Hvilke egenskaper gjør en båt "sjødyktig/sjøsterk"?

[Kjeles]

Mange båtselgere påstår at båten deres er "meget sjødyktig" eller "meget sjøsterk" eller har "gode sjøegenskaper". Hva ligger i dette? At de har vært ute i store bølger og kommet levende til havn?

 

Er "sjødyktighet" basert på subjektive vurderinger, eller kan man legge objektive kriterier til grunn? Hvis vi holder oss til motorbåter mellom 25 og 35 fot, hvilke konstruksjonsmessige egenskaper gjør en båt mer sjødyktig enn en annen? Hvilke utforminger av baug, bunn, kjøl og akterende gir best sjøegenskaper forutsatt at ballast og vektfordeling er lik? Dersom vi inspiserer to ulike båter som ligger på land, kan vi da med rimelighet si hvilken av dem som har best sjøegenskaper forutsatt lik vekt?

 

Er det meningsfylt å sammenligne sjødyktighet av et fortrengningsskrog med normal ballast og et planende skrog uten ballast, eller er dette uinteressant på grunn av ulik fart?

 

Er sjødyktighet direkte avhengig av størrelse, dvs. en 35-foter er bedre enn en 25-foter hvis andre egenskaper er like?

[logget av]

Stabilitet og egenskapen av å ikke ta inn vann antar jeg er viktig. (Selvoppretting) Størrelsen har vel mer med hvor ubehagelig turen blir.

[småbåtentusiasten]

Hva er best, elefant eller kamel?

Kommer vel an på hvor og hvordan du skal ferdes.

 

Spørsmålet er berettiget da mange båtdesign, særlig i en viss nyere periode så ut til å konsentrere seg mest om alt over ripa.

I marsjfart gikk de "med nesa i sky" og lagde bølger som var unødvendig høye.

 

Jeg tenker at det er forskjell på dagligdagse egenskaper (la oss kalle det sjøegenskaper) og uværsegenskaper (sjøstyrke). Lange båter med høye fribord og lite overbygg vipper generelt mindre og er sjøsterke.

Hvis sjøen er så stor at den bryter er selvsagt størrelsen på båten og høyde på fribord avgjørende. Felles for de fleste båter er vel at de kan mer enn vi tør.

 

Dype V-bunner vil gjøre båten mindre vridnings-stiv og kan lettere "tippe" med sjøen inn fra siden.

 

En planende båt med skarp V-bunn under hele båten vil lett skjære bølger bedre. Hvis hekken er flatere oppnås bedre vridningsstabilitet og bedre bæring (mindre motorkraft kreves), men det blir selvsagt ikke mulig/komfortabelt å holde samme fart i større bølger.

Noen planende skrog henter inn luft og presser mellom skroget og vannet, hvilket skal gi mindre motstand i vannet. Slikt er komplisert og dyrere i produksjon.

Et skrog som er "steppet" (trappetrinn under) vil kunne gi bedre løft samtidig som det har V-bunn.

Til ettermontering kan man ytterligere forsterke løfte-effekten med rådyre langsgående "vinkeljern" til å montere på stepp'ene som også gir bedre retningsstbilitet.

Mange ting som gir bedre egenskaper i lavere fart som f.eks trimplan eller vinger på utenbordsmotor kan redusere toppfarten.

 

En baug som er altfor skarp (V-bunnet) og samtidig ikke blir progressivt bredere oppover langs skroget vil lett kunne skjære seg ned i medbølger og "bråstoppe".

 

Det er mange som sier at hvis amerikanerne hadde vært like flinke og innovative med biler som med båtdesign så hadde det ikke blitt noen krise i amerikansk bilindustri. Imidlertid er det lettere å lage sjøsterke planende skrog når man har billig drivstoff og en stat som ikke skal ha avgift på hestekrefter.

 

Et design på motorbåter som jeg tror vi kommer til å se mer av, særlig på større motorbåter, men også påkostede mindre båter, er relativt skarp V-bunn kombinert med en linje fra baugen og akterover som bryter utover mot vannet igjen, et sterkt modifisert trimaran-design, men likevel "ett skrog". Det er mye anvendt i USA.

 

For virkelig store båter (skip) handler sjøstyrke mye om nettopp styrke til å ikke brekke når store eller lange bølger passerer skroget.

[Bitteliten]

stabilitet

evne til å drenere raskt vann som kommer ombord

komfort og sikkerhet for mannskapet

 

er det jeg tenker.

 

CE merkingen gir etter min mening en ganske god indikasjon på sjødyktigheten. Er båten klasset CE D eller C så ville nok jeg spurt selgeren om han kan være litt mer konkret rundt sine påstander.

Redigert 18.November.2010 av Bitteliten (see edit history)

[Johannes]

Til ettermontering kan man ytterligere forsterke løfte-effekten med rådyre langsgående "vinkeljern" til å montere på stepp'ene som også gir bedre retningsstbilitet.

 

Kjenner noen til at disse er montert på litt større halvplanere 5-8tonn? I så fall hvilken type, erfaringer?

[MajorAndy]

For mig er begrebet "søegenskaber" forbundet med bådens evne til at sejle hurtigt på en komfortabel og tør måde i relativt høj sø. Uden på nogen måde at være ekspert vil jeg her desuden pointere vigtigheden af stævnens udformnning - nogle steder kaldet "chine".

 

Min egen erfaring fra flere både er, at en båd bliver markant mere komfortabel når den effektivt kaster vandet ud til siderne i stedet for at tage det ind over vinduerne. Når det sidste sker bliver sejladsen betydeligt mere stressende og i virkeligheden også farlig fordi udsynet forringes. Redningsbåde og fiskerbåde har ofte også en markant stævn, der er høj og hvælvet for at kaste vandet ud til siden og reducere "bankning" i bølgerne.

 

Andy

Redigert 18.November.2010 av MajorAndy (see edit history)

[andersb]

mange båter, merket CE kategori C og D, er grovt forskjellige, ca alt havner jo i C klassen.

 

virker som de mest tar hensyn til stabilitet i tester, enn i praksis og hvordan det skjærer vannet.

[Krimart]

For seilbåter har man stabilitetskurver, Point of Vanishing Stability etc, som sier noe om muligheten for at båten går helt rundt i store bøger, videre bør batterier etc. være forsvarlig festet nedgangen skal kunen lukkes helt etc.

 

For vanlig seiling er det mer snakk om ha utstyret på plass sikkerhetsliner til alle + Jackstays, redningsflåte, Eprib, stormseil etc. Som regel er mannskapet ikke åten den største begreningingen.

[Lazyjack]

For seilbåter har man stabilitetskurver, Point of Vanishing Stability etc,....

 

Har man ikke det for motorbåter? Da ville jeg ikke turt å ferdes i en slik....

Redigert 20.November.2010 av Lazyjack (see edit history)

[Farco]

Er båten klasset CE D eller C så ville nok jeg spurt selgeren om han kan være litt mer konkret rundt sine påstander.

 

Halloooo?

[Cerveza]

http://www.sailtrain.co.uk/stability/vanishing_stability.htm

 

Beregning:

http://www.sailingusa.info/cal__avs.htm

[pernod]

hei,du.det er mange elementer som gjør en båt sjødyktig/sjøsterk eller ikke.eks.:plassering av div.utstyr(høyt eller lavt),plassering av ballast,hvor hurtig båten retter seg opp etter krenging,antall personer om bord i forhold til

båtens størrelse osv...Etter 30 år på fiskebåt har jeg altfor mange ganger sett hvordan plassering av utstyr

kan innvirke på båtens stabilitet.klassifiseringen av båten hjelper lite dersom man selv er skyld i at båten er ustabil.ved å flytte ballasten rundt om kring kan man selv se hvordan dette har innvirkning på båtens stabilitet.

har man f.eks. ballast for langt ned mot kjølen,kan dette i mange tilfeller få en ,,pendelvirkning,,.

[Hulda]

Regnet ut Hulda etter formelen. Angle of vanishing stability ble 195 grader. Men da er vel båten allerede på vei rundt og opp igjen? Mao., den er ustabil når den ligger opp/ned.

Redigert 21.November.2010 av Hulda (see edit history)

[:båt1]

i denne tråden har det vært mye snakk om den planende båten egenskaper.

men en deplasementbåt er som regel vinglete i sidesjø men den tåler uansett så mye sjø at det nesten er farlig

bare tenk på historjen om den Viksund Columbien som falt over rekka på det praktskipet som skulle til ???? i full storm og klarte seg helt fint uten en skramme eller en dråpe vann inn i cahytten. det er sjødyktighet det

sjøegenskaper er noe helt annet

[Magne A.]

Hei.

 

Veldig godt emne !

Enig med trådstarter her, det at mange sier at en båt er meget sjødyktig blir noe som ikke går an å forholde seg til.

 

Er en båt sjødyktig er den vel iorden og i en slik tilstand at den kan ferdes på sjøen ! eller motsatt, den har feil/mangler som gjør at den ikke er sjødyktig !

 

Det å beskrive egenskapene til en båt kan jo ikke gjøres ved å si at den er meget sjødyktig eller sjøsterk eller lignende, det kreves mer beskrivelse av den aktuelle båten !!!

Redigert 21.November.2010 av Magne A. (see edit history)

[Cerveza]

Regnet ut Hulda etter formelen. Angle of vanishing stability ble 195 grader. Men da er vel båten allerede på vei rundt og opp igjen? Mao., den er ustabil når den ligger opp/ned.

 

Det var da voldsomt, på min First 26 kom den ut med 110. Husk at draft ikke var inkludert kjølen.

 

Den er vel kun veiledende/villedende uansett, hehe...

Redigert 21.November.2010 av Cerveza (see edit history)

[Hulda]

Hadde ikke med kjølen. Formelen er nok litt mangelfull med tanke på selvrettende egenskaper i og med at den ikke tar hensyn til reserveoppdriften i overbygg med tilhørende ustabilitet i opp/ned stilling.

[JRK]

Hei,

 

Eneste objektive måte å vurdere dette på er å spørre hvilken CE klasse båten har. Og om man ønsker å være veldig konkret er det jo bare å sammenligne klassene, då får du jo et svar på hva klasseselskapene legger i dette, så kan jo hvermansen måtte mene hva han vil om egen båt.

[Blom'en]

Mindre båt, men kan indikere forskjeller :

 

Min gode gamle Tobias 15 blir brukt helt ute i havgavet og har aldri fått særlig vann oppi båten, uansett om det er i planingsfart, dorgefart eller trekke teiner.

 

Jobbens lånebåt, Buster L, går nedover i baugen (lavt fribord), samt at baugen er så spiss at den har lite bæring. I krapp sjø setter den baugen inn i bølgene og mye vann kommer inn i båten. Samtidig når vi ligger og trekker teiner, baugen går inn i bølgene med mye vann på dekk som resultat.

Den er ikke laget for den type farvann.

 

 

Min gamle Albin 25, ser jeg av fabrikkberegningene, tåler 51º krengning. Men den er ikke komfortabel å være oppi pga mye sllingring, men båten tåler det.

[andersb]

man må også se hvordan den skjærer sjøen i fart, ikke bare om den er våt, mange flate dårlige skrog, er jo tørre da de bare blir liggende å slå.

[avmønstret5]

Hei.

Det å beskrive egenskapene til en båt kan jo ikke gjøres ved å si at den er meget sjødyktig eller sjøsterk eller lignende, det kreves mer beskrivelse av den aktuelle båten !!!

I prinsippet enig i det, men det kommer også an på hvem som kommer med påstanden. Jeg vil nok lytte mer til en erfaren fisker enn til "hvermannsen". De objektive forholdene handler om stabilitet, skrogform mm. og kan beregnes av en erfaren konstruktør. Derfor er konstruktørens erfaring, kunnskap og testmuligheter viktig, forhold som vektlegges mest ved konstruksjon av seilbåter. Et nøkkelverdi særlig for mindre motorbåter er "bæring" i endeskipene, som flere har vært inne på. Går en f.eks med en moderne seilbåt for motor i høy og krapp sjø kan jeg nesten garantere sjøsyke for de fleste. Det nærmest kileformede skroget mangler bæring foran og resultatet er gitt. Konstruksjonen er beregnet for å få skroget opp med god driv (seil) og stabiliseres av den flate og bred bakdelen.

Ett annet og viktig forhold som er mindre målbart, er begrepet "sjøvennlighet" dvs båtens evne til å ivareta mannskapet og ikke slite det ut i dårlig vær. Engelskmenn er naturlig nok opptatt av det, de seiler for det meste rett ut å åpent hav. Noen innspill på det?

[:båt1]

Som du sier er jo engelskmenn opptatt av å kunne gå i rask hastighet i dårilg vær på det åpene havet.

skrogene på f.eks Princess har veldig krapp v-bunn noe som gjør at båten tar sjøen mer konfortabelt enn om skoget er flatt. Engelskmenn bruker også ofte 2 motorinstalasjoner og aksling for å alltid kunne ha en sikkerhet hvis noe skulle bli slått istykker. på en annen side har ikke disse båtene noe som beskytter så veldig akslingene, ror og propellene mot å bli troffet av sjær og liknende. men utenfor England er det heller lite med sjær utpå det store hav. en annen viktig egenskap i en sjøgod båt er at den må ha nok motorkraft til å ta den over de stor bølgene og eventuelle lokale stømmer og lingnende der det ofte er brytende sjø. da kan det være veldig praktisk å ha to motorer, om ikke en motor med masse krefter

når vi da kommet tilbake til disse engelskmennene vi pratet om har også deres båter god bredde både i bau og akter, akter skal bredden stabilisere og føre til bedre lasteevne akter, og i bauen skal bæringen sørge for at ikke for mye sjø kommer ombord og at bauen reiser seg fint igjen når man stuper ned i en høy bølge. Men det er veldig viktig at bauen ikke er for brei! Da kommer ofte båten bare til å stå og stampe i sjøen og sprute masse vann ombord. samt at du ikke kommer spessielt mye lengere på reisen, men er bauen for spiss blir båten kastet inn i bølgene omtrent som en pil og kommer utigjen på andre siden med mye vått mannskap. en planende båt har også høyere risiko for å kantre i sidesjø pårunn av lite eller ingen kjøl og ofte at planende båter ikke stikker så dypt, men det er en høyere risk for å kantre i en båt uten dyp v_bunn enn en med.

til sammenlingning har Norske og Skandinaviske langfærdsbåter/feriebåter veldig ogte et halvplanende skrog (det finnes også planene Norske og skandinaviske båter). Et halvplanende skrog er en meget vellykket sammensveising mellom et deplasementskrog (snekkeskrog) og et plandene skrog (sånn som engelskmennene bruker og raserbåter og joller ofte har) disse skogene kombinerer det beste fra to verdner. det planene skrogets fartspotensiale og deplasementskogets stabilitet. Resultatet blir da en båt som kan gå forhåldsvis fort (25-30 knop) og er meget stabil i sidesjø og går ogte veldig mykt på grunn av den gode bauen som du også ofte kan finne igjen på et godt planende skrog. Mye bæreevne bak er vanig i en halvplaner men den går fortsatt mykt på grunn av den lille kjølen akter som gjør den til en halvplaner. den skjuler aksling og stabeliserer ror ol samt at det er den som er kjilden til mye av stabiliteten i en halvplaner.

Et snekkeskrog har derimot en kjøl over hele båtens lengde og lite bæreevene (bredde) akter. den har often en bau med et godt spring( også her finnes det mye rart) som gjør at båten ikke tar så mye sjø over rutene. en deplasementbåt kan rulle en del men den tåler mengder av sjø, problemet er at folk ofte blir sjøsyke i en slik båt på grunn av rullingen. men rullingen er ikke farlig! rulling er et bevis på at båten beveger seg "med sjøen og ikke "mot" den. og på grunn av kjølen kommer den sjeldent til å kantre i sidesjø (det bare føles slik) et annet minus med en snekke er at den går mye langsomere og du vil da være uti været mye lengere før du er i en trygg havn.

 

Jeg persjonlig håper dette var nyttig lesestoff for dere og håper dere ble litt klokere.

dette var vel mitt størst innlegg sålangt på forumet og jeg begjyner nå å bli trøtt i fingertuppene og må kaste inn håndkle. Håper dette holder til en doktorgrad i båtfysikk hvis ikke får jeg finne på noe annet å utdanne meg til

 

og for alle som leser her ha en God helg alle sammen!