Fortøyning og ankringsmetoder

[Eureka]

Artig å se hvordan temaene på BP har endret seg i løpet av de siste månedene.. for halvannen måned siden var det Autosol, plastpest og manglende vinterkoservering som bekymret trådstarterene.. Nå ser det ut til at det meste av båtpussene er gjort og båtene er på vannet.

Ser nå innlegg med historier hvor en er mere eller midre heldige fotøyninger, ankertau som surrer seg der det ikke skal og etterhvert ankere som løsner, eller ikke løsner.

 

Det er garanter mange her som har mye å bidra med når det kommer til fortøyning til flytebrygger og faste brygger, utenpå andre båter, fortøyning mot berg, bruk av anker, legge ut anker og få feste, bruk av vinsj med fjernkontroll etc etc. Le og lo på brygge har vært diskutert, og man kom vel ikke til enighet..

 

Hva er DIN erfaring og hvilke metoder bruker du? Jeg har mye å lære og det er sikkert mange andre som er takknemlig for innspill. Målet må jo være at færrest mulig av BP's medlemmer går på en smell.

[Eureka]

Stikkordet blir selvfølgelig "prinsipper for fortøyning og ankring".

Har dere bilder eller skisser som illustrerer er det selvfølgelig også med på å bidra vesentlig.

[SeaRaymond]

I 99% av tilfellene fortøyer jeg bare til bryggen med 2 stk brest, skjelden spring.

 

I uthavn tar jeg ofte "sjangsen" på å bare droppe mitt 10 kg brucekopianker med bra slakk på blylina før en tar kveld å går til køys.

 

Andre ganger er det anker akterut og tau i land.

 

Motorbåten er 26 for og rundt 3 tonn +.

[Eureka]

Jeg har hatt bare en natt i båten kun med anker.. siden har det vært overnatting ved gjestebrygge. Våknet hvert 20. minutt og tittet ut av vinduet for å se om jeg hadde flyttet meg. En elendig natt i båten, rett og slett. Lå i ro, men under frokosten blåste det opp og ankeret løsnet.. Da ble det travelt med å få opp ankeret i baugen, 14 kg + 4 kg kjetting, med håndmakt.. for deretter styre klar av en undervannsskjer som ikke var synlig på kartet. Båten er 31 fot og 4.5 tonn... med ganske stort vindfang..

Skal i de nærmeste dagene farte litt rundt, alene, på sjøen. Tenkte da å trene og utforske mere innen ankring.

Foran på båten er det som sagt 14 kg brucekopi,uten vinsj. bak på vinsjen er det 7 kg, med fjernkontroll.

Hvordan er folks erfaring med å bruke aktervinsjen til "kjøre" båten til og fra land, når man selv står på land?

 

Når dere fester ankertau, kjetting etc i ankeret, bruker dere da øyet nederst, ved "bladene" på ankeret og stripse/knytte ankertauet med et tynt tau i toppen, eller bruker folk kun det i toppen? Hensikten med to festepunkter er jo at man kan slite av det i toppen og trekke ankeret baklengs opp, dersom det sitter dønn fast.

[nives]

Det er sikkert mange erfaringer og meininger om å kjøre båten ut/inn på fjernkontroll.

Når eg akkurat hadde montert ankervinch, blei dette brukt endel, men har stort sett falt tilbake på bruk av "dømann" til dette bruket.(slik det var før ankervinch) Når det er "sovetid" kjører eg båten lenger ut fra land, for å øke sikkerhetsmarginen.

Sover mye bedre med dømann på ankerlinen, da kreftene på ankeret blir redusert.

Dette når vi ligger som de fleste på Vestlandet, Med hekkanker og landfeste.

Redigert 20.Juni.2010 av nives (see edit history)

[Krimart]

Når dere fester ankertau, kjetting etc i ankeret, bruker dere da øyet nederst, ved "bladene" på ankeret og stripse/knytte ankertauet med et tynt tau i toppen, eller bruker folk kun det i toppen? Hensikten med to festepunkter er jo at man kan slite av det i toppen og trekke ankeret baklengs opp, dersom det sitter dønn fast.

 

Det er ikke spesielt lurt mener jeg. Hvordan vet du at det tynne tauet er tynt nok til at du kan "slite det av" med motoren mens det IKKE ryker mens du ligger på ankeret? Blir det litt gnissing i dårlig vær kan det fort skje at det tynne tauet ryker, og det må være bedre å ha et anker man kan stole på enn å få båten opp i fjæresteinene? Det er sjelden ankeret sitter så fast at man ikke får det opp. Hvis så skjer man man f.eks. tighte skikkelig opp før man lar en kort kjetting-ring med et tau festet gli ned langs tauet/kjettingen, og med denne få dratt ankeret opp motsatt vei. Ligger man et sted der man frykter at ankeret kan sette seg fast f.eks. i store steiner eller gamle moringer på bunne kan man feste et tynt tau i festet ved bladene og sette en bøye eller fender på dette (ev. lar det tynne tauet gå tilbake til båten eller noen meter opp på kjettingen). Sitter ankert fast kan man da dra opp ankeret med det tynne tauet.

[index]

Hensikten med to festepunkter er jo at man kan slite av det i toppen og trekke ankeret baklengs opp, dersom det sitter dønn fast.

 

Hensikten er vel helst at man kan feste en line og en blåse i det nederste hullet når man ankrer opp på steinbunn. Jeg ville aldri i livet lagt meg til å sove med et anker som kun er festet i et par strips eller et tynt tau! Da ville jeg heller ofret ankeret om det viste seg at det satt alt for fast neste dag...

[Cerveza]

Til deg og evt andre som sover dårlig når man ligger på svai; Jeg sov også dårlig første natta, men etter at jeg fant ut hvordan ankeralarmen på kartplottern fungerte, så har det vært mye bedre.

[Eureka]

Jeg får ta et dypdykk i intruksjonen for plotteren. :)

Så at jeg har 10 kg brucekopi på aktervinsjen. Det er båndtau på.

Hvordan fester dere dømann i ankertauet, tommelfingerregel for avstand til anker/ båt?

Skal jeg sette en vekt/ dømann i toppen av ankeret, ser jeg for meg at jeg fester en kjettingstump med sjakkel mellom bånd/ tau og anker.

[elfranse]

Hei

Kjenner meg igjen

Sjekk denne:http://www.batmagasinet.no/baatweb/cms.nsf/BladarkivoversiktWeb/1B0D2BE6EC7DFFD0C125761800482411?OpenDocument

[nives]

[Eureka]

Nå begynner det å ligne på noe her.. gode innspill!

 

Men om man skal legge ut to anker, og tau i land, er det da grei skuring å legge ankerene ut i 45 graders vinkel?

[Eureka]

Hmm har spekulert en hel del her nå...jeg har neppe funnet opp kruttet på nytt, men...

 

-Jeg ser igrunn poenget veldig godt nå at det er lite lurt å feste ankertauet primært i bunnen av ankeret ved bladet, med et sekundært feste i toppen av ankeret som skal slites av i fall ankeret sitter dønn fast og det må trekkes løs baklengs. Risikoen for at dette sliter utilsiktet er jo til stede.

LØSNINGEN blir naturlig nok å slå to fluer i en smekk. Ett eget tau nederst ved bladet som går opp til en ankerblåse. Dette tauets lengde tilpasses etter hva dybdemåleren viser, og blåsen markerer i seg selv ankerets plasserig. I rimelig rett linje fra ankerblåsen til båten ligger da ankertauet på bunnen. En fordel mtp at andre som skal ankre opp og hindre kryssing. Tauet opp til blåsen må også være kraftig nok til å i nødtilfelle kunne trekke ankeret løs baklengs, for deretter bruke ankertauet for trekke helt opp.

 

Når det gjelder fortøyning i land samtidig som ankeret ligger ute, ser jeg for meg at det beste er å ha ETT tau som går fra båten, inn til land og tilbake til båten. I dette tilfellet knytes da først tauet i en pullert i baugen, så går det i land, rundt en egnet, stang, påle,bjelke, jernring og LØPER FRITT rundt denne, ingen knute. Tauet går videre TILBAKE til båten og knytes i den andre pullerten. Da kan man komme seg løs fra landfortøyningen UTEN å måtte gå inn til land igjen, kun løsne det ene tauet fra pullerten og hale inn mens man ligger fra land. Tauet løper da fritt rundt landfestet.

 

For å gjøre det siste momentet enda mere avansert så kan tauenden som går i retur fra land til båten, knytes akter i båten, på samme side som man har festet ankertau i akter. Er man alene i båten, kan man da slakke eller stramme både ankertau og landtau fra samme posisjon. Ja, jeg hører dette behovet hadde løst seg med daumann, men... :)

 

Om dette er helt borti natta, kom gjerne med innspill :) De tipsa som har kommet hittil har ihvertfall vært til god nytte. I morgen skal jeg ut å teste ut teoriene.

[index]

Jeg liker best å ha to tau i land når jeg ligger for anker med baugen mot land, med en god vinkel mellom. Båten ligger stødigere da, og beveger seg ikke sidelengs i samme grad. Det er klart at det er lurt å føre alle tau ombord igjen, men når jeg ligger for anker bruker jeg som regel egne kiler for landfeste. Og da må jeg jo uansett på land og hente kilene...

[Eureka]

Så sant så sant ang. kiler.. men man har ihvertfall muligheten til å gå løs fra land raskt, i tilfelle det blåser opp kraftig etc. Så kan man hente kilene ved en annen anlednng.

[RSL]

Tauene kan også hentes senere. Er det grumsete farvann intill berget jeg ligger liker jeg å trekke meg et godt stykke ut når natten faller på.

Om det blåser opp og vi må berge båten, slipper jeg bare fortøyningene foran og tar jolla inn og henter tau og kiler når dreggen er trukket opp og alt er under kontroll. Dette er kjappere enn å trekke to laaange og gjerne skjøtede tau helt opp i båten gjennom løkken på kilen. Tau som synker gjør at jeg ikke trenger være redd for å få disse i min eller andres propell.

 

RSL

[Krimart]

om man skal legge ut to anker, og tau i land, er det da grei skuring å legge ankerene ut i 45 graders vinkel?

 

Tja, det kommer an på. Har du to ankre i 45 grader takler du bedre hvis du f.eks. har sidevind fra babord først som dreier til styrbord. Men det er masse ulemper f.eks hvis andre båter vil legge seg ved siden av. Som regel er det slik at man legger ut et anker først, men ror ut reserveankeret med jolla hvis det blåser opp fra en annen kant. Skal du initielt legge ut to ankre kan forkatting være bedre (søk på dette på forumet og les om det) der du har to ankre etterhverandre på den samme kjettingen - med litt mer en dybden i mellom.

 

 

LØSNINGEN blir naturlig nok å slå to fluer i en smekk. Ett eget tau nederst ved bladet som går opp til en ankerblåse. [.....] Når det gjelder fortøyning i land samtidig som ankeret ligger ute, ser jeg for meg at det beste er å ha ETT tau som går fra båten, inn til land og tilbake til båten.

Ankerbøye: Det var det jeg prøvde å skrive. Men det er heller ikke uten problemer: Ligger du med ankeret på en traffikert lei natterstid er det neppe populært, i då fall bør du ha lys på den. Jeg er ikke spesielt glad når naboen i le har lagt ut ankerbøye og jeg skal ut i mye sidevind. Dessuten kan det fort bli kluss hvis det er litt sjø og med mer tau i sjøen er det mer som kan feste seg i din propell også.

 

 

Tau til land: Du vil fort merke at det som regel er best med to, en på hver side i ca 45 vinkel mot land. Da ligger du mer stabilt. Dersom du må forlate plassen er det greit å ha to tau hvor begge går tilbake til båten: blåser det sidevind har du da alltid et tau på lo side. (husk vinden kan ofte dreie 180 grader om natten). SKal du ut og det er litt trangt kan det lønne seg å løsne på le side først, starte opp motoren og begynne å bakke (hvis det er baugen du ligger inn med da) med tauet forsatt festet. Da dras båten opp mot lo og du får litt vannstrøm på roret (med mindre du har påhenger eller hekkaggregat)før du slipper på lo side. På denne måten unngår du lettere at du blåses ned på naboens ankertau eller annet rusk i le.

[Lotusx]

Har jeg mulighet, forsøker jeg alltid å legge baugen mot øst - på vestsiden av holmen. (self. med akseptable vindforbehold)

Kveldssolen inn bak er et must, (og lengst mulig i skygge på morgenkvisten blir heller aldri feil.. )

 

Anker akter og to fortøyninger i god vinkel til land, via kile m/øye og med fortøyninger i retur ombord.

Kjører selvfølgelig ankeret godt fast, så jeg "vet" det sitter.

 

Når natten kommer, slipper jeg ut en god slakk til land - for å slippe rykk/napp/dunk (kan jo blåse opp litt mer enn meldt i løpet av natten),

og drar meg deretter ut en goood meter (eller to) på ankervinsjen.

 

Ligger jeg sammen med andre båter, slår jeg en spring mellom pullertene akter med kontrollert slakk. (gjerne også midtskips)

(..og hvis naboens fender knirker - pga. mangel på fenderpose - hjelper det som regel med en liten dæsj Zalo..)

 

Sover alltid godt ombord..

God sommer..!

[Eureka]

Lotusx.. gode innspill. nå ser jeg at du holder til i Grimstad og skjergården er nok noe helt annet der enn her på sunnmøre.Som utflytta Mandalitt, savner jeg sørlansskjergården. Her er det ikke dagligdags at man ser motorbåter på 30 fot og oppover som ligger for anker og tau i land. ( Det er generelt ikke tilrettelagt for det, vil jeg påstå)

Fint med kveldssol inn bak, men ligger man på vestsiden av de få holmene her, med akter mot vest, så ser du riktignok kveldssola som går ned i havet, men også storhavet inn i hekken :)

Tar med meg poenget om ankerbøye, og eventuelt lys på den, Men her skjer det neppe at den kommer noen som vil ligge ved samme holme.. det er ikke kultur for slikt her...

[tobixen]

Ett eget tau nederst ved bladet som går opp til en ankerblåse. Dette tauets lengde tilpasses etter hva dybdemåleren viser, og blåsen markerer i seg selv ankerets plasserig.

 

Ja - såvidt jeg har forstått det, det er dette ekstrahullet i ankeret er beregnet for. Etter hva jeg har lest på nett, det er en mulighet for surr på tauene f.eks. dersom strøm og vindforhold endres. I såfall risikerer man at ankeret trekkes løs.

 

Jeg har også lest at man må unngå å bruke dette hullet ved tandemankring (forkattling).

[M/S AIOLOS]

Jeg husker første gang jeg lå på svai. Det var heldigvis godvær og ikke noe annet å tenke på enn å kaste dreggen på 11kg, trodde jeg. Om morgenen hadde flo og strøm behørig sørget for at jeg lå trygt på en flott sandstrand. Jeg hadde heldigvis ingen komikere med som kunne kringkaste hvilken kaptein som hadde ansvaret for ankringen.

[volfro]

En god nyslipt fallekniv i lommen er noe alle burde ha. Da slipper man å springe å leite etter den visst ting skulle gå galt. Ingen krise om man må skjære av et tau i en fart visst man kan slippe skade på båten (eller andre båter). Ellers har eg aldri hatt problemer med å få løst ankeret, men det er klart det kan skje før eller senere.

[elfranse]

http://www.batmagasinet.no/baatweb/innhold.nsf/tips009_ankresikkert.pdf

http://www.batmagasinet.no/baatweb/innhold.nsf/tips006_ankerfast.pdf

[alfb]

Jeg hadde selv en rimelig morsom tur i holmene hvor ankervinsj akter skulle brukes. Pga forholdsvis mye drag i sjøen dro jeg båten noen meter i fra land med den fjernstyrte ankervisjen. Benyttet selvfølgelig anledningen til å overbevise madammen om hvor nyttige alle disse dubbedingsene vi til stadighet kjøper er. De er rett og slett et must.

Nok om det, da vi senere skulle ombord igjen og jeg hadde brukt de siste minuttene før vi kom til båten på å forklare hvor enkelt det nå skulle gjøres kom sjokket. Fjernkontrollen var tom for strøm!

Det løste seg etterhvert med at jeg fikk dratt båten langs land og jeg fikk den nær nok til å hoppe ombord, dog med

et nødskrik. Det hører med til historien at kjerringa syntes dette var meget morsomt, noe som bekrefter min mistanke om at hun har en syk humor ;-)

Uansett, det jeg har lært av dette, etter at jeg med et nødskrik slapp unna en svømmetur i 8-10 gr, er at heretter bruker jeg daumann!

Redigert 21.Juni.2010 av alfb (see edit history)

[Eureka]

Til mitt forsvar vil jeg i all enkelthet nevne at det var en handelsmann av det gamle slaget, hvitt skjegg hadde han også, som fortale meg hvordan den nedre øyet skulle brukes som primærfeste for ankerkjetting og det øvre for slitbart tau i nødfall. Han ville vel selge meg noen nye ankere i fremtiden også..:)

 

Jeg får bidra med en liten ankerhistorie:

I fjor var det en som brukte båten til å overnatte, kun med anker... I løpet av natten hadde ankeret løsnet fra festet og båten drev med vinden mot dypere hav. Til alt overmål drev den ikke langt.. kun 40-50 meter, som skipper ombord ikke merket. Når frokosten var inntatt og ankeret skulle opp, hadde det festet seg i noe. Han klarte å hale opp halvmeter for halvmeter, men det ble til slutt så tungt at det ikke var mulig å ta inn mere tau med håndmakt. Tauet ble derfor knytet fast, stramt som fy, og undertegnede ble oppringt fra en lettere desperat "kaptein" og jeg møtte på nærmeste odde.. Heldigvis hadde han tatt med gummibåten kvelden før, så han rodde inn til land og plukket meg opp.. Så sto vi der, to mann og dro med all makt og skjentes over gamle fiskebruk og synkeminer som sikkert lå på havets bunn og nå hadde fattet tak i vårt anker. Vi skulle ikke miste det!! :) Nede i vannet skimtet jeg noe langt, smalt og sort som pent hang i ankeret...

Pokker, tenkte jeg, vannledningen fra fastlandet og over til øya. Jeg kom på at det for 20 år siden ble langt ny over fjorden.. MEN, den er ikke skiltet på land eller avmerket på noe sjøkart. Ankeret ble droppet raskt og det gikk klar av vannledningen :)Anker opp i båten og dro fra stedet..

Like etterpå kontaktet vi Kystverket, som kunne opplyse, mot bedre vitende, at der var det ingen vannledning! jaja, ingen skade skjedd. Men nå når jeg nå fikk historien opp i minnet igjen, kommer jeg til å kontakte Kystverket i morgen den dag. -Kan jeg få en vannledning oppkalt etter meg, siden jeg fant den? :) Slik som med atomer, planeter og nye arter...:)

 

Moralen er, av og til er det helt greit med umerkede vannledninger som berger båten fra å drive langt av sted.