Jump to content

D5L. Hvorfor 50 brt grense for fritidsfartøy?


Roggen

Recommended Posts

ja den var ikke så dum

Litt pussig at vi ikke har sett på svenskene tidligere :flag_sw: .... De har ordnet det greit for alle parter...

 

Men det har andre gjort.

§ 14. Innbytte av utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis

 

Innehaver med anerkjent utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis jf. § 13, kan etter søknad på fastsatt skjema få utstedt norsk båtførerbevis. Bestemmelsen i § 10 første ledd bokstav b til d samt tredje ledd, gjelder tilsvarende.

 

Det utenlandske beviset skal være utstedt mens innehaveren hadde bopel i vedkommende land, og han skal ha hatt slik bopel i mer enn ett år.

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
For å oppsummere. Bortsett fra de som ikke skjønner vitsen med båter over 15 meter virker det å være enighet om at et sted må grensen gå. Flertallet virker også å være enige om at grensen burde være lik våre naboland eller som i EU, f.eks 24 meter og ingen grt limit.

Dette bør jo være en sak vi på Baatplassen.no kunne klare å dra i land. Hvor starter vi? Hadde vært moro å jobbe videre med dette.

Om det noen gang blir båt over 50 grt er jo en helt annen sak, men det er jo håp for oss som fortsatt tror på :santa:

Enten er jeg på bærtur, eller har mange sovet i timen.?????

 

LOV 1998-06-26 nr 47: Lov om fritids- og småbåter.

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19980626-047.html#map002

 

§ 1. Definisjoner

I loven her menes med:

 

1. småbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en største lengde på inntil 15 meter;

 

2. fritidsbåt, enhver flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann med en største lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

 

FOR 2009-03-03 nr 259: Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...303-0259.html#1

§ 1. Virkeområde

Denne forskriften gjelder for eier og fører av norske fritidsbåter innenfor rikets grenser, herunder Svalbard og Jan Mayen som:

 

a) har lengde mindre enn 15 meter (49,21 fot),

b) har motor med større ytelse enn 10 HK/7,5 kW eller

c) kan oppnå større hastighet enn 10 knop (18,5 km/t).

 

 

FOR 2003-05-09 nr 687: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...9-0687.html#1-2

Kokekyndig maskinist kjent på kysten.

Link to post
Enten er jeg på bærtur, eller har mange sovet i timen.?????

Fant du noe på linkene dine som tilsier at D5L kan brukes til å føre båter større enn 15m OG større enn 50 BRT?

Redigert av hljoen (see edit history)

Et fyselig, humsk, hyrlig, smakelig, forskamma og behøvla tyske

med fattelig mange bønhørlige lemper. Bruker kun kvemsord på BP!

Link to post
FOR 2003-05-09 nr 687: Forskrift om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/...9-0687.html#1-2

 

§ 4-4. Sertifikatrettigheter

 

(1) Generelt:

 

d) Fritidsbåtskippersertifikat gir rett til å være fører eller styrmann på fritidsfartøy med bruttotonnasje inntil 50 i stor kystfart. Rettigheter kan utvides på grunnlag av relevant tilleggsopplæring.

Link to post
§ 14. Innbytte av utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis

Innehaver med anerkjent utenlandsk båtfører- eller kvalifikasjonsbevis jf. § 13, kan etter søknad på fastsatt skjema få utstedt norsk båtførerbevis. Bestemmelsen i § 10 første ledd bokstav b til d samt tredje ledd, gjelder tilsvarende.

Ja, den er grei, men det dreier seg såvidt jeg kan se om det vanlige elementære båtførerbeviset, ikke D5L.

 

Fant du noe på linkene dine som tilsier at D5L kan brukes til å føre båter større enn 15m OG større enn 50 BRT?

Over 15 m Ja, men over 50 BT Nei.

Når det gjelder å føre "unorske" fartøy, f.eks leiebåter i Middelhavet eller Karibien, så er det som tidligere nevnt opp til vedkommende flaggstat hva de vil godta.

De land jeg har hørt om godtar norske D5L og D5LA som en god bekreftelse på at innehaveren har de nødvendige kvalifikasjoner, og lar vedkommende leie båt og føre båt på det grunnlaget.

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Veit du hvad norske flaggstaten godtar vedrørende norske utleiebåter uten Norge? Og hvad med innen Norge?

 

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår spørsmålet ditt riktig, men jeg forsøker å svare ut fra slik som jeg oppfatter det....

 

Hvis en fritidsbåt under 50 BT er "norsk" dvs at den fører norsk flagg så vil Sjøfartdirektoratet i utgangspunktet kreve at føreren skal ha minimum D5L-sertifikat når båten ferdes i stor kystfart og minimum D5LA hvis fartsområdet går utenfor stor kystfart.

 

Det kan være at Sjøfartsdirektoratet også godtar enkelte andre lands sertifikater, og eventuelt RYA, men der har jeg som tidligere sagt aldri klart å få noe formelt utav dem. Det virker nesten som om de "vrir seg unna spørsmålet" når det stilles. Jeg har iallefall gjort to skriftlige forsøk på å få tilsvarende spørsmål besvart og det har i begge tilfellene blitt fullstendig "God dag mann, økseskaft . . .". (Jeg regner med at du kjenner uttrykket?)

Redigert av Poseidon (see edit history)

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Hvis en fritidsbåt under 50 BT er "norsk" dvs at den fører norsk flagg så vil Sjøfartdirektoratet i utgangspunktet kreve at føreren skal ha minimum D5L-sertifikat når båten ferdes i stor kystfart og minimum D5LA hvis fartsområdet går utenfor stor kystfart.

 

Glimrende og saklig info, Poseidon. Om det muligens er O.T. våger jeg allikevel et spørsmål eller to: Hva med ervervsmessig virksomhet, som f. eks, passasjerbefordring, i Hellas eller Indre Oslofjord. Hva er din tolkning av reglene? Jeg tenker da også på de foregående meningsutvekslingen m.h.t. godkjent fartstid, osv. Er det virkelig slik at det å eie et fartøy (og ta sikkerhetskurs) med sertifikatkrav automatisk gir deg godkjent fartstid, slik enkelte tidligere har hevdet i tråden?

Link to post
Hva med ervervsmessig virksomhet, som f. eks, passasjerbefordring, i Hellas eller Indre Oslofjord. Hva er din tolkning av reglene? Jeg tenker da også på de foregående meningsutvekslingen m.h.t. godkjent fartstid, osv.

Hvis du driver passasjerbefordring f.eks i Oslofjorden vil du antaglig få fartstiden godkjent som sertifikatgivende fartstid. Blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, også hvor mange måneder du har effektivt ombord. Dette forutsetter at båten har passasjersertifikat, som i seg selv er en kostbar affære. Er båten sertifisert for 12 eller flere må du ha D5 sertifikat. Har båten begrenset passasjersertifikat, dvs. sertifisert for under 12 passasjerer, må du ha D5L.

Redigert av Rune2222 (see edit history)
Link to post
Hvis en fritidsbåt under 50 BT er "norsk" dvs at den fører norsk flagg så vil Sjøfartdirektoratet i utgangspunktet kreve at føreren skal ha minimum D5L-sertifikat når båten ferdes i stor kystfart og minimum D5LA hvis fartsområdet går utenfor stor kystfart.

Dette forutsetter at båten er over 15m - uansett fartsområde.

Link to post
...Er det virkelig slik at det å eie et fartøy (og ta sikkerhetskurs) med sertifikatkrav automatisk gir deg godkjent fartstid, slik enkelte tidligere har hevdet i tråden?

Nei, det har jeg ikke sett noen tegn til.

Selv har jeg siden 1992 sammenhengende hatt båter som krever sertifikat pga størrelsen og sikkerhetskursene har jeg hatt sammenhengende siden 1970-tallet, men etter dagens regler må jeg allikevel dokumentere, ved hver eneste sertifikatfornyelse at jeg har tilstrekkelig med effektiv tid ombord som det så vakkert heter. Tidligere var det f.eks nok å være påmønstret et fartøy for å fa fartstid, men det er IKKE tilfelle nå.

 

Hvis du driver passasjerbefordring f.eks i Oslofjorden vil du antaglig få fartstiden godkjent som sertifikatgivende fartstid. Blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, også hvor mange måneder du har effektivt ombord. ...

Ja, det vil du antagelig, eller høyst sannsynlig få, men den individuelle vurderingen inneholder ingen automatikk - det finnes nok av skrekkeksempler :headbang:

 

Dette forutsetter at båten er over 15m - uansett fartsområde.

Ja, selvfølgelig Bjørn, det var en ren forglemmelse å ikke ta med den opplysningen.

Med vennlig hilsen POSEIDON

Link to post
Hvis du driver passasjerbefordring f.eks i Oslofjorden vil du antaglig få fartstiden godkjent som sertifikatgivende fartstid. Blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, ogs

 

Riktig. Jeg forsøker bare å sette et spørsmålstegn ved praksisen- at de sertifikatutstedende myndigheter fraviker sine egne regler (ref. 2 års full fartstid i løpet av de siste 5 år) fordi de kanskje synes reglene er for strenge..... Hvis det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, hvem bestemmer hvor grensen skal gå?

 

Det er mulig det du sier er korrekt, Rune2222, men allikevel ganske utrolig. Hvis forskriftene gir anledning til så store fravikelser, er de utrolig klønete utformet.

Link to post
Riktig. Jeg forsøker bare å sette et spørsmålstegn ved praksisen- at de sertifikatutstedende myndigheter fraviker sine egne regler (ref. 2 års full fartstid i løpet av de siste 5 år) fordi de kanskje synes reglene er for strenge.....

Tror ikke de fraviker 12 måneder effektiv fartstid eller 2 år ved 1:1 systen, de siste 5 år når du skal fornye ditt navigatørsertifikat. Har de gjordt det er det antaglig en saksbehandlingsfeil.

Men du kan jo bruke din ankemulighet :lol:

Link to post
Hva når skøytene er ute og berger nyttefartøyer, ...? blir det avtalt pris før kobling eller hva...?

 

Skipets eier, reder eller skipsfører på det fartøyet som er forulykket eller i fare, inngår som regel en bergingsavtale etter prinsippet om "no cure, no pay", og ofte i henhold til Lloyd's of London's Standard Form of Salvage Agreement(vanligvis forkortet til Lloyd's Open Form). "No cure, no pay" går i sin enkelhet ut på at det ikke utbetales bergelønn om det ikke ytes innsats, og motsatt.

 

Det er uansett ikke et vilkår for rett til bergelønn at berging er skjedd i henhold til avtale med det bergede fartøy. Reglene om berging finnes i kapittel 16 i Lov om sjøfarten(sjøloven), og de er deklaratoriske, det vil si at det eksisterer avtalefrihet, og annet kan avtales. Men det kan under ingen omstendighet avtales innskrenkninger med hensyn til plikten til å forhindre eller begrense miljøskade.

 

Skipets eier, reder eller skipsfører kan forby en bergers tilbudte hjelp, og den som trosser et uttrykkelig og berettiget forbud mot å berge, har ikke rett til bergelønn eller særlig vederlag. Men, og det er viktig, et slikt forbud er ikke berettiget i tilfelle havaristen ikke kan greie seg uten den tilbudte hjelpen fra berger. Det innebærer at den berger som rettmessig har påtvunget havaristen sin hjelp, får rett til å berge. Men for å få rett til bergelønn, må bergingsaksjonen være vellykket og avsluttet, og det må være årsakssammenheng mellom bergerens innsats og det vellykkede resultatet. Og som tidligere nevnt, kan det ikke avtales innskrenkninger i plikten til å forhindre eller begrense miljøskade. Dersom berger forhindrer eller begrenser miljøskade, kan det endatil kreves et særlig vederlag som skal svare for bergerens omkostninger med arbeidet for så vidt dette vederlaget overstiger bergelønnen.

 

Det ble visst mye dette, og også delvis off-topic. Men dette vet vel du innerst inne alt om Fru Jacobsen, som jobber på taubåt? :tongue:

Link to post
Men dette vet vel du innerst inne alt om Fru Jacobsen, som jobber på taubåt? :tongue:

Ja forsåvidt.. så godt som på alle våre berginger benyttes Loyds Open Form, og dette skjer som regel via bergningsavdelingen vår, og vi avventer kobling før klarsignal er gitt. Jeg formulerte nok spørsmålet mitt litt feil i utgangspunktet her, det jeg lurte på var om NSSR jobbet på samme måten, noen må jo garantere for de også. Jeg snakket med en av skipperne på skøyta og han kjente ikke så mye til Loyds O.F. Det var derfor jeg stilte spørsmålet til Bitteliten som jeg trodde hadde noe å gjøre med NSSR.

Men som du sier; OT vi misbruker nok denne tråden litt nå :wflag:


"Det hender ikke ofte, men kan dog slumpe - at nogen har til ansigt der andre har til rumpe"

 

D1

Link to post

Du må være innlogget for å kunne svare.

Logg inn med eksisterende, eller opprett ny, konto.

Opprett ny konto

Gratis og helt uforpliktende

Klikk her for å opprette konto.

Logg inn

Logg inn dersom du har konto

Logg inn


×
×
  • Create New...