El-motorer overtar båtmarkedet?

[Anjuma]

Ser på nettavisen i dag at Sandvik Innovation skal lage en elektromotordrevet båt... vil det si at det snart er slutt på snekklydene i skjærgården?

Og det kan også bety slutten på hekkbølger i følge artikkelen.... sikkert mange som vil applaudere akkurat det, hehe! :)

 

Sandvik Innovation sin 44 foter som kommer neste år. (Kopiert fra http://vg.no)

Link til VG

 

 

Ka dokker tru? Blir det en suksees!?

[Lykken VI]

like stor suksess som elbil, kansje..

[-stig-]

med tanke på energien som faktisk må til for å føre en konvensjonell båt fremover, ser jeg lite eller ingen umiddelbar fare for stort inntog av el-båter. hydrogen eller annet alternativt drivstoff er vel mer aktuelt..

[Mulligan]

Jeg bruker vind som drivstoff.

Den er gratis og finnes i uendelige mengder.

[Mouche]

Jepp, vindkraften er så billig at den ikke kan konkurrere kommersielt, helt avhengig av kraftige subsidier. Sjefen i Statoil har jo gitt rimelig klart uttrykk for på TV skepsis til om Statoil skal fortsette sin satsing på vindkraft.

[JRK]

Hei,

 

Men det er ikke sikkert vinden er der når du trenger den Kansjke ikke så dumt med el.motor på seilbåt

[logget av]

Det er flere fordeler med dieselektrisk så det er ingen ting i veien for å ta dette i bruk også i fritidsbåt.

[JubaTuba]

Mange kjøper i dag seilbåt som alternativ til motorbåt for å få mer båt for pengene. Så kanskje dette blir alternativet?

Men, det hjelper vel kanskje ikke miljøet å flytte nye 'seilere' over til motorbåt :)

[roeren]

Torqeedo-påhengsene ser lovende ut, og de batteriene de bruker, lithium-magnesium, er effektive. Men foreløpig er batteriene rådyre,så det vil nok ennå gå en del år før de kommer sterkt. Men de kommer nok! Og innenbordsmotorer også!

[JubaTuba]

Det er forsåvidt ikke så lenge siden Steyr kom med en hybridmotor heller.

http://www.myboatsgear.com/mbg/product.asp?prodID=1332

[Anjuma]

Er vel liten tvil om at det er miljøvennlig, men blir det så mye billigere for forbruker? Det er jo ikke gratis å lade batteriene, ikke går det like fort som å fylle tanken heller.

Kan liksom ikke bare svippe innom marinaen på vei ut fjorden for påfyll.

Kanskje det kommer ladestasjoner i uthavnene... hehe

[Anjuma]

med tanke på energien som faktisk må til for å føre en konvensjonell båt fremover, ser jeg lite eller ingen umiddelbar fare for stort inntog av el-båter. hydrogen eller annet alternativt drivstoff er vel mer aktuelt..

 

Klippet fra artikkel:

- Et planende skrog krever 30-50 kilowatt per tonn båt for å oppnå en fart på 20-40 knop. Et halvplanende skrog krever 20-30 kilowatt for å oppnå 10-20 knop. Et fotrengningsskrog krever kun 2,5-5 kilowatt per tonn båt for å få en fart på mellom seks og ni knop, sier Dag Fjeldstad. Og med elektrisk fremdrift skal regnestykket bli enda bedre, ifølge Fjeldstad.

[Hulda]

Det er flere fordeler med dieselektrisk så det er ingen ting i veien for å ta dette i bruk også i fritidsbåt.

 

Nå har Hulda hatt en ukes ferie. Omtrent halvparten av utseilt distanse har foregått for jernfokka. Den andre halvparten for genoa og kryssfokk. Storseilet har ikke vært pakket ut enda. Når jeg tenker på alle disse energigreiene: Batterier er bare energibærere, hydrogen og-alt-det-der er energibærere. Ofte kreves det innmari mye energi inn for å skape litt energi ut. Altså forholdet er ofte mye dårligere enn 1/1. Vi kan hevde at vi har vannkraft, men det er for 80% lyv. Så Ole Petter scenarioet er: Når min GM V8 daffer på 1800 rpm og driver 15 tonn Hulda gjennom sjøen med 6,2 knop med 4 liter diesel i timen. Hvilket positivt energipotensiale skulle jeg så hatt ved å linke inn et par tonn batterier og lade disse. Eller hvorfor skulle jeg la min GM stresse på 1600, subsidiært 3600 rpm for å fore en elektromotor som skulle gi en eller annen effekt. Minus tap i overføringene.

 

Nå skal det innrømmes at da jeg la fra brygga på Koster i formiddag, ble båten nærmest Hulda innhyllet i blåtåke da jeg måtte gi skikkelig gass for å komme klar båten som nettopp la til foran baugen vår. Med elektrodrift ville jeg neppe kunnet gi et slikt bråpådrag. En liten lærerik utredning ønskes velkommen.

[Loff]

Det kommer vel an på hva motorstyringen og batteriene tillater.. En elektromotor kan levere bra med effekt over kortere tidsrom. Personlig vil jeg si at med min båtbruk hadde elmotor vært midt i blinken: Jeg slipper å bære bensin (har strøm i havna, men ikke drivstoff), jeg slipper å tenke på kjøling til motor, jeg slipper å tenke på vedlikehold av motor. Støyfritt og luktfritt. Ulempen er såklart rekkevidden, men jeg skal sjelden så langt uansett. Så lenge de har strøm der du skal, er det bare å ta en par times pause mens batteriene lades.

[logget av]

Det virker som om noen ikke skjønner forskjellen på elektrisk, dieselelektrisk og hybrid og tenker automatisk på at elektrisk er lik redusert effekt.

Dieselelektrisk benyttes i dag nettopp / blant annet fordi man ikke klarer å oppnå samme fart med en tradisjonell dieselmotor og at en turbin bruker for mye drivstoff.

 

Jeg tror Hulda hadde blitt overrasket over hvilke moment man får ut av den lille tassen av en elektromotor når man har en variabel speed generator og en batteribank å hente energi fra samtidig når man trenger peek power til fremdrift.

 

Det er jo her drivstofføkonomien også kommer inn i bildet for enkelte båttyper, for når man deler på resurser kan man enten benytte fordelen til å spare drivstoff eller øke båtens komfortnivå. Det er således ikke uten grunn at båter i varme strøk oftere velger dieselelektrisk, for man kan få opptil fire typer kjøling i et og samme system som også benytter varmeveksling. Kjøleskap, fryseboks, Luftsvaler og ”aircondition”.

 

Når det gjelder disse løsningene står man imidlertid over for et problem fordi noen båtbyggere vil ha alle fordelene uten at det koster. Man ender da ofte opp med lavpriskomponenter som førerer til at man ikke får helt det store resultatet.

 

Med andre ord er det ikke sikkert det er så lurt å gå for slike systemer hvis lommeboken er litt slank. Da er jeg for så vidt enig i at elektrisk er noe dritt, for det er alltid slik at kjøper man dritt så får man dritt uansett hva det gjelder.

[NilsPils]

Jeg leste artikkelen om Sandvik Innovation og må bekjenne at jeg synes dette konseptet rett ut sagt er tullete slik det beskrives. Man skal lade batterier med en dieselmotor og så bruke strømmen til å drive en el. motor som skal holde båten i 6 knop som er den mest økonomiske farten. Det argumenteres med at da kan en spare energi fordi dieselmotoren kan gå på mest mulig økonomisk belastning og at el. motoren har virkningsgrad på 98% (betviles). Hvorfor ikke i stedet legge ut dieselmotor og gear slik at den går på mest mulig økonomisk belastning når den driver båten direkte i 6 knop? Da sparer en energitapet til generator, batterilading og el.motor, samt parer unødig vekt og utstyr.

 

Når detter er sagt, vil jeg legge til at jeg synes båten er veldig stilig. Godt å se klassisk motorbåtdesign i stedet for disse moderne planerne med boblefasong.

Redigert 26.August.2010 av NilsPils (see edit history)

[tjaldur]

Jeg tror nok at man må se forskjellen på en seilbåt og en motorbåt i denne sammenhengen. jeg har f. eks. sett seilbåt på ca. 30 fot som har brukt en liten 4 Hk, påhengsmotor som fremdriftsmiddel. Jeg tror ikke seilbåten oppnådde skrogfarten, men den beveget seg fremover. Jeg kan godt forestille meg en elektrisk motor som kan erstatte en 4 - 5 HK påhengsmotor. F. eks. så finnes en her som lader mens man går for seil. Så kan man forestille seg solceller og vindmøller og evt. et aggregat for å saldere evt. differanse i strømregnskapet. Fart gjennom vannet, solceller og vindmølle vil i en seilbåt være relativ gratis energikilder. Dermed så vil en seilbåt, etter mitt skjønn, være bedre egnet enn en el-bil for elektrisk fremdrift. Vel og merke dersom man klarer å brekke tanken bort fra at fart er et avgjørende moment i båtlivet. For de som lever livet i ca. 5 knop derimot tror jeg elektrisk fremdrift kan ha en fremtid.

 

Med alle forbehold om at jeg kan ha regnet feil, så vil laderegnskapet se omtrent således ut: Hvis vi antar at seilbåten seiler i en fart på 5 knop, så vil motoren lade 3 - 5 amp. Med 2 solceller på 48 watt hver, altså ca. 8 amp og en vindmølle som gir ca. 10 amp (forutsetningsvis så blåser det om man seiler i 5 knop), altså ca. 20 amp eller ca. 240 watt. Dvs. etter 3 timers seilas har man gjenvunnet ca. 1 HK. Med et aggregat som gir 1 KW, så kan man lade ca. 1 Hk i timen, Jeg kan forestille meg at mange gjerne vil ha litt ekstra strøm til den siste meteren frem til brygga. Så jeg tror nok mange vil ha en backup i form av et aggregat.

 

Slike seil/elektrisk hybrider tror jeg vil føre til en interessant utvikling innenfor seilbåtmiljøet. F.eks. tror jeg det vil føre til en utvikling i ferdigheter i å gå for seil så tett inntil brygge/bøye som mulig. Jeg fortøyer i en bøye om sommeren og kan som regel fange bøya uten å starte motoren. Noen ganger den mest spennende delen av turen. Å gå inn til en brygge/bøye/bås på bare siget kan være en grensesprengende opplevelse. I hvert fall morsommere, tror jeg, enn å bruke en baugpropell.

 

Jeg tror nok produsenten har et mer optimistisk regnskap enn det jeg viser. De som gidder kan følge linken ovenfor og lese mer om forbruk/lading i henhold til produsentens beskrivelser.

 

Forøvrig er jeg enig med de som mener at en elektrisk motor aldri vil kunne erstattet 500 Hk dieselmotor som kan lage meterhøye bølger. Det blir nok bare noen små krusninger i kjølvannet på en båt drevet med en elektrisk motor. Så det avgjørende spørsmålet blir, formoder jeg: "Kan man leve et meningsfullt liv i 5 knop"?

[Mulligan]

Dieselelektrisk benyttes i dag nettopp / blant annet fordi man ikke klarer å oppnå samme fart med en tradisjonell dieselmotor

Nåtullærufært Ole Petter. Det vil alltid være sånn at alt du setter mellom energikilden og propellen vil stjele effekt. Enten i form av tap eller økt vekt.

 

Jeg leste artikkelen om Sandvik Innovation og må bekjenne at jeg synes dette konseptet rett ut sagt er tullete slik det beskrives.

Og jeg tror at heller ikke denne journalisten har skjønt bæret av hva han beskriver.

Redigert 26.August.2010 av Mulligan (see edit history)

[Sjeldenutpå]

Hurtigtog drives dieselelektrisk. Man hadde ikkje stappa masse elektromotorer ombord dersom dieselmotoren hadde gjort jobben, når den alikevell er der....

[OT-flyktning]

På tog er det avgjørende for bruk av elektriske motorer at man kan ha dreiemoment helt ned fra stillstand - det finnes liksom ikke noe realistisk clutch for et tog som skal starte med mange 100 ton vekt (tror at bare et vogn veier flere 10-talls ton) fra stillestående.

 

I båt er dette ikke et problem - propellen sitter ikke fast når du skal gå fra kai.

[Mulligan]

Joda, Nohaben på Nordlandsbanen er Dieselelektrisk.

Her er den forresten som Dieselhydraulisk.

 

 

Har litt med hvordan man fordeler kraften til alle drivhjul.

Redigert 26.August.2010 av Mulligan (see edit history)

[SiA]

Man hadde ikkje stappa masse elektromotorer ombord dersom dieselmotoren hadde gjort jobben,

Hei, nå er det vel for å spare en masse girkasser, (drift på mange aksler), og muligheten til å holde jevnt turtall som er grunnen til at togene har diesel-elektrisk drift.

Såvidt meg bekjent hadde også de amerikanske T-2 tankerne fra WW2 elektrisk fremdrift, med noen svære turbindrevne generatorer. Noen ble t.o.m brukt som kraftstasjoner i havner der det var dårlig med strøm.

Hilsen Sindre

Noen kom meg litt i forkjøpet

Redigert 26.August.2010 av SiA (see edit history)

[NilsPils]

Da diesellokomotivene overtok etter damplokene var startmomentet en stor utfordring. Det førte til oppfinnelsen av den hydrauliske koblingen og innføringen av dieselektrisk drift. Men slike problemstillinger gjelder ikke for fremdrift av båt. Propellen er perfekt hydraulisk koblig. Spesielt for båt er det dessuten at vannet stort sett er flatt. Dvs. at det ikke vareierer med motbakker og utforbakker. Når en båt derfor konstrueres for gå i skrogfart rundt 6 knop er direkte dieseldrift garantert mer økonomisk enn dieselelektrisk.

[logget av]

Nåtullærufært Ole Petter. Det vil alltid være sånn at alt du setter mellom energikilden og propellen vil stjele effekt. Enten i form av tap eller økt vekt.

Det har du helt rett i Mulligan, og dette effekttapet inkluderer girkassen og at en motor ofte må gå med et ugunstig turtall av praktiske årsaker. Her må man se på flere faktorer samtidig og finne ut hvor fordelene er og hvordan de kan utnyttes. Kraftoverføring med elektromotor er mer mekanisk riktig uansett hvordan vi snur og vender på det, og vi må ikke tro at denne fordelen bare virker i skyveretningen av båten.

 

Belastningen en elektromotor påfører generatoren og driftmotoren til generatoren blir så redusert mekanisk at man kan bygge lettere motorer med høyere effekt til dette bruksområdet. Når man da kan dele på resurser så går effektfaktoren opp og man trenger ikke å miste peek power.

 

Dette er vel dokumentert gjennom blant annet å måle slitasjen på disse motorene og systemene forøvrig. Hvis trøsten er konstruert riktig til en elektromotor så kan man ikke måle på elektromotoren at det sitter en propell i andre enden, og man kan likeledes ikke måle på generatormotoren at det sitter en elektrisk fremdriftmotor i andre enden av ledningen. (jeg mener da de toppbelastningene som motorene må bygges etter for å tåle).

 

At man kan spe på med fornybar energi også til fremdrift er heller ingen bakdel for det er jo som å stjele diesel.

Redigert 26.August.2010 av Ole Petter (see edit history)

[logget av]

Når en båt derfor konstrueres for gå i skrogfart rundt 6 knop er direkte dieseldrift garantert mer økonomisk enn dieselelektrisk.

Du har rett NilsPils forutsatt at man da har en motor som er laget spesifikt for den belastningen. Normalt har man et noe høyere effekttap i kraftoverføringen på dieselelektris (jeg tror det er snakk om 8-10%), men når en dieselmotor går kontant med lite belastning på propellen så blir tapet i dieselmotoren mye større.

 

Dette fant man ut allerede på 70-80 tallet. ABB kjøpte jo det Norske firmaet som var en stor aktør innen dette. (Jeg husker ikke navnet)

Redigert. vi får se om denne linken virker.

http://www.stadt.no/STADT_i_Distriktsnyhetene.htm

Redigert 26.August.2010 av Ole Petter (see edit history)