Edit History

Det er en underlig tid der langturmiljøet nå i stor grad er stengt ned, båter kommer ikke ut av havn eller inn til havn, og mange kan ikke seile hjem fordi nødvendige havner på veien hjem er stengt. Nåvel, det berører ikke oss ennå. 
 

flere spør når skal vi dra. Vi har i og for seg startet allerede ettersom vi seiler langt hver sommer,  men slik situasjonen er blitt nå vet vi ikke. Det er flere faktorer som teller inn både relatert til jobb, økonomi og familie. Det er vel noe alle som tenker på langtur er opptatt av  

 I mellomtiden bruker vi båten bla som hjemmekontor. Og jeg utfordrer kroppens fysiske begrensninger med stadig nye båtprosjekter. Det begynner å bli trangt ombord

 

teknisk sett ble båten helt klar for langtur i går. Da kom siste del på plass. Ettersom baatplassen.no i stor grad er et teknisk forum tenkte jeg å fi en liten teknisk oppdatering. Flere av tingene vi gjør er ikke helt dagligdagse, men teknisk kan de jo være spennende å se. Og kanskje relevante for de som tenker på langtur ?

 

Nye seil stod opprinnelig ikke på planen. Tanken min var at seilene våre var gode nok. Men etter 4 lange Nordsjøkryssingerr innså jeg at de ikke var det. For hver høst var det små slitasjeskader på seilene, og jeg syntes de var vanskelig å få trimmet helt godt. På skarp kryss synes jeg også båten hadde mye avdrift og krenging  Seilene var fra 2005, svært godt holdt og vedlikeholdt. Storseilet og genoaen ble solgt til en annen Regina 43 og ble montert i går på den. ?

 Men som det er beskrevet i et tidligere innlegg bestilte jeg nye seil fra Albatross segel. Bengt som driver dette var ombord og målte og vi diskuterte dukvalg (det er et større tema enn ankervalg i langturkretser tror jeg)  Albatross kom på listen over mulige leverandører etter at jeg møtte Bjørn og Annika som seiler Moon (og tidligere Lindisfarne). De har vært på langtur i 15 år. (Sailaround.info). Deres erfaring med Albatross og en duk fra Dimension Polyant som heter DYS var meget gode https://www.dimension-polyant.com/wp-content/uploads/2018/04/DYS_E_Web.pdf. Etter 30.000 nm fra Thailand til Sverige er deres seil omtrent som nye. Dyrt som bare det, ca 70% dyrere enn dacron seil, men det forventes da at seilene holder dobbelt så lenge med god form. 
Bildene under er av storseil og selvskjøtende fokk. Jeg vurderte å ta bort selvskjøterskinna, men da måtte jeg ha byttet rullesystem. Det ble for dyrt. 
storseilet har spiler kun i akterliket. Det er designet for å kunne rulles inn med vind i seilet opp til 15ms. 
Selskjøtende fokk er et kompromiss seil, det blir mye bus nede pga skjøtepunktet og åpent i toppen. Dette kompenseres med spiler. Skal fungere bra fra 7-15 ms

genoaen er ikke avbildet her, men prinsippene for den er at den har høyt skåret underlik for god sikt og for å unngå sjø i seilet. Skal fungere bra fra 4 ms til 10 ms. Når det blåser over 15 ms så er genoaen konstruert og sydd for å kunne rulles inn til stormfokk, dvs at denne delen av seilet har sterkere duk og litt annen profil. Genoaen er også sydd tri radial. 
Jeg argumenterer for tiden frem og tilbake med meg selv om behovet for en gennaker. Penger og plass er argumentene mot. Men skal vi seile mye i veldig lette vinder trengs det ?

på riggen har båten fått ny stående rigg. Samme dimensjon som før, men alt er byttet. Lensetaklene har blitt oppgradert fra wire til dynema. Fallene og storseiluthalet er byttet til dynema. Alle vinsjer er overhalt og jeg har montert gassdemper i rodkicken og da tatt bort kjiken på bommen

 

Hva mer... jo på det tekniske under dekk så har jeg satt inn en svær inverter som ved feil bruk kommer til å ta livet av batteribanken vår   det er en Victron 3 kw. Årsaken ril at en så stor inverter ble valgt er at den skal kunne gi tilstrekkelig strøm i varmt klima. Ikke noe vi vanligvis tenker på i Norge, men i tropene kan temperaturen ombord fort bli 40 grader og vil man da ha ut stabilt 1500watt fra inverteren må man opp på så stor. Dessuten passet kabinett størrelsen på den inverteren perfekt i rommet der skilletrafoen står (de har samme kabinett).  
inverteren har egen hovedstrømbryter for å kunne slås helt av. Daglig styres den fra et lite panel. Merket med 1 på bildet til venstre for stereoen

de andre tingene er er nummerert her er

Nr 2 Styring av Victron Phoenix 50 amp lader. Dette er landstrømladeren vår med spesialdesignet ladesyklus for våre behov. Det er også en Victron Centaur 100 lader ombord. Den startes ved å sette inn stikkontakten. Den bruker vi når vi lader i sjøen via generator. Vi kan faktisk kjøre begge laderne også, men Phoenixen feiltolker fort da hva som skjer og går i float, men om batteriene er svært lave kan vi lade med 150 amp på max. 
nr 3 er panelet til diesel generatoren. Det er en Whisper piccolo 5. Opprinnelig var det en piccolo 4, men for en sesong siden oppdaget jeg oljefilm i eksosen til generatoren og etter diverse feilrettinger som ikke fungerte ble motoren byttet på garanti og da kom det en oppgradert versjon ombord. 
nr 4 er hovedbryter for valg av 220v kilde. Båten vår er utstyrt etter KISS prinsippet. Dvs enkle manuelle løsninger. 

her velger vi altså hvor strøm skal leveres fra. Ikke noe fancy tidsstyrte releer eller power sharing her. Utfordringen med inverter er at med et så basalt opplegg så risikerer vi å kjøre i gang 220v lader og varmtvann når inverteren slås på. Det kan  jo bli litt interessant for batteriene..... Derfor to spesial designede røde lys i panelet som varsler om det skjer. Da vet vi at vi må slå av vv berederen og ladekursen. Enkelt og greit ?

 

Ferskvann anser vi som en livsnødvendighet ombord. Man kommer langt med øl, men godt vann er både nødvendig og komfortabelt. Og dette er grunnen til at vi har satt inverter ombord. Watermakeren går på 220v, og jeg ville ha en backup løsning dersom generatoren streiker. Nå drar watermakeren ca 90amp, og dynamoen vår klarer kanskje å levere 60amp på en god dag, men da har vi ihvertfall mulighet til å kjøre watermaker mens motoren går. 
watermakeren er en Aquatec AC 110. Leverer 110 liter i timen ved 25 graders vann. Aquatec er tysk og leverer mest til profesjonelle. De lager watermakere med utelukkende industrielle standard komponenenter og det er ingen kretskort eller fancy touchpaneler som en del andre leverer. Valget mellom12v og 220v watermaker har jeg skrevet om tidligere. 
båten vår har to vanntanker. En på 300liter og en på 500 liter. Disse kan separeres med kraner. Watermakeren fyller på den lille tanken, og om noe går feil med vannproduksjonen har vi da alltid 500liter vann i backup. 
Watermakeren er montert i bakkant av byssa, bak og under en sofa. Vanninntak og kraner er under kjøkkenbenken. Kontrollpanel er over kjøkkenbenken. 
Membraner (det er disse som under 35-55 bars trykk skiller ut saltet og lager ferskvann)

høytrykkspumpe (det sitter en liten matepumpe som suger vann fra sjøvannsinntaket under denne igjen. Plast tanken er til rense/konserveringsvæske)

Sjøvannsinntak, filter mm

kontrollpanel

jeg kjører watermakeren en gang i uka, da slipper jeg å kjøre konserveringvæske på den. 
 

Vår gamle Ray 230 VHF fungerte meget bra, men disse har en svakhet. Kabelen til håndsettene sprekker opp over tid. Og den kabelen er verden tom for. Så i fjor høst sluttet håndsette og høytaler ute å fungere. Desverre ble løsningen da å bytte VHF. Så da kom den Raymarines siste type ombord. Ray 90 med trådløst håndsett. 

trådløs høytaler ute

det kablede håndsettet er det bilde av lenger oppe i innlegget. 

basestasjonen er montert i tekniske rommet. Nå oppdaget jeg at Raymarine Norge i forbindelse med en reklamasjon på AISen har satt AISen opp ned. Det ble et par funderinger på om jeg skulle sette VHFen opp ned også, for å snu AISen ble mye jobb. Men jeg falt ned på at jeg kan leve med at coaxialen mellom boksene ser teit ut  så vhfen ble montert rett vei

 

I går kom bimini og kallesje på plass. Det ble en litt sår sak da RHJ lagde denne i fjor høst, for den ble for lav i forhold til min bestilling. Men det ble rettet opp i løpet av vinteren og i går ble den montert. Dette er et cockpit telt som kobles til spray hooden. Det er 190cm ståhøyde ved rattet, god sikt fremover og sideveggene kan tas av slik at det blir en bimini. Kallesjen fungerer også når vi seiler selv om den går helt på utsiden av vinsjene. Denne kallesjen er betydelig større enn det cockpit teltet som båten hadde som standard. 

 

 

 

så nå er faktisk båten helt klar for langtur. Uten baatplassen og diverse langturfora hadde nok ikke båten sett slik ut som den gjør. Det er et tidkrevende og kostbart prosjekt. Men sammenlignet med å kjøpe en tilsvarende utstyrt ny båt er kostnaden omtrent den halve. Og min glede er nok den doble da jeg koser meg med disse prosjektene ?

 

vel helt ferdig blir jo ikke en båt. Hjernen min knar stadig nye tanker, og en av dem handler om lithium og dynamo. Mulig jeg må ta en prat til med @Joerg Beckerhøre om han har tenkt seg til våre trakter snart. En effektiv 100 amp dynamo hadde vært kjekt.

 

Årets seilplaner var å seile tilbake til London og videre til Frankrike og opp  Seinen så langt vi kommer. Men sånn ser det jo ikke ut til å bli. Så akkurat nå tenker vi på Lofoten. Ambisiøst på 4 uker, men det er bare 600nm/4døgn fra Bergen. Vi får se ?

 

Det er en underlig tid der langturmiljøet nå i stor grad er stengt ned, båter kommer ikke ut av havn eller inn til havn, og mange kan ikke seile hjem fordi nødvendige havner på veien hjem er stengt. Nåvel, det berører ikke oss ennå. 
 

flere spør når skal vi dra. Vi har i og for seg startet allerede ettersom vi seiler langt hver sommer,  men slik situasjonen er blitt nå vet vi ikke. Det er flere faktorer som teller inn både relatert til jobb, økonomi og familie. Det er vel noe alle som tenker på langtur er opptatt av  

 I mellomtiden bruker vi båten bla som hjemmekontor. Og jeg utfordrer kroppens fysiske begrensninger med stadig nye båtprosjekter. Det begynner å bli trangt ombord

 

teknisk sett ble båten helt klar for langtur i går. Da kom siste del på plass. Ettersom baatplassen.no i stor grad er et teknisk forum tenkte jeg å fi en liten teknisk oppdatering. Flere av tingene vi gjør er ikke helt dagligdagse, men teknisk kan de jo være spennende å se. Og kanskje relevante for de som tenker på langtur ?

 

Nye seil stod opprinnelig ikke på planen. Tanken min var at seilene våre var gode nok. Men etter 4 lange Nordsjøkryssingerr innså jeg at de ikke var det. For hver høst var det små slitasjeskader på seilene, og jeg syntes de var vanskelig å få trimmet helt godt. På skarp kryss synes jeg også båten hadde mye avdrift og krenging  Seilene var fra 2005, svært godt holdt og vedlikeholdt. Storseilet og genoaen ble solgt til en annen Regina 43 og ble montert i går på den. ?

 Men som det er beskrevet i et tidligere innlegg bestilte jeg nye seil fra Albatross segel. Bengt som driver dette var ombord og målte og vi diskuterte dukvalg (det er et større tema enn ankervalg i langturkretser tror jeg)  Albatross kom på listen over mulige leverandører etter at jeg møtte Bjørn og Annika som seiler Moon (og tidligere Lindisfarne). De har vært på langtur i 15 år. (Sailaround.info). Deres erfaring med Albatross og en duk fra Dimension Polyant som heter DYS var meget gode https://www.dimension-polyant.com/wp-content/uploads/2018/04/DYS_E_Web.pdf. Etter 30.000 nm fra Thailand til Sverige er deres seil omtrent som nye. Dyrt som bare det, ca 70% dyrere enn dacron seil, men det forventes da at seilene holder dobbelt så lenge med god form. 
Bildene under er av storseil og selvskjøtende fokk. Jeg vurderte å ta bort selvskjøterskinna, men da måtte jeg ha byttet rullesystem. Det ble for dyrt. 
storseilet har spiler kun i akterliket. Det er designet for å kunne rulles inn med vind i seilet opp til 15ms. 
Selskjøtende fokk er et kompromiss seil, det blir mye bus nede pga skjøtepunktet og åpent i toppen. Dette kompenseres med spiler. Skal fungere bra fra 7-15 ms

genoaen er ikke avbildet her, men prinsippene for den er at den har høyt skåret underlik for god sikt og for å unngå sjø i seilet. Skal fungere bra fra 4 ms til 10 ms. Når det blåser over 15 ms så er genoaen konstruert og sydd for å kunne rulles inn til stormfokk, dvs at denne delen av seilet har sterkere duk og litt annen profil. Genoaen er også sydd tri radial. 
Jeg argumenterer for tiden frem og tilbake med meg selv om behovet for en gennaker. Penger og plass er argumentene mot. Men skal vi seile mye i veldig lette vinder trengs det ?

på riggen har båten fått ny stående rigg. Samme dimensjon som før, men alt er byttet. Lensetaklene har blitt oppgradert fra wire til dynema. Fallene og storseiluthalet er byttet til dynema. Alle vinsjer er overhalt og jeg har montert gassdemper i rodkicken og da tatt bort kjiken på bommen

 

Hva mer... jo på det tekniske under dekk så har jeg satt inn en svær inverter som ved feil bruk kommer til å ta livet av batteribanken vår   det er en Victron 3 kw. Årsaken ril at en så stor inverter ble valgt er at den skal kunne gi tilstrekkelig strøm i varmt klima. Ikke noe vi vanligvis tenker på i Norge, men i tropene kan temperaturen ombord fort bli 40 grader og vil man da ha ut stabilt 1500watt fra inverteren må man opp på så stor. Dessuten passet kabinett størrelsen på den inverteren perfekt i rommet der skilletrafoen står (de har samme kabinett).  
inverteren har egen hovedstrømbryter for å kunne slås helt av. Daglig styres den fra et lite panel. Merket med 1 på bildet til venstre for stereoen

de andre tingene er er nummerert her er

Nr 2 Styring av Victron Phoenix 50 amp lader. Dette er landstrømladeren vår med spesialdesignet ladesyklus for våre behov. Det er også en Victron Centaur 100 lader ombord. Den startes ved å sette inn stikkontakten. Den bruker vi når vi lader i sjøen via generator. Vi kan faktisk kjøre begge laderne også, men Phoenixen feiltolker fort da hva som skjer og går i float, men om batteriene er svært lave kan vi lade med 150 amp på max. 
nr 3 er panelet til diesel generatoren. Det er en Whisper piccolo 5. Opprinnelig var det en piccolo 4, men for en sesong siden oppdaget jeg oljefilm i eksosen til generatoren og etter diverse feilrettinger som ikke fungerte ble motoren byttet på garanti og da kom det en oppgradert versjon ombord. 
nr 4 er hovedbryter for valg av 220v kilde. Båten vår er utstyrt etter KISS prinsippet. Dvs enkle manuelle løsninger. 

her velger vi altså hvor strøm skal leveres fra. Ikke noe fancy tidsstyrte releer eller power sharing her. Utfordringen med inverter er at med et så basalt opplegg så risikerer vi å kjøre i gang 220v lader og varmtvann når inverteren slås på. Det kan  jo bli litt interessant for batteriene..... Derfor to spesial designede røde lys i panelet som varsler om det skjer. Da vet vi at vi må slå av vv berederen og ladekursen. Enkelt og greit ?

 

Ferskvann anser vi som en livsnødvendighet ombord. Man kommer langt med øl, men godt vann er både nødvendig og komfortabelt. Og dette er grunnen til at vi har satt inverter ombord. Watermakeren går på 220v, og jeg ville ha en backup løsning dersom generatoren streiker. Nå drar watermakeren ca 90amp, og dynamoen vår klarer kanskje å levere 60amp på en god dag, men da har vi ihvertfall mulighet til å kjøre watermaker mens motoren går. 
watermakeren er en Aquatec AC 110. Leverer 110 liter i timen ved 25 graders vann. Aquatec er tysk og leverer mest til profesjonelle. De lager watermakere med utelukkende industrielle standard komponenenter og det er ingen kretskort eller fancy touchpaneler som en del andre leverer. Valget mellom12v og 220v watermaker har jeg skrevet om tidligere. 
båten vår har to vanntanker. En på 300liter og en på 500 liter. Disse kan separeres med kraner. Watermakeren fyller på den lille tanken, og om noe går feil med vannproduksjonen har vi da alltid 500liter vann i backup. 
Watermakeren er montert i bakkant av byssa, bak og under en sofa. Vanninntak og kraner er under kjøkkenbenken. Kontrollpanel er over kjøkkenbenken. 
Membraner (det er disse som under 35-55 bars trykk skiller ut saltet og lager ferskvann)

høytrykkspumpe (det sitter en liten matepumpe som suger vann fra sjøvannsinntaket under denne igjen. Plast tanken er til rense/konserveringsvæske)

Sjøvannsinntak, filter mm

kontrollpanel

jeg kjører watermakeren en gang i uka, da slipper jeg å kjøre konserveringvæske på den. 
 

Vår gamle Ray 230 VHF fungerte meget bra, men disse har en svakhet. Kabelen til håndsettene sprekker opp over tid. Og den kabelen er verden tom for. Så i fjor høst sluttet håndsette og høytaler ute å fungere. Desverre ble løsningen da å bytte VHF. Så da kom den Raymarines siste type ombord. Ray 90 med trådløst håndsett. 

trådløs høytaler ute

det kablede håndsettet er det bilde av lenger oppe i innlegget. 

basestasjonen er montert i tekniske rommet. Nå oppdaget jeg at Raymarine Norge i forbindelse med en reklamasjon på AISen har satt AISen opp ned. Det ble et par funderinger på om jeg skulle sette VHFen opp ned også, for å snu AISen ble mye jobb. Men jeg falt ned på at jeg kan leve med at coaxialen mellom boksene ser teit ut  så vhfen ble montert rett vei

 

I går kom bimini og kallesje på plass. Det ble en litt sår sak da RHJ lagde denne i fjor høst, for den ble for lav i forhold til min bestilling. Men det ble rettet opp i løpet av vinteren og i går ble den montert. Dette er et cockpit telt som kobles til spray hooden. Det er 190cm ståhøyde ved rattet, god sikt fremover og sideveggene kan tas av slik at det blir en bimini. Kallesjen fungerer også når vi seiler selv om den går helt på utsiden av vinsjene. 

 

 

 

så nå er faktisk båten helt klar for langtur. Uten baatplassen og diverse langturfora hadde nok ikke båten sett slik ut som den gjør. Det er et tidkrevende og kostbart prosjekt. Men sammenlignet med å kjøpe en tilsvarende utstyrt ny båt er kostnaden omtrent den halve. Og min glede er nok den doble da jeg koser meg med disse prosjektene ?

 

vel helt ferdig blir jo ikke en båt. Hjernen min knar stadig nye tanker, og en av dem handler om lithium og dynamo. Mulig jeg må ta en prat til med @Joerg Beckerhøre om han har tenkt seg til våre trakter snart. En effektiv 100 amp dynamo hadde vært kjekt.

 

Årets seilplaner var å seile tilbake til London og videre til Frankrike og opp  Seinen så langt vi kommer. Men sånn ser det jo ikke ut til å bli. Så akkurat nå tenker vi på Lofoten. Ambisiøst på 4 uker, men det er bare 600nm/4døgn fra Bergen. Vi får se ?

 

Det er en underlig tid der langturmiljøet nå i stor grad er stengt ned, båter kommer ikke ut av havn eller inn til havn, og mange kan ikke seile hjem fordi nødvendige havner på veien hjem er stengt. Nåvel, det berører ikke oss ennå. 
 

flere spør når skal vi dra. Vi har i og for seg startet allerede ettersom vi seiler langt hver sommer,  men slik situasjonen er blitt nå vet vi ikke. Det er flere faktorer som teller inn både relatert til jobb, økonomi og familie. Det er vel noe alle som tenker på langtur er opptatt av  

 I mellomtiden bruker vi båten bla som hjemmekontor. Og jeg utfordrer kroppens fysiske begrensninger med stadig nye båtprosjekter. Det begynner å bli trangt ombord

 

teknisk sett ble båten helt klar for langtur i går. Da kom siste del på plass. Ettersom baatplassen.no i stor grad er et teknisk forum tenkte jeg å fi en liten teknisk oppdatering. Flere av tingene vi gjør er ikke helt dagligdagse, men teknisk kan de jo være spennende å se. Og kanskje relevante for de som tenker på langtur ?

 

Nye seil stod opprinnelig ikke på planen. Tanken min var at seilene våre var gode nok. Men etter 4 lange Nordsjøkryssingerr innså jeg at de ikke var det. For hver høst var det små slitasjeskader på seilene, og jeg syntes de var vanskelig å få trimmet helt godt. På skarp kryss synes jeg også båten hadde mye avdrift og krenging  Seilene var fra 2005, svært godt holdt og vedlikeholdt. Storseilet og genoaen ble solgt til en annen Regina 43 og ble montert i går på den. ?

 Men som det er beskrevet i et tidligere innlegg bestilte jeg nye seil fra Albatross segel. Bengt som driver dette var ombord og målte og vi diskuterte dukvalg (det er et større tema enn ankervalg i langturkretser tror jeg)  Albatross kom på listen over mulige leverandører etter at jeg møtte Bjørn og Annika som seiler Moon (og tidligere Lindisfarne). De har vært på langtur i 15 år. (Sailaround.info). Deres erfaring med Albatross og en duk fra Dimension Polyant som heter DYS var meget gode https://www.dimension-polyant.com/wp-content/uploads/2018/04/DYS_E_Web.pdf. Etter 30.000 nm fra Thailand til Sverige er deres seil omtrent som nye. Dyrt som bare det, ca 70% dyrere enn dacron seil, men det forventes da at seilene holder dobbelt så lenge med god form. 
Bildene under er av storseil og selvskjøtende fokk. Jeg vurderte å ta bort selvskjøterskinna, men da måtte jeg ha byttet rullesystem. Det ble for dyrt. 
storseilet har spiler kun i akterliket. Det er designet for å kunne rulles inn med vind i seilet opp til 15ms. 
Selskjøtende fokk er et kompromiss seil, det blir mye bus nede pga skjøtepunktet og åpent i toppen. Dette kompenseres med spiler. Skal fungere bra fra 7-15 ms

genoaen er ikke avbildet her, men prinsippene for den er at den har høyt skåret underlik for god sikt og for å unngå sjø i seilet. Skal fungere bra fra 4 ms til 10 ms. Når det blåser over 15 ms så er genoaen konstruert og sydd for å kunne rulles inn til stormfokk, dvs at denne delen av seilet har sterkere duk og litt annen profil. Genoaen er også sydd tri radial. 
Jeg argumenterer for tiden frem og tilbake med meg selv om behovet for en gennaker. Penger og plass er argumentene mot. Men skal vi seile mye i veldig lette vinder trengs det ?

på riggen har båten fått ny stående rigg. Samme dimensjon som før, men alt er byttet. Lensetaklene har blitt oppgradert fra wire til dynema. Fallene og storseiluthalet er byttet til dynema. Alle vinsjer er overhalt og jeg har montert gassdemper i rodkicken og da tatt bort kjiken på bommen

 

Hva mer... jo på det tekniske under dekk så har jeg satt inn en svær inverter som ved feil bruk kommer til å ta livet av batteribanken vår   det er en Victron 3 kw. Årsaken ril at en så stor inverter ble valgt er at den skal kunne gi tilstrekkelig strøm i varmt klima. Ikke noe vi vanligvis tenker på i Norge, men i tropene kan temperaturen ombord fort bli 40 grader og vil man da ha ut stabilt 1500watt fra inverteren må man opp på så stor. Dessuten passet kabinett størrelsen på den inverteren perfekt i rommet der skilletrafoen står (de har samme kabinett).  
inverteren har egen hovedstrømbryter for å kunne slås helt av. Daglig styres den fra et lite panel. Merket med 1 på bildet til venstre for stereoen

de andre tingene er er nummerert her er

Nr 2 Styring av Victron Phoenix 50 amp lader. Dette er landstrømladeren vår med spesialdesignet ladesyklus for våre behov. Det er også en Victron Centaur 100 lader ombord. Den startes ved å sette inn stikkontakten. Den bruker vi når vi lader i sjøen via generator. Vi kan faktisk kjøre begge laderne også, men Phoenixen feiltolker fort da hva som skjer og går i float, men om batteriene er svært lave kan vi lade med 150 amp på max. 
nr 3 er panelet til diesel generatoren. Det er en Whisper piccolo 5. Opprinnelig var det en piccolo 4, men for en sesong siden oppdaget jeg oljefilm i eksosen til generatoren og etter diverse feilrettinger som ikke fungerte ble motoren byttet på garanti og da kom det en oppgradert versjon ombord. 
nr 4 er hovedbryter for valg av 220v kilde. Båten vår er utstyrt etter KISS prinsippet. Dvs enkle manuelle løsninger. 

her velger vi altså hvor strøm skal leveres fra. Ikke noe fancy tidsstyrte releer eller power sharing her. Utfordringen med inverter er at med et så basalt opplegg så risikerer vi å kjøre i gang 220v lader og varmtvann når inverteren slås på. Det kan  jo bli litt interessant for batteriene..... Derfor to spesial designede røde lys i panelet som varsler om det skjer. Da vet vi at vi må slå av vv berederen og ladekursen. Enkelt og greit ?

 

Ferskvann anser vi som en livsnødvendighet ombord. Man kommer langt med øl, men godt vann er både nødvendig og komfortabelt. Og dette er grunnen til at vi har satt inverter ombord. Watermakeren går på 220v, og jeg ville ha en backup løsning dersom generatoren streiker. Nå drar watermakeren ca 90amp, og dynamoen vår klarer kanskje å levere 60amp på en god dag, men da har vi ihvertfall mulighet til å kjøre watermaker mens motoren går. 
watermakeren er en Aquatec AC 110. Leverer 110 liter i timen ved 25 graders vann. Aquatec er tysk og leverer mest til profesjonelle. De lager watermakere med utelukkende industrielle standard komponenenter og det er ingen kretskort eller fancy touchpaneler som en del andre leverer. Valget mellom12v og 220v watermaker har jeg skrevet om tidligere. 
båten vår har to vanntanker. En på 300liter og en på 500 liter. Disse kan separeres med kraner. Watermakeren fyller på den lille tanken, og om noe går feil med vannproduksjonen har vi da alltid 500liter vann i backup. 
Watermakeren er montert i bakkant av byssa, bak og under en sofa. Vanninntak og kraner er under kjøkkenbenken. Kontrollpanel er over kjøkkenbenken. 
Membraner (det er disse som under 35-55 bars trykk skiller ut saltet og lager ferskvann)

høytrykkspumpe (det sitter en liten matepumpe som suger vann fra sjøvannsinntaket under denne igjen. Plast tanken er til rense/konserveringsvæske)

Sjøvannsinntak, filter mm

kontrollpanel

jeg kjører watermakeren en gang i uka, da slipper jeg å kjøre konserveringvæske på den. 
 

Vår gamle Ray 230 VHF fungerte meget bra, men disse har en svakhet. Kabelen til håndsettene sprekker opp over tid. Og den kabelen er verden tom for. Så i fjor høst sluttet håndsette og høytaler ute å fungere. Desverre ble løsningen da å bytte VHF. Så da kom den Raymarines siste type ombord. Ray 90 med trådløst håndsett. 

trådløs høytaler ute

det kablede håndsettet er det bilde av over. 
basestasjonen er montert i tekniske rommet. Nå oppdaget jeg at Raymarine Norge i forbindelse med en reklamasjon på AISen har satt AISen opp ned. Det ble et par funderinger på om jeg skulle sette VHFen opp ned også, for å snu AISen ble mye jobb. Men jeg falt ned på at jeg kan leve med at coaxialen mellom boksene ser teit ut  så vhfen ble montert rett vei

 

I går kom bimini og kallesje på plass. Det ble en litt sår sak da RHJ lagde denne i fjor høst, for den ble for lav i forhold til min bestilling. Men det ble rettet opp i løpet av vinteren og i går ble den montert. Dette er et cockpit telt som kobles til spray hooden. Det er 190cm ståhøyde ved rattet, god sikt fremover og sideveggene kan tas av slik at det blir en bimini. Kallesjen fungerer også når vi seiler selv om den går helt på utsiden av vinsjene. 

 

 

 

så nå er faktisk båten helt klar for langtur. Uten baatplassen og diverse langturfora hadde nok ikke båten sett slik ut som den gjør. Det er et tidkrevende og kostbart prosjekt. Men sammenlignet med å kjøpe en tilsvarende utstyrt ny båt er kostnaden omtrent den halve. Og min glede er nok den doble da jeg koser meg med disse prosjektene ?

 

vel helt ferdig blir jo ikke en båt. Hjernen min knar stadig nye tanker, og en av dem handler om lithium og dynamo. Mulig jeg må ta en prat til med @Joerg Beckerhøre om han har tenkt seg til våre trakter snart. En effektiv 100 amp dynamo hadde vært kjekt.

 

Årets seilplaner var å seile tilbake til London og videre til Frankrike og opp  Seinen så langt vi kommer. Men sånn ser det jo ikke ut til å bli. Så akkurat nå tenker vi på Lofoten. Ambisiøst på 4 uker, men det er bare 600nm/4døgn fra Bergen. Vi får se ?