Jump to content

Da legger jeg opp båtlivet.


Leifer`n

Recommended Posts

Jeg kondolerer (også)

 

Husk, at det nærmere er regelen end undtagelsen at få en depression ovenpå sådanne oplevelser. Tegn på en depression kan være, at man opgiver hidtidige interesser. Jeg siger ikke, at du har en depression, men det kunne måske være værd at tage et smut forbi lægen og tale om det? Der findes rigtig god medicisk behandling, der vil kunne hjælpe dig med at få sorgen bearbejdet.

 

 

Andy

Link to post

Trst å høre dette. Dere hadde trolig mange gode minner rundt båten og det er klart det er en tom plass som alltid vil stå der. Hva ville hun ønsket? Ville hun hatt glede av at du fortsatte båtlivet? Båtliv og fritidssyssel er god medisin når tankene blir tunge å bære. Som andre kloke også har sagt før meg: - La det få litt mer tid.

Mvh Astor


Medlem av KNBF og Totalmedlem NSSR. Husk lytteplikten K-16.
vimpel_entusiast_signatur.gif

Link to post

Kondolerer fra meg også.

forestiller meg at det er tungt å ha mistet henne så tidlig.

 

Slik jeg ser det så har du aldri trengt båten din mer enn nå.

Så hvis du har mulighet til å beholde den er mitt tips at du gjør det...

 

Lykke til...

Båthistorie:2015-dd 1987 Master 820 m BMW D636 180 hk.  2016-dd 1985 GH 15 lux m 1996 Suzuki 55. 2010-2016 1984 Flipper 470S m 1996 Suzuki 55 og 1996 Johnson 35. 2009-2015 1981 Scand Classic 25 m Sabb Status Marine 42 hk. 2005-2010: 1982 With 2000 CC Dromedille m 2005 Yamaha 130, 1989 Yamaha 140 og 1983 Yamaha 75. 2001-2005 1991 Flipper Flash m 1989 Yamaha 140, 1986 Yamaha 175 og 1987 Suzuki 115. 1999-2004 1978 Selco 16 Selstar m 1984 Evinrude 60, 1998 - 2001 1987 Finnsport 420R med 1991 Mercury 50, 1995-1998 1975 Skibsplast 14 m 1980 Suzuki 50 og 1967 Mercury 50. 1985 - 1995 1985 Askeladden 9 m 1986 Suzuki 9,9 og 1967 Johnson 5.

Link to post

Det var trist lesning. Det virker så meningsløst at man skal forlate denne verden i så ung alder. Jeg føler virkelig med deg.

Gjør det som er rett for deg. Ta deg gjerne litt tid før du tar store avgjørelser. Hjernen må ofte få "sette" seg litt etter store omveltninger.

Riktig lykke til.

 

Mvh Pjolter

I`!;I`m still confused, but on a higher level. FJORD 38 AC • Polar 20 Vp http://www.home.no/pjolter

Link to post

Kondolerer så mye, ... mistet min livsledsager for ca 4 år siden selv, hun ble 32.

 

Vi var og mye på sjøen, helt frem til det siste. Første sommeren etter dødsfallet(hun døde noe før jul) så dro jeg og 3 unger på tur fra Stavanger til Bømlo med gamle båten. Ble en fin tur, men det manglet noe vesentlig. Men jeg presset meg igjennom og fikk en flott tur. Som jeg og ungene ser tilbake på, vi knyttet sterke bånd den sommeren.

 

Husker godt vika på Tranøya, der vi lå flere dager, ungene badet og koste seg som best de kunne. Bleieskift på svaberget osv osv.

 

Noen år har gått, jeg har funnet ei kjekke dame som har tatt unger og mann under vingene,(strenge ser du, men kjekke!)

 

Vi er nå på tur nordover i regnværet, og det er ikke fritt for at tankene går tilbake til turen for noen år siden.

Ligger nå i Røyksundkanalen og skal oppover i øyriket her, Tranøy er selvskrevet stopp og da blir det og tid til en liten tankestund.

 

Sier som andre, ta en pause nå, og kjenn på om du savner livet på sjøen.

 

Mvh

H

Link to post

Kondolerer.

Du skriver "...ingen ting er en selvfølge... ".

Til lengre vi lever til bedre skjønner vi at livet bare er til låns. Oppgaven vår er å forvalte dette lånet best mulig.

Sjølivet er en god måte å leve på. Jeg tenkte mye på dette for noen kvelder siden da jeg seilte i tropevarme fra Kiel.

Men det finnes også andre meningsfulle måter å leve på.....

Link to post

Hei Leifer`n. Kondolerer. Jeg er i samme "båt" som deg, min kone gikk bort 4 dager før jul (2009). Hun ble riktig nok 54 år, men tapet er antagelig vis like stort. Heldigvis hadde vi både barn og barnebarn så jeg hadde noen å dele sorgen med. I tillegg så er jeg medlem i en båtforening hvor vi har laget en havnebu med plass til 10-12 personer. Der er det folk hele tiden og etter jobb og besøk på gravlund var det godt å komme ned i "bua". Der var alt som normalt, kaffen og praten gikk unna som før. Jeg fikk friminutt for tankene og sorgen. Dette ufopliktende sammværet og båtvenner som oppførte seg som de altid hadde gjort, var et viktig "friminutt" både fra sorgen og hverdagen.

Jeg takker dette båtmiljøet for at jeg hadde denne muligheten, og jeg tror ikke dette kunne vært kjøpt for penger. Så har du muligheten til å være med i et slikt miljø så tror jeg også det kan være en god hjelp for deg. LYKKE TIL!

Link to post
  • 5 måneder senere...

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...