Dobbelt Kjølevannsinntak?

[kai]

På min Nord West 741 er det to stk Kjølevannsintak med kraner som er koblet sammen

med et Y-ror, slanger osv.  Dimensjonen er 1".

 

Nå har jeg båten på land for reparasjon og tenkte at jeg skulle bytte hele greia som jo er

fra 1985.  (De hadde fått kobberfargen der de går igjennom skroget!)

Hos VP-forhandleren sa de at det ikke var nødvendig med to inntak, jeg burde heller bytte

til 1 1/4" og ha bare ett.

 

Rent teoretisk er det vel slik at om det ene går tett, så vil jeg jo ikke merke noen forskjell før

det andre går tett, og da er jeg jo like langt.

 

Noen som har synspunkter/erfaring med dette?

[Jens_P]

Ser vel hovedhensikten med dette opplegget i økt sikkerhet. Det skal mye til at begge inntakene tettes samtidig. Skulle det legge seg noe foran det ene inntaket er sjansen god for at dette faller av igjen når motoren stoppes.

 

Går du for løsningen med bare et inntak har du et hull i bunn som må tettes eller kan brukes til noe annet. Det enkleste, men ikke nødvendigvis billigste, er å holde på den løsningen som er i dag.

[BK]

"Rent teoretisk er det vel slik at om det ene går tett, så vil jeg jo ikke merke noen forskjell før  

det andre går tett, og da er jeg jo like langt. "

 

Enig med deg i det, du har også større potensiell lekkasjefare med to inntak.

 

På den annen side hvorfor endre på noe som er bra  

 

Når du bytter, så bør deu sette inn Bronze gjennomføringer, disse blir ikke opptært i samme grad som messing.

 

[kai]

> Skulle det legge seg noe foran det ene inntaket er sjansen god for at dette faller av igjen

> når motoren stoppes.  

 

Dette høres jo fornuftig ut, jeg tror det blir 2 inntak likevel.  Ett 1 1/4" og et 1".

Takk for Hjelpen.

[Pjolter]

Syntes dette hørtes fornusftig ut.  Har selv 2 inntak og har ikke hatt noe problem med det.. Også en annen ting som jeg syntes er et godt motto.  Hvorfor tukle med noe som virker  

 

 

Pjolter

[Lotus]

Jeg ville absolutt gjort som du har tenkt og utvide det ene inntaket med 1/4 tomme.  Det andre inntaket er det da kapasitetsmessig ingen grunn til å ha. Likevel er det jo noen betraktninger å gjøre seg.

 

Ulempene med å ha 1" inntaket der fremdeles er flere:

Skroggjemmomføringer under vann bør av sikkerhetsmessige årsaker begrenses til et absolutt minimum, fordi du får mer å vedlikeholde og enda et mulig punkt for vanninntregning.

Hullet kan brukes til noe nytt i steden for å lage enda et hull.

 

Fordelen med å ha 2 inntak er som folk sier at hvis det ene tetter seg, får du vann fra det andre. Det er imidlertid en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg regner med at du bare har ett sjøvannsfilter. Får du dritt gjennom det ene inntaket, tettes sjøvannsfilteret. Da hjelper det ikke med inntak nr. 2. Dessuten er det jo slik at er du midt oppe i driten, kommer den gjerne gjennom begge inntakene.

 

De gangene det er bra med 2 inntak er når det ene tettes slik at det dannes en propp. En plastpose foran inntaket f.eks.  Da tettes ikke sjøvannsfilteret og det andre inntaket vil være gull verdt.

 

Hvor stor sjanse er det for å få kun et inntak tettet og da med plast eller annet som danner en propp og som ikke tetter sjøvannsfilteret? Sjansen er ikke mikroskopisk. Senest i fjor skjedde det med nabobåten i båthavna.

 

Synes det var fornuftig det du kom frem til ved å utvide det ene og bruke begge. Da her du frihet til når som helst å plugge igjen det minste eller å putte inn noe annet i hullet. For med årene så blir det av og til bruk for et ekstra hull. Og å tette hullet er masse jobb.

 

Lotus

[kai]

Har plukket ut de gamle gjennomføringene, og sannsynligheten for at begge skal bli

tett er GANSKE STOR!!!

 

Begge var fulle av blåskjell 5-6cm oppe i røret.

 

De nye som skal inn er nå innvendig satt inn med noe spesielt giftig bunnstoff som brukes på

større båter.  Det skal vare i flere år!

 

Har aldri tenkt på at det bør bunnsmøres også oppe i røret i gjennomføringene.  

En kommer jo ikke så godt til å få gjort rent heller, spesielt på den typen som har

sil bare helt i fremkant (motorbåt).  De nye har heldigvis sil over det

meste av undersiden slik at en kan komme til litt oppe i røret.

[PanPan]

---

kai: Har plukket ut de gamle gjennomføringene, og sannsynligheten for at begge skal bli

tett er GANSKE STOR!!!

 

Begge var fulle av blåskjell 5-6cm oppe i røret.

---

Her er du inne på noe! En del år tilbake fikk jeg litt lite vann gjennom kjøle-systemet. Sjekket både her og der. Til slutt demonterte jeg varmeveksleren, den sitter til og med etter vannpumpa (som har impeller). Inne i rørene på kjølesiden vokste det blåskjell! Innvendig diameter på rørene anslår jeg til en 4 - 5 mm! Jeg skjønner ikke helt hvordan disse kan ha kommet seg forbi impelleren, mulig at de kom i form av "blåskjell-larver".

 

Siden fant jeg at bl.a. "rur" som åpenbart likte seg godt inne i kanalene på seildrevet. Av den grunnen setter jeg på vannslangen og spyler ut av drevet motsatt vei av hva kjølevannet går. Skal si det singler av rur og små blåskjell! Dette bør gjøres i alle fall hvert 5 år, kanskje oftere hvis veksten av ditt og datt i sjøen er livlig der du bor.

 

Jeg vet at enkelte spyler på samme måte som meg når de ligger på vannet.

 

Etter dette har jeg satt inn sjøvannsfilter. Er litt overrasket over hvor lite som går i det, men....

 

Mvh Jan

[Ingar]

Fikk en liten aha-opplevelse her.

Som jeg nevnte i ett tidligere innlegg var forundringen stor da jeg fant en mengde rur og skjell i oljekjøleren til tross for at jeg har både gitter på inntak og sjøvannsfilter.

Men ikke bare det, også små snilehus!

[Kare_L]

Kanskje på tide med Rotenon-behanding av kjölevanns-systemet, etterfulgt av stor piperenser  

Kåre

[PanPan]

---

Kare_L: Kanskje på tide med Rotenon-behanding av kjölevanns-systemet, etterfulgt av stor piperenser  

---

Man skal ta vare på levet i sjøen, være miljøbevisst, men sant å si er jeg mektig imponert over rur/skjell/snilers tilpassningdyktighet og forkjærlighet for innvendige krinkelkroker i kjølesystemet på båten! Ukrutt forgår ikke så lett!

 

Mvh Jan

[TMe]

---

Kare_L: Kanskje på tide med Rotenon-behanding av kjölevanns-systemet, etterfulgt av stor piperenser  

Kåre

---

 

"Rotenon" brukes det. På større fartøyer er alltid utstyrt med kjemikalie injektor i sjøvannsinntaket eller seachest som der heter. Hvilke kjemikalier som brukes er uvisst, men neppe Rotenon.

 

Større fartøyer har alltid to kjølevannsinntak, et i bunnen og et på siden.(low og high suction)

 

Varmt sjøvann er meget agressivt og syrefast brukes aldri i forbindelse med sjøvannskjøling. Derimot brukes en kobber/nikkellegering kalt CuNi. Dyrt, men sjøvannsbestandig. Som anoder i systemet brukes en bit med tykkvegget rør i simpelt svart stål. Disse byttes fra tid til annen. De benevnes som corrosion pieces eller offerrør.

 

Eksosbend i svart stål er derfor ikke dumt dersom det er tykkvegget og byttes fra tid til annet.

Syrefast er ikke evigvarende i varmt sjøvann. Kaldt sjøvann er på langt nær så aggressivt.

 

Vær også oppmerksom på at man skal vite hva man gjør dersom syrefast (korrekt = korrosjonsbestandig stål) skal bearbeides og sveises. Man er eksempelvis garantert misslykket resultat dersom man er bortpå med en slipeskive som har vært brukt på svart stål.

 

For at syrefast ikke skal ruste må det "beises" med syre for at det skal dannes nytt rusthindrende oksydlag etter sveising og bearbeidind.

 

304 kalles rustfritt ,er bra til sine ting bare ikke sjøvann.

 

Syrefast er AISI 316L og kun dette som er brukbart på båt

[Slagskibet]

Tme,kjemikalie dosering skjer ikke i sjøkista tror jeg.Mener at det blir gjort rett på kjølevannssytemet ved motoren?SafeAcid er mye brukt.

[TMe]

---

thor: Tme,kjemikalie dosering skjer ikke i sjøkista tror jeg.Mener at det blir gjort rett på kjølevannssytemet ved motoren?SafeAcid er mye brukt.

---

 

Utelukker selvsagt ikke at du kan har rett ettersom jeg kun har kjennskap til Ulstein/Rolls Royce sine fartøyer. På disse blir kjemikaliene tilsatt i sjøkassen for å hindre groe og algevekst etc. Sjøvannet går ikke inn på motoren i det hele, men gjennom ventiler, pumper, kjølere og overbord. Maskineriet er ferskvannskjølt.

 

Kanskje kjemikalieinjeksjon kunne være noe på fritidsbåter også. Syre tar bla. rur og blåskjell.

 

SafeAcid kjenner jeg ikke, ettersom jeg kun har engineeringerfaring og ikke brukererfaring med større fartøyer.