten spenningsfall.

 

Jørg

[lnjk]

Ved alternativ 3 så har man ekstra startbatteri til hovedmotoren og ekstra "forbruksbatteri" til sidepropellen eller?

Hvis ikke gjorde jeg feil (nok en gang)

[sydspissen]

Jeg ville aldri hatt flere batteribanker enn nødvendig.

Trekk en kraftig kabel fra startbanken til thrusteren, og så er du ferdig med det problemet.

(selvsagt med sikring på batterisiden )

Redigert 4.Desember.2009 av sydspissen (see edit history)

[Loma]

Ankervinsj er gjerne på 1000W men baugpropellen er gjerne på ca 3500W Altså over tre ganger så stort strømbehov. Dermed blir kablane som er trekt til vinsjen normalt for tynne.

[Joerg Becker]

Ankervinsj er gjerne på 1000W ....

Ja.

Men kablen som er beregnet for helt sikkert 1000W blir for de fleste allerede en fin ladekabel for trusterbatteriet.

I hvert fall holder det for noe med 80A ved nesten nix spenningsfall = suppert rask lading også på baugbatteriet.

 

Kobler man da vinsjen også til baugbatteriet da er hele sekken lokket igjen.

 

Jørg

[Kaftein ØL]

Bare for å lade et AGM for baugtrusteren?

Mener du dette alvorlig?

 

Hvis det finnes kraftige kabler allerede da holder det jo vel med å skille systemet og å tilkoble en lader på sentralt stedt.

Den kan da forsyne flere benk inkludert AGM i baugen uten spenningsfall.

 

Jørg

 

Det er jeg helt uenig i. Det er ikke bra å blande flere batterityper uansett og dersom det skal benyttes et ekstra batteri bør det være et batteri som ikke gasser. Dessuten vil batteriet i baugen mest sannsynlig ha behov for helt annen ladning enn f.eks. forbruksbatteri. trusteren benyttes lite og bruker ikke mer enn noen lamper bruke på et times tid. Dersom batteribanken er lav fordi man har brukt mye strøm vil det medføre at batteriet i baugen får altfor mye (over)lading.

[Bartesam]

Det kan en fikse med et rele og en timer som går av etter en halvtime eller no i den retningen

[jernia]

Victrons releer har innebygd både timer og "trend vurdering", hva nå enn det måtte bety. De kaller det intelligens....

 

Påstanden er at disse releene har løst problemene som ofte oppstår med tradisjonelle voltsensitive releer a la BEP og andre.