CumminsMercr 1.7L får saltvann inn i ferskvanns kjølesystemet ?

[volfro]

Nå koster vel ikke trykk/vac.lokket så mye så det er jo en enkel sak å bytte. Ellers er det mye som tyder på topp pakning/sprekker.

[Vestkystseiler]

hvorfor vil det ikke dannes HC på en dieselmotor???

HC (HydroCarbons) er uforbrent bensin eller diesel. Avgassene fra en bensinmotor vil inneholde små mengder HC, avgassene fra dieselmotor ennå mindre.

Men de uforbrente drivstoffgasser som måles over radiatorlokket, kommer ikke fra avgassene. Dersom toppakningen lekker, blir uforbrent bensin presset over i kjølevannet på en bensinmotor under kompresjonen, men før tenningstidspunktet. En dieselmotor komprimerer bare luft, dieselen blir antent med en gang den blir sprøytet inn i sylinderen, og det som blir presset over i kjølevannet er ren luft (før tenningstidspunkt) og dieseleksos (etter tenningstidspunkt). Siden dieseleksos inneholder så lite HC, er ikke dette målbart ved å holde sonden over radiatorlokket.

 

Hvorvidt det er mulig å detektere lekk toppakning ved å sjekke for CO, CO2, NOx e.l. i kjølevannsdampen vet jeg ikke.

[adeneo]

.... Avgassene fra en bensinmotor vil inneholde små mengder HC, avgassene fra dieselmotor ennå mindre.

 

Godt svar

 

Men jeg lurer fortsatt på noen ting

 

En bensinmotor vil normalt ha avgasser som inneholder 100-300 ppm HC, mens en diesel vil ha avgasser som inneholder 50-100ppm HC(eldre motorer, eller motorer med feil kan ha mer).

De fleste biler, uansett drivstoff, har langt lavere utslipp av HC grunnet katalysatoren, som selvfølgelig ikke har noen effekt i kjølevannet, men mange firegasstestere jeg har sett måler HC ned til 1ppm(med 2% feilmargin), burde ikke det være nøyaktig nok når man forsøker å måle gasser som inneholder minst 50ppm HC.

 

Men de uforbrente drivstoffgasser som måles over radiatorlokket, kommer ikke fra avgassene. Dersom toppakningen lekker, blir uforbrent bensin presset over i kjølevannet på en bensinmotor under kompresjonen, men før tenningstidspunktet.

 

Kommer ikke det an på hvor toppakningen lekker, eller hvor toppen har sprukket, man kan vel ha toppakningsbrudd uten at det er eksos i kjølevannet??

 

En dieselmotor komprimerer bare luft, dieselen blir antent med en gang den blir sprøytet inn i sylinderen, og det som blir presset over i kjølevannet er ren luft (før tenningstidspunkt) og dieseleksos (etter tenningstidspunkt). Siden dieseleksos inneholder så lite HC, er ikke dette målbart ved å holde sonden over radiatorlokket.

 

Jeg ville tro kompresjonen i sylinderen er størst ved TDC. Diesel sprøytes inn fra litt før TDC frem til TDC, varmen i fra motoren og komprimeringen av luft er nok til å antenne dieselen. Ingen motor er 100% effektiv, heller ikke en dieselmotor, og alt drivstoff blir ikke forbrent, selv om effektiviteten er større enn på en bensinmotor.

Ett toppakningsbrudd på rette stedet vil føre til tap av kompresjon, som vil føre til at mengden av uforbrent drivstoff(HC) vil øke, men det vil også føre til at avgassene ikke presses inn kjølevannet like lett ettersom trykket blir mindre.

Vil ikke også sprekker/brudd i topplokket/pakningen ifra eksoskanal til kjølevannskanal føre til at det blir eksos i kjølevannet, uten at dette har noe med kompresjon å gjøre, eksostrykket er vel normalt større enn vanntrykket???

 

 

Hvorvidt det er mulig å detektere lekk toppakning ved å sjekke for CO, CO2, NOx e.l. i kjølevannsdampen vet jeg ikke.

 

Ikke jeg heller, jeg bare spør jeg, da jeg finner dette interessant

Jeg vet Biltema selger dette settet som fungerer både på diesel og bensin. Tror indikeringsvesken er noe som reagerer med enten HC eller CO.

 

 

 

Takk for gode innspill. Får man lånt trykkmåler, eller er det noe alle verksteder har og som de ikke låner ut?

 

Alle verksteder har nok dette, og noen låner kanskje ut også, tvilsomt om de lar deg dra av sted med verktøyet, med mindre du kjenner noen på vekstedet godt. Biltema har også, men mulig det blir litt dyrt for å bruke kun en gang.

 

Vil man som oftest se om det er sprekk i toppen når man tar den ut, eller er det noe et firma som sliper topper vil avdekke?

 

Toppakningen ser man som regel om det er brudd i. Toppen ser man noen ganger at det er sprekker i med det blotte øyet, andre ganger må det testes. Det kan trykktestes, brukes indikeringsspray eller veske og det kan taes røgntenbilder. Det billigste er nok indikeringsspray, de fleste Tools butikker har dette, men det er ikke like godt som de andre testene, og innvendige sprekker vil være vanskelige å påvise med indikeringsspray.

Redigert 29.September.2010 av adeneo (see edit history)

[Vestkystseiler]

Godt svar

 

Men jeg lurer fortsatt på noen ting

 

En bensinmotor vil normalt ha avgasser som inneholder 100-300 ppm HC, mens en diesel vil ha avgasser som inneholder 50-100ppm HC(eldre motorer, eller motorer med feil kan ha mer).

Og hvor mange ppm HC tror du sylinderinneholdet i en bensinmotor har under kompresjonstakten ?

[adeneo]

Jeg spør fordi jeg ikke har inngående kunnskap om akkurat dette, men hvis jeg skulle tippe grovt, vil vel mengden hydrocarboner i en sylinder under kompresjonstakten tilsvare omtrent mengden tilført bensin(minus tilsetninger som ikke er hydrocarboner), inntil denne antennes rett før TDC. Hvis blandingsforholdet er sånn omtrent 14,7:1 luft:bensin, kan mengden ppm(parts per million) regnes ut hvis man vet hvor mye luft/bensin som lar seg komprimere i sylinderen.

Redigert 29.September.2010 av adeneo (see edit history)

[Arvid.65]

Bruker denne på jobb.

Denne tar både bensin og diesel.

 

 

 

 

Mvh

Arvid

 

Uff, det ble litt store bilder

Redigert 29.September.2010 av Arvid.65 (see edit history)

[volfro]

Dyre greier? Og funker det ok i praksis?

Er det mulig å ha sprekker uten at man kan sjå utslag på en slik test? Tenker da på at vann er tykkere enn gasser. Selvfølgelig mer trykk i forbrenningskammer da men, væske er jo så mye tykkere.

Redigert 29.September.2010 av volfro (see edit history)

[adeneo]

Man kan vel ha sprekker i topplokket eller brudd i toppakningen uten at det blir eksos i kjølevannet dersom brudd/sprekker er for eksempel mellom en vannkanal og en oljekanal. Bruddet må vel eventuelt være mellom sylinder/eksos og kjølesystemet for å få avgasser inn i kjølevannet.

[Arvid.65]

Dyre greier? Og funker det ok i praksis?

Er det mulig å ha sprekker uten at man kan sjå utslag på en slik test? Tenker da på at vann er tykkere enn gasser. Selvfølgelig mer trykk i forbrenningskammer da men, væske er jo så mye tykkere.

 

Husker ikke hvor mye det settet kostet.

Funker helt fint. Ikke så lenge siden vi fikk det, men har fått utslag på 2 toppakninger på disel.

 

 

 

Man kan vel ha sprekker i topplokket eller brudd i toppakningen uten at det blir eksos i kjølevannet dersom brudd/sprekker er for eksempel mellom en vannkanal og en oljekanal. Bruddet må vel eventuelt være mellom sylinder/eksos og kjølesystemet for å få avgasser inn i kjølevannet.

 

Helt riktig, men får du utslag på denne testen, så er det sprekker i topp eller defekt toppakning.

 

Når toppen er av, og pakningen nøye sett over(NB! først uten å rengjøre noe).

Hvis en da ikke kan se noen plass det er dårlig avtrykk/lekkasje. Er det stor fare for at det kan være

en sprekk i toppen.

[Arvid.65]

PS!

 

Litt spent på utfallet her, siden jeg har samme motor i min Ibiza.

[adeneo]

Jeg bare gjetter grovt, igjen, men vil tro det fungerer noe slikt :

 

 

Dette stoffet som skifter farge gjør i utgangspunktet det samme som en firegasstester, bortsett fra at gasstesteren er mer nøyaktig.

 

Stoffet er ingenting annet enn blå Bromothymol, som skifter farge når det kommer i kontakt med primært CO2 og HC, men også CO og NOx vil gi ett utslag, da alle disse vil forandre PH nivået i Bromotymolen. Grunnen til at det skifter helt over til gult på bensin, mens det bare skifter til grønt på en diesel, er selvfølgelig fordi forekomsten av CO2 og HC er større i en bensinmotor.

En avgasstester er langt mer nøyaktig, og gjør akkurat samme jobben, også på en diesel. Jeg er bare kverulant fordi jeg vet det ikke er noe problem med HC test på en dieselmotor, da jeg med hell har gjort det flere ganger. Eneste gangen jeg har fått feilmålinger er når det har vært benyttet en eller annen form for systemrens i kjølevannet, da dette vil gi utslag på testen uansett om det er lekkasje eller ikke.

 

På en dieselmotor vil det rett før stempelet når sitt øvre vendepunkt(TDC) sprøytes finforstøvet dieseldrivstoff inn i motsatt retning av den roterende luftstrømmen. En mikroturbulens oppstår i hele blandingen, og drivstoffet som er kommet inn, blander seg i forbrenningsluften. Den høye temperaturen gjør at drivstoffet fordamper, og det oppstår en ideell blanding med forbrenningsluftens oksygen. Varmeenergien i forbrenningsrommet er dels avgitt fra veggene i rommet, men er i hovedsak en følge av den kraftige kompresjonen av luften.

 

Tenningsforsinkelsen er den tiden som går fra innsprøytningen starter til selvantenning skjer. Varigheten er avhengig av drivstoffets tennvillighet og kvaliteten på forstøvningen av drivstoffet samt kompresjonstemperaturen.

 

I kompresjonstakten på en dieselmotor vil innsugingsventil lukke seg mens eksosventil er lukket. Stempelet går oppover og komprimerer luften til 40 til 50 bar og blir veldig oppvarmet av det høye kompresjonstrykket, ca 500 til 700 *C, da kommer dieselen fra dysen på slutten av kompresjonstakta, ca 20 –30 grader FØR TDC og blandingen antenner av seg selv etter en forsinkelse på noen få millisekunder av den varme luften. Kompresjonsforholdet på en dieselmotor er vesentlig høyere en i en bensinmotor og det må det være for å antenne brennstoffet. Ca 16:1 – 23:1.Innsprutdysene er laget slik at de forstøver dieselen i fine partikler slik at den raskt blander seg med luften i brennkammeret. Forbrenning er uansett ikke fullkommen, og sylinderen er fylt med en blanding av diesel og luft allerede 20-30 grader før TDC, helt til stempelet er på vei ned igjen og trykket avtar igjen. Altså vil lekkasje fra sylinder alltid føre med seg uforbrent drivstoff, på både bensin og dieselmotorer.

Uforbrent drivstoff er hydrocarboner. Per definisjon er hydrokarboner noe som inneholder kun hydrogen og karbon, slik at diesel som har en sammensetning av....wait for it....kun hydrogen og karbon er ett rent hydrokarbon, på lik linje med bensin. Diesel fra pumpe i Norge innholder normalt 80% HC og 20% andre additiver.

 

Forbrenningen av drivstoffet skjer i to faser, primærfasen er antenningen av drivstoffet som på forhånd var blandet med luften i forbrenningsrommet, mens sekundærfasen er forbrenningen av drivstoffet som fortsatt sprøytes inn mens primærblandingen brenner. Flammefronten i primærfasen brenner med høy hastighet og temperatur pga. høy kompresjon av forbrenningsluften. Dette medfører en hurtig ekspansjon og trykkøkning over stempelet som drives nedover i sylinderen. Flammefronten i sekundærfasen brenner under vesentlig lavere oksygentetthet, og derved med mindre intensitet.

 

De målbare avgassene fra dieselmotorer består i hovedsak av nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner (HC), i form av sotpartikler og minimale mengder karbonmonoksid (CO). Faktorer som påvirker utslippsnivået er motorens tekniske tilstand, drivstoffkvaliteten, tilstanden til innsprøytningsdysene for drivstoffet, forstøvingen av drivstoffet og, kanskje viktigst, justeringen av tidspunktet for innsprøytningen.

Brudd i toppakning eller sprekker i topplokket vil resultere i dårligere kompresjon, som vil føre til lavere forbrenningstemperatur og en betydelig økning av forekomsten av hydrokarboner i avgassene.

 

Hydrokarboner dannes hovedsakelig i sekundærfasen av forbrenningen. Drivstoffet kommer inn bak primærflammen og kan ha problemer med å få kontakt med nok oksygenholdig luft.

Resultatet kan bli ukomplett forbrenning, selv om det totalt sett er nok oksygen tilstede. De fleste motorer løser dette ved å åpne eksosventilene på et noe tidligere tidspunkt, slik at det blir høyere temperatur i eksosgassen, noe som er tilstrekkelig til å sluttføre forbrenningen på vei gjennom eksosanlegget. Dette vil redusere utslippene av hydrokarboner. I tillegg kan det brukes katalysator, noe som er relativt vanlig på personbildiesel. Denne forbrenningen og filtreringen av hydrokarboner reduserer utslippet av HC med minst 95% ved å forbrenne hydrokarbonene i eksosanlegget. Kjølesystemet holder ikke i nærheten av disse temperaturene, og vil ikke på noen måte filtrere ut hydrokarboner, de vil derimot passere rett igjennom og komme ut i dampen fra kjølevannet, noe som gjør at det er fullt mulig å måle mengden ppm HC i dampen. Ren kjøleveske(Glykol og vann) inneholder ikke hydrokarboner i det hele tatt, og måleverdiene vil derfor være svært lave, eller ikke eksisterende dersom det ikke er lekkasje av avgasser inn i kjølevannet.

 

Presiserer igjen at toppakningsbrudd ikke trenger føre til avgasser i kjølevannet.

 

Har jeg forstått det riktig, er jeg helt på viddene med mine konklusjoner???

 

Redigert 29.September.2010 av adeneo (see edit history)

[volfro]

Presiserer igjen at toppakningsbrudd ikke trenger føre til avgasser i kjølevannet.

Og da er vi vel ved problemets kjerne, der er vel ingen helt enkel måte å konstatere lekkasjer i topplokk.

 

Det andre nøyer eg med å lese, da eg ikke har forutsetninger for å svare på dette. Men intressant er det jo.

[Arvid.65]

Presiserer igjen at toppakningsbrudd ikke trenger føre til avgasser i kjølevannet.

 

Har jeg forstått det riktig, er jeg helt på viddene med mine konklusjoner???

 

 

 

Og da er vi vel ved problemets kjerne, der er vel ingen helt enkel måte å konstatere lekkasjer i topplokk.

 

Det andre nøyer eg med å lese, da eg ikke har forutsetninger for å svare på dette. Men intressant er det jo.

Riktig det, toppakningsbrudd kan arte seg på flere måter, lekkasje mellom sylindre, oljelekkasje, vannlekkasje både utv. og innv.

 

Og det kan være vanskelig å konstatere innvendig lekkasje i toppakning i et problem som trådstarter beskriver.

 

I noen tilfeller kan en ikke våre helt sikker på toppakning/sprekk i topp, men en eliminerer andre feil, og kan derfor sitte igjen med toppakning/topp som nesten helt sikkert.

Og i de tilfellene er det veldig spennende å se om en kan se feil på toppakning når toppen kommer av

[adeneo]

Det som skjer er at når motoren har gått 1/2 time eller mer på 3600 til 3800 rpm så kommer det luft i ferkvannssystemet. (ekspansjonstanken fylles opp. Tar jeg av påfyllingslokket til kjølevesken, så tyter det ut med "zalo skum". Fyller jeg tilbake fra ekspansjonstanken får jeg samme nivå på kjølevesken. Det betyr at motoren ikke forbruker kjølevesken. Under drift er motortemperaturen stabil på 80-82 grader.

 

Det er nok sannsynlig at du har toppakningsbrudd eller sprukket topplokk, men hvis du vil feilsøke litt mer kan du prøve noe av det følgende:

 

Er du helt sikker på at det ikke er luft i systemet. Ble det luftet når du fylte på ny kjølesveske etter at denne hadde forsvunnet sist.

Fyller du kjøleveske etter riktig prosedyre.

 

Jeg hadde forsøkt å tappe systemet, for så å fylle det opp igjen med ny kjøleveske etter riktig prosedyre, og vært helt sikker på at det ikke var luft i systemet.

 

Prosedyren er :

 

Ta av lokk på varmeveksler/ekspansjonstank. Ta ut tappeplugg(a), tapp av all frostvesken, bruk en ståltråd e.l. til å stikke inn i tappehullet noen ganger slik at all vesken tappes av. Skru inn tappeskruen, bruk gjengetetning. Tøm ekspansjonstanken.

 

 

 

Før påfylling løsnes lufteskruen (b) som sitter på slangen(a).

 

 

Fyll sakte opp med ny kjøleveske helt til det ikke kommer noen luftbobler ut av lufteskruen. Det kan ta litt tid å få ut all luften. Påfylling skjer ved påfyllingsstussen (a) på bildet nedenfor.

 

 

Når det ikke kommer luft ut av lufteskruen lenger skrus skruen inn igjen, bruk gjengetetning.

 

Fyll kjøleveske til det kommer kjøleveske i bunn av påfyllingsstussen.

Sett på muffer, eller annen form for kjøling på vanlig vis.

Med påfyllingslokket av, start opp motoren og la den gå på ca 1500rpm, fyll på kjøleveske på varmeveksleren etter behov, men la det aldri gå tomt, og prøv å hold nivået på 25-30mm under toppen av påfyllingsstussen.

Etter at motoren har nådd driftstemp. og termostaten er helt åpen, skal kjøleveskenivået stabilisere seg, og ikke endre seg. Påse at det er kjøleveske opp til bunnen av påfyllingsstussen, og sett på lokket på varmeveksler. Trykk lokket ned og vri skikkelig, slik at det tetter ordentlig.

Følg med på temperaturen på motoren noen minutter, dersom den begynner å stige er det noe annet galt, og motoren må stoppes.

Først etter dette fylles ekspansjonstanken opp til mellom min og maks merkene. Nivået SKAL ligge innenfor merkene når motoren er varm.

Sjekk nøye rundt slangefester, termostathus o.l. for å eliminere lekkasjer av kjølevann ut eller luft inn.

 

Anodene bør også sjekkes, da knekte anoder kan blokkere vannkanaler.

 

Anodene sitter her:

 

 

I manualen til din motor står følgende feilsøkingsskjema for kjølesystemet:

 

 

Mest til opplysning, men du kan prøve litt å se om noe av dette fjerner problemet.

[motor]

Det er som tidligere sagt vanskelig og veldig sjelden man kan detektere feil ved å nåle HC i kjølesystem på dieselmotorer, Kanskje viss dett er full blås og mer til men da bobler det så mye i kjølevannet at årsak er selvsigende. CO2 forekomster kan man lettest måle med slikt utstyr som nevnt ovenfor.

 

Dog bobler det i kjølesystemet så er det ganske så sikkert at trådstarter har antatt riktig og det er bare å ta av toppen for utbedring.

[theppan07]

Takk for stort engasjement i denne tråden. HC verdier etc ligger over mitt kompetanseopråde, men det var veldig lærerikt lesing.

 

Ja, jeg har luftet grundig flere ganger i forbindelse med påfylling av kjøleveske. Så jeg tror ikke det kan skyldes luft i systemet.

At det kan være defekt ventil i påfyllingslokket på ekspansjonstanken virker på meg som lite sannsynlig siden jeg flere ganger har vært observert luftbobler når jeg tar av påfyllingslokket (Ser ut som skum fra vann i en flaske som fylles med høyt trykk). Andre ganger har jeg som sagt obserervert at når jeg stopper motoren og forsiktig tar av påfyllingslokket for kjølevesken så tyter det ut masse "zaloskum".

 

Det som bekymrer meg er at det kan ta tid (1/2 time eller mer) før det plutselig begynner med å fylle opp ekspansjonstanken. Dette skjer når jeg kjører med lik belsatning hele tiden. Det begynner altså ikke å fylles opp i ekspansjonstanken umiddelbart.

 

Uansett, jeg skal ned på hytta på høstferie fra imorgen. Da skal jeg ta noen nye test turer før jeg skal få en mekanikker i Sandefjord til å ta en første vurdering på mandag.

 

To korte spørsmål:

- Hva koster sliping av en topp?

- Noen forslag til andre testet/observatorier jeg skal gjøre under testkjøring i helgen?

 

Hvis det er relevant: Motoren har sikkert nå gått 25-30 timer med de samme symtomene, men min subjektive vurdering er at det nå har økt noe de siste 10-15 timene, dog ikke mye.

[Bitteliten]

Jeg er ingen motorspesialist, og i følge et annet medlem her er jeg usedvanlig treg til å se sammenhenger. Med det som bakgrunn får du se på dette som ren synsing. Men det er godt ment

 

Om toppen din hadde vært gått ville det vel vært naturlig at du får bobler med en gang - eller?

 

Det er kjent at topplokket på disse motorene spytter ut kjølevæaske under gange gjennom ventilen i ekspansjonstanklokket. Jeg undrer på om problemet faktisk kan være det. Før jeg hadde tatt av toppen hadde jeg i hvertfall sjekket den enkle muligheten.

Redigert 30.September.2010 av Bitteliten (see edit history)

[adeneo]

At det kan være defekt ventil i påfyllingslokket på ekspansjonstanken virker på meg som lite sannsynlig siden jeg flere ganger har vært observert luftbobler når jeg tar av påfyllingslokket (Ser ut som skum fra vann i en flaske som fylles med høyt trykk). Andre ganger har jeg som sagt obserervert at når jeg stopper motoren og forsiktig tar av påfyllingslokket for kjølevesken så tyter det ut masse "zaloskum".

 

Det som bekymrer meg er at det kan ta tid (1/2 time eller mer) før det plutselig begynner med å fylle opp ekspansjonstanken. Dette skjer når jeg kjører med lik belsatning hele tiden. Det begynner altså ikke å fylles opp i ekspansjonstanken umiddelbart.

 

Lokket har som nevnt av andre en ventil, og ett defekt lokk kan gi skum i kjølevannet. Ofte så vil trykket i ekspansjonstanken ikke forsvinne dersom lokket er defekt, og dersom du kjører motoren varm, og lar den stå til dagen etter, og det fortsatt er trykk i ekspansjonstanken når du tar av lokket, er det ofte en indikasjon på at lokket er defekt. Problemet kommer i slike situasjoner som din, ved at trykk som ikke forsvinner også kan skyldes toppaknngsbrudd, så det er ingen sikker måte å sjekke lokket på uten om å få testet ventilen på en eller annen måte, eller å prøve ett nytt lokk.

Ofte når problemer med kjølesystemet som er vanskelige å finne ut av oppstår, er det beste å bytte termostaten og lokket på ekspansjonstanken med en gang, da dette normalt er billige deler, og å starte med å skifte de ut kan ofte spare timevis med feilsøking. Det samme med en rengjøring og full tapping av systemet, for så å fylle opp med ny kjølevæske som er blandet riktig, og ett helt luftfritt system. Man har da eliminert en hel del vanlige grunner til de symptomene du beskriver for bare ett par hundrelapper og noen timers arbeid.

 

Skummet du beskriver er vanlig når luft kommer inn i kjølesystemet, som regel fra dårlig lufting, lekkasje ved vannpumpen eller andre steder hvor luft kan bli sugd inn, brudd i toppakning, sprekker i toppen e.l.

Noen frostvæsker inneholder ett eller annet middel som skal hindre skumming, og billig eller dårlig frostvæske kan være en årsak, men er lite sannsynlig ettersom du akkurat har fylt på ny frostvæske. Men det er nok engang viktig å være sikker på at all luft er ute av systemet, og at blandingen med frostvæske er 50/50, slik at du er sikker på at dette ikke er problemet før du begynner å ta av topplokket. Å bruke litt tid på enkle ting er alltid en god ide, selv om det virker som om problemet ditt er lekkasje i toppen.

 

Grunnen til at det kommer etter det har gått litt tid, er nok fordi kjølevannet må bli varmt og termostaten må åpne før luften finner veien tilbake til ekspansjonstanken, og som andre har nevnt tidligere utvider sprekker o.l. seg når det blir varmt. Det er ikke unormalt at toppakningsbrudd også vises først etter at motoren har gått en liten stund og oppnådd full drifttemp. så det trenger forsåvidt ikke være sprekker i topplokket, selv om det er det første man ofte tenker på ved akkurat slike symptomer.

 

Uansett, jeg skal ned på hytta på høstferie fra imorgen. Da skal jeg ta noen nye test turer før jeg skal få en mekanikker i Sandefjord til å ta en første vurdering på mandag.

 

To korte spørsmål:

- Hva koster sliping av en topp?

- Noen forslag til andre testet/observatorier jeg skal gjøre under testkjøring i helgen?

 

Hvis det er relevant: Motoren har sikkert nå gått 25-30 timer med de samme symtomene, men min subjektive vurdering er at det nå har økt noe de siste 10-15 timene, dog ikke mye.

 

Ettersom du er i Sandefjord, eller i nærheten, vil jeg tippe Larvik Motor tar 2-3000,- kroner for å slipe en topp, men de har ofte en del ventetid, da alle merkeverkstedene i distriktet også bruker de. Det må brukes ett eget fresestykke til alu, og dieselmotorer har mindre toleranse for hvor mye som kan freses av enn bensinmotorer, grunnet høyere kompresjon. Aluminium har også en tendens til å slå seg lettere, og ofte kan også opplagring av kammen være skjev, slik at det må linjeborres. Videre kan det være nødvendig å ta ut ventilene, som igjen ofte fører med seg ytterligere arbeid, så prisen er vanskelig å fastslå.

 

En måte å bekrefte at det er toplokket som er problemet er å foreta en kompresjonstest på varm motor, men dersom ingen av de tidligere nevnte løsningene har noen effekt ville jeg rett og slett bare tatt av toppen og satt i gang, da det er overveiende sannsynlig at dette er problemet.

 

Dersom du er interessert kjenner jeg noen i distriktet som kan ordne både demontering og plansliping til en langt rimeligere penge enn ett merkeverksted, og uten noe særlig ventetid, selv om du sannsynligvis ikke skal bruke båten på en stund uansett, send meg i såfall en IM så kan jeg gi deg kontaktinfo.

[Bitteliten]

 

Det er kjent at topplokket på disse motorene spytter ut kjølevæaske under gange gjennom ventilen i ekspansjonstanklokket. Jeg undrer på om problemet faktisk kan være det. Før jeg hadde tatt av toppen hadde jeg i hvertfall sjekket den enkle muligheten.

Dette var klumsete forklart av meg. Det er altså lokket på ekspansjonstanken som spytter ut kjølevæaske gjennom ventilen. har vært omtalt mange ganger her.

 

Dette er et skudd i blinde - men det er også en del som har opplevd dårlig kjøling pga tett varmeveksler. Kanskje en ide å sjekke denne også?

Redigert 1.Oktober.2010 av Bitteliten (see edit history)