Kabler og batteri til Baugpropell

[Joerg Becker]

Jeg sa jo ikke noe om blanding av batterier?

Det finnes vel sikkert nesten ingen som fordømmer det (og Gelbatterier) mer enn jeg?

 

Så, til poenget, helst uten diskusjon om forskjellige batterier.

Dette trenger man ikke fordi slik krever bare enda flere tiltak for å løse problem som ellers ikke finnes.

 

"Overlading" finnes ikke så lenge ikke spenningene ble for høy for batteriet man snaker om.

Det samme gjelder selvfølgelig desto mer for permanent for høy spenning som kan hende med W- eller andre fastinnstillte regulatorer.

 

At forskjellige type batterier ofte trenger forskjellige spenninger og ladetider er vi også enig om.

Da er jeg også med deg ang. batteri-til-batteriladere, KrafteinØL.

 

Men kloke skipper bruker det samme type batteri for å holde en linie rent.

Det er det vi alle preker og det er riktig.

 

Men hvis vi bruker batterier som krever en og det samme ladekarakteristikk,

da kan det vel ikke gå mye galt hvis man også lader det som kan lades?

 

I hvert fall så lenge vi ikke bruker forskjellige batteristørrelser samtidig vi bruker dioder for å fordele ladestrømmen,

kanskje det er det du mener, KrafteinØL?

 

Og jeg er helt sikkert at ingen vil fortelle at regelmessig topplading gir et kortere batteriliv enn produsentene lover.

Det er nemlig fakta vi både kan og må leve med.

 

Så, hva er problemet med å lade batterier?

Eller er dere plutselig overbevist at det er bedre med å ikke lade batteriene?

 

Anbefaling av meg:

- en bra dynamoregulator som kan justeres til batteritype

- en bra batterilader som passer til både batterisettet, -type og forbruk

- en ladestrømfordeler som helst skulle være tapfritt

- kabler som helst skulle være tapfritt.

 

Mer trenger man vanligvis ikke så sant man ikke ha laget flere problemer enn det må være eller begynner å konstruere nye problemer som ingen visste noe om før.

 

Jørg

[Servicemannen]

Bare for å lade et AGM for baugtrusteren?

Mener du dette alvorlig?

 

Hvis det finnes kraftige kabler allerede da holder det jo vel med å skille systemet og å tilkoble en lader på sentralt stedt.

Den kan da forsyne flere benk inkludert AGM i baugen uten spenningsfall.

 

Jørg

Betre er med separert lader der batteri er. Den kan lade batteriet optimal i forhold til varmen på den.

 

Er de ikke unødvendig å tilføre litet brukt batteri bulklading altid når forbruksbanken trenger de?

[Joerg Becker]

Jeg har kanskje ikke forklart meg tydelig nok.

 

Jeg er enig at det er best med separat lading.

Men jeg ser ikke noe nytte mht. særlig lengre levetid og enda bedre ytelse hvis man behandler like type batterier hver separat.

Jeg kan bare konstatere at jeg aldri har opplevd store forskjell, men da må man også ordne opp.

For en gangs skyld men komplett med hele systemet.

Ellers høres det mere viktig og komplisert ut enn det er, synes jeg, fordi alt man trenger er jo det jeg skrev ovenfor.

 

Til andere spørsmålet ditt:

Jeg er absolut på meningen at regelmessig bulkladingen ikke skader.

I hvert fall ikke så lenge man ikke "topplader" i hele tida men at ladingen går over til vedlikeholdslading i rett tid.

Omvent er det verre.

 

Bortsett av det er det også spørs hvordan at "skadelig" blir definert.

Etter min mening finnes helt sikkert mange flere som øddelegger batteriene sine med feil utlading enn med feil topplading,

men det verste er en kombinasjon av begge deler.

 

Er det fortsatt 80% av alle som gjør det sånt, hva mener du Servicemannen?

 

Jørg

 

obs: fra nå kan det ta litt tid før jeg svarer, i så fall.

[jernia]

Batteriene bestemmer selv hvor mye strøm de skal motta. De vet ikke bestandig hva som er best for dem selv, men det må vi tilgi dem, i korte perioder. Om et relee kobler sammen to batteribanker med forskjellig ladetilstand (les spenning), er vel det sannsynligvis ingen krise. Spenningen i kretsen faller til resultatet av batterispenning og dynamospenning (for å si det enkelt) Så langt, alt bra. Batteribanken med den laveste spenningen tar all strømmen. Så langt, alt bra. Den fulle banken blir ikke overladet. Er vi enig? Systemspenningen kommer ikke opp i 14,4 volt før en, eller begge bankene er "fulle".Ingen av batteribankene får full spenning før begge bankene er fulle. Hvor er faren for overlading? Jo; kun der hvor man kjører døgnet rundt i ukevis. BP folk kan rolig legge seg til å sove, god natt.

[eivindch]

Her er det jo noen, etter min mening, fornuftige synspunkter samt endel finurlige betraktninger om lading som jeg ikke kan forstå det er så stor grunn til å bekymre seg om.

 

Jeg tar chansen, selv om jeg tidligere har fått kjeft for å uttale meg om elektrisitet i båt uten å ha satt meg inn i bestemmelsene (jeg er utdannet ingeniør – ikke jurist), på å forklare hvordan jeg har gjort det i egen båt:

 

Jeg har montert et Maxxima batteri foran og 70 mm2 kabel (mindre enn 2 m totalt) med tilhørende hovedbryter og sikring til baugpropellen. Dermed får jeg minimalt spenningstap (en av de kritiske faktorene for god effekt). For lading har jeg strukket 16 mm2 kabel direkte fra startbatteriet (Optima). Da disse batteriene ikke er identiske har jeg skilt dem med rele styrt av hovedbryteren til startbatteriet. 16 mm2 kabel tåler i størrelsesorden 50 A, så med den minimale tappingen av batteriet foran vil det nok ikke gå strøm i nærheten av dette ved lading. Baugpropellen brukes kanskje 5 sek. pr. gang noen få ganger i løpet av sommeren.

 

Dette har fungert aldeles utmerket i noen år og det eneste jeg kanskje ville gjort annerledes var å montere 2 identiske batterier (da hadde jeg nok hoppet over releet) og kanskje gått opp noe med tversnittet til ladekablene. Jeg har nemlig nettopp montert elektrisk ankerwinch foran og da var det jomen praktisk å ha et batteri i nærheten. Men ankerwinchen vil jo tappe batteriet vesentlig mer enn baugpropellen vil gjøre. Jeg ser for meg at en ankerwinch-operasjon kan tappe batteriet opptil 4-5 % og da vil det jo kunne gå mer strøm i ladekablene enn det hittil har gjort. Jeg skal prøve å måle med tangamperemeter til våren.

 

Ellers vil jeg sterkt råde kommende baugpropellmontører til å lese bruksanvisningen til Sleipner nøye. Avrundingen av tunnelendene er meget viktig, men jeg har sett mange installasjoner med skarpe kanter.

 

Eivind

[Servicemannen]

Etter min mening finnes helt sikkert mange flere som øddelegger batteriene sine med feil utlading enn med feil topplading,

men det verste er en kombinasjon av begge deler.

 

Er det fortsatt 80% av alle som gjør det sånt, hva mener du Servicemannen?

Helt enig med deg der. men jeg ser ikke at system blir mer komplisert med en converter med ladeevne til lading av batteri som ligger langt unna ellers brukt ladekilde. Med riktig type converter blir heller ikke feil ladeprosess. I tillegg kan man kjøre ankervinsj på de batteriet og. Der unslipper man pålastning på tom forbruksbank når man skal hjem fra uthavnen, plotterer og annen følsom elektronikk liker ikke de spennfallet.

 

Men de er mange måter til lading av batterier. Jeg personlig blander ikke sammen batteribanker med langt avstand i mellem seg.

[Rångepådl]

Jeg ville montert et batteri like ved thursteren og satt på en 12V-12V lader i samme området (f.eks denne fra C-tek).

Laderen tar strøm fra forbruksbanken (4mm2 kabel er nok), ladingen starter ikke før dynamoen går da den senser dette på spenningsnivået.

 

Ved å bruke denne måten slipper en å bruke lange lengder med 70mm2 kabel, og en får en helt separat lading til thruster batteriet. Det betyr jo også at en kan bruke AGM batteri til thrusteren, selv om en har vanlige blybatterier ellers om bord.

 

(C-Tek'en koster kr. 2198.- i Watski katalogen)

Redigert 5.Desember.2009 av Aurora Boralis (see edit history)

[Joerg Becker]

Helt enig med deg der. men jeg ser ikke at system blir mer komplisert med en converter med ladeevne til lading av batteri som ............ man pålastning på tom forbruksbank når man skal hjem fra uthavnen, plotterer og annen følsom elektronikk liker ikke de spennfallet.

Mja, men alt er avhengig kablene og ladesystemet som finnes.

 

Jeg ser nytten av BB-ladere mer i enten å kompensere ned på følsome batterier (f.eks. Gel) hvis man ellers ha ordentlig lading,

eller opp så sant man ikke ha tilpassete spenninger.

Mer nytte (f.eks. mht. utgjevningstider) kan man ellers ikke forvente siden de fleste ikke bruker motorene sine i mer enn 2 - 3 timer.

Det holder kun for åpne bly-syre ved høyeffektlading.

 

Så er den tekniske delen litt overbetalt fordi den blir skjelden brukt.

 

Hva mener du med "i tillegg kan man kjøre ankervinsj på de batteriet og"?

Enten har jeg lading eller ikke.

Går motoren da kan jeg bruke dynamoet, går den ikke da er heller ikke BB-laderen til noe nytte.

 

Har jeg misforstått?

 

Det betyr jo også at en kan bruke AGM batteri til thrusteren, selv om en har vanlige blybatterier ellers om bord.

Hvilken type batteri kan man ikke kombinere med -gode- AGM?

 

Vi snakker fremdeles bare om spenningsområder "min. - maks." og da er moderne AGM veldig fleksibel.

Ellers det samme som ovenfor: Hensyn til utjevningstider er bare aktuellt så sant motoren går lenge nok.

 

Men da ville jeg heller bruke en fornuftig dynamoregulator og bra fordeling inkl. gode batterier,

i steden for å kompensere dårlige batterier med god teknik.

 

Som sagt: Jeg selger jo også BB.

Men før jeg begynner med slik prøver jeg først å løse problemet ved roten.

 

...åh, lørdag.

 

 

Jørg

[Hulda]

Gidder ikke å lese alt som står her. Gidder ikke å lese 10% engang. Hulda har gjort følgende:

 

Baugpropell SP90 (?) ligger nedi kjelleren forut. Over- og litt aktenfor er det installert et 120 Ah startbatteri fra Biltema. Det er en fjernstyrt BEP hovedbryter mellom batteriet og Sleipner. Max en meter mellom batteri og propell. I samme opplegget er en elektrisk ankerwinch. Denne blir styrt via et 30 A Biltema rele. I tillegg har jeg investert i Sleipner trådløs kontroll. Denne har et ekstra uttak, som jeg har kjørt på winchen. Når jeg hiver anker, kan jeg stå til rors og kjøre både winch, fremdriftsmotor og styre med baugpropellen slik at kjettingen løper rett inn over baugrullen.

 

Det sitter en liten lader og passer på baugbatteriet når Hulda ligger for landstrøm. Motordynamoen lader også dette batteriet. Jeg har ikke lufting på dette batteriet, det er naturligvis fullstendig livsfarlig. Men jeg har pussig nok aldri kjent antydning til gassing fra ladingen. Og så sover jeg oppå batteriet, hvilket er det rene selvmord.

 

Med opplegget mitt har både propell og winch full effekt. Batteriet er stor nok til å kunne dra opp ankeret om ladingen fra motoren skulle kutte.

[Viksund Bravo]

Jeg synes dere gjør det vanskelig jeg Om ikke det er ei gigant-skute: Legg kabler med godt nok tverrsnitt fra startbatteriet, med sikringer og hovedbryter. Glem lading, gassing under køya, osv. Er vel et fåtall av båtene som har veldig godt egnet plass for batteri fremme. Som regel trenger man stueplassen til noe annet. Viktigere enn om batteriet står nærme thruster er nok riktig montasje med gode avrundinger i tunell, og ikke minst stor nok thruster til båten.

 

Og for all del: sjekk prisen på kabler, mye å spare om du kjenner en elektriker som kan kjøpe "RK" til engrospris. Elektrobransjen opererer med over 80% på visse kabeltyper, så det sier seg selv at listepriser er skrudd til himmels.....

 

Til hekkthruster måtte jeg ha eget batteri, med kraftig laderele. Men det var fordi jeg ikke kunne ha 2 thrustere på starbatteri (fabrikantens anbefaling), og at forbruksbanken ofte er nedtappet etter en stund med landligge.

 

Yankee: Hvor stor båt er det snakk om?

[Sjeldenutpå]

Stikk innom på en industri-sjappe, evt eit mek verksted og forhør om sveisekabler. Det har eg i tankene dersom det blir baugpropell på oss.

Det må da være mykje billigere en andre alternativ? Så en 10pk med rød tape fra biltema, å gå over +kabelen. Laget meg startkabler på 8m for bare nokre 100lapper, med klyper fra de gamle.

 

Er vel tverrsnitt som avgjer jobben? Sveisekabler er relativt fine(mange) kordeler inni.

[Nemo]

Startkabler er vel billigere enn sveisekabler, i alle fall de jeg har sett.

[Servicemannen]

Jeg ville montert et batteri like ved thursteren og satt på en 12V-12V lader i samme området (f.eks denne fra C-tek).

Laderen tar strøm fra forbruksbanken (4mm2 kabel er nok), ladingen starter ikke før dynamoen går da den senser dette på spenningsnivået.

(C-Tek'en koster kr. 2198.- i Watski katalogen)

Den er sikkert fin. Man bør plassere den inntil batteri den skal lade, der den ikke har ekstern tempsensor.

 

Jeg leste om noen steder den kan brukes på solpanel. Stemmer de?

[Astor]

Det anbefales 70 kvadrat kabel fram til baugpropellen. Ikke spar her.

[Sjeldenutpå]

Startkabler er vel billigere enn sveisekabler

 

Lett å ende opp med skjøt da. Sveisekabler får du kjeeempelange fra trommel

Prisen varierer nok med industrikontakter en har ja.

[Hansa666]

Hei!

 

Har nettopp montert inn Engbo Xforce60 truster og vurderte frem og tilbake om jeg skulle ha et batteri under køyen eller ikke. Installatøren anbefalte å koble seg inn på forbruksbank,450 Amp, så da strakk vi 2 x 95mm2 kabler... 9 meter langt... Hadde nok vurdert et batteri i baugen skulle jeg ar gjort DET en gang til...

Redigert 6.Desember.2009 av Hansa666 (see edit history)

[Bartesam]

Sannsylig er det billigere med et nytt batteri i forpiggen og en tynnere kabel til lading i stedet for å dra tykke 95 mm2 kabler fra forbruksbanken og helt fram til baugtrøsteren

[Hansa666]

Det var en skikkelig dritt jobb å trekke disse kablene, selv om Sunseeker er utstyrt med skikkelige kabelgater

 

Installatøren bommet ved prising av kablene, jeg betalte vel 4 båtpenger, mens den reelle kosten var nok litt høyere kan man si...

Redigert 6.Desember.2009 av Hansa666 (see edit history)

[Servicemannen]

En fordel med separert batteri foran med lading fra galvanisk isolert converter eller lader er at strømlekasje der kan ikke påvirke annet system i båten. Dette gjelder spesial propeller med ikke isolert motor fra drev men også isolerte vis dem lever sitt liv i kondens og fukt. En dag i liv alle el-motore gjør carbon-støv strømlekasje til motorhus.

[Hulda]

Det anbefales 70 kvadrat kabel fram til baugpropellen. Ikke spar her.

 

Det har jeg. SP90 gidder nesten ikke å røre på seg. Men 70 kvadrat holder til lading fra motoren. Det er underlig hvor mye ekstra et par meter lenger båt betyr for strømmen. Derfor ble det batteri i baugen.

 

Story: Jeg var på en skrot nede i Sarp. for å kjøpe noen rustfrie rør. Der sto det en gammel sveisetrafo av den store sorten med jernhjul. "Hvor mye skal du ha for den sveisen?" Fyren glodde på meg som om jeg skulle være gal. Kjøpe noe sånn gammel, utrangert dritt? "200 kroner og den er din!" Jeg takket, kveilet av 50 meter 70 kvadrat fortinnet sveisekabel, som jeg dyttet inn i bagasjerommet, og dro før handelsmannen fikk tenkt seg om. 150 kg sveiseapparat lot jeg stå igjen.

 

Moralen: Man må ha øya med seg.

[Servicemannen]

Fantastiskt...

[Lars Eide]

<Kan du kjøre båt trenger du ikkje bruke den eller omvendt>

 

Tåpelig utsagn, betyr dette at du mener at alle som manøvrerer større båter ikke kan jobben sin?

 

TrondT

 

 

Nei, men noken bruker det vanvittig mykje

Eg har 44" uten truster, men ser nytten av den i trange havner

[Bartesam]

Synes det knurrer intensivt i de fleste havner om sommeren jeg. Skjønner at baugtruster er tingen hvis båten er lang og bare en motor

[Yankee]

Finnes det noen formel, eller tabell, for å regne ut tversnitt utifra lengde? Propellen er jo en SP60. Vet ikke helt hvor langt det kan være å strekke, men tipper 7 meter. Blir det da 70kv på denne?

[sydspissen]

Regnestykket:

 

(0,0164 * (8m frem + 8m tilbake) * 500A) / 240 kv.millimeter = 0,55 volt spenningsfall