Stramming av vant, Comfort 32

[PAGURUS III]

Ved spesielle vindforhold (forenom tvers) hender det at masten står og "pumper". For å unngå dette er jeg blitt anbefalt å stramme vantene. I båtforenignen vår har vi et apparat som måler strammingen på vantene (jeg aner ikke hva dette apparatet heter) Spørsmålet mitt er om det er noen som vet hvor stramme under- og overvantene skal være på en Comfort 32 (som er mastheadrigget)?

 

PAGURUS III

[Mulligan]

[Allan E]

Ville strammet opp til 15% forspenning på indre vant og 205 på ytre vant. Hvis det er en vaiert du har så leses belastning rett ut i prosent.

[PAGURUS III]

Takk for svar (selv om jeg ikke helt skjønner dette) Jeg skal ta en titt på det der måleapparatet, og så får jeg nok litt hjelp av gode båtvenner nede i havna.

 

PAGURUS III

[Allan E]

Skrivefeil det skal være 20% og ikke 205. Hjertmans.se selger slik vaiert. Koster en ca 3-400 kroner. Du må vite diameter på wire før du kjøper vaiert da den finnes i 2 størrelser.

[Mulligan]

Jeg anbefaler at du skaffer deg en Vajert til å hjelpe deg til å sette riggen.

 

Begynn med å forsikre deg om at mastetoppen er i senter. Det gjør du ved å heise opp et målebånd i storseilfallet og så måle til samme punkt på hver side, for eksempel hull i fotlista rett utenfor røstjerna, og så regulerer du på toppvant til masta er sentrert.

Når du har mastetoppen i senter strammer du like mye på hver side til du får ønsket verdi på Vajerten. På en mastheadrigget båt skal du, som en tommelfingerregel, ha et strekk tilsvarende 15% av bruddlast. Fullstendige tabeller følger med Vajerten.

Nå teiter du på undervanta for å få masta rett. Et greit utgangspunkt er ei mast som er helt strak uten prebend, og så justerer du dette mens du seiler.

[alidal]

Gjelder den tabellen som Mulligan har lagt inn kun Comfort 32 eller er det generelt for den wiretykkelsen som er oppgitt?

Redigert 5.Juni.2010 av alidal (see edit history)

[Mulligan]

Den gjelder generellt for 19+1 tråd wire.

[PAGURUS III]

Hei igjen

Vaierne er 7mm. I dag var jeg nede i havna og målte strammingen med måleapparatet.

 

Undervantene på begge sider var strammet til 41 på skalaen, noe som tilsvarte ca 13 %.

 

Overvantene på begge sider var strammet til 40 på skalaen, noe som også blir ca 13 %.

 

Jeg synes strammingen ser bra ut (?) Bør jeg slakke eller stramme noen av vantene.

 

Masta "pumper" i lengderetningen når vinden kommer fra siden/ forenomtvers.

 

PAGURUS III

[Allan E]

Har du babystag? som ikke er stramt. Det er et stag som starter noen få meter oppe på masta og går ca halveis frem mellom mast og forstag. Mye tynnere dimensjon.

[PAGURUS III]

Nei, jeg har ikke noe babystag i masten...

[arkmarin]

Har du babystag? som ikke er stramt. Det er et stag som starter noen få meter oppe på masta og går ca halveis frem mellom mast og forstag. Mye tynnere dimensjon.

For å unngå pumpingen må du bryte luftstrømmen rundt masta. Den kan du gjøre elegant ved å sette på selvklebende vindusttetting på begge sider av masta ca 45 grader fra rett forut. Disse listene bryter luftstrømmen og pumpingen opphører. Du trenger ikke å la listene gå ned langs hele masta, men feste de i den øvre halvdel.

[RSL]

Det jeg har lært, er at vantene skal strammes mellom 15 og 20% av bruddstyrken.

Uavhengig av wiretykkelsen tilsvarer 15% strekk 3mm på to meter.

 

Det man da kan gjøre, er å tape fast en tommestokk i overkant til et av vantene slik at nederste del akkurat berører øvre del av strekkfisken.

Så strammer man strekkfisken til det er en glipe på 1,5mm (2mm om man vil ha 20% strekk). Så går man over til motsatt side og strammer den strekkfisken til glipen er på 3mm (evt 4mm).

Dette gjøres uten å flytte på tommestokken.

Før man taper fast tommestokken skal strekkfiskene være tillstrammet for hånd og masten stå helt vertikalt. Dette kan sjekkes ved å benytte storseilsopphalet og måle mot hver side av båten slik at man vet at avstanden fra toppen av masten til ytterkant av skuta er lik på begge sider.

 

Jeg har benyttet denne metoden på min båt og to andre og det har fungert yppelig.

 

Mulig jeg har forklart dette klønete, men det er andre tråder på forumet her som forklarer samme fremgangsmåte.

 

RSL

 

Last ned DENNE PDFn fra Selden, så finner du forklaringen med illustrasjoner på side 28.

[Sjøtunga]

Låner denne tråden litt...

Jeg har et akterstag som går fra mastetoppen i én vaier, men som splitter seg i to vaiere de siste 4-5 meterne ned til et røstjern på hver side akter. Jeg har videre en vogn som kan rulles opp og ned på den nederste splitten slik at spennet i akterstaget enkelt kan justeres under seilas.

 

Spørsmålet mitt er: når jeg justerer forspenningen i akterstaget til 15% av bruddlast, så er det bruddlast i den vaieren som går fra mastetoppen det snakkes om? Slik at spennet i hver av de to nederste vaierne blir halvparten i hver?

 

Eller hvordan fungerer dette?

[RSL]

Spørsmålet mitt er: når jeg justerer forspenningen i akterstaget til 15% av bruddlast,

 

Hmm... jeg skal ikke påstå å ha mye greie på dette, men jeg mener bestemt at akterstaget ikke skal strammes til 15% av bruddlasten.

Det er det bare sidevantene som skal. Akterstaget skal strammes for å bøye masten bakover når man seiler på kryss (egentlig er det den midterste delen av masten som blir bøyet fremover ved at mastetoppen blir presset nedover om jeg ikke tar feil)

På lens og i svak vind har jeg forstått det slik at akterstaget skal være relativt slakt og jeg har blitt tipset om å slakke akterstaget etter endt seilas for at masten ikke skal stå med permanent bøy.

En annen ting man gjør ved å stramme akterstaget, er å stramme forliket på genue/fokk.

 

Andre på forumet kan sikkert forklare dette bedre enn meg, men jeg er temmelig sikker på at akterstaget ikke skal strammes til 15% av bruddlasten permanent.

 

RSL

[Sjøtunga]

jeg mener bestemt at akterstaget ikke skal strammes til 15% av bruddlasten.

 

I trimningsguiden fra Seldén står det vitterlig "Spänn akterstaget til 15% av wirens brottlast".

 

Edit: dette er en mastheadrigg, om det har noen betydning.

Redigert 8.Juni.2010 av Sjøtunga (see edit history)