
S/Y Emma
Ja, den har tydeligvis blitt veldig vant med mennesker. Reven sto på kaia da vi fortøyde, og var helt tam. Ga den noen matbiter, og da hadde vi plutselig en venn for livet. Han kom om bord i båten flere ganger. En skikkelig nysgjerrig og sosial krabat! Man kan ikke klappe reven, men det er like før. Han spiser rett fra hånden.
Da vi brente bål om kvelden, satt han og så på oss hele tiden. Og da vi gikk på tur opp til bunkersene, følgte han etter oss dit.
Han virket helt frisk og fin. Nydelig pels. Vi ga han en hel pakke med grillpølser, noe som sikkert kom godt med etter omtrent en måned med mange minusgrader. Han åt mye, så gravde han ned resten i nærheten.
Stakkars dyr som har vært ute hele tiden. Det var ingen fotspor i snøen da vi kom, så det var minst en uke siden sist noen hadde vært i land.
Aner ikke hvor stor boltreplass en slik rev trenger for å overleve, men tipper han har funnet seg en veldig god ordning med å få mat fra besøkende båtfolk.