synspunkter / erfaring med offeranode i aluminium?

[logget av]

De Al-anodene jeg har oversikt over lander lavest på -1,05 V. Det er det samme som Zn.

Det er kanskje ikke så rart, for du sa vel "same old shit new wrapping" for tre år siden.

[logget av]

har ikke så mye å bidra med her, men jeg følger med på diskusjonen.

Ole Petter: Har du erfaring med maddox systemet?

Ja jeg har da det. (Det har vel noe med at jeg var med på å utvikle den).

[killmeister]

Spennende!

Kan du ikke fortelle litt om "historien" bak systemet?

Virkemåte, fordeler mm. Hva var din rolle oppi dette? Vant ikke systemet en pris for nyskapning eller noe slikt? Fortel, Fortell!

Det er erfaringer som dine og Hulda sine som er spennede og høre om! Resurser som dere som gjør forumet her så vanvittig bra, i forhold til mye annet..

-Selv om jeg er redd dere fort kan komme i skjæring i en diskusjon om temaet vil jeg tro. For det virker som dere har litt ulik tilnærming til det hele? Men om jeg kunne fått i gang en diskusjon her hvor dere virkelig fikk "brynet" værandre på dette området ville det blitt veldig spenende for oss som ikke har samme kunskapen som dere! Ikke bind dere opp i at jeg har trebåt...her taes all info imot med takk!

[Hulda]

Tror ikke det blir noe skjæring. Fysikken er ganske uklar. Teorien er ganske klar. Eller omvendt. Når jeg lufter spesielle korrosjonssaker med folk fra rustmiljøet fra midt-Norge, er det utrolig mye 'mja' og 'tja' som blir blandet inn i setningene. Og dette er til og med folk som ruger på en doktorgrad eller to innen rust.

 

Vi skal ha inn et system på jobben i juni, må sette meg inn i hvordan det virker. Det er kombinert groehindring og katodisk vern med påtrykt spenning der man ofrer kopperstaver og sink. Så vidt jeg husker. Neppe noe for en hobbybåt. Men en ting er sikkert, her er det mye å krangle om.

[logget av]

Det er nok kobber og aluminium som blir brukt i systemet dere skal montere, alternativt kobber og jern. Den drivende spenningen blir nok feil med sink.

[killmeister]

Etter det jeg skjønner danner de ulike metallene og saltvannet en slags "daniellcelle". Hvor jeg regner med vi kan anse havet som saltbroen? Hva gjør at strømmen begynner og gå? Er det feks treverket som her blr "lederen" og eventuelle klink som "invendig" kortsluttning i dette "batteriet"?

[logget av]

Det er nok litt mer sammensatt for det er flere faktorer med i bildet. Den enkle forklaringen er at metallene og treverket reagerer med medvirkning av en EMF og miljøet, og så produseres en alkalisk løsning som bryter ned ligninet i trevirket.

 

Sist EMF ble nevnt i denne sammenhengen så ble det vel Maddox anoden latterliggjort, men dette skyldes vel at båtplassens medlemmer ikke hadde gjort seg kjent med SI og de avsatte SI enhetene. (Når noen da forsøkte å forklare meg hva Maddox anoden var for noe så involverte jeg meg ikke i saken)

 

Vi bruker jo volt når vi måler i disse kretsene, men når for å forstå hva som skjer så må vi legge to og to sammen og da bruker vi EMF for å gjøre professoren til Hulda oppmerksom på at vi har tatt hensyn til de øvrige faktorene i miljøet.

 

Maddox anoden råder ikke over enkelte av disse faktorene, men på grunn av at anoden er laget for å gi en mer riktig spenning i forhold til både metallene og trevirket, så avhjelper den problemet. Bygges da båten riktig ellers så er problemet helt borte.

Redigert 15.Februar.2010 av Ole Petter (see edit history)

[killmeister]

Ja det ville vel vært galt om det var så enkelt

Hadde vært fint om du kunne utdype hva du mener er riktig byggemåte.

Videre ville det vært fin om dere kunne si hvilke matrialer som egner seg best til disse formålene vi normalt bygger klinkbyggde trebåter i.

 

Her er en liste over hva jeg mener er "normalt:

Ror: Syrefast stål.

Hylse til ror: Messinglegering (Bronse)?

Flyndre: Messinglegering (Bronse)? Eller syrefast stål

Klink: Kobber eller Jern

Innfestning av spant: Kobberklink eller syrefaste skruer

Innfesting av bunnstokker: Syrefaste skruer eller forsinkede skipsspiker

Festing av nederste bordgang til kjøl samt langs stemmene: Syrefaste skruer

Aksel: Stål (Usikker på type)

Hylse : Bronse / messing?

Motor: Stål / alu

Kjølevannsinntak: Bronse?

Ekkolodd svinger ( Messing)?

 

Som sagt ville det vært fint med ei liste over hva dere mener vil være best kombinasjon. Jeg er klar over at det aller beste vil være om alt er i samme materialet, men det jo normalt ikke mulig å få til. Så om dere kunne gitt noen tanker omkring dette ville det vært fint!

[Hulda]

Det er nok kobber og aluminium som blir brukt i systemet dere skal montere, alternativt kobber og jern. Den drivende spenningen blir nok feil med sink.

 

Beklager, akkurat det vet jeg litt om.

[logget av]

Ja det ville vel vært galt om det var så enkelt

Generelt ville jeg si at rustfritt festemateriell ikke skal benyttes med mindre man klarer å forebygge noen velkjente korrosjonsformer med å montere delene spesielt, og ellers er det greit å holde seg til kobberbaserte legeringer med unntak av en del uegnede messinglegeringer. Hvis man skal ha passiv (moderat beskyttelse for å unngå lut, groe og avskalling av maling) må man holde seg borte fra jern og aluminium.

 

Motorer med deler i aluminium liker jeg ikke, men det kommer litt an på hvilke deler det er snakk om og hvordan den kan isoleres når båten ikke er i bruk.

 

Hvor nøye man må være når legeringer velges for de forskjellige delene avhenger litt av konstruksjon, type behandling og hvilke elektriske systemer som skal monteres i båten.

[logget av]

Beklager, akkurat det vet jeg litt om.

Men det sier seg litt selv, for man må ha en drivende kraft uten å gå for høyt i beskyttelsesvinduet (Med negativt fortegn). Man ville i så fall kunne oppleve at skroganodene blir passive, for husk at elektrikeren må følge regelverket og får ikke lov å lage et jordingspunkt isolert fra skroget.

 

Det er med stor sannsynlighet en beskyttelse av CuNi rør det er snakk om? Og forhåpentligvis har de ikke spart på overvåkningen på flowhastigheten og også tatt høyde for at man skal kunne kontrollere beskyttelsen i rørene visuelt.

 

Et lite tips: sjekk at rørleggeren som monterte kjøleaggregatene etc. ikke puttet inn noen jernplugger, for det gjør de gjerne hvis de ikke har rette legeringen i verktøykassa.

[killmeister]

Ole Petter:

Med rustfritt mener du da syrefast?

Hvilke "kvalitet" bør en velge i syrefast? Kjenner bare til A-4 som syrefast, og A-2 som rustfritt... Men det er kanskje andre ting som er viktigere å kjenne til ved valg av metalldeler?

[logget av]

Problemet med rustfritt stål generelt er at legeringen trenger oksygen og derav også en gitt pH verdi for at legeringen ikke skal ruste. Det er i enkelte konstruksjoner svært vanskelig å oppnå ideelle forhold for rustfritt stål. Derfor ser man også tilfeller hvor skruehodet er inntakt mens gjengene er ødelagt eller borte.

 

Det er lettere å lese litt på denne linken enn at jeg skal skrive en dårlig avhandling i farten.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Rustfritt_st%C3%A5l

[Per T Kålin]

Til Killmeister:

 

Jeg er nok ikke helt stø på dette med syrefast/ rustfritt, men kan jo prøve meg alikevel..

 

A2 og A4 har jeg kun sett i forbindelse med skruer og bolter, ev. div beslag. A2 kaller mange for rustfritt, og A4 for syrefast eller sjøvannsbestandig stål.

 

I industrien der vi snakker om rustfrie og syrefaste materialer har vi blant annet betegnelser som 316, 316L, duplex, og super duplex. Jeg bruker mye 316L og har en mistanke om at det ligger ganske nært A4. Duplexmaterialene brukes mye offshore uten at jeg skal begi meg noe videre inn på det.

Redigert 16.Februar.2010 av Per T Kålin (see edit history)

[MNP]

Hulda skrev On 14.2.2010 at 16.47:

Den danske artikkelen var bra. Detaljer som kan debatteres, men man skal ikke pirke for mye heller. Jeg har bevist at aluminiumanoder passiverer i sjøvann, blant annet.

 

Ditt dyreste problem blir hvis du overdriver og skaper luting.

 

Du kan måle potensialforskjeller hvis begge metallene du skal måle ligger i en felles elektrolytt. Men da må de ikke være elektrisk koblet sammen. Den eneste koblingen ska være voltmeteren ditt. Men hvis de ikke er elektrisk koblet sammen, så vil det heller ikke oppstå galvaniske spenninger. Og da er vi tilbake til utgangspunktet, en slags Catch 22.

Hei.

Kan du forklare hva du mener med at aluminiumsanoder passiverer i sjøvann?

[Hulda]

MNP skrev 43 minutter siden:

Hei.

Kan du forklare hva du mener med at aluminiumsanoder passiverer i sjøvann?

 

Nei. Tror det mangler et 'ikke'. Trolig trykkfeil. Nå er dette skrevet for snart 10 år siden. Jeg observerte passivering av aluanoder montert på rør av SuperDuplex offshore, blant annet. Generelt på en lystbåt vil aluanoder funke meget bra.