Bruk av drivgarn / nategarn + løse kjølbord

[Viksfjordsjekta]

Hei,

 

Jeg er i besittelse av en 23" tresjekte (Viksfjordsjekte / Ødegårdssjekte) som ble bygget tidlig på 50-tallet i Larvik.

 

Kjølbordene har løsnet fra spunningen og jeg har nylig kjøpt inn syrefaste skruer og en god bunt med drivgarn/nategarn til utbedring.

 

Frem til nylig har jeg fjernet alle rester av gammelt garn på hver side av bunnstokken, fra stevn til stevn, og resultatet ser bra ut. Renset og støvsuget.

 

Spørsmålet mitt er, før jeg går i gang med skruing, skal det ideelt sett legges garn både FØR man skrur fast kjølbordene og ETTER, eller kun ETTER at de er skrudd fast??

 

Samtidig vil jeg benytte anledningen til å spørre, hvor dypt skal det forbores ETTER å ha entret kjølbordene, altså i kjølen, og hvilken vinkel(grader) bør man ha når man skal skru??

Planen er å la de gamle jernspikrene stå (noen har jeg måttet fjerne) og heller skru inn nye MELLOM de gamle.

 

Flott å kunne få noen tips om denne operasjonen ettersom det sikkert er flere ting å ta hensyn til både før og underveis, særlig for meg som er fersk trebåteier.

 

Jobben ser jeg på som rekreasjon og glede, og i tillegg lærerikt. Resultatet skal jo tross alt bli best mulig, så her vil trolig "petimeter"-egenskapen min komme til god nytte.

 

Å jobbe med treverk er jo bare inspirerende!!

 

Jeg skal få tatt noen gode bilder underveis som jeg kan poste her.

 

En fortsatt god påske, alle sammen !!

 

 

Med hilsen,

 

"Viksfjordsjekta"

[egilwh]

Jeg kan ikke svare deg når det gjelder drevgarn før og etter, eller bare etter... (Jeg vet at jeg ville spurt Svaap om råd..., sjekk ut tråden hans og/eller send ham en IM)

 

Men, jeg har plukket opp her på forumet at dersom båten har kobbernagler (noe jeg tipper du har), så bør du unngå syrefaste skruer (A4) pga problemer med galvanisk tæring. Bruk heller vanlige rustfrie skruer (A2).

 

Forøvrig varmer det et gammelt Larvikshjerte med stor sans for trebåt at de blir tatt vare på!

Redigert 22.April.2011 av egilwh (see edit history)

[Svaap]

Hei!

 

 

Det høres ut som om du har den rette motivasjonen til å kunne få en god opplevelse med å jobbe med trebåt.

Gode spørsmål stiller du òg

 

 

Det første du spør om ; "drive før eller etter innfesting?" så er jeg av den oppfatningen at du må sørge for å feste bordet før du gjør noe mer. Dette for å trekke bordet inn mot kjølen der de gamle spikrene sannsynligvis har mistet taket.

 

Som regel så skal du skru vinkelrett inn fra kjølbordet inn mot kjølen. Vet ikke hvor lange skruer du har, og hvor mye "kjøtt" det er i høyden på kjølen din innenfor spunningen (Det sporet i kjølen som planken er festen inn mot).

Du kan måle hvor høyt kjølbordet er på utsiden og tilsvarende på innsiden (minus overlapp til neste bord), så har du en pekepinn på hva du har av ved å feste i.

Jeg ville forborret i hele skruens lengde, og forsenket skruen minst mulig inn i kjølbordet. Det er ikke nødvendig å proppe et slik hull, bare klin inn litt sika eller tilsvarende guffe på tube.

Vet ikke hva slags skruer du har, men det er viktig at hullet i planken er såpass stort i diameter at skruen kan trekke planken intill kjølen. Ikke overdriv -da får du lekkasjer. Du kan jo også med fordel ha en disj med sika-guffe i hullet før skruen entres/trekkes.

 

Når planken sitter er det tid for å drive. Du har gjort et godt forarbeide virker det som. Rent bør det være.

Avhengig av hvor bredt natet er og hvor mye drevgarn det er plass til, så skal garnet porsjoneres inn i sporet så jevnt som mulig. Er natet bredt legger man garnet i løkker for å få plass til mer garn før det hele blir drevet inn forsiktig i natet med drivjernet.

 

Når jeg skulle drive dekket på SVAAP så fikk jeg et lynkurs hos en hjelpsom båtbygger på Isegran i Fredrikstad. Leksen lød komprimert og i skriftlig form at "Driv så jevnt som mulig over hele natet, men juster menden garn til hvordan natet endrer bredde" - med den hensikt å oppnå omtrent like stort trykk langs hele natet.

Jeg erfarte at dette må man bare øve på og etterhvert få i kroppen.

 

Vært fint å se noen bilder av det du står overfor, for lettere å gi råd.

 

Siste -og det viktigste tipset ; Vis respekt for hennes underliv, vær varsom

 

 

Lykke til!

[gon]

Det kunne ikke falle meg inn å overprøve en mester som Svaap. Jeg har sett prosjektet hans og er mektig imponert. Dog vil jeg komme med noen tilføyelser. Syrefaste skruer i eik som skal oppholde seg permanent i saltvann, holder ikke i lengden. Her er bronse bedre. Bruk ikke skruer med kileformede hoder. Hadde jeg vært deg, hadde jeg også gjort et forsøk på å få ut så mange gamle kjølspiker som mulig. Trevirket er ofte ødelagt rundt gamle spiker, og lekkasjer oppstår her lett. Slike hull, som ikke sjelden kan bli over centimeteren i diameter når du får dem renset opp, har jeg med hell pleid å fylle med epoxy, noen ganger med en einerplugg med en kile i hver ende. Vær dessuten forsiktig med å drive mellom kjølfasen og underkant av kjølbordet. Her må du passe på ha et visst trutningsmonn. Jeg har sett kjøler som har revnet som følge av for hard driving. Klin garnet inn med tynneste utgave av Farm og driv lett, så blir nok sammenføyningen tett.

[Viksfjordsjekta]

Hei,

 

Tusen takk for interessante og utførlige svar.

 

Skruene jeg har kjøpt er syrefaste (A4) 5,5 x 48 og 4,5 x 48. Jeg var veldig i tvil om hvilke skruer jeg skulle velge til formålet. Jeg har underveis lest i forumet veldig varierende meninger om hva man bør velge, men da det nylig kom meg for øre to forskjellige båtbyggere også benytter seg av A4 skruer i kjølbordene, så var det vel det som fikk meg til å ta en avgjørelse. Ettersom jeg har full mulighet til å reversere kjøpet av skruene, så gjør jeg gjerne det hvis det BURDE gjøres.

 

Som det fremkommer av teksten over, så gikk jeg til innkjøp av to typer skruer: 5,5 x 48 til bruk "under vannlinjen" og 4,5 x 48 til bruk "over vannlinjen".

Dette hadde så vidt jeg forstod, mest med estetikk å gjøre.

 

Vedlagt følger noen bilder av innkjøp.

 

- Skruene

- Nategarn (en eldre bunt og en nylig innkjøpt 100-meters rull)

- Boken "Trebåten" som jeg finner svært så inspirerende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skal forsøke å få tatt noen bilder i morgen av arbeidet jeg har påbegynt.

 

 

Mvh.

 

"Viksfjordsjekta"

[Viksfjordsjekta]

Hei,

 

Det blir en omfattende jobb å fjerne alle de gamle jernspikerne i kjølen, og hvis man ikke skulle påta seg den jobben, men heller skru mellom de gamle punktene, burde jeg da heller bytte ut de syrefaste (A4) skruene med bronseskruer ??

 

Så vidt jeg har forstått så vil bronse trives litt bedre med gamle jernspikre side om side samt sjøvannet??

 

Vil i så fall dette være en varig løsning man kan leve med i noen tiår, eller vil det by på problemer på et mye tidligere tidspunkt??

 

Mvh.

 

"Viksfjordsjekta Z-844"

Redigert 26.April.2011 av Viksfjordsjekta (see edit history)

[index]

Dytte!!

 

Ja, det må du gjøre!

[Viksfjordsjekta]

Hei Index,

 

Ok, men er bronseskruer mer vriene å få kjøpt, og kjenner du til prisene sammenlignet med syrefaste A4??

Jeg bare spør i farten....

[index]

Regner med at du får tak i bronse ja, men de vil nok være dyrere og vanskeligere å få tak i. Tipper at selv syrefaste vil holde en hel del år, men bronse er nok et bedre valg. Men nå holder jeg meg stort sett til plastbåt da, så dette er det sikkert andre som kan bedre enn meg...

[Viksfjordsjekta]

Det viser seg at www.trebaten.no i Vinterbro, har et godt utvalg av bronseskruer.

Ved løsvekt er visstnok stykkprisen for skruedimensjonene 5,6 x 48 = 5,63kr og 4,4 x 48 = 4,28kr.

Ved kjøp av esker blir det en prisreduksjon på 30%.

Redigert 26.April.2011 av Viksfjordsjekta (see edit history)

[Svaap]

Hei igjen,

 

Syntes du får gode råd fra båtplass-venner her.

 

Når det gjelder valg av legering på festemidler under vann i en båt, så er det er svært stort tema som jeg på ingen måte har oversikt over selv.

 

 

Jeg har boken "Trebåten" skrevet av Ole-Jacob Broch (en jeg kan anbefale sterkt!) og denne dekker temaet ganske grundig.

 

316 kvaliten kan være aktiv (rustfri) og passiv (syrefast). Både kobber og bronse kommer i ulike kvaliteter som står ulikt på en galvanisk spenningsrekke.

 

Hensikten med å velge metaller er at de skal ha så likt spennings-potensial som mulig for at ikke den minst edle av dem tæres opp.

 

Tabellen er omfattende og de ulike kvaliteter må være identifisert før du kan si noe sikkert om valgene du gjør.

 

Jeg kan ikke mye om dette, men hvis Ole-Jacob Broch tilgir meg så kan jeg tillate å sitere noen verdier fra en oversikts-tabell som er gjengitt i boken.

 

Metall Potensial

Syrefast 316 passivt A4 -0,03

Nikkel aluminiumsbronse C63x, C954-8 -0,16

Kobber-nikkel (70 - 30) C725-9, C964 -0,18

Silikonbronse C655, C872 -0,25

Kobber C10x, C11x, C12x -0,31

 

Rustfritt stål 316 (aktivt) -0,39

Stål lavlegert -0,58

Jern, støpejern -0,63

Sink -1,00

 

Skal man være "best i klassen" og bygger en ny båt så er den allmenne oppfatning at en bronselegering vil gi best varighet. At syrefast (316 passivt) ikke bør brukes under vann høres overraskende ut for meg, ettersom båtbyggere bruker det i utstrakt grad, men jeg er ei kontorrotte så hva vet vel jeg...

 

Ved å "sy imellom" gammel rusten skipsspiker med A4 syrefast så vil du antakelig akselrere tæringen av spikeren.

 

Jeg vil anbefale deg å ringe til et båtbyggeri som kan dette -(Isegran, Brodersen eller Jeppe Juul Nielsen) så får du et svar du kan stole på.

 

Uansett; om du bruker det ene eller det andre så vil nok ikke båten din falle fra hverandre neste uke, mnd eller år...

 

 

Lykke til!

[egilwh]

Pga. denne tråden har jeg også forsøkt å lese meg litt opp på den galvaniske spenningsrekka... (jaggu fint at man har en anledning til å forsøke å lære seg noe nytt innimellom)

Jeg er enig med Svaap at du ikke skal kaste deg ut i å kjøpe dyre bronsespiker uten videre. Det kan være unødvendig...

 

En annen ting er at jeg tror denne Broch har fått det litt vrangt i boken sin når det gjelder rustfritt og syrefast. Det vi normalt kaller rustfritt eller A2 har betegnelsen AISI 304, og det vi kaller syrefast eller A4 har betegnelsen AISI 316. Begge disse kommer i aktiv eller passiv. Den aktive varianten er den vi vanligvis kjenner av begge. For å gjøre dem passive, så kjøres de gjennom diverse kjemiske bad som skaper en tynn oksydoverflate som beskytter bedre. Ikke ulikt det man gjør når man "herder" rust ved å smøre på den "gugga" man får i lekebutikkene våre.

Iflg en tabell jeg har funnet, har vanlig A2 et spenningspotensial på rundt 0,39 og vanlig A4 rundt 0,49. Hvis man ønsker å beskytte jernspikerne, så er A4 beste valget. Hvis man ønsker å beskytte kobbernaglene (som jeg tror båten har), så er A2 eller enda bedre Bronse et bedre valg.....

 

Jeg tror jeg har fått det rett, men skal ikke være 100% sikker...

[Svaap]

Jeg har ikke vært rettferdig med Hr Broch ved å gjengi bare deler av tabellen.

For å være noe mer nøyaktig så refereres det til følgende informasjon når det kommer til rustfritt og syrefast:

 

 

Syrefast stål 316 passivt A4 -0,03

Syrefast stål 304 passivt -0,24

Rustfritt stål 316 (aktivt) -0,39

Rustfritt stål 304 (aktivt) -0,49

 

Den komplette tabellen fra boken inneholder 29 ulike legeringer, samt en grundig forklaring på hvorfor og hvordan dette påvirker metallene.

 

Nå er det ofte varmgalvaniserte skipsspiker i kjølnatet på en kobberklinket båt, så vi introduserer nå en tredje kvalitet i suppa....

 

Koke suppe på en spiker får nå en ny betydning; "Hva slags spiker?"

[egilwh]

Syrefast stål 316 passivt A4 -0,03

Syrefast stål 304 passivt -0,24

Rustfritt stål 316 (aktivt) -0,39

Rustfritt stål 304 (aktivt) -0,49

Da skal jeg koke litt til, for i henhold til det jeg har lest på nettet (flere engelske sider), så er 304 rustfritt A2 og 316 syrefast A4.

316 kvaliteten er tilsatt molybden (tror jeg det var i farta) og mer nikkel (+ noe annet småtjafs) som gjør den syrefast. Både A4 og A2 kommer i aktiv og passiv form....

 

Så riktig tabell som jeg forstår det:

Syrefast stål 316 A4 passivt -0,03

Rustfritt stål 304 A2 passivt -0,06

Syrefast stål 316 A4 aktivt -0,39

Rustfritt stål 304 A2 aktivt -0,49

Her har jeg også lagt inn 0,06 på A2 passivt, som er det tallet jeg har funnet flere steder.

 

Så jeg mener vel fremdeles at Hr Broch har fått det feil....

 

Det som ikke er kommentert, er fra en tidligere kommentar om at syrefast og eik ikke går så bra sammen. Mener å huske at du også hadde noe om det i tråden din, Svaap?

 

Forøvrig er jeg også en skarve kontorrotte....

[Svaap]

Jeg hører det knake under bena mine på grunn av den tynne vår-isen jeg står på...

 

 

 

Trur det kan være lurt av deg å ta kontakt med en båtbygger som sagt, så får du vite hva som er "gjengs praksis" når det kommer til problemstillingen du står overfor.

[Viksfjordsjekta]

Var i kontakt med en trebåtbygger i går og beskjeden var klar:

 

Fjern så mange jernspiker som mulig og benytt de gamle hullene etter at de er forboret osv. De jernspikerne som sitter godt og som det er vanskelig å trekke ut, skal heller få stå, men heller dore dem inn noe. De jernspikerne som knekker underveis, eller som allerede har gitt seg, ble det anbefalt å fjerne restene i kjølbordet, og heller skru den nye skruen litt på bortsiden av restene av den gamle som har blitt stående igjen i bunnstokken.

 

Båtbyggeren benyttet selv syrefaste (A4) skruer til dette formålet og mente at dette var et godt og varig alternativ. Dette er som flere av dere sier, gjengs praksis.

 

Men fjerner man alle jernspikerne, så er vel dette å foretrekke i stedet for at gamle rester i bunnstokken ligger side om side med nye skruer som er skrudd skrått inn for der hvor det måtte bli igjen rester av jernspiker. Men i mitt tilfelle er problemet at nesten hele babord kjølbord gliper fra forstevn til akterstevn og de fleste av jernspikerne har derfor allerede knekt og gamle rester som har blitt igjen i bunnstokken.

 

Når det gjelder boring av hull, ble det IKKE anbefalt å lage nye hull mellom de gamle jernspikerne, ettersom de gamle hullene med tidens løp vil ha utvidet seg og trolig også mindre sprekkdannelser.

Derfor ble det sagt, at ved å bore nye hull mellom de gamle, kan det oppstå muligheter for at treverket kan sprekke mellom gammelt og nytt hull, og lekkasje vil oppstå.