En reiseskildring fra en førstereisgutt

[Pathfinder]

Takk for all ros. Dette ble jo nærmere en blogg, tror jeg, for jeg har jo aldri blogget før.

Kan jo hende at jeg blir kastet ut herfra og inn på blogsidene. Men som sagt så viste jeg ikke hva en blog er, og ikke visste jeg at noen gadd lese dette. Nok om det.

 

Våren i år gikk med til å montere ankervinsj. Slik som frua mener er fullstendig bortkastet bruk av penger. Hun har jo ikke prøvd å dra opp en slik skjell- og tangsamleren fra dypet noen gang.

Naboene i havna trodde jeg hadde startet med pedikyr der jeg slipte og pusset for å få denne hersens kassa til å passe til akterspeilet. Og siden jeg og James Bond har det til felles at vi best liker å jobbe alene, fant jeg raskt nye sider av det norske språk som jeg ikke visste at jeg kunne fra før. Kassa ble kortere og kortere etterhvert som tiden gikk. Og til slutt måtte jeg gi meg. Det skulle jo tross alt være plass til 50 meter med kjetting inne i den også. Takk for sikaflex og takk for Dremel.

 

Så var endelig dagen kommet for sjøsetting. Og da kommer nervene igjen. Hva om- osv. Alt kan jo skje. Motoren hadde jeg startet på forhånd. Jeg ville jo ikke sinke de andre. Fort ut og fort vekk var min taktikk. Båten lå nå på vannet, og motoren startet ikke. Heldigvis var det bare en løs ledning på starteren.

Ute i båsen lurte jeg veldig på om jeg skulle teste min nye ervervelse. Nei, det får bli i morgen. Da er det Mandag og alle andre er på jobb.

 

Mandag var det dags for å teste ankervinsjen. Etter å ha vurdert dette SÅ nøye, kan jeg ikke skjønne hva som gikk av meg denne dagen. Selv ikke den gamle dreggen ville jeg kastet ut i den steinrøysa som moloen våres er laget av. Det er to innstillinger på denne vinsjen. Enten frifall, eller man kan kjøre den ut med motorkraft. Jeg syntes frifall hørtes mest spennende ut. Enda jeg hater spenning. Et lite trykk på knappen kan vel ikke være så farlig. Bare for å sjekke at den går riktig vei om ikke annet. Jo, den gikk riktig vei. Det er en sånn rar ting som sa klikk hver gang kabelaret gikk rundt. Skal sikkert være slik tenkte jeg. Trykket en gang til på nedknappen. Jeg ville jå gjernet at ankeret skulle få smake saltvann. Pluteselig begynnte ting å gå av seg selv. Kjettingen raste ut i en fart. Jeg ble bare stående å måpe der meter på meter forsvannt ned i dypet. Så kom jeg på at det måtte da gå an å stoppe dette udyret som raste ut av kassa der bak på hekken. Men nå var det forsent. Ett kort og krasst smell idet all kjettingen var ute og kjettingen nå bare hang fast i en krok inne i bunnen av kassa.

 

Jeg var helt satt ut. Heldigvis var det ingen andre i havna, så nå kunne jeg jo bare kjøre alt dette styret tilbake inn i kassa igjen, og late som om ingen ting hadde skjedd. Som sagt så gjort. Kjettingen var nå på vei opp fra sitt gjemmested på 6 meters dyp. Meter etter meter kom glinsende opp av det stille havet. Så, en ny lyd. Noe prøvde å kvele vinsjen. Dessuten var det nå merkelig kort avstand fra hekken på båten og ned til vannet. Kassa bak begynnte også å klage. Til og med sikaflexen klarte ikke lenger å holde kassa på plass. Heldigvis klarte jeg å stoppe før vi alle forsvant ned i dypet. Jeg begynnte så å kjøre ut igjen og vinsjen hørtes gladere ut nå. Helt til den hersens klikkelyden igjen fortalte at nå-, nå slipper jeg alt ut igjen. Kjettingen tok seg en ny tur og uansett hvor hardt jeg trykket på oppknappen, forsvannt på nytt alle 50 metrene med kjetting ut igjen.

 

Nå trengte jeg trøst. Kassa hang også litt skjevt, og jeg tror nok den også var litt lei seg. Jeg lot alt ligge og reiste hjem. Gråt mine tårer på fruas trygge skulder. Til og med en mail til leverandøren der jeg forklarte at jeg nå lå landfast i egen bås klarte ikke å lette på humøret denne dagen. Kabelaret vil nok gå seg til mente de.

 

Neste dag, klarte jeg etter å ha kjørt i alle himmelretninger med 50 meter kjetting bak meg, endelig å overtale moder jord til å gi meg tilbake både kjetting og anker. Hun var nok lei av å erte meg. Jeg viste nå også at det var noe jeg hadde glemt. Rulla skulle festes med 4 bolter til kassa. Det viste jeg. Jeg viste også at jeg hadde boret 4 hull. Og at jeg minst hadde skrudd i 2 bolter. Alt dette viste jeg. Men jeg viste ikke at når ankeret falt på plass i rulla, ville den ta med seg rulla å hele armen med slike krefter at den rev av halve rulla. Står det 4 bolter i bruksanvisningen, så bruk 4. Ikke 2. Suppehue

Jeg bestemte meg der å da å droppe dette frifallstullet. Heretter var det jeg som skulle bestemme. Dermed basta

Og det skulle liksom gå bra?

[Ulv I]

hehe.. artig lesning.. :D *løper å finner frem popcornet* :)

[880]

Toppers..

 

Helt håpløs er du da ikke, festet jo enden av kjettingen slik at ikke alt forsvant :lol:

[Pathfinder]

Hei 880

Takk for det. Er egentlig ikke så håpløs. Det er bare det at når man vil så innmari så går det ofte galt. Samtidig er man også redd for å drite seg ut og da går det jo alltid til H..

Jeg håper liksom at andre skal se at det ikke er så farlig å gjøre en bomert.

[trikkern]

Hei! Morro dette, lærerikt også. Du har taket på Murphy's Lov nå da? "Det som kan gå galt, gjør som regel det".

Mottrekket er: "Den som kjenner Murphy's Lov, prøver å ligge et hakk forran".

Fortell mer, mer!

[PelleFant]

Flott og skildrende fortellerkunst!

Kunne "se" hele ankerstyret ganske så klart for meg.

Håper på flere ramsalte "episoder"

[SveinHa]

Om det skal være litt mager trøst, Pathfinder, så er der andre på forumet som har opplevd tilsvarende kjettingras men det stoppet ikke før vinsj, kasse og hele sulamitten lå på 10 meters dyp

[Pathfinder]

Hei SveinHa

Jeg er jo en meget forsiktig sjømann. Jeg har til og med knute midt på skolissa slik at jeg ikke skulle miste denne. Men det var jo fornuftig å feste kjettingen i skroget.

[TrondT]

Kongelesning...må innrømme at noen av følelsene og antydningen til språkbruk høres noe kjent ut ja

 

TrondT

[SeaRaymond]

Toppers lesning, bra skildring, we want more

[Sande (exSkjælø)]

Du skriver slik at jeg ser det levende for meg nesten som i en film

Fortsettelse ønskes herfra også

[Jawik]

Superduper historie. Kjenner meg igjen fra første båttiden og ser bildene du beskriver. Hærligt.

[gunnt]

Du verden for hærlige historier

Kjenner meg igjen i masse for å si det sånn.

Gleder meg til fortsettelsen. Det er jo så flott skrevet.

 

Gunn

[Pathfinder]

5 minutter kurs i start og stopp, førstereisgutt på strekningen Lillesand - Asker i egen båt og ikke båtvant. hmmm

 

Hvordan navigerte du ved Rakkebåene.

 

Passering av Rakkebåene