Fortøye på le eller lo side

[gimi]

Du skal fortøye for natten. Det er meldt 11-13 m/s, og denne vinden kommer inn ca. på tvers av flytebrygga. Flytebryggga ligger godt beskyttet med hensyn på sjø. Det er ledig på begge sider. Hvilken side velger du å førtøye til - le eller lo - og hvorfor?

 

 

- Det er normalt lettere å gå fra på le side

- På le side unngår man "fendergnikking"

- På lo side rykker ikke båten i fortøyningene

- Det er mindre risiko for at en fortøyning ryker på lo side

- hva om vinden øker ytterligere i forhold til det som er meldt?

- flere poenger???

 

Jeg selv tar meg i at jeg som regel velger le side, men er ikke sikker på om dette er det beste valget.

[dhjerp]

På le side, uten tvil.

 

Vi ble liggende noen dager i Strømstad for et par år siden på lo side når det blåste ganske bra. Det var veldig lite behagelig; Jeg følte at fenderne kunne ryke, båten la seg godt over i kasta så jeg trodde den kunne havne på brygga om natta, uansett om vi ville eller ikke var det ikke mulig å komme seg ut. Blåste noen-og-tjue m/s.

 

På le side er det bare å sørge for gode fortøyninger.

[Bitteliten]

Det kommer an på byggas forfatning. Men er den av normal kvalitet hadde jeg nok foretrukket å bli blåst inn i brygga - det gir mindre trykk på pullerter og tau. Også har vi gode fendre. 6 store vanlige fendrere og 2 60cm blåser pleier å holde.

 

greit at vi hadde fått litt fendergnissing - men heller det enn konstant spente fortøyningstau. Er det et tau som ryker da blir det mer stress enn om en fender pungterer

Redigert 12.Juni.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Rastløs]

Vi ligger på le-siden av brygga her i Grebbestad akkurat nå. Det er jeg glad for. Ligger en stålseiler på utsiden ( som mistet ankerfeste ute i havna i natt) Der smeller det fælt, og jeg lurer på om den snart blir liggende oppe på flytebrygga. Fenderene er helt flate av trykket

 

Vi ligger imidlertid helt fint, selv om det trekker litt i tauene. ( men vi har satt på strekkavlastere på tauene) Når vi skal gå er det bare å slippe opp fortøyningen og vi blåser rett ut fra brygga, og kan starte turen. Han på Lo siden tror jeg må ligge til vinden løyer er jeg redd.

Redigert 12.Juni.2010 av Rastløs (see edit history)

[Bitteliten]

Jeg skjønner ikke dette med at man må ligge til det løyer om man ligger på lo siden. Jeg synes det er rart at så få kan den gamle teknikken med å gå inn og ut på spring. Kanskje vi skulle lagd en instruksjonsvideo og lagt på nettet?

[Rastløs]

Joda det går jo helt fint, men det litt mere stress serru . Nå har forresten stålseileren gått. ( ved hjelp av den gamle teknikken (og oss ))

[lippert]

Et poeng til kan være hvor mye mannskap du har. Er jeg alene så foretrekker jeg å bli blåst mot brygga. Er heller ikke så tung at presset blir veldig stort. Jeg er mere opptatt av bølger enn presset mot brygga. Lave flytebrygger og mye sjø kan gjøre fendring til en utfordring. Men i gimi sitt eksempel er jo ikke sjøen en utforing så da ville det nok bltt lo.

[volfro]

Le side normalt sett så sant det ikke allerede er problemer å legge til pga. kraftig vind.

[Enzo]

Le side med store gode gummistrekkere på alle 4 fortøyningtauene.

 

Når det gjelder å gå ut på spring så gjør jeg det så ofte som mulig siden jeg synes det ser elegant ut og siden jeg gjerne vil at teknikken skal sitte skikkelig til den gangen jeg virkelig trenger det i mye vind. Jobben er å dra seg så mye ut at man kommer så mye klar at man ikke driver inn igjen på brygga lenger bort, ikke like enkelt bestandig med en båt som nesten ikke går bakover i revers og langt mindre lystrer roret i revers

 

Gikk faktisk ut på spring her om dagen og en nabobåt lurte på om jeg hadde feil på baugpropellen siden jeg ikke bruker den

Redigert 12.Juni.2010 av Enzo (see edit history)

[Mulligan]

Og da Enzo, skal du eksperimentere med å sette springet fra hekken og akterover. Du har full motorkraft og full styring hele tiden. Du slipper også å styre med fendere på baugen.

[Enzo]

Joda jeg går også ut den veien men opplever at jeg ikke får båten dreid nok ut om det er litt vind med fender bak og spring fra bakre puller og fram, kombiner båt som er stort vindfang, bred hekk og minimal kraft i revers så blir det ikke noe dreis over det

[avmønstret5]

Jeg vet ikke om så mange moderne seilbåter som egner seg til å gå ut med spring dersom en blåser opp mot en kai/brygge. Er ikke båten for stor eller tung er det nok kjøttkraft som må til, eller en kraftig baugtrøster. Med en motorbåt eller med særdeles kraftig motor i seilbåten med god propellstrøm på roret kan de være en mulighet når det ikke blåser for mye. For øvrig var det rar problemstilling, en vil da alltid prøve å ligge i le dersom ikke andre forhold spiller inn. Å bli klistret opp til en kai i kuling egner seg nok best for stålbåter, selv om det kan koste både fendrer og skrubbsår.

Redigert 12.Juni.2010 av pettersand (see edit history)

[Fjellbonden]

Jeg foretrekker vanligvis å ligge på le side.

Der kan jeg legge på lag på lag med fortøyninger om nødvendig og fordele belastningen over alle pullertene på siden.

Riktige fortøyninger tåler mye mer bevegelse enn fendere.

Det er viktig at alle fortøyningene har litt lengde. Jo mer bevegelse, jo lengre fortøyninger.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å dra en del av fortøyningene til motsatt side av brygga for å få nok lengde og passe visning.

Det samme gjelder mellom to båter, det er ikke bra for hverken båt eller nattesøvn å surre sammen akterpullertene med noen decimeters avstand.

Det gjør ikke godt å se korte tamper som ligger å napper.

[Laholm]

På linje med Fjellbonden her. Sist praktisert på Botnen, innerst i Fyksesundet, forrige helg. Det viste seg vel neste morgen at behovet for 6 fortøyningstau, et utall fendere og innstilling om at det kom til å bli en urolig natt var litt overdrevet akkurat denne gangen.

 

Vi har begrenset vekt i forhold til de store stålbåtene, og begrenset vindfang i forhold til store takterassebåter. Likevel har jeg nok oppdaget at jeg sover best når jeg vet at jeg er fortøyd for mer enn værvarselet, og båten ikke ligget og kverner opp mot fendere og brygge.

[Bergen]

Har nå litt problemer med å se om du ligger på lo eller le siden her jeg da

 

Eller mener jeg spørsmålet avhenger av bryggens omgivelser og mannskapet en har tilgjengelig. er mye alene med ungene i båten og synes da det er lettest å gå fra kai om en ligger på le siden men samtidig lettere å gå til kai på lo siden.

Redigert 12.Juni.2010 av Bergen (see edit history)

[ebonita]

Jag ansluter mig till le-gänget och delar de åsikter som framförts här nu senast av t ex Fjellbonden.

 

Trådstartaren skriver ju dessutom: "Flytebryggga ligger godt beskyttet med hensyn på sjø".

Har erfarenheten att det är mycket behagligare att ligga med drag i förtöjningslinorna, som efterhand kan komplettaras i lugn och ro och efter behov.

 

Dessutom blir det ju på lä-sidan mindre besvärande om det kommer en båt och vill ligga utanpå.

 

Nä Läsida på bryggan och linor och spring efter behov!

Redigert 12.Juni.2010 av ebonita (see edit history)

[Laholm]

Jeg la meg på le side om kvelden for å slippe fendergnikk og slag mot kai. Da jeg våknet om morgenen innså jeg at vinden hadde løyet like etter jeg la meg, og på morgenen var begge sider definitivt i le.

 

Bildet og innlegget er ment å illustrere at jeg nok er en typisk vestlandspessimist som i de fleste tilfeller tar feil. Men det kan jeg leve med i denne sammenhengen!

[Enzo]

Så kan man spørre, hvor mange har gummistrekkere på fortøyningstau i båten, kan ikke si at det er hverdagskost å se det på fortøyningstau i gjestehavner rundtomkring

[Bitteliten]

En etter min mening helt suvern australsk oppfinnelse som heter Bungy. http://www.watski.com/no/Butikken/Produkt/?EnovaId=22639

Denne anbefaler jeg sterkt.

 

Jeg kjøpte meg nye fortøyningstau med innflettet strikk i år - har ikke tatt de i bruk ennå. Ulempen med dem er at de kan være vanskelige å dra gjennom øyet på brygga når vi går ut

Redigert 12.Juni.2010 av Bitteliten (see edit history)

[aileenll]

Om du ikke har gummistrekere i båten, så går det meget greit å henge en bøtte med vann eller annet loddd på tauet. Det demper rykket meget effektivt

[Fjellbonden]

Jeg kjøpte meg nye fortøyningstau med innflettet strikk i år - har ikke tatt de i bruk ennå. Ulempen med dem er at de kan være vanskelige å dra gjennom øyet på brygga når vi går ut

Hvis det er sort Robline, gnager de i gelcoaten, så bruk de med forsiktighet.

Redigert 12.Juni.2010 av Fjellbonden (see edit history)

[Bitteliten]

Ja det er disse Robline sakene. Har tilsvarende som faste fortøyninger også. Vi har syrefaste lister ved alle kryssholt. Men jeg registrere at det enkelte steder "sværter av" fra tauene

[Sjeldenutpå]

youtube klipp av slik manøvrering med spring? eller skisser?(kanske egen tråd ja?) har bare 27 fot og alltid klart å skyve oss ut. Lotto sviktet i dag også, så vi kjører 27 fot ei veke til

[Bitteliten]

 

la oss ta utgangspunkt i denne tegningen.

 

Du finner deg en passende plass der du skal ligge langsmed brygga. Så fester du et tau i pullerten på baugen din - på den siden du skal ha mot brygga. Fest også en stor og god fender litt bak baugen på båten din.

 

Gå med baugen rett inn mot plasse du skal ligge på. Sett i land 1 person som har et tau festet i baugen på båten din. Personen fester tauet midt på plassen du skal ligge på - med litt slakk i tauet. Alternativt kan du få tauet tilbake i båten etter at det er tredd gjennom et øye på brygga

 

Med tauet festet i brygga kjører du nå langsomt langsmed bygga - se posisjonen på roret - den er viktig! les under.

 

Når tauet strammer seg og du er langt nok fremme festes springet på brygga. Du styrer som om du skal ut fra plassen (se roret). Da vil hekken sakte presse seg inn mot brygga. Merk at så lenge motoren går, springet er festet og roret er utover når du går inn vil båten ligge med stramt spring og presses mot brygga. Det er gasspådraget og rorvinkelen som bestemmer hvor stort presset skal være mot brygga

 

Når du skal gå ut igjen løsner du alle tau - bortsett fra springet. Ha begge ender av springet ombord (dvs trekk tauet gjennom et øye på brygga). En person står ved springet i baugen. Kjør nå sakte fremover - og styr som om baugen skal innover mot brygga. Da vil hekken sakte gli ut fra brygga. Når hekken er langt nok ute kan du enkelt bakke ut og springet løsnes fra brygga.

Redigert 12.Juni.2010 av Bitteliten (see edit history)

[LarsL]

Har du springpulert på båten (En pullert på midten)så lønner det seg og bruke den når du skal inn til kai. Da drar båten seg rett inn til brygga.

Men når du skal fra brygga må du bruke pullerten i baugen.

Spring er en fantastisk ting. Jeg bruker det neste hver gang jeg ligger ved en brygge. Skal ikke store brisen til før jeg ikke kommer meg fra eller inntil brygga uten spring med mine 22 tonn og 24meter mast.. Men med spring går det lekende lett!!

Når det gjelder brygge plass legger jeg meg altid på le siden når det er mulig.

 

Lars