Akut udbrud af trefodssyge - hvad skal vælges?

[BårdK]

Veldig bra dialog! Jeg forstår din kone godt, hun virker svært klok. I tillegg må hun være meget snill siden hun i det hele tatt diskuterer den Nord West'en med deg.

[Framtia]

enig, og du kan bruke to millioner til å utvide din ferie og være mye mer på sjøen....

[Thorlyn]

For de pengene så kan du frakte den ned til middelhavet og tilbake hver vår og høst i over 10 år

 

Klok frue du har uten tvil.. fortår godt at du har gått tom for argumenter

[Bitteliten]

Så der må være fornuft i galskaben.

 

Andy

Helt enig. 370 er for lite båt for pengene. Gå for en 420

 

Jeg tror 390 er det beste kjøpet for dere. Hvorfor NordWest kommer med et tilbud dere ikke har bedt om vet jeg ikke, også jeg har gitt opp å forstå deres selgere. Jeg tror ikke de er vant til at folk har ubegrenset med penger.

 

Båt er ikke rasjonelt - det er galskap uansett. For oss handler det om hva kona liker. Jeg har gitt opp å overtale henne til å like noe jeg liker men som hun ikke liker. Så da blir det å vise henne alt som finnes - si nei når jeg ikke liker det hun liker og si ja når hun liker det jeg liker. Man må rett og slett gre katten med hårene og være tålmodig.

 

Jeg måtte jo spørre min kone hvorfor hun liker båten vår: "Den er rolig og harmonisk. Atmosfæren i båten er god". Ikke akkurat rasjonelt gitt - men mye sterkere.

Redigert 19.Mars.2010 av Bitteliten (see edit history)

[TrondT]

Glimrende parert av din kone...

Tror nok det er flere enn deg som har hatt lignende samtaler med sjefen...

Lykke til videre, dere blir nok enige om ny båt til slutt.

 

TrondT

[Gullfisk]

Æsj, de argumentene var fornuftige. Ikke lett å komme utenom der.

[KOB]

Morsom dialog og fornuftig kone du har, MajorAndy

 

Jeg skjønner jo at det blir feil av meg å forsøke å være bittelitt seriøs og si at "lakeret teak i høj kvalitet. Installere Corian bordplader og lægge teak på sidedæk og flybridge. Installere inverter, generator og fladskærme" nok vil koste langt mer 2-300.000. Bare en generator passerer 100'.

 

Bittelitt mer relevant er det vel å si at slike "investeringer" i Forbinaen vil du neppe få særlig igjen for ved salg, og legger du til millionen blir oppgraderingen enda mindre fornuftig. Mens en brukt og velutstyrt 370 nok vil framstå som en lang bedre "investering" i det lange løp.

 

Det er mange refleksjoner en kan gjøre seg hva gjelder båkjøp og -bruk. Utgangspunktet er som Bitteliten sier en særdelses velutviklet galskap, i hvert fall hva gjelder litt større og dyrere båter. For det er ingen fornuft i det, uansett hvordan en tenker og måler, når en ser hen til kostnader knyttet til verdifall, renter, vedlikehold og opplag, de årlige oppgraderinger osv. Men du verden så hyggelig og morsomt, og så mange gode opplevelser det gir. Og det kan man ikke måle i penger, tenker jeg. Selv om økonomien og hensynet til andre ofte tilsier at fornuften må trekkes fram, hvor ubehagelig det enn oppleves.

 

Min "dummeste" båtbeslutning når en ser det med mange års etterpåklokskap var å bytte inn min 2000-mod W32 i en ny 2004 W37. Ikke misforstå meg - 37en var fantastisk og ga oss mange gode opplevelser og gleder. Men slik livet utviklet seg ble det en for dyr båt å beholde. Så var jeg heldig som solgte i grevens tid, og mer eller mindre fikk igjen pengene. Men hadde jeg ikke kjøpt 37en hadde jeg i dag trolig fortsatt hatt 32en - en båt med et betydelig større bruksområde enn Aquadoren (25'), og med en verdi i 2007 (da jeg kjøpe Aquadoren) som ikke lå mer over sistnevnte enn at et bytte ville framstått som lite fornuftig målt mot bruksverdien. Kanskje hadde jeg i dag heller ikke vært den lykkelig eier av en Nova 35.... Og så kan en reflektere mye over at Novaen ikke koster meg mer enn en ny W37 5 år tidligere, med mer utstyr....

 

Er det noen moral eller lærdom i det jeg skriver? Kanskje ikke. Men om mulig det at å prøve å kurere 3-fotsyken noen ganger faktisk kan være veldg fornuftig selv om det oppleves vondt å knuse drømmene der og da. På sikt og i ettertid kan det nok oppleves at litt mindre impulsivitet og litt mindre galskap kanskje ikke var fullt så morsomt, men allikevel ikke ga færre opplevelser eller mindre gleder enn om en hadde gitt etter for galskapen

[Bitteliten]

Jeg er på en måte enig og uenig med KOB. På ene siden kan man alltid bruke bakspeilet og være etterpåklok. "Hva var det jeg sa" er det nok en del som sier når andre ikke lykkes. På den andre siden må man også ta noen sjangser - og ikke minst stole på at man faktisk kan løse problemer om de oppstår. Slik KOB gjorde ved å selge i rett tid - selvom det kanskje var tilfeldig.

 

En sak er å være overmodig og impulsiv. Noe annet er å være gjennomtenkt og kanskje også ha et mål man gjerne vil realisere. For mange blir det materielle mindre viktig med årene, og opplevelsene blir viktigere. For noen er det å handle båt en lidenskap - eller kanskje galskap.

 

Blir man lykkelig av å være gjeldfri og kanskje ha en god sum penger i banken - eller blir man lykkelig av å kjøpe noe man gjerne vil ha? Ingen av delen mener jeg. Det som gjør meg lykkelig er alle de gode minnene vi skaper ved å ha en båt ungene er med i på tross av at de nå er store nok å "protestere heftig" mot 4 uker i båt hvert år. For oss handler det om å samle familien om noe vi alle koser oss med. Det handler også om å føre en tradisjon videre for meg - ettersom jeg er oppvokst på samme måten (men i mye mindre båt ) og har mange gode minner fra akkurat de samme stedene som ungene våre er så glade i. Vi er heldige som har den muligheten (og jeg kan si at det er ikke "pappas penger" og det ligger mye hardt arbeid bak) og for oss er det rett prioritering. Det handler også om at det er en tid for å så og det er en tid for å høste. Noen sår hele livet og glemmer at man også skal høste. Vi har valgt å høste nå, så får vi heller løse problemene eller utfordringene om de skulle dukke opp.

 

Der jeg er enig med KOB er at det er viktig å være fornøyd med det man har. Min egen erfaring er at det er veldig slitsomt å alltid ville ha noe mer. Jeg syntes det var ordentlig leit å bytte ut forrige båten vår - for jeg var så fornøyd med den. Samme følelsen har vi nå (nå kan jeg si vi - for det var kona som ville bytte forrige gang). Og vi skal ikke bytte båt for vi er fornøyde.

 

Så kan jeg legge til at den båten jeg synes er morsomst er en Yngling til noen få tusen kroner med slitne seil og møkkete striper i vannlinja. Den gir mest båtglede - fordi den er så enkel. Snart skal vi dele den gleden med ungene også.

Redigert 19.Mars.2010 av Bitteliten (see edit history)

[litt peiling]

Svaret ligger i emnetittel.....

Du har 35fot nå og har fått 3 fot syken... Enkelt kjøp deg en 38 foter

[KOB]

En sak er å være overmodig og impulsiv. Noe annet er å være gjennomtenkt og kanskje også ha et mål man gjerne vil realisere. For mange blir det materielle mindre viktig med årene, og opplevelsene blir viktigere. For noen er det å handle båt en lidenskap - eller kanskje galskap.

Enig i det. Mine båtkjøp har vel for mange rundt meg framstått som impulsive og plutselige. Men egentlig har de handlet om en lang prosess hvor jeg har kommet til at jeg ønsket å realisere en drøm eller et ønske. Og så gjort dette når anledningen bød seg, og når jeg da visste hva jeg ville ha, hva jeg var villig til å gi osv. Sånn sett har "galskapen" vært gjennomtenkt. Denne tenkningen har også gjennomsyret andre investeringer i hus og fritidsbolig.

 

Refleksjonen i innlegget mitt var ikke ment å utrykke noen angring ift hva jeg gjorde, bare en refleksjon om at - hadde jeg visst det jeg vet i dag - så hadde jeg kanskje gjort noen andre valg. Men det visste jeg ikke den gang, og heldigvis(?) har man aldri etterpåklokskapens evige sannhet når man skal gjøre et valg. Den gang var mine valg preget av ønsker og "behov" slik jeg da opplevde det. Og skal jeg trekke noen lærdom av det, som jeg prøvde i innlegget, så er refleksjonen jeg har gjort meg noen ganger at jeg kanskje var for opptatt av det nye og spennende, og ikke stilte meg alle spørsmål eller ble konfrontert med slike tanker som MajorAndy ble fra sine kone.

 

Og så hører det nok med til historien at min båtbruk består av mye dagsturer og ikke så mye langturer med mange overnattinger som mange av dere på Baatplassen bedriver. En humoristisk og velment kommentar fra en hyttenabo i Kragerø sommeren 2004 da jeg kom med W37 var at han måtte "revidere sin definisjon av en landstedsbåt". Og det er jo en relevant kommentar, selv om jeg syntes båten var uproblematisk å håndtere alene i de fleste situasjoner.

 

Jeg tror jeg nå har funnet båten som forener mye av det jeg ønsker av en fritidsbåt, og gleder meg igjen som en unge til Sommeren (med stor "S") siden 2009-sommeren for oss sør i landet vil gå over i historien som en værmessig parentes man helst vil glemme.

Redigert 19.Mars.2010 av KOB (see edit history)

[MajorAndy]

Det blev jo til mange gode og filosofoske overvejelser fra jer! Tak for dem.

 

Jeg har selv tænkt meget over hvad der er på spil her. Jeg er bestemt ikke typen, der forbruger luksusartikler. Jeg går ikke med ur og kunne ikkr drømme om at bruge 25.000 på et Panarai-ur eller lignenede. At købe en Louis Vuitton-kuffert i stedet for en Samsonite virker helt latterligt på mig og i årevis kørte jeg i Ford Mondeo fordi man får en bil, der er næsten lige så god som en Audi eller en BMW til det halve. Og det er i alle livets forhold en kvalitet for mig ikke at gå til yderligerheder men lade fornuften styre mig.

 

I det daglige er jeg chef for en mellemstor virksomhed og jeg er sikker på, at både ansatte og ejere vil sige, at jeg er styret af rationelle og ikke følelsesmæssige overvejelser.

 

Undtagen lige når det gælder både, åbenbart. Her er altså min blinde plet, hvor jeg ikke er i stand til at koble rationaliteten til og i stedet lader mig styre af følelser. Det er jo også OK at gøre ind i mellem, men her er der jo mange penge på spil hver gang følelserne får magten. Så hvorfor er der det?

 

Det har jeg tænkt meget over. Og så kom jeg i tanke om en situation fra min barndom, som I kan se på billedet herunder:

 

 

Billedet er taget udenfor Tvedestrand i sommeren 1967. Jeg er ni år gammel og på ferie hos min Farmor. Det er min far, der har taget billedet, og jeg husker tydeligt hvordan han bad min søster og jeg om at sætte os ved siden af båden (som ikke tilhørte nogen vi kendte), så han kunne tage billedet. Jeg husker også hvordan han gik hen til båden og så på den. Jeg fortolker muligvis, men jeg synes at kunne fornemme hvordan han drømte om en så stor og flot en båd, som dette var i 1967. Det var naturligvis helt uopnåeligt for ham. Han var vokset op i Tvedestrand med sjekter og bådliv, men hans drøm var måske at få en flot, stor båd, som han sejle os rundt i.

 

Drejer dette sig om at jeg skal realisere min fars drøm? Er det derfor mine følelser får kontrollen når det handler om både - og ikke på nogen andre områder? Er det derfor andre drømmer om store biler, huse eller både? Fordi der ligger en eller anden uopfyldt drøm fra barndommen, som skal realiseres? Er det så banalt? Eller er dette bare lomme-psykologi...?

 

 

Andy

[BårdK]

Rasjonaliseringen kan vel vente til etter at du evt. kjøper båt til 4 mill. pluss. Hvis du går for denne fremstår du mer rasjonell: Nord West 390 FB

[Bitteliten]

Å forvente at man er 100% rasjonell mener jeg er urealistisk. The economic man er begravd - eneste som holder liv i han er noen få samfunnsøkonomer som har gått seg bort i mikro økonomi eller økonomitri

 

Dypere psykologi har jeg ikke kunnskap til å gå inn i. Kanskje det er så enkelt at vi har lyst til å bevise overfor oss selv at vi kan realisere en drøm?

 

Hvorfor vi har behov for båt vet jeg ikke. Jeg hadde et konstant behov for å bytte båt en tid. Vet ikke hvorfor. Kanskje det var drevet av økende muligheter til å realisere? Men behovet er forsvunnet nå. For min del er jeg veldig glad for at jeg ikke har akutt 3 fots syke lenger. Det er en krevende sykdom å ha.

 

 

Det fine med NordWest er at de tar innbytte. Det gjorde det enklere for oss å handle der.

Redigert 22.Mars.2010 av Bitteliten (see edit history)

[BårdK]

Å forvente at man er 100% rasjonell mener jeg er urealistisk. The economic man er begravd - eneste som holder liv i han er noen få samfunnsøkonomer som har gått seg bort i mikro økonomi eller økonomitri

Det er utnevnt to Nobelpriser i økonomi for arbeider som dokumenterer at aktørforutsetningene i økonomifaget er systematisk gale (til Herbert Simon i 1978 og til Daniel Kahneman i 2002). Den dårlige nyheten er av vi er betydelig mindre rasjonelle (vi er belemret med masse mentale og emosjonelle skavanker) enn mange tror og det som er forutsatt i økonomifaget - den gode nyheten er at vi er betydelig mindre egenintressedrevet og nyttemaksinmerende på egen vegne (les mindre egoistiske) og til stadighet deler med andre uten av vi må eller tjenere på det

 

Når det er sagt er det jo fortsatt forskjell på rasjonalitetsavvik og galskap, Bitteliten

 

Fra spøk til alvor, Nord West 420 er ikke galskap så lenge man har råd til det uten å pantsette kone og barn. Mesteparten av båtlivet har jo uansett lite med nødvednighet å gjøre, det handler om lyst og rendyrekt hedonisme for de fleste av oss - ergo behøver vi ikke å ty til psykoanalytisk babbel når vi har lyst på finere og/eller større båt.

Redigert 22.Mars.2010 av BårdK (see edit history)

[MajorAndy]

Tak igen for indsigtsfulde kommentarer...

 

Jeg var i weekenden en tur på NW-værftet for at se lidt på tingene...

 

Det var virkelig en oplebvelse! Jeg har godt nok ikke set et værft før, men dette var helt anderledes end jeg havde forestillet mig. Meget lidt high tech og meget, meget håndarbejde og ægte, gammeldags håndværk. Med stort "H". Det lignede "morfars garage" på stereoider eller noget fra en TV-reklame for Werthers Echte-bolcher. Det virkede som om kærligheden til faget og til produkterne lyste ud af bygningerne og de halvfærdige både. Enhver, der overvejer en NW seriøst bør tage en tur på værftet.

 

Om ikke andet forstår jeg nu virkelig hvad der gør både som NW dyre: Dimensionerne i skrogets tykkelse, størrelsen af tankene. Materialerne. Den omtanke, der ligger i placering af alle skabe, ledninger og tekniske løsninger. Bare at komme ind i et rum og se en hel mahogny-stamme ligge og vente på at blive brugt - komplet med mærker efter bore-biller. Eller en teakplade med 12 gange spejlblank lak...

 

Ja, jeg blev lidt forelsket. Indrømmet. Og det samme blev Fruen faktisk, der for en gangs skyld ikke fik røde knopper af irritation over deres sælger, men som fik rigtig godt indtryk af en person, der ved hvad han har med at gøre og som elsker sit produkt. Bådene kunne hun også lide - så meget, at vi lige nu vil se om det kan lade sig gøre at finde en god brugt 390'er! Eneste problem er, at jeg synes, at dem der ligger hos NW er 10% for dyre sammenlignet med dem, der er til salg andre steder. Men lad os nu se. Måske...måske bliver det til hentetråd her snart....?

 

Andy

Redigert 29.Mars.2010 av MajorAndy (see edit history)

[MajorAndy]

...så er denne tråd vist lukket Svaret kommer i ny tråd om ikke så længe....

[Gullfisk]

Da kan man vel si gratulerer, formoder jeg?