Edit History

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

8002 inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket og har en st60 kontroll på pidestallen. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle drivenheten har aldri vært helt optimale, og de ble ikke endret med ny kvadrant, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag   Og det sparer den gamle drivenheten for mye slitasje å holde den på en kortere arbeidsarm

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

8002 inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle drivenheten har aldri vært helt optimale, og de ble ikke endret med ny kvadrant, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag   Og det sparer den gamle drivenheten for mye slitasje å holde den på en kortere arbeidsarm

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

8002 inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle drivenheten har aldri vært helt optimale, og de ble ikke endret med ny kvadrant, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

8002 inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten har aldri vært helt optimale, og de ble ikke endret med ny kvadrant, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten har aldri vært helt optimale, og de ble ikke endret med ny kvadrant, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller og givere fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss   Det gamle Raymarine systemet er nå da et frittstående system med kun kartplotter og radar. 

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten er ikke helt optimale, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå i stykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten er ikke helt optimale, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot waypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå instykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som backup pilot holder det godt for oss

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten er ikke helt optimale, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

Den gamle rorkvadranten er med som reservedel ombord. Jeg har også en av de boltene som forbinder kvadrant og drivenhet ekstra ombord. Det er en erfarig at de kan knekke. Derfor kjekt å ha med ombord. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

Det ble sånn når alt av kontroller fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gamle navigasjonsnettverket. Det vil si at den kun kan styre på kurs, ikke på vind, rute eller mot eaypoint. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå instykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig). Og som bsckup pilot holder det godt for oss

 

Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten er ikke helt optimale, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til.

Lading når vi er i sjøen er pt enten Efoy 2200 som gir ca 7a eller motor. 

 

 

Lading med landsteøm er med en Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Et av prosjektene har vært å ha to autopiloter ombord. 

Det kom etterhvert på plass, og nå er hovedpiloten en Raymarine Evolution 10. Den styres fra 3 steder

p70r på,pidestall

trådløs fjernkontroll 

inne på styreposisjon

 

det ble sånn når alt av kontroller fra det gamle Raymarine systemet ombord ble overført til et nytt Raymarine system med plotter, AIS og autopilot. Den gamle piloten er koblet helt fri fra det gsmle navigasjonsnettverket. Det vil sinat den kun kan styre på kurs. Men det sikrer at den fungerer selv om noe annet i det gamle navigasjonssystemet skulle gå instykker (hadde vi feks fått feil på gps antenna her hadde nettet låst seg og piloten hadde da vært ubrukelig)

 

Jeg har en hang for reale løsninger. Dette bildet viser før og nå bilder fra rorkvadrantene. Begge drivenhetene er lange type 1 Raymarine. Den gamle er til venstre. De er koblet til hver sin autopilot og må ikke jobbe samtidig for de har hver sin kurscomputer.  For å være sikre på dette er det en egen bryter plassert i en benk under dekk for å slå på gamle autopiloten. Da kan man ikke ved et uhell slå på begge pilotene. 

 

 

Vinklene på den gamle piloten er ikke helt optimale, men det får vi leve med. Da vi jobbet med dette i vinter oppdaget vi også at rorstoppet var feilmontert fra fabrikk og at autopilotens drivenhet i praksis var rorstoppet. Det forklarer hvorfor roret hang litt ved fullt utslag

 

etter bildet har jeg løftet el kablene til nye drivenheten opp under dekk slik at de ikke kan bli våte om det kommer vann inn her. Den gamles kabler er sikret med vanntette koblinger og vulketeip da det ikke er mulig løfte disse opp på samme måte. 

 

I og med at vi går mye på autopilot trengs det mye strøm. Batteribanken i båten da jeg overtok var dårlig. Ved sjekk viste det seg at 2 av 3 batterier var på 11V. Så da ble det helt ny forbruksbank. LIpO er for nytt for meg, så det ble 5xAGM totalt 500Ah. Det er det vi fikk plass til. Lading skjer med en ny Victron 50A lader. Den er programmert med float på 13,2V, også peaker den opp til 13,8V hver 4. dag slik at batteriene får en liten boost innimellom. Med denne syklusen skal vi kunne ha på landstrømmen over lengre tid. Batteriene skal etterhvert sikres mot kullseiling, men det tar vi senere. Jeg regner med å bytte batterier en gang til før avreise.