Overhaling av elektrisk anlegg og komponenter

[Albin 25]

Jeg skal i gang med årets vinterprosjekt; full gjennomgang av det elektrisk anlegget i min Albin 25, 1971 modell. Ettersom jeg overhode ikke er noen ekspert på dette feltet, hadde jeg håpet noen av dere har noen gode råd og tips til hvordan jeg bør gripe dette fatt. Her er problemet mitt:

 

Dersom båten står for lenge uten å ha start på motoren, tappes forbruksbatteriet uten at jeg har slått på noen elektriske komponenter. Jeg vurderer derfor å montere en hovedstrømsbryter av merke BEP slik at jeg kan bryte kretsen når jeg ikke bruker båten.

 

Spørsmål nr 1: Hvor bør jeg koble inn en slik hovedstrømsbryter?

 

Per i dag står det kun et startbatteri og et forbruksbatteri på 75 A. Jeg ønsker å seriekoble ytterligere ett forbruksbatteri på 75 A.

 

Spørsmål nr 2: Hvordan seriekobler jeg et batteri nr 3 i båten?

 

Når jeg slår på bryter for lanterner, skjer det noe rart. Temperaturmåleren går i taket og tankmåleren går helt i bunn. Det er helt tydelig at det er noe galt her...

 

Spørsmål nr 3: Hvordan kan jeg feilsøke for å finne ut av hva som er galt i denne sammenheng?

 

En del av kablingen begynner å bære preg av å være 40 år gammelt, selv om det meste har holdt seg utrolig godt.

 

Spørsmål nr 4: Hvordan bør jeg gå frem for å ta en overhaling av kablingen i båten?

 

Det er tydelig at jeg trenger å gå til anskaffelse av noe nødvendig måleutstyr før jeg setter i gang med prosjektet.

 

Spørsmål nr 5: Hvilke måleverktøy bør jeg absolutt ha i denne sammenheng?

 

Turtelleren har sluttet å fungere. Jeg kan ikke se noen fysisk årsak til dette (vann,rust el.)

 

Spørsmål nr 6: Hvordan feilsøker jeg på turtelleren?

 

Jeg ser frem til gode tips

 

[Pathfinder]

Hei Albin.

1.Hovedbryter for batterier bør stå så nær batteri som mulig. Siden du har 2 batterier bør du ha en bryter med valg for batteri 1, 2 eller begge.

Kobles slik: C eller Common på bryteren kobles til dynamo/startmottor. 1 til startbatteri og 2 til forbruksbatteri

 

2.Du kan ikke "Seriekoble" et ekstra batteri. Det må paralellkobles. Hvis ikke får du plutselig et 24V anlegg og alt av utstyr vil gå istykker. På forbrukssiden kan du paralellkoble så mange batterier du vil, men de må være identiske. (Samme fabrikat, samme modell og samme produksjonsdato). Hvis ikke vil det svakeste batteriet "spise" av de andre batteriene.

For å koble 2 eller flere batterier i paralell kobler du + på + .o.s.v. og minus på minus o.s.v. Slik som du ser på skjema ditt.

 

Angående rare utslag på instrumenter tyder mye på at det enten er dårlig kontakt eller overslag fra lantærnekretsen. Hvis vi forutsetter at ingen har flyttet på ledningene i båten din og at disse problemene har kommet gradvis ville jeg gjort følgende:

Koblet fra en og en ledning og sjekket at de ikke er irret. Hvis ledningen er ren og fin kobler du den tilbake. Er den svart eller grå av irr prøver du å klippe av en bit til du kommer til frisk kobber for så å koble den på igjen. Sjekk også tilkoblingspunktet. er dette rent og pent er det ok. hvis ikke rengjør du eventuelt skifter instrument/koblingsklemme. Ikke ta mer enn en ledning omgangen. Gamle ledninger er ofte svarte av irr langt innover i isolasjonen og da er det bare å bytte hele ledningen. Bruk helst ledninger som er fortinnet.

3 Som jeg har nevnt overfor.

4. Hvis du ønsker å overhale alt elektrisk i båten må du være 100% systematisk. Skift 1 og 1 ledning. Hvis du teller opp antal koblingspunkter i motorrom (f.eks 7) kan du gjerne trekke en flerleder fra instrumentpanel til motor og så forgrene det derfra. Du bør bruke en skikkelig kabelskotang (Ikke de billigste Biltema, men en med moment) til å presse på kabelsko og endehylser på alle ledningsender. Alle "kraft" ledninger må være solid dimensjonert. Spør i faghandel

5. Du må ha et multimeter som kan måle Volt, Ampere og motstand samt egen funksjon får kontinuitetstester (Piper når du har gjennomgang)

Videre bør du vurdere å kjøpe et tangamperemeter. Her kan du gjerne kjøpe begge på Biltema eller lignende

En god kabelskotang.

Det finnes også en bok som heter Strøm ombord. Denne vil kunne gi deg mange tips om måleteknikk etc. Har sett denne på bl.a. Maritim.

6. Mest sansynlig dårlig kontakt eller møkkete overflater som gir krypstrømmer. Husk at alt må være rent og tørt i et elektrisk anlegg ombord.

Håper noe av dette var til hjelp

[Albin 25]

Takk for flotte tilbakemeldinger og meget gode tips, Pathfinder Meget nyttig det der med seriekobling og parallell kobling

 

Jeg har også vurdert en batterivelger, men jeg har da et lite spørsmål. Mellom pluss-polene på start og forbruksbatteriet står det en "komponent" (som jeg ikke vet navnet på, se skjema) som gjør at startbatteriet alltid lades først. Når startbatteriet er full - ladet, går ladingen automatisk over på forbruksbatteriet. Er det da nødvendig med en batterivelger og bør jeg da koble fra "komponenten?"

 

Når jeg nå går i gang med dette noe omfattende arbeidet, er jeg veldig interessert i tips på evt. andre el.komponenter som jeg absolutt bør installere for å oppgradere anlegget...

[Pathfinder]

Hei igjen Albin

Det komponentet du nevner er trolig en skillediode. Hensikten med denne er å hindre at det ene batteriet "stjeler"strøm fra det andre. Et batteri som har brukt mye av sin energi til lys kjøleskap etc. er veldig sultent på lading. Det tar strøm fra det andre batteriet om disse to ikke er skilt fra hverandre.

 

Jeg tror jeg først ville finne ut hvorfor batteriene tappes når båten ikke er i bruk. Hvorfor tappes et batteri? Det kan være fler grunner til det. Selvutladning er en av de. Hvis batteriet er gammelt og sulfatert kan det begynne å lade seg ut. Dette kan du sjekke slik: Lad opp batteriet skikkelig (Min 24 timer med en god lader) Det må være en lader som automatisk går over til vedlikeholdslading når batteri er fulladet. Koble fra både pluss og minus og la batteri stå et par timer til det har funnet hvilespenning. Mål spenningen med et digitalt multimeter. Spenningen bør da være ca 12,8-12,9 Volt. Sjekk så batteri etter en uke. Spenningen bør da ikke ha sunket vesentlig. Et fulladet batteri bør fint kunne stå i båten en hel vinter om batteri er i god stand. (Særlig nå som det er kaldt i været)

 

Er du trygg på strømmåling kan du også måle lekasjestrøm i båten din. Koble fra begge plusspolene på batteriene. Skru av alle strømbrukere i båten. Koble pluss pinnen på instrumentet på batteriets plusspol og den sorte ledningen på en av de røde ledningene som sto på batteriet og les av hvor mange milliampere/amper som går gjennom instrumentet. (Husk å flytte den røde ledningen på instrumentet til der det står ampere (A) og sett måleskala til Ampere DC før du begynner. Hvis du nå måler at det gar strøm i en av de tykke røde kablene har du en strømtyv ombord. Da må du isåfall begynne å koble fra en og en forbruker til du ser at måleresultatet går nedover mot null. Det kan være mange små strømtyver i et gammelt anlegg.

 

Tro jeg ville begynnt med dette først. Sansynlig er det et eller flere små overslag til jord (minus) som tapper batteriene dine.

Jeg er av den oppfatning at man ikke trenger å lesse båten full av nyttige og mindre nyttige dulpeditter for å få et bra anlegg. Selv hadde jeg på det meste 3 slike hovedbrytere i båten for å være sikker på at jeg hadde full kontroll. Nå i vinter så går alle bortsett fra den til baugthrusteren ut. Greit å vite at denne ikke starter når man bader rundt båten.

 

Hvis du er veldig redd for å ikke få start pga dårlig batteri ville jeg kjøpt et lite startbatteri og lagt dette i båten uten å koble det til. Passet på å ha det toppladet og brukt startkabler i nødsituasjon.

Nå har frua våknet så det er på tide med frokost.

Mvh

Jan

[Arvid_A]

Hei Albin 25!

 

Jobben med å rydde i og renovere det elektriske anlegget ombord er ganske omfattende. For at dette skal bli ordentlig gjort, og ikke minst sikkerhetsmessig bra, så kreves det en del grunnleggende elektrokunnskap. Selv om spenningen er lav, er det snakk om temmelig store strømmer. Kommer disse på "avveie" kan det fort bli svært varmt og i verste fall branntilløp!

 

Som en "oppvarming" til den jobben du skal i gang med, vil jeg anbefale at du leser og prøver å forstå mest mulig av Ingars beskrivelse av dynamo og ladeopplegg.. Dette er en utmerket innføring i noen av de viktigste komponentene i det elektriske systemet ombord. Hvis du deretter benytter søkefunksjonen på forumet og søker på uttrykk som "lading", "landstrøm", "koblingsskjema" og "sinkanode", så har du garantert interessant og fengende julelektyre i massevis! Etter dette vil du også være bedre i stand til å stille mer konkrete spørsmål, og dermed også få gode og kompetente svar fra ekspertisen her.

 

Lykke til med planleggingen!

[Woody]

Et tips er også å kjøpe kabel hos Maritim. De har Hella sine fortinnede kabler, dvs. hver tråd i kabelen er fortinnet. Dette er et "must" i båt slik at man slipper oksydasjon av kobberen, som igjen gir dårlig kontakt.

Ellers støttes tipsene over, går du systematisk til verks er strømjobben en lek.

[hegra]

Et tips til. Lag kablene litt lenger enn det som er nødvendig. Når du senere skal reparere en kobling innebærer det som regel kapping og da er det greit å ha litt ekstra å ta til. Da unngår du å strekke ny kabel eller en unødvendig skjøt. Det er som regel skjøter og koblinger som er årsåken til feil så dette bør man unngå så langt det er mulig. Et eksempel kan være en duppeditt som er kjøpt med medfølgene fastmontert kabel. Som regel rekker ikke denne frem dit vi ønsker. Løsningen kan være å demontere den medfølgene kabel (hvis mulig) og istedet koble inn en ny med tilstrekkelig lengde. På den måten unngår man en skjøt.

 

Man unngår også en del koblinger hvis man benytter bryterpanel med innebygde sikringer. Da kan panelet fungere som en pluss sentral. Lag gjerne til en minus sentral også med nummererte koblinger. Det letter feilsøking senere.

Når jeg slår på bryter for lanterner, skjer det noe rart. Temperaturmåleren går i taket og tankmåleren går helt i bunn.

Skal du legge opp nytt tror jeg ganske sikkert denne feilen forsvinner og ville derfor ikke brydd meg noe om dette foreløpig. Det samme gjelder turteller. Redigert 13.Desember.2009 av hegra (see edit history)

[Pathfinder]

Jeg er enig med deg hegra. De fleste feil forsvinner eller lukes bort når man systematisk skifter ut og legger nytt. Har totalrenovert mitt anlegg fra 1977. Bestemte meg etter at turtelleren plutselig begynnte å oppføre seg rart. Nåla gikk opp og ned som en jojo etter at motoren ble varm. Fikk panikk og tenkte at nå går min gamle Mecedes motor fra -77 til H..... Det viste seg at gjennom årene hadde diverse eiere kappet og skjøtet ledningen fra motoren og opp til instrumentet 5 ggr. En av disse elektroingeniørene hadde glemt å fjerne isolasjon på ledningen og bare puttet denne inn i en sukkerbit og skrudd til så hardt at skruen hadde punktert isolasjonen nok til at instrumentet virket der å da. Men etter noen år ble kontakten dårligere og dårligere helt til turtelleren fikk hikke og jeg fikk hvilepuls på 200.

Viktig å ikke ta motet fra Albin 25 før han har startet. De fleste feil er bagateller, men som også nevnt. Man må ha generell kunskap om strøm, og det er mye krefter ute å går selv i 12V anlegg. Men moro er det når man lykkes.

[Robotman]

Feilen med måleinstrumenter og lanterner ligger rimelig sikkert i en dårlig jording (retur, 0-volt eller hva nå dere båtfolk velger å kalle den) Jeg er enig med flere her at dette vil rette seg når anlegget ellers er ordnet opp.

 

Med fagbrev i bilelektro fra slutten av 70 årene er jeg vel av den gamle, konservative skolen når det gjelder alegg i båt. Regel nummer 1 blir da; hold det enkelt, 2; gjør det sikrest mulig.

 

For at trådstarter skal få det enklest mulig bør det være to anlegg i båten, ett for motor og oppstarting og ett annet anlegg for forbruk. Jeg studerte koplingsskjemaet som trådstarter hadde lagt ved og ser at det ikke er tilfellet i dag men jeg tror det er rimelig stor mulighet for at når man begynner å rydde opp i anlegget er instrument og motor en "pakke" og resten av båten, lanterner, kjøleskap osv, ett annet nett. Skal det feilsøkes i anlegget er det av stor fordel om anleggene holdes separert. Svært få båtprodusenter har utført "fagmessig" arbeid så oftest er motorens anlegg pent i strømpe og det øvrige heller kaotisk.

 

Vekselstrømsdynamoer som du har (trolig en gammel Bosch etter tegningen) har den egenskapen at den begynner å lade når man får turtall så fremt ladelampen virker. Beholder man båtmotorens elektriske anlegg intakt vil dynamoen gi strøm DIREKTE til starbatteriet med svært få andre grunner en defekt batteri eller dynamo for at man ikke får start på motoren. Dette er svært viktig for sikkerheten.

 

For å lade service batteriet bruker man et egnet kraft-rele som enkelt legges inn når det kommer spenning på D+ På denne måten trenger man ikke tenke på velgebrytere eller diodeskillere for å sikre lading av begge batteriene. Diodeskillere har også et spenningsfall som man må kompensere for med Ladac eller andre "lureløsninger" for å komme forbi spenningsfallet på 0.7 volt i diodene. Det er viktig å merke seg at et vanlig lysrele IKKE er kraftig nok for denne jobben selv om det er merket 30A. Det må brukes spesial releer.

 

Det virker vel ikke så enkelt når det leses men har opp gjennom årene gjort dette på mange båter uten at noen har ønsket det gamle tilbake. Har ikke noen digital tegning av dette men hvis ønskelig kan jeg vel sette meg ned en kveld å lage en generell skisse av dette skjemaet, gi i så fall beskjed.

 

Når det gjelder verktøy er sikkert både volt og amperemeter greit å ha, men en god gammeldags prøvelampe er helt nødvendig. Ikke la deg lure til å kjøpe noe med lysdioder, den gamle typen med en liten lyspære er absolutt greiest. En lysdiode vil lyse bare det er en liten krypstrøm og ofte lure deg til å tro at det er spenning tilstede. En gammeldags prøvelampe har også passende motstand til å se om temperatur givere er defekte, setter man prøvelampen inn i stedet for giveren vil instrumentene normalt gå en del opp. Ett annet verktøy du bør ha en en ledning med sikring på midten og klyper i begge endene. Skulle du være så uheldig å gjøre en feil, noe vi alle gjør en gang i blant, vil sikringen ryke når denne sitter mellom batteriet og batteripolen. Når man jobber på elektriske anlegg, og spesielt båt, er krympestrømper gode å ha. Dette får man lett tak i på CO eller Biltema. Ikke bruk tape, limet løser seg opp etter noen år og da blir det bare tull. Det går også å få kjøpt PVC strømper på bilelekriske forretninger. Dette anbefales sterk spesielt i motorrom. Jeg liker best såkalte "uisolerte" kabelsko men bruker du vanlige bør du bruke litt penger på en av disse kabelskotengene som klemmer hele kabelskoen og "krymper" i stedet for å klemme flatt. Sistnevnte har også en tendens til å ødelegge kabelskoen, spesielt om man velder de billigere versjonene fra Biltema. Skal man ha en vanlig kabelskotang anbefales en kvalitetstang fra Wurth eller Abiko No51.

 

NB! For meg ser det ut til at koplingsskjemaet for Albin båten har service batteriet direkte på dynamoen og en diode for å skille dette fra service batteriet. Dette betyr at startbatteriet får ca 0.7 volt lavere ladespenning og ved feil er dette det første som ikke blir ladet.

[Albin 25]

Takk for mange gode råd og tips. Konklusjonen som jeg kan dra ut av innleggene over er at jeg må gå systematisk frem, kabel for kabel, og gjøre det så enkelt som mulig. Alle utbrukelige komponenter og overflødige ledninger fjernes. Ettersom jeg aldri har hatt problemer med tomt startbatteri og at forbruksbatteriet tar godt med ladning når motoren sviver (og mine elektriske kunnskaper er minimale), går jeg nok for en løsning hvor jeg kobler inn en god hovedstrømsbryter på forbruksbatteriet. På den måten vil jeg forhindre at gamle komponenter tapper batteriet mitt når båten ikke brukes.

 

Fordelen med anlegget er at det ikke er gjort store endringer av eierne opp igjennom ettersom båten har vært i familiens eie siden 1975 Jeg satser på at feilene lukes vekk etterhvert som jeg får byttet ut dårlige kabler og koblinger.

 

Jeg nevnte tidligere i tråden at jeg får noen rare utslag på tempmåler og tankmåler når jeg slår på lanterne. Dette håper jeg forsvinner når jeg har hatt min gjennomgang... En annen ting jeg sliter med er at tempmåleren plutselig kan gå i taket etter noen timers kjøring. Dette synes jeg er litt rart ettersom jeg har fjernet termotaten (etter tips fra albinforhandler) og sjøvannspumpen gir godt med kjøling (pumpen er overhalt i fjor med nytt pakningsett og impeller. Utslaget kan komme etter flere timer kjøring. Spesielt når jeg reduserer turtallet kjapt, kryper temperaturen oppover. Det kan virke som om kjølingen redusere kraftig når turtallet reduseres kjapt. Er dette et vanlig problem på gamle motorer?

[Snekker'n]

En annen ting jeg sliter med er at tempmåleren plutselig kan gå i taket etter noen timers kjøring. Dette synes jeg er litt rart ettersom jeg har fjernet termotaten (etter tips fra albinforhandler) og sjøvannspumpen gir godt med kjøling (pumpen er overhalt i fjor med nytt pakningsett og impeller. Utslaget kan komme etter flere timer kjøring. Spesielt når jeg reduserer turtallet kjapt, kryper temperaturen oppover. Det kan virke som om kjølingen redusere kraftig når turtallet reduseres kjapt. Er dette et vanlig problem på gamle motorer?

Er ikke dette ganske standard for alle typer motorer da?

Vannpumpen er vel turtallsavhengig, slik at den trekker gjennom mindre vannmengde ved lavt turtall enn ved høyt.

Når du har belastet motoren hardt og lenge er metallklumpen ganske varm. Når du da drar brått av på turtall (og kjøling) så klarer ikke den reduserte kjølingen å holde temperaturen normal.

 

Vet ikke om det er nødvendig, men jeg pleier å la båtmotoren gå noen minutter på tomgang etter at vi har kommet hjem fra tur, slik at den skal kunne kjøle seg skikkelig før jeg stenger av.