Kan noen gi eks.for bruksområder på disse skutene

[Guest daniel55]

Kan noen gi eksempler for bruksområder på disse ulike seilskutene;

Bark, Brigg, Skonnert, Fullrigger og Galeas.

 

Fullriggere ble vel brukt som store krigskip ( uss constitution?), er det noen som sitter inne med slik kunnskap hadde det hjulpet utrolig.

Det jeg mener er f.eks hvilken funker best/ble brukt mest til innenlandsreiser,utenlandsreiser,havkryssere, transportskuter  et cetra.

takk på forhånd.

[Poseidon]

Kan noen gi eksempler for bruksområder på disse ulike seilskutene;

Bark, Brigg, Skonnert, Fullrigger og Galeas.

 

Fullriggere ble vel brukt som store krigskip ( uss constitution?), er det noen som sitter inne med slik kunnskap hadde det hjulpet utrolig.

Det jeg mener er f.eks hvilken funker best/ble brukt mest til innenlandsreiser,utenlandsreiser,havkryssere, transportskuter  et cetra.

takk på forhånd.

Det du refererer til er betegnelse på riggen på de forskjellige fartøyene og har ikke nødvendigvis noe med bruksområdet å gjøre.

 

En galeas har to master, den er rigget med gaffelseil på begge og har i tillegg stagseil som fokk, klyver, etc. Galeasen er ofte i størrelsen 80 - 120 fot, og de ble meget brukt i våre områder som fraktefartøy. De seilte på kysten, på Nordsjøen, på Østersjøen med saltsild og flere var faktisk i transatlantisk fart. Noen galeaser er rapportert å ha seil rund Kapp Horn i regulær fraktfart.

 

Skonnerten har meget til felles med galeasen, men kan gjerne ha både 2-3-4 master. Verdens største skonnert skal ha hatt hele 7 master. Skonnerten ble regnet for å være mindre mannskapskrevende en skværriggerne som jeg nevner nedenfor.

 

En brigg er en skværrigger, dvs den har rær. Briggen har to master og rær på begge, i tillegg til en vanligvis gaffelrigget mesan og fullt sett stagseil. Briggen kan sies å være en "2-mastet fullrigger".

 

Fullriggeren har 3-4-5 master, men det avgjørende er at den har skværseil på alle mastene  -  også aktermasten. I tillegg har den mesan og stagseil.

 

Barken minner mye om en fullrigger, men forskjellen er at den ikke har skværseil på aktermasten. I slutten av seilskipenes kommersielle periode ble en del fullriggere omrigget til barker, dvs skværseilene på aktermasten ble fjernet. Dette for å redusere mannskapsbehovet.

 

Både skonnerter, barker og fullriggere var i vanlig "koffardi"  -  altså som handelsskip  -  i verdensomspennende fart. En del brigger gikk også "world wide", men de var som galeasen noe mindre fartøyer og ble derfor mest brukt på kortere reiser.

 

Forhåpentlig kan dette bidra til en liten oppklaring av begrepene. Oppstillingen er ikke på noen måte komplett etter som jeg bare tok det "rett utav toppen av hodet....".

 

mvh

Poseidon

[Guest daniel55]

Utrolig bra, og hvis dette her var tatt ret utifra hodet. Har du veldig bra med kunnskap angående gamle skuter ;) tusen takk

[bliss X]

http://home.no.net/eigila/seilsk.html

[Guest daniel55]

Vet du tilfeldigvis også hvordan de ble bygget, hvor lang tid det tok osv.?

 

Er vel mest tre og jern, hvilken trematrialer? ble bøk brukt mye?

[Poseidon]

Vet du tilfeldigvis også hvordan de ble bygget, hvor lang tid det tok osv.?

 

Er vel mest tre og jern, hvilken trematrialer? ble bøk brukt mye?

Hei igjen Daniel,

 

Jeg må vel innrømmet at jeg synes spørsmålene dine er litt merkelige, men selv om det er et tema som jeg kunne snakke om i dagevis, så skal jeg ikke fulle baatplassen med seilskutestoff.  

 

Opprinnelig ble fartøyer bygget av tre og her i våre områder var furu og eik mest brukt. Eik var en selvfølge til kjøl, stevner og ofte spanter. Huden kunne være både furu og eik. Bøk har neppe vært brukt i noen særlig utstrekning.

 

Konstruksjonsmetoden var den samme som fortsatt brukes ved treskipsbygging, altså med spanter som settes opp først, og deretter kles med hudplank. Etter hvert overtok jern/stål, men byggeprinsippet var fortsatt det samme, med spant og hud. I en overgangsperiode bygget man "kompositt" dvs trehud på jernspant.

 

England var den gangen en stormakt på havet og de hadde en topp moderne flåte. Ved overgangen fra treseilere til stål solgte de trefartøyer over en lav sko og svært mange av disse havnet i Norge for en billig penge. Det samme gjentok seg ved overgangen fra seil til damp; engelskmennene moderniserte flåten  -  og Norge overtok de som ble utrangert. Speseilt rederne i Aust-Agder var noen kløppere i å kjøpe inn gammel tonnasje. Dette gav umiddelbart en kraftig opptur, men de tapte fort i konkurransen  -  og nedturen ble fryktelig bratt . . .

 

Byggetiden; tja, høyst variabel, men regn 1 til 2 år som noenlunde vanlig.

 

Ellers regner jeg med at du finner rikelig med stoff om dette omfattende og interessante tema ved å søke litt på nettet.

 

mvh

Poseidon

[Herman]

Jeg må vel innrømmet at jeg synes spørsmålene dine er litt merkelige, men selv om det er et tema som jeg kunne snakke om i dagevis, så skal jeg ikke fulle baatplassen med seilskutestoff.  

Daniel skal vel bygge seg ny båt, og vil ha noe skikkelig denne gangen  

[bliss X]

Tror du vil kunne finne mye stoff om seilskuter i bibliotektet hos sjøfartsmuseet, men jeg lurer også på hvorfor du spør om dette.

[Guest daniel55]

HEhe ja nå kan dere lure nå;) hehe. neida, jeg bare lurte fælt også så jeg baatplassen.no når jeg googlet litt og da kunne jeg jo bare gripe sjansen.

Men takk for svar, folkens.