Forhaling - Hva betyr det?

[Lazyjack]

Jeg har merket meg at begrepet "å forhale" er i ferd med å bli brukt på de merkeligste måter. Her på Båtplassen var det nylig en som "startet motor for å forhale til en annen uthavn", Redningsselskapet "forhaler en skøyte fra Østlandet til Nordnorge" osv.

I begrepet forhale ligger det vel nettopp at båten flyttes en kort distanse, fortrinnsvis vha. fortøyningene, til f.eks. annen plass på samme brygge.

Store Norske Leksikon på nett definerer det slik: forhale. (sjøuttrykk), skifte fortøyningsplass innenfor en havn.

Det blir vel da å strekke(fortøyningene) vel langt å forhale fra Østlandet til Nordnorge

[arkmarin]

Enig med deg om betydningen av å forhale!

[Sjøtunga]

De ser vel litt stort på det de som forhaler fra Østlandet til Nord-Norge

 

Men du har nok rett. Det er forresten ikke lett å få folk til å skjønne forskjellen på spyd og spryd heller.

[Mariell]

Store Norske Leksikon er en fornuftig blekke.

[Una]

Mye fornuft i leksikon. Dette er hentet fra Nesøya eldre vel sin hjemmeside og kobler ordet helt tilbake til seilskutetiden.

 

Fortøyningsringene i Hestesund

 

 

 

Til det heftet som alle elever på Nesøya skole fikk til 1905-prosjektet, skrev Yngvar Dyvi om fortøyningsringene:

 

Mens skutene lå inne lastet, ble ringene brukt til fortøyning, det vil si til å ”feste fartøyene” slikt at de lå trygt og i ro mens lastingen foregikk.

 

Slike ringer var anbrakt hele kysten rundt. Delvis av den statlige etat ”Ringvæsenet” og delvis av private grunneiere. Formålet var ikke fortøyning, men forhaling.

 

Før i tiden, mens man ennå seilte, var det slik at hvis man var kommet nær land, og vinden forsvant, måtte man ofte ankre opp for ikke å drive på land eller grunn. da brukte man et lettere anker, varpeankeret. Det brukte man også til å hale seg frem med, å varpe, det vil si å henge ankeret under jollen og ro fremover så langt tauet rakk, slippe ankeret og så hale seg frem, opp med ankeret og så ny omgang. Det gikk selvfølgelig ikke fort, men når man nesten var fremme, gav det en mulighet til å komme i havn, og da var det bryet verdt. Kom man så inn i sundet som førte inn til havnen eller laste/losseplassen, fant man der ringene som gjorde det mye enklere, man slap å bruke ankeret, det var nok å ta tauet i jollen og ro frem til ringen, gjøre fast og så hale seg frem fra ring til ring til man var på plass. Dette kaltes å forhale.

 

Hvis man ikke hadde vind eller vinden ikke var gunstig når man skulle ut, måtte man forhale igjen, og da ble man liggende ved en av de ytterste ringene og vente på ”god vind” eller bør, som de sa. Disse stedene med de ytterste ringene, der man lå og ventet på bør ble kalt stoppeplasser,

[Mouche]

Det er forresten ikke lett å få folk til å skjønne forskjellen på spyd og spryd heller.

 

Eller uteligger og utrigger!

[kimosabi]

Eller styrbord og babord!

[morkm]

Prøver å lære kona forskjellen på Vikeplikt og Sprikeplikt

[Dinamo]

Der finst vel ogso dei som ikkje skjønner forskjellen på babord og barbord

 

Magne