Båtskrog, plast, stål, aluminium, tre, hva tåler mest juling?

[adeneo]

Jeg kan skrive litt til

 

Aluminium er ett fantastisk materiale, og til en lett båt som konstrueres for formålet kan alu være det rette materialet, Bare ikke mist penger ned i steder man ikke kommer til. Kobbermynter som ligger mot alu skrog blir fort sveitserost.

Aluminium har også den egenskapen at det kan bearbeides med en del verktøy beregnet for tre, slik som stikksager,sirkelsager osv. Prøv å kutt en tynn stålplate med sirkelsag beregnet for tre?

Dette er en egenskap som gjør alu lett å arbeide med, men som samtidig vil være en dårlig egenskap i f. eks. pakkis, som teoretisk sett kan åpne hele skroget som en boksåpner.

 

Dette er også en av grunnene til at ingen bygger isbrytere i alu, men i stål, slik at i de omådene det er snakk om her i tråden, så er stål mest hensiktsmessig, og det eneste materialet jeg ville valgt, i hvertfall gjennom NW passasjen hvor man risikerer å fryse inne.

 

Det er ikke dermed sagt at stål ikke kan ha problemer, og på denne Nederlandske sandlasteren ser det ut som en "Limit" ble nådd!

[Figaro]

Ikke bare gode argumenter, han har BPs heftigste båt for ekstreme turer allerede den har tilogmed tålt å bli skutt på

Nå er det heldigvis ikke ofte man møter pirater i ytre og indre Oslofjord hvor jeg ferdes, men jeg tror at også min stålcruiser hadde tålt et geværskudd

 

 

Jeg kan skrive litt til

 

 

Det er ikke dermed sagt at stål ikke kan ha problemer, og på denne Nederlandske sandlasteren ser det ut som en "Limit" ble nådd!

 

Godt at "limiten" ble nådd i en sluse

Redigert 19.Desember.2010 av Figaro (see edit history)

[lnjk]

Aluminium...!

Det har ca 45% større strekkfasthet enn stål. Ved en kollisjon så vil aluminium strekke og bøye seg svært mye mer enn stål før det brister.

 

Både stål og alu finnes i mange ulike legeringer. St 52-3N er vel mye brukt samt AlMg3 eller AlMg4,5Mn. Sistnevnte er bedre med tanke på korrosjon men tåler mindre bøying før det sprekker. Min erfaring er at stål er mye glattere slik at det vil ikke bli revet opp som alu lett kan bli. Tror ikke det er slik at alubåter tåler mere i kollisjon enn en tilsvarende av ståt. At den blir mere deformert er en annen sak. Man også se på både strekkfasthet og flytegrense samt avstanden mellom disse pluss tenke på hvilke verdier man vil ha i varmepåvirket sone etter sveising. Ved gjentatt bøying (vibrasjoner) mener jeg alu får mye snarere tretthetsbrudd enn stål.

Hvert materiale til sitt bruk. Ville valgt stål om jeg måtte gå i isen. Men det har jeg ingen planer om så derfor har jeg båt av aluminium.

[Hulda]

Hvert materiale til sitt bruk. Ville valgt stål om jeg måtte gå i isen. Men det har jeg ingen planer om så derfor har jeg båt av aluminium.

 

Se her serru, her er du inne på noe. Jeg har aldri sett et moderne seilerskrog som har tatt kvelden på grunn av kontakt med vann. Det er sikkert noen som vil kverulere her. Hvert materiale har sine styrker og svakheter. For meg var det viktig å finne et materiale som måtte kunne tåle is og granitt i Bohuslän. Dette er båten bygget for. Skulle jeg hatt en annen agenda, ville jeg kanskje valgt aluminium. Når man må bygge selv, så er det å kunne sage til platene med vanlig sirkelsag en vesentlig fordel. En tidligere kollega skar til alle platene til en seiler han skulle bygge i løpet av en helg med sag fra Skil. Jeg sleit uker med vinkelsliper. Ikke bare at jeg sleit med vinkelsliper, jeg slet ut tre stykker i løpet av skrogbyggingen.

 

Når det gjelder styrke, altså bulke med et eller annet, så er kasse-begrepet av stor betydning. Kan bare fortelle fra Hulda. Kjølen er 10 mm stål i bunnen. Fra bunnen av kjølen og opp inn i båten går det to stk 300 mm brede flatjern 10 mm tykke, sveiset inn i sidene på kjølkassen. Kjølkassen er i 5 mm plate. Det er grove forsterkninger i for- og bakkant av kjølkassen. Parallelt med kjølen går det en langsgående bjelke helsveiset fra for til akter. Bunnstokker (tverbjleker) i 10 mm plate helsveiset fra side til side, innsveiset i blant annet de to 300 mm flatjernene. I bunnnen av kjølkassen er det smeltet ned ca. fire tonn bly. Oppå blyet er det sveiset inn stålplater. På toppen av de langsgående bjelkene er det fra akter (forkant motor) til frem i baugen (slutter ved baugpropellen), er det sveiset inn 'dørkplater', som deler bunnen av båten tre vanntette skott. Etc. Etc. Ror og rorskeg har samme, kanskje enda høyere styrkeforhold. Dama har blitt litt feit. Ligger litt dypt. Skulle vært 5 cm lettere. Depl. på 13 meter båt er nå 14 tonn. Etter at jeg plukker ut alt verktøy og dritt som ikke skal være der. Fem tonn ligger i kjøl og bunnseksjon. Treffer Hulda en container, så er sannsynlig utfall en bulk, men ingen lekkasje.

 

Långedrag lager båter i 'høyfast stål'. Det betyr at man hever grensen for bulk (litt upresist). I og med at ingenting bøyer seg, så firer man på kjøl-/bunnstyrke.

 

Og om noen hadde sendt en Krag Jørgen-kule inn i den kuvede 6 mm tykke hekkplaten til Hulda, så tror jeg den hadde skrenset av. Knaller jeg Hulda inn i broderfolkets skjærgård, så fyker riggen av båten, før skroget går lekk.

 

Nå sitter jeg og skriver mens vi spiller håndball mot Sverige. Larsen Cognac og nervene tar livet av meg. Ber meg unnskyldt om det ikke er full sammenheng i skriften. Datter og Hudstru skriker som gale.

 

Vi vant 25 til 20, helt rått!

 

Eller på en annen måte, der er ikke noe skrogmateriale som er best. For is er stål best. Om noen ønsker å kverulere, prøv skjæl!

Redigert 19.Desember.2010 av Hulda (see edit history)

[adeneo]

.....Dama har blitt litt feit. Ligger litt dypt.

 

Datter og Hudstru skriker som gale.

 

 

Det er båten du snakker om i dette inlegget ikke sant, ikke kona??

Må være snill mot mor vettu!

[Hulda]

Det er båten du snakker om i dette inlegget ikke sant, ikke kona??

Må være snill mot mor vettu!

 

Nei, er du gal, satser alt på fortsatt sponsing.

[salti]

hvis aluminium er så suverent i styrke,både statisk,flytegrense,spenst, etc etc hvorfor blir det da ikke brukt som fjærer.. knivblader..geværløp...tannhjul i gear med tøffe belastninger etc etc og ang denne korrosjonen,eg syns det blir til hvitt pulver det meste av disse super,fly, aluminiums legeringene bare det blir ei skrape i lakken på div drev og påhengere. hvorfor er det så nøye med zink anoder hvis den gråfarga fargen på alu er innebygget korrosjons beskyttelse? og egenvekta på stål trenger ikke bli mye høyere med en god stålkvalitet. konklusjon- jo det er en hake med alt..... men hadde personlig tatt stål fordi eg jobber på verft og ser at stål er sterkt,samt at mesteparten av skip,rigger,offshore er i stål,men alu kommer i trapper rekkverk og heli dekk.

[Hulda]

men hadde personlig tatt stål fordi eg jobber på verft og ser at stål er sterkt,samt at mesteparten av skip,rigger,offshore er i stål,men alu kommer i trapper rekkverk og heli dekk.

 

Det er nettop det at man må velge materialer etter hva de skal brukes til. Korrekt aluminium er utmerket til båtskrog. Men man nå ta hensyn til alle materialers styrker og svakheter. Eksempelvis er sprekker i enkelte alu. helidekk et problem.

 

Og så er det naturligvis materialkostnadene med å produsere det man vil ha. Der vinner stål vanligvis over aluminium. Dog er ofte ikke materialprisen avgjørende.

 

Men jeg er ikke uenig det du skriver. Men bildet er mer nyansert.

[salti]

ja det er derfor eg sa- der er en hake med alt. vet bare at når spørsmålet om styrke dykker opp ja da er eg sikker på at stål er sterkest. MEN- hvis man vil kan man jo sammenligne 20mm tykk alu mot 2mm stål ogda.......... men skj hva du vil frem til.

[Hulda]

ja det er derfor eg sa- der er en hake med alt. vet bare at når spørsmålet om styrke dykker opp ja da er eg sikker på at stål er sterkest. MEN- hvis man vil kan man jo sammenligne 20mm tykk alu mot 2mm stål ogda.......... men skj hva du vil frem til.

 

Du vet, det er fordeler og ulemper med alt. Det er om å gjøre å spisse fordelene og dempe ulempene. Jeg har vært inne og tittet på S/Y Gyda. Det er virkelig litt av en båt. Lurer på hvofor slike båter overhode blir solgt. Jeg hadde ikke hatt det minste imot å hatt et slikt praktstykke av en båt.

[S/Y Gyda]

Jeg hadde ikke hatt det minste imot å hatt et slikt praktstykke av en båt.

Takk så mye for det du

Jeg er enig med flere her som sier at hvert materiale til sitt bruk, men aluminium har utrolig mange gode egenskaper enten det være seg på "små" båter som feks Buster modellene, eller de gigantiske som feks den Røkke holder på å bygge. At aluminium duger skjønner man når en ser på hva de fleste redningsskøytene er bygget av, for ikke å snakke om oppdretts og hurtigbåtene langs kysten.

[Enzo]

Ja S/Y Gyda er en helt ekstremt spennende reisehvorsomhelstbåt, når jeg ser og leser om den så lurer jeg nesten på om den er vanskelig å holde fast i fortøyningene, den må jo strekke seg mot grisgrendte strøk hele tiden. Det blir som å skyte spurv med kanon å ikke slippe den løs på pingvinland

Redigert 20.Desember.2010 av Enzo (see edit history)

[Vbunn]

Elastitetsmodulen til forskjellige materialer er oppgitt i N/mm2 det samme som MPa.

 

Stål har i området 210 000 - 195 000 N/mm2 ( dette avhenger noe av fasthet til stålet, kald bearbeiding)

 

Aluminium ligger på 70 000 N/mm2. Så på ett rent stivhetsmessig sammenligningsgrunnlag er stål omlag 3 ganger så stivt som noen også er inne på her.

 

Hvis en da ser for seg to profiler. For enkelthets skyld et rektanger på HxB = 400 x 100 mm. Stivheten til disse profilene før flytgrense oppnås er gitt av (bxh^3)/12 Denne formelen vil være lik for begge profilene da variablene kun er av geometrisk art.

 

Deformasjonen på bjelkebiten gitt at den ligger fritt opplagt. Blir da (5ql^4)/(384EI) Her ser vi at størelsen på deformasjonen i millimeter er lineært avhengig av E modulen. I dette tilfellet vil stålet oppleve 1/3 av deformasjonen til aluminiums bjelken gitt at alle de andre parametrene er like.

 

Slitasje styrken til stålet er også mye høyre.

 

Det må legges til at formelen over ikke er egnet til å regne på større platebiter da disse vil oppleve ujevn spenningsfordeling. Dette må man ta hensyn på begge matrialer.

[S/Y Gyda]

Ja S/Y Gyda er en helt ekstremt spennende reisehvorsomhelstbåt, når jeg ser og leser om den så lurer jeg nesten på om den er vanskelig å holde fast i fortøyningene, den må jo strekke seg mot grisgrendte strøk hele tiden. Det blir som å skyte spurv med kanon å ikke slippe den løs på pingvinland

Skyting er Gyda ferdig med, det være seg spurv eller pirater.

Vi må bare få organisert siste rest av snart voksne ungdomer og jobb før vi kan slippe oss løs på ordentlig. Dessuten trenger vi tid til å bli ordentlig kjent med båten og få kommet oss ordentlig under huden på den, om en kan si det slik. Seiling i kalde og avsidesliggende farvann stiller store krav til å være selvhjulpen. Enn så lenge får vi avfinne oss med det som finnes av ferier.

Til sommeren venter Færøyene. Skipperinnen har også booket en sommer eller to rundt omkring i farvannet på Svalbard. Grønnland står også på lista før kursen settes sydover på alvor. Da er det det samme for meg hvor vi havner bare jeg kommer til Syd Georgia. Ernest Shakleton er nemelig, etter mitt syn, den absolutt største polarhelten av dem alle.

 

Dette var en total avsporing av debatten i tråden, så vi lar det bli med det

Redigert 22.Desember.2010 av S/Y Gyda (see edit history)

[adeneo]

Da er det det samme for meg hvor vi havner bare jeg kommer til Syd Georgia. Ernest Shakleton er nemelig, etter mitt syn, den absolutt største polarhelten av dem alle.

 

Jeg er i hverfall enig i at han var en av de store, og min menig er at når man som nordmann er innen rekkevidde for denne øya, så er man nærmest pålagt å stikke innom for å se Norges "store koloni" i den delen av verden.

Jeg foreslo faktisk akkurat det samme for Bitteliten i hans tråd for bare ett par dager siden så det var pussig, ettersom de fleste nordmenn nok ikke engang har hørt om øya, men på langtur bør man ta sikte på å stikke innom, i hverfall om man er litt interessert i Norsk sjøfart og hvalfangst, samt utforskningen av sydpolen. For meg som er født og oppvokst i Vestfold, og med en familie full av hvalfangere som for mange år siden besøkte øya, er det spesielt interessant.

 

Pass dere for pakkiser med den aluminiumsbåten, ellers er skuta helt konge!

[Hulda]

Pass dere for pakkiser !

 

Mener du vår nye landsmenn, eller slikt som flyter i sjøen med 9/10 under vann?

[adeneo]

Det kommer vel an på hvor man seiler, men i Antarktis, Nordvest passasjen, Grønnland og i farvannet rundt Syd Georgia hvor Gyda vil, er det nok størst fare for det siste, selv om man selvfølgelig kan støte på en pakistaner i den delen av verden av også!