Jump to content

Farlig å mixe messing og syrefaste skroggjennomføringer?


nordan family 27

Recommended Posts

Jeg skiftet halvparten av gjennomføringene i fjor. Brukte messing. Alle jeg skiftet i fjor ligger i ytterkant av båten, og er ikke forbundet med sinker. I år har jeg tatt ut de siste. De ligger imidten av båten, og var forbundet med sink. Denne delingen med at noen var forbundet med sink og andre ikke er vissnok originalt fra Fairline. Så lurer jeg på konsekvensene av evt å sette syrefast nå. Man hører jo at alle bør være av samme metallet.

 

Nå er det vel slik at propell. aksling, motor etc i utgangspunktet er forskjellige metaller somalle er forbundet til de samme store sinkene under båten. Det gjelder også p-braketter, ror, pakkbokser, trimflaps og skroggjennomføringene nevnt over.

 

I dette "kaoset" (antagelig gjennomtenkt fra Fairline sinside) av metaller og forbindelser mot samme sink - kan jeg likegjerne gå for syrefast nå? Eller er det gode grunner til å holde seg til messing?

Link to post

........ Eller er det gode grunner til å holde seg til messing?

Det er nok gode grunner til å ligge unna messing, uansett. Eller finnes det flere tråder om materialer i skroggjennomføringer her på bp.

Redigert av NilsPils (see edit history)

Hilsen Nils Rømcke som har tresnekka Tora og motorbåten Saowanee
Jeg er litt gal, og trives ganske godt med det ................

Link to post
  • 2 måneder senere...

Jeg har også en Fairline med samme konsept ved kobling av gjennomføringer mot zink under båten. Funderte på hvorfor, men har kommet til at det må være pga at det ofte ligger vann mot bunnen av båten som kan koble sammen alle metalldeler. Når disse ender i sjøvann, så får en en sluttet krets som igjen kan tære på det metallet lengst ned i spenningsrekka. Om det alltid hadde vært knusktørt i bunnen, burde det ikke være noen fare med gjennomføringer av forskjellig metaller. Eller? :)

Link to post

I min båt var det originalt montert messing-syrefast-messing i en septik ventil i bunnen. Skrog gjennomføringen var av messing, krana var av syrefast og et bend etter dette var av messing.

 

I fjor, etter 3 år, måtte jeg bytte den syrefaste krana pga at den var begynt å korrodere og den stengte ikke. Messingdelene var ok.

Satte inn en ny krane av messing.

 

Jeg stussa litt over det at det ble benyttet 2 forskjellige metaller i en slik installasjon. Beviselig begynte den syrefaste krana å korrodere...02122010799.jpg

02122010811.jpg

Link to post

Ja, det er lett å bli lurt av ventilhusets farge.

 

messventil.jpg

 

Denne ventilen kan tilsynelatende se ut som en syrefast 316 ventil.

 

Biltemas side over kuleventiler står det å lese at det egentlig er en messingventil. Forniklet sådan vil jeg tro.

 

Når det gjelder bruk av messingkomponenter i sjøvannssystemet så er det svært viktig at messingen er "av-sinket". Det kommer da ofte frem i oppgitte spesifikasjoner på nippler, kuplinger, skroggjennomføringer, og ventiler som er markedsført som "egnet til bruk under vannlinjen"

 

:sailing:

Bjørn

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post
Grunnen til at den syrefaste krana korroderte, er at den ikke var syrefast (der den korroderte). Hvis syrefast hadde korrodert i en slik sammenheng, ville nok verden måtte revurdere korrosjonsteorien.

Det som jo er litt underlig er hvorfor en seriøs båt produsent setter inn et IKKE syrefast produkt mellom 2 messig deler?

Korrosjonsteorien skal vi no ikke kødde med, så utsagnene og vurderingene må stå for min egen regning. Det var heller ikke mulig å avlese noen spesifikasjoner på selve krana.

Dette trigger imidlertid min nyskjerrighet såpass at jeg vil ta opp problemstillinga med Nord West.

Link to post

Det at man ikke kan lese hva produktet er laget av, betyr vel ofte at et ikke er noe å skryte av. Mao. det er noe dritt. Biltema har mye bra, og en del dritt. Jeg kjøper masse av Biltema. Kraner for kloakk og sjøvann kjøper jeg ikke hos Biltema. De kjøper jeg hos La-Sa i Son, som har lagt opp et lite lager av ventiler og rørdeler som er stemplet AISI 316. Og så betaler jeg hva det koster, og så slipper jeg å irritere meg.

 

Det blir feil med uttrykket 'avsinket'. Sjøvannsbestandig messing er tilført mye messing, slik vil messingen holde lenger. Og så er det slik at alle materialer før eller senere degenerer og må skiftes. Men det er forskjell om en kran holder i 3- eller 30 år. Ofte må man være 'spesialist' for å kunne bedømme forskjellen.

Redigert av Jernbåten (see edit history)
Link to post

Det blir feil med uttrykket 'avsinket'. Sjøvannsbestandig messing er tilført mye messing, slik vil messingen holde lenger. Og så er det slik at alle materialer før eller senere degenerer og må skiftes. Men det er forskjell om en kran holder i 3- eller 30 år. Ofte må man være 'spesialist' for å kunne bedømme forskjellen.

 

Er helt enig. Utrykket skulle ha vært "avsinkningsfri", og ikke "Avsinket" slik jeg skrev!! Beklager tabben!!

 

En messing legering består i hovedsak av kobber og sink, mens bronse består av kobber og tinn.

 

Med "avsinkningsfri" messing så er vel sinken holdt på et minimumsnivå evt. erstattet med et annet tilsetningsmetall som gjør at det ikke "avsinker" i den grad som vanlig messing?

 

Forøvrig leser jeg at "Avsinkningsfri" messing er vanligvis merket med 'CR'.

 

 

:sailing:

Bjørn

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post

Er helt enig. Utrykket skulle ha vært "avsinkningsfri", og ikke "Avsinket" slik jeg skrev!! Beklager tabben!!

Med "avsinkningsfri" messing så er vel sinken holdt på et minimumsnivå evt. erstattet med et annet tilsetningsmetall som gjør at det ikke "avsinker" i den grad som vanlig messing?

 

Forøvrig leser jeg at "Avsinkningsfri" messing er vanligvis merket med 'CR'.

 

 

Bjørn

 

 

Ingen grov tabbe. Slik jeg har lest meg til- og nå sitter jeg på jobben og jobber med helt andre greier og har ikke biblioteket mitt (ukependler)- så er 'sjøvannsbestandig' messing tilsatt ekstra sink og mulig andre legeringselementer. Men så lenge sink er er tilstede i koppergitteret, så vil den nok gå i løsning (oksidere). Ser at jeg skrev at messingen er tilført mer messing, på tide å avslutte dagen. Skal ta en liten 'googling' og se om jeg tar feil.

Redigert av Jernbåten (see edit history)
Link to post

Det forunder meg at et såpass seriøst verft som NordWest i det hele tatt bruker messing eller syrefast

gjennomføringer og ventiler.

Det eneste som duger er sjøvannsbestandig rødgods altså bronse. I CuSn5Zn5Pb5 (85%Cu,5%Sn,5%Zn,5%Pb) kvalitet.

Såkallt 85-5-5-5 bronse.

 

Messingen er tilført mer messing, ja den var god. :giggle:

 

Messing: Typisk 59%Cu,39%Zn,1-2%Pb

Avsinkingsbestandig messing: Typisk 62%Cu,36%Zn,2%Pb

Altså høyt innhold av sink.

 

 

Link to post

Vel er det ikkje nokon som kan legge ut spenningsrekka? Så slipper vi krangle om kven som "vinner"? :giggle:

I spenningsrekka viser uten diskusjon hvilken kvalitet som er vinneren.

 

Det som skaper korrosjon, er motsettningene i kvalitet. Har du bare syrefast, så er det knallbra. Har du ein krane i eit anna matriale, så vil avstanden mellom de i -spenningsrekka, avgjøre hastighet på ionvandring og dermed tæring. Så en båt med bare messing kan holde i årevis også.

Uten spenning vil også problemet forsvinne, så har du vann i kjølen,og strøm ombord, så bør du sjekke godt tingenes tilstand på ditt el.anlegg.

Det skulle ikkje vert nedsenkede lensepumper og nivåvakter ol i båter feks.

Største synderen til tæring er godt mulig er ditt eget 12V anlegg. Siden tæring styres av ionvandring, og dette akslereres av spenningsforskjeller, så kan det godt være at det er kvalitet på 12V jording ombord som er synderen. Forskjellig kvalitet vil føre til forskjellig spenning på utstyr vs motor. Da har vi den differansen som trengs for å trigge tæring.

 

Klipper inn ein liten sak om dette med jordforbindelse mellom gjennomføringer som er publisert av batboerforeningen:

 

Metall (anode) som omgis av en elektrolytt gir fra seg

+ioner til ÷ioner i elektrolytten (mister metall-molekyler)

Metallstykket får et overskudd av elektroner - blir

negativt elektrisk ladet

Metallet begynner å frastøte ÷ioner i elektolytten, og

korrosjonen reduseres (minus frastøter minus)

Det motsatte skjer med det andre metallet (katoden), dvs

det legger seg belegg på.

Dersom det er en elektrisk forbindelse mellom de to, så

utliknes ladningen (elektronene strømmer) og dermed

fortsetter korrosjonen

Yanmar 6LYA-STP 340hk

Link to post

Heisann Ole Petter !

 

Synes ditt innlegg i en annen tråd her passer inn i dette temaet:

 

Det virker som om det er en generell oppfatning av at korrosjon er noe som i all hovedsak skjer mellom to metaller i en elektrolytt. Saken er vel heller at metallene reagerer med elektrolytten. Metall ioner frigjøres til sjøen slik at egenspenningen ilegeringen blir mer negativt ladet og dermes aktiv. (Materialet arbeider kontinuelig for å danne nytt oksidbelegg, men klarer ikke å bli passivt igjen av kanskje en rekke årsaker).

Man må ta hensyn til egenskapene i legeringene når man skal velge deler, og da påse at man får en legering med riktig korrosjonspotensial i forhold til det man skal bruke delene til. De fleste legeringer har egenskaper innen korrosjonsresistens som gjengis i et Pourbaix diagram, og det er i grunnen her svarene ligger. Et eksempel er gjennomføringer til septik. Disse skades ofte som følge at at delen ikke er laget for den pH verdien og kjemien generelt som finnes i dette systemet.

Når det gjelder korrosjonsbeskyttelse, så er det i min bransje alltid lurt å begynne med designet, for årsakene til korrosjon er mange. I fritidsbåtene så gjøres som regel ikke noe desigarbeid i forkant, for det er ikke noe krav, kun en anbefaling. For de som har båter som er CE merket, se i papirene til båten. Man finner ikke noe i båtens papirer som forklarer hvordan båten er beskyttet.

Når det gjelder diskusjonen rundt dette med potensialutjevning, så foregår denne på feil grunnlag. Potensialutjevning kan selvfølgelig brukes til beskyttelse mot galvanisk korrosjon, men potensialutjevning benyttes også som beskyttelse mot lekkasjestrøm.

Så før man går ut og har kritiske syn på den ene eller andre løsningen, bør man kanskje tenke på at det er mange grunner til å gjøre det ene eller andre. Hvis man da designer en båt uten spenningsutjevning av gjennomføringer, så legger man opp produksjonen deretter.

Bygger man en båt med topolt DC anlegg på motoren, så kan man gjøre resten av installasjonen annerledes for å beskytte delene gjennom skroget mot for eksempel vagabondstrøm i kjølsvinet. Det er mange trebåter spesiellt som kan reppareres enkelt med å potensialutjevne ventiler når det er en lekkasjestrøm i DC anlegget ombord.

Det er jo en årsak og en forklaring på at plutselig så er anoden, P braketten eller roret full av kalsium og at propellen eller propellakselen samtidig er skadet. Når båten da er gammel og beskyttelsen er tilfeldig fordi man ikke gjorde en designjobb når båten var ny, så får man ofte slike problemer.

Det er da nermest håpløst å gi noe råd uten å først kontrollmåle båten.

 

Her er en liste over noen legeringer jeg har testet opp mot korrosjonspotensialet, DC og AC lekkasjestrømsteorier mm.

Kanskje noen har andre materialspesifikasjoner, så kan en bygge opp en database her på båtplassen?

 

Rustfritt stål. (13% Cr. type 410)

Rustfritt stål. (18/8 type 304)

Ni-resist

Rustfritt stål 18/8, 3% Mo. (Type 316)

Inconel (78% Ni, 14,5% Cr, 6% Fe)

Aluminiumbronse (92% Cu 8% Al)

Marine messing (60% Cu, 39% Zn)

Gul messing (65% Cu, 35% Zn)

Rød messing (85% Cu, 15% Zn)

Muntz metall (60% Cu, 40% Zn)

Kobber

Admiratty messing (71% Cu, 28% Zn, 1% Sn)

Aluminium messing (76% Cu, 22% Zn, 2% Al)

Maganese Bronse (58,5% Cu, 39% Zn, 1% Sn, 1% Fe, 0,3% Mn)

Silikon Bronse (96% Cu max, 0,8% Fe, 1,5% Zn, 2% Si, 0,75% Mn, 1,6% Sn

Bronse omposition G (88% Cu, 2% Zn, 10% Sn)

Bronse Composition M (88% Cu, 3% Zn, 6,5% Sn, 1,5% Pb)

Rustfritt stål (13% Cr type 410 passiv)

CuNi 90-10

75% Cu / 20% Ni / 5% Zn

Bly

CuNi 70-30

Inconel (78% Ni, 13,5% Cr, 6% Fe)

Nikkel 200

Rustfritt stål 18/8 type Passiv

Monel 400, K-500 (70% Ni, 30 % Cu)

Rustfritt stål 18.8 3% Mo (Type 316 passiv)

Titan

 

 

:sailing:

Bjørn

Jo mere man lærer jo mere kunnskap får man om hva man ikke vet !!

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...