Formler for teoretisk fart, deplacement skrog.

[Ra Balder]

Er det noen som kan hjelpe meg med formelsett for teoretisk fart for fortrengerskrog, som også inkluderer varierende lengde/bredde forhold?

Redigert 17.Februar.2010 av Ra Balder (see edit history)

["Mathilde"]

Finnes sikkert et formelsett for dette. Selv bruker jeg tommelfingerregelen: antall fot vannlinje = maks fart i knop (deplacement). Sikkert unøyaktig så det holder, men bra nok for meg

Redigert 17.Februar.2010 av "Mathilde" (see edit history)

[Ra Balder]

Du mener selvsagt antall meter vannlinje = maks fart i knop. Joda, grei nok den for grovbruk, men den passer kun for våre "normale" båter. Et 300 meter langt cruiseskip går ikke 300 knop, mens to langsmale katamaranskrog på f.eks 10 meter jo gjerne går både 25 og 30 knop.

["Mathilde"]

Du mener selvsagt antall meter vannlinje

 

Det var nettopp det jeg mente, ja. Takk for korrigeringen. Men formelen kan selvsagt ikke brukes på et dobbeltskrog.

[spjærøykrysser32fot]

Håper du får et vettugt svar Ra Balder....jeg lurer også på om noen her inne kan fortelle meg hva slags girutveksling og propellanlegg jeg burde bruke i min båt da jeg skal bytte motor til Ford 2712e.

[Mulligan]

Roten av vannlinjen i meter ganger 2.5.

["Mathilde"]

På en deplasement båt er det vanlinjen som begrenser hastigheten. Når et skrog beveger seg gjennom vannet genererer det bølger. Denne bølgen kalles baugbølgen og er viktig for skrogets hastighetspotensial.

Denne kan regnes ut etter følgende formel:

 

Altså 1,31 ganger kvadratroten av skrogets lengde i vannlinjen. Svaret kommer ut i meter per

sekund. En knop tilsvarer 1852m/t, for å få svaret i knop bruker man da 2,55 i stedet for 1,31.

 

Om en deplasement båt skal oppnå høyere hastighet så må den "surfe", eller plane, og dette krever at skroget er relativt flatt under.

 

Som tommelfinger regel blir det da slik at en lengre båt går fortere enn en kort båt. Så maks hastiget er konstant, men her er det mye løgn (skryt) ute og går.

På den annen side så tar ikke denne formelen opp reel hastighet, men hastiget i forhold til vannet. Om du har medstrøm så vil jo den faktiske hastigheten være større.

 

Lagt til: LwL står for length in waterline

[Sjøtunga]

Her er en kalkulator

[Mulligan]

 

Min båt.

[spjærøykrysser32fot]

Lurer fortsatt,..,,,.Hva med propellfart og størrelse på propell.også vridning selvfølgelig. Det jeg har tenkt til å bruke er= 80hk Ford 2712e.... Gearkasse=PRM utveksling 2-1.,,,..,, Fast vridbar propell på 52cm,..., Passer dette til min båt tro??

[Double Weber]

Lurer fortsatt,..,,,.Hva med propellfart og størrelse på propell.

 

Kan være du får flere svar hvis du starter en egen tråd der du stiller det samme spørsmålet.

[spjærøykrysser32fot]

Ja kanskje det Eller ta å ringe SLEIPNER,,,.

[Hansi]

Alternativt ringe Winrace eller Progress Ingeniørfirma AS.

Redigert 17.Februar.2010 av Hansi (see edit history)

[Ra Balder]

Mange svar, og takk for de, men intet nytt som jeg ikke allerede visste , og som ikke allerede finnes andre steder på BP.

 

Alle formler som er presentert ovenfor forutsetter egentlig et gitt lengde/bredde forhold på skroget, som jeg antar ligger rundt ca 1/3, altså at skrogets lengde i vannlinjen er ca 3 ganger skrogets bredde i vannlinjen, som jo er noenlunde det vanlige forholdet på våre "normale" deplacement skrog.

 

Mitt spørsmål er, formulert på en annen måte:

Et skrog formet som en kniv vil jo ha et helt annet fartspotensiale enn et skrog formet som en ball, selv om de har samme vannlinjelengde.

Og dette må da noen ha etablert et formel for? Eller?

 

 

PS: Og ikke for å være frekk, men dette har da ingenting med propellberegning på en Spjærøykrysser med en Ford 2712E å gjøre? Hvordan gikk det til?

Redigert 17.Februar.2010 av Ra Balder (see edit history)

[Bjørkski]

Så lenge der er tale om et fortrengnings skrog vil vannlinje lengden bestemme max hastighet. Bredde/lengde forholdet kan si noe om hvor mye energi som skal til for og oppnå maxfart. Lidt forenklet kan man si at et smallere skrog trenger mindre eneri enn et bredt skrog med samme lengde for og oppnå samme fart.

[Fanafjord]

Kan noen forklarer hvorfor et dobbelt skrog (katamaran) oppnår høyere skrogfart enn et enkelt skrog?

Redigert 17.Februar.2010 av Fanafjord (see edit history)

[Ra Balder]

- som i prinsippet er nettopp hva jeg spør etter, Fanafjord.

 

Men farten har nok ingenting med to skrog å gjøre, men at skrogene er ekstremt smale i forhold til lengden. Men du trenger to for å holde stabiliteten.

 

NOR594: Om det du sier er rett, skulle f.eks. en HobieCat 16, som er ca 5 meter lang, seile max 5,5 knop. Jeg vet ikke hva rekorden på en HobieCat er, men de seiler da minst 3 ganger det. Og de planer IKKE! Hvordan forklares det?

Redigert 17.Februar.2010 av Ra Balder (see edit history)

[grønningen]

det er vel som regel lagd slik at den drar inn luft imellom skrogene slik at du vil løfte båten mer og mer ut av vannet jo fortere det går, derav mindre motstand i sjøen. fungere vel mye som en flyvinge. TROR jeg.

leste om nortec cattene at når de kom over en viss fart så dannes et vakuum imellom skrogene og vannet som gjorde at båten ikke tok av fra vannet.

[Ra Balder]

Beklager, jeg tror ikke på det heller.

Cruisingkatamaraner har iallefall en form under overbygget (for å få ståhøyde inne) som om noe virker som en omvendt vinge, den drar i tilfelle båten ned i sjøen.

Uansett er farten vi her snakker om (10-15 knop) helt uvesentlig med tanke på en slik effekt.

[volfro]

Eg har heller ingen aning, men en katamaran har jo ikke vekt i kjølen så da blir det jo mindre deplasement og mindre våt flate. Det må jo ha noe å si.

Kombinert med lengre og spissere/smalere skrog så blir det mindre av denne effekten:

Men veldig mye som spiller inn så å lage noen kalkulator er jo ikke lett vil eg tru.

[SamH]

Katamaranen har stort sett smalere skrog og skjærer seg igjennom baugbølgen så 1.31 er ikke riktig faktor, verre er det ikke.

Roten av vannlinjelengden ganget med something må tilpasse something for å estimere riktig.

Hurtige fortrengnings skrog har en større motstandkoeffisent i friksjon forholdt til bølgemotstand enn det tradisjonelle tunge og brede skrog har.

Mulligan har postet et clue for bedre beregning.

[Ra Balder]

Katamaranen har stort sett smalere skrog og skjærer seg igjennom baugbølgen så 1.31 er ikke riktig faktor, verre er det ikke.

Roten av vannlinjelengden ganget med something må tilpasse something for å estimere riktig.

Hurtige fortrengnings skrog har en større motstandkoeffisent i friksjon forholdt til bølgemotstand enn det tradisjonelle tunge og brede skrog har.

Mulligan har postet et clue for bedre beregning.

 

Unnskyld meg, men det var da et ualminnelig lite nyttig innlegg? Linje 1 og 2 er jo bare mitt opprinnelige spørsmål formulert på en ny måte, fulgt av den rimelig opplagte opplysning at hurtige skrog opplever større friksjon enn saktegående skrog?

Mulligans post lenger fremme i tråden, om det er den det henvises til, er jo også bare resultatet av akkurat det samme gamle standard regnestykket for en "normal" båt, men litt mer fancy presentert på en graf? Men det er mulig jeg misforstår hele innlegget.

 

Uansett - jeg venter fortsatt i spenning på om noen faktisk kan presentere et fornuftig svar på det opprinnelige spørsmålet.

[jernia]

Unnskyld meg, men det var da et ualminnelig lite nyttig innlegg?

Takknemlighet for alle velmente bidrag er jo bra.

 

 

 

Uansett - jeg venter fortsatt i spenning på om noen faktisk kan presentere et fornuftig svar på det opprinnelige spørsmålet.

Det finnes sikkert en eller annen formel som kan gi et svar (men med relativt store marginer, tror jeg). Hvis man kunne regne seg fram til alt mulig innen hydrodynamikk med tilfredsstillende nøyaktighet, ville vel disse store bassengene hvor man tester skipsdesign vært mange millioner av wasted money?

[SamH]

Sjekk f.eks dokumentasjonen til maxsurf, du finner mye der og den ligger nyttig nok på nett.

[Ra Balder]

Takknemlighet for alle velmente bidrag er jo bra.

 

Det finnes sikkert en eller annen formel som kan gi et svar (men med relativt store marginer, tror jeg). Hvis man kunne regne seg fram til alt mulig innen hydrodynamikk med tilfredsstillende nøyaktighet, ville vel disse store bassengene hvor man tester skipsdesign vært mange millioner av wasted money?

 

Joda, bevares. Og unnskyld hvis jeg virker utakknemlig. Men en blir veldig trøtt av alle omtrentlige liksom svar, om de er aldri så velmenende, og det på toppen av alle som svarer på noe helt annet enn det spørsmålet som er stilt, bare fordi de ikke gidder å lese spørsmålet. Det blir ofte så tungt å finne essensen i slike uendelige tråder at man gir opp. Og nå er vi vist på god vei til å skape en ny slik tråd....

 

Det kan godt være at formlene jeg spør etter faktisk ikke er utviklet, og at dette er en vitenskap som ikke uten videre lar seg beskrive på et enkelt vis. Kanskje noen med mer kunnskap enn meg kan bekrefte det?