Savonmaa's forlis utenfor Mandal i 1937

[Ingar]

Tragedien med ungdommene fra Danmark fikk meg til å tenke på en annen ulykke som skjedde i samme område for 73 år siden.

Hele besetning, 26 mann, omkom da skuta Savonmaa fra Finland den 19.januar.1937 forliste på Kneblingene rett nordøst for Sæsø, der danskene havarerte.

Ved skjebnens sammentreff var skuta bl.a. lastet med gravstøtter og en av disse er støpt inn i minnesmerket på toppen av øya. Her er inngravert navnene på de som omkom.

 

Også den gangen var det diskusjon om man kunne gjort mer. En av besetningen ble nemlig funnet ihjelfrosset på land, han hadde søkt ly i kløfta rett nedenfor nordsiden av minnesmerket.

Noen mente han kunne vært reddet om man hadde startet å lete tidligere. Det er hogd inn et kors i fjellet der den omkomne lå.

 

Her en et utdrag fra "Siste havn" av Hartvig W. Dannevig. Dessverre en denne boka ikke lenger å få kjøpt, men kan lånes på biblioteket. Abs. å anbefale om man er interessert i beretninger om endel av den dramatikken som har skjedd langs kysten. Boka handler om området fra Kragerø til Jæren. (isbn 82-90210-15-9):

 

Otto Udø, bosatt på Landøy ca. halvannen nautisk mil innenfor Kneblingene, var til stede da den døde ble funnet. Han forteller:

 

«Det var ut på ettermiddagen. Jeg hørte det ble ropt fra høyden, og da jeg kom dit opp, hadde alt lensmannen avdekket den døde som lå nede i en kløft under et snølag. Det var en ganske ung mann — de sa senere at han hadde vært fyrbøter ombord, og det kan nok stemme, for han var nokså tynnkledd.

Det så ikke ut som han var død, nærmere som han sov — han lå fredelig der nede i ufsen med armene overkors og hadde til og med røde roser i kinnene.

På meg gjorde det et veldig inntrykk. Det var så fælt å tenke på at han hadde ligget der og frosset i hjel rett utenfor hjemmene våre, og uten at vi hadde kunnet komme ham til hjelp.

Vi var bitre og oppbrakte, alle vi som bodde på Landøy og Udøy. Og jeg mener det samme i dag som den gang, at myndighetene i Kristiansand pådro seg et stort ansvar ved å ikke varsle Mandal om natten.

Det ble siden sagt, at det hadde ikke hatt noen hensikt, at ingen hadde kunnet gått på sjøen om natten da han blåste som verst. Det er ikke sant.

Jeg var selv på sjøen om natten sammen med fire andre fra Landøy, og vi var helt opp under Sæsøy som ligger ca. en halv nautisk mil innenfor det stedet hvor finnen hadde strandet.

Men vi hadde ikke den fjerneste anelse om at det var folk som kjempet for livet og døde der ute på Kneblingene.

Det hadde seg slik at vi hadde funnet noen stokker drivende i sjøen dagen før, og det er nå engang sånn med oss Landøy-folk at når det gjelder drivgods og berging, da blir vi nokså «ville» av oss. Det skal grov sjø til om vi ikke våger oss ut.

Ved fire-tiden om natten var vinden slett ikke så ille, og far, Ovin Udø, min svoger Bernhard Bentsen, Kristian og Thor Thorsen og jeg, vi gikk ut. Båten var en vanlig 20 fots motorsjekte, og vi holdt det gående utover til en bukt på innsiden av Sæsøy.

Her fant vi noen tømmerstokker og sammen med disse også noen papirballer som senere viste seg å være fra Savonmaas last.

Denne papirballen — jeg er ikke så sikker på om det var flere enn en — ga oss litt å tenke på, og vi diskuterte oss i mellom om det kunne ha skjedd en stranding på utsiden. Men den kunne jo like gjerne komme fra dekkslast som hadde blitt slått overbord, og vi slo oss til tåls med det og vendte tilbake til Landøy.

Jobbe der ute med drivgodset var ikke mulig. Det frisknet på med vinden etter at vi hadde kommet ut, og på hjemturen ble han så tett i snøbygene at vi selv nær på hadde gått rett inn i et brott.

Det var ikke så langt vi kunne se utover sjøen og skjærgården, og ute fra Kneblingene kom det ingen signaler. Først utpå ettermiddagen fikk vi rent tilfeldigvis vite at et skip var gå'en der ute.

Om vi hadde greid å forsere oss ut til øya om natten, det vil jeg ikke påstå. Men vi hadde forsøkt. Og hadde vi visst at et skip var strandet på kysten, hadde det vært naturlig å tenke på Kneblingene da papirballen ble funnet på Sæsøy.

Ingen vet om vi hadde greid det eller ikke. Men hadde det lykkes, så tror jeg at i hvert fall ett menneskeliv kunne ha vært reddet. Jeg føler meg overbevist om at han som ble funnet under snøen først kom i land mens det lysnet av dag.

Fotsporene som lensmannen avdekket i snøen, viste dette nokså tydelig. Mannen kan umulig ha tumlet seg frem i nattemørket, han hadde tatt seg frem over fjellet der det var lettest å gå.

Det er bittert å tenke på. Vi befant oss bare noen få kabellengder fra det stedet hvor han lå og frøs i hjel. Og vi visste det ikke.

Savonmaa krevde forresten om sommeren nok et menneskeliv. Far var i den tiden 70 år, men ennå aktiv som dykker. Noen dager etter at vraket var funnet, gikk han ned etter oppdrag fra lensmannen og tok opp en god del med penger og kapteinens frimerkesamling. Vi tok også opp ca. 150 gravsteiner fra skipets last, men senere var det et dykkerkompani , som overtok bergingen, og vi hadde ingen ting med dette å gjøre.

Men så en kveld kom dykkerbåten kjørende for full fart inn til Landøy, og det ble ropt etter far — han måtte komme med en gang, for dykkeren satt fast nede i vraket.

Far hadde ikke sitt utstyr hjemme, det lå inne i Kleven, og det tok jo sin tid å gå inn og få det ombord.

Underveis fikk vi så rede på hva som hadde skjedd. Dykkeren hadde just gått ned, og like etter ropte han i telefonen at han satt fast.

Ombord hadde de forsøkt å berolige ham, lufttilførselen var i orden, og de sa at han snart skulle få hjelp. Men han svarte at det nyttet ikke. «Kutt slangen», hadde han ropt flere ganger, «kutt slangen, så det kan gå fort.»

Da far kom ned var han død. Far sa senere at det var en helt uforståelig ulykke, han kunne ikke begripe hvordan det hadde gått til. Dykkeren hadde festet signallinen til vraket og gått med luftslangen rundt en stender på skipet. Egentlig fast sto han ikke. Den eneste forklaring må være at han har blitt syk og har mistet all sin dømmekraft.»

 

Her finnes mange flotte undervannsbilder.

Tidligere sto baugen opp av sandbunnen som på Titanic, et dramatisk skue, men etter hva jeg har hørt har den nå falt sammen.

 

Her er et kart hvor jeg har tegnet inn hvordan vraket ligger, baugen mot nordøst:

 

[alhou]

Sorry I'm writing in English. I am a Norwegian living abroad, and don't have a Norwegian keyboard.

 

I had the same thought after reading about the accident with the six Danes on the web. I spent the summers mostly during my youth in the Harkmark area and remember well the Savonmaa monument at Kneblingen, I recently went to Aftenposten's archive and read all I could find on Savonmaa from 1937-38. One of the articles from a few days after the accident mentioned as I recall that another body was found all the way in at the mainland near Tregde. The person had made it all the way in there only freeze to death a few steps away from the shoreline.

 

I am surprised that the people from Landoya was out in the wheather they had that day and that he thought he could have made it out to Kneblingen in a small boat like that. Saesoy is one thing, but Kneblingen is so much more unprotected, let alone trying to get ashore in that kind of wheather. From what I read, the wind was of "orkan" force when Savonma hit a rock outside Songvaar, and drifted all the way to Kneblingen where it hit the rocks just outside the main island. The last radio transmission was from Songvaar so that's the where they started their search for the ship. Of the 26 who died I think they only found 6 of the bodies. There were other ships that sank in the same storm around the North Sea. One I believe had one of the Ruud brothers (of skiing fame) on board, but all the passengers were rescued by another ship.

[Sebaldus]

Noen som vet hvor på Kneblingen det er ok å legge til med en seilbåt på 32 fot? Vært i land der som barn men hadde vært interessant med en tur igjen. Mener å huske vi den gang lå longside på en nokså rett fjellvegg...

[Ingar]

One of the articles from a few days after the accident mentioned as I recall that another body was found all the way in at the mainland near Tregde.

Det var nytt for meg, kan ikke huske å ha lest dette tidligere. Hvis du bor utenlands, og ikke har anledning til å låne den boka på bibloteket, kan jeg gjerne scanne de sidene for deg, står mye om dette forliset der.

 

Sebaldus: Har bare vært der med jolle, men mener at det, hvis det er vestavind, skal være mulig å ligge i den bukta under g'en i 'Kneblingen'.

Kun i finvær, blir veldig drag derute når det blåser.

[sydspissen]

Har kun gått i land i den store bukta på nordvest-siden.

Da har været vært tilsvarende det været vi hadde i går.

[hanto1]

Det er fint å ligge longside på østsiden av holmen ( fiskeodden ) Tror det er dypt nok til seilbåter også. Det er forøvrig kun i pent vær at man kan ligge der da det er værhardt.

[alhou]

Ingar: Thanks for your offer to scan the pages on Savonmaa, and yes I would be very interested in reading them.

 

When you replied you hadn't heard about the person found near Tregde I went back to the Aftenposten archives to confirm it.

 

This is what was reported in their evening edition on Thursday 21.1.1937, the day after the accident. It was on page one, right after a longer article about the shipwreck and the ongoing rescue operation. The headline was "Siste.", and it went on to say: "Aftenposten hadde ved 14,30-tiden en samtale med Landoey Central. Det oplyses at man paa stranden i Tregde har funnet liket av en av de forulykkede fra "Savonmaa". Mannen har naadd helt inn til land og segnet om i sneen hvor det var flere bloddraaper."

 

Reading a few more Aftenposten articles over the next several days there seems to be some different accounts about the number of bodies that had been found and where, so I am not 100 percent sure at this point. I have to admit this one notice is the only place I have heard or read about a body found on land at Tregde from the Savonmaa shipwreck. Interestingly, foot steps and a trail of blood drops were used to describe how rescuers found the body of the sailor at Kniblingen as well, so maybe there was some confusion in the initial reporting of the event.

[hanto1]

Angående denne hendelsen i 37` kan det nevnes at 4 fiskere fra Flekkerøy risikerte alt for å hjelpe den påfølgende morgen etter forliset.

De var de første som søkte etter folk på Kniplingen.

 

Via peilinger av nødropene antok de på Radiostasjonen på Flekkerøy at båten hadde gått på Ballerskjærene( der det er ei lykt i dag)Et stykke øst for Kniplingen.

Været var ille, men 4 fiskere var villige til og satset båt og liv da ikke redningskjøyta kunne assistere.

Med fiskeskløyta "Løvspring" gikk de vestover for å søke. De var ikke lokalkjent i området men da sjøen var så grov at alle grunner var "synlige" i bråttene tok de sjangsen.

 

Ved Songvaar møtte de vrakgods. Ved å følge "stien" av vrakgods så de at forliset hadde skjedd mye lenger vest enn peilingene tilsa. De fulgte kort fortalt stien av vrakgods til de var ved havaristen.

 

Etter mye om og men greide de faktisk å få i land folk på Kniplingen. Å sette i land folk fra baugen på fra skjøyta var særdeles risikofylt. Det var snø og glatt på land, samtidig måtte man få inn båten uten å bli knust mot fjellet. Å holde en 20 tonn båt i posisjon med en 30 hk semidiesel er ikke lett.

 

Kniplingen ble søkt så godt som mulig, men tiden & dagslyset var knapp og den forudlykkede som hadde søkt ly i ei klove ble desverre ikke funnen. Den omkommede ble funnet litt senere da lokale gikk i land ( som beskrevet av Ingar)

 

Sett i ettertid antar jeg at grunnen til at Mandal ikke ble varslet var at man antok at båten hadde forlist lenger øst i området Songvaar-Ballerskjærene.

At noen har kommet i live inn til Tregde var ukjent for og virker nærmest utrolig. Det var vinter,storm & snøfokk. Vanligvis hadde folk frosset i hjel på få minutter. Det må ha tatt lang tid å nå Tregde...

[mons]

Hei

Jeg har vært igjennom den Savonmaa-historien mange ganger i forskjellige anledninger.

For Aftenposten på østlandet tror jeg at Kneblingene pr definisjon var ved Tregde den gangen.

Regner med at det er samme mann de har beskrevet som den som kom seg i land på Kneblingene, og som antakelig var i live i en klove lenger inn på øya når folkene fra Løvspring lette langs vannkanten.

 

Såvidt jeg husker ble de i ettertid kritisert for å ha lett for dårlig, men de fleste hadde stor respekt for innsatsen fiskerene fra Flekkerøy gjorde i uværet.

Leste et sted at mannen som var i land tok av seg skoene slik at han bare hadde ullsokker når han hoppet i land for å ikke gli så lett. Videre at de hadde satt tau på han slik at de kunne trekke han ut hvis han falt.