Kun en bøtte varmt vann fra ny 40 l vvtank ?

[Even Neve]

Fikk monntert ny 40 l Sigmar vvtank i vinter. Etter 1 døgn på landstrøn ga den i går en - 1- bøtte (10l) ca 60 grader varmt vann, så ble det p-lunkent. Er dette slik det skal være ?

Etter ca 10 minutter klarte den en bøtte til nesten og så ble det håndvarmt igjen.

 

Hadde forventet at en 40l tank hadde 40 liter 60-65 grader varmt vann jeg. Tok jeg feil?

[pipp]

Husk att du får like mye kaldt inn som det varme du tapper ut

[Bøljan]

Hmm..høres rart ut! Jeg monterte en Sigmar vv.tank på 22 liter i vinter, etter snaut 1,5 time på 230V kobler termostaten ut og da har jeg 90gr på hele tanken.

[Tom Rør]

Jeg har inntrykk av at båtberederene "blander" vannet mer enn en husbereder! Det er jo ikke så rart, da underlaget "shaker" innholdet i den!

[Even Neve]

Husk att du får like mye kaldt inn som det varme du tapper ut

 

Jo greit, men når jeg tapper ca 10 liter varmt vann av en 40l tank - reduserer da de 10 kalde inn på tanken resterende 30 til kroppstemperatur ?

 

Hmm..høres rart ut! Jeg monterte en Sigmar vv.tank på 22 liter i vinter, etter snaut 1,5 time på 230V kobler termostaten ut og da har jeg 90gr på hele tanken.

 

Hvor mange watt er varmekolben i din 22 liter tank ?

[koh]

I utgangspunktet har den 40 l vann oppvarmet til innstillt temperatur - feks 60 grader. Med en gang du begynner å tappe ut vann, kommer det nytt kaldt vann inn slik at temeraturen på vannet bekynner å synke. Hadde vannet på fv tanken din holdt rundt 10 grader, ville temperaturen på vannet i vvtanken vært ca 35 grader når du hadde tappet ut 20 liter. (mener å huske fra fysikken at det var på den måten) Og 35 grader kjennes jo ikke varmt ut.

 

Ellers har jeg et annet fenomen i båten min som det tok litt tid før jeg fant ut av hva som var saken. Jeg har dusj på badeplattformen med separat kaldt og varmtvann. Ofte skrues de begge opp, og vannet stoppes av en trykkekran på selve dusjhodet. Når vi tapper vv inne, finner vannet letteste vei, og det er via utekrana, og ikke via vvtanken. Følgelig er eneste vv vi får det som er i slangen ut til utekrana bak, og det er ikke snakk om særlige mengder.

 

-koh

[Bøljan]

Varmekolben min er på 800W og det sitter en termostat under det sorte dekselet, den satt jeg på 90 gr. nesten på max. Monterte også på en overtrykksventil for å være på den sikre siden. Jeg har ingen blandeventil på uttakssiden, det hadde nok vært en fordel for å øke kapasiteten, 60 gr. ut er jo mere enn nok på varmtvannet. Vil prøve meg litt frem i sommer så får vi se...Har i tillegg montert en vannvarmer (Ardic på 5kw)med sløyfe gjennom vv.bereder og den gir varmt vann i springen allerede etter et kvarter. Mitt problem fremover blir nok at jeg må øke kapasiteten på ferskvanntanken :))

[Tom Rør]

En tradisjonell bereder, som vi har hjemme, og som da selvfølgelig ikke er i bevegelse, vil ha en klar grense mellom varmt og kaldt vann, til det er brukt opp en ganske stor prosent av vannet, da kaldtvannet kommer inn i bunnen, og vi tapper varmtvann fra toppen.

Den eneste forklaringen jeg har, er at i båt er det såpass med bevegelse, at vannet blander seg fortere!

[Bøljan]

Tom Rør: Greit nok det, men når trådstarter har hatt på landstrøm i et døgn så bør han få ut mere enn 10ltr.med godt varmt vann på en 40ltrs. tank.

Redigert 5.Mai.2011 av Bøljan (see edit history)

[Tom Rør]

Fikk ikke med meg det med landstrøm i et døgn

Er enig i at det er litt pussig da ja! kanskje varmt og kaldtvann er koblet feil, sånn at det kalde vannet går inn på toppen, for deretter å synke ned i berederen?

[Bøljan]

Høres mere sannsynlig ut det ja! Blir jo fort kaldt vann ut da når det kalde vannet legger seg på bunnen.

 

Det ville jo vært en naturlig forklaring på problemet.

Redigert 5.Mai.2011 av Bøljan (see edit history)

[LeBris]

Det finnes en horde med forskjellige vvb på markedet. Det kommer litt an på hvilken tank du har kjøpt, noen modeller har gjerne et såkalt "heat injection" element som da er av høyere kaliber(mer watt) Dette resulterer i at vannet varmes opp mye raskere, Du kan også prøve å justere termostaten på vvb. (pleier som regel å ligge bak et deksel hvor også elementet er tilgjengelig)

 

Hadde vært litt interessant å vite hvilket merke/modell vvb er:)

 

FOr å ta et eksempel; I Campingvognen vår har vi kun en 5 liters vvb men hele familien kan dusje i vognens dusjkabin uten å merke noe spesiell

forandring i temperatur, elementet har mye å si. ( Men igjen skal det sies at vognen vår står som regel i ro på land:) Med mindre støttelabbene ikke er nede

 

>Håper det ordner seg!

Redigert 6.Mai.2011 av Kleppeværingen (see edit history)

[Kalle74]

Hadde vært litt interessant å vite hvilket merke/modell vvb er:)

 

Enig.

 

FOr å ta et eksempel; I Campingvognen vår har vi kun en 5 liters vvb men hele familien kan dusje i vognens dusjkabin uten å merke noe spesiell

forandring i temperatur, elementet har mye å si. ( Men igjen skal det sies at vognen vår står som regel i ro på land:) Med mindre støttelabbene ikke er nede

 

>Håper det ordner seg!

Kan det være at berederen i campingvognen din er gassvarmet?

Redigert 6.Mai.2011 av Kalle74 (see edit history)

[TB2855]

Tom Rør har svaret her, du har ganske sikkert koblet feil inn og ut.

[skage]

Vil tro at en liggende bereder vil blande vannet kjappere en en hus bereder som står oppreist på 200 liter. Riktig som det blir sagt at i en hus bereder så kan du tappe mye varmt vann før du merker at det blir kaldere. Sjekk koblet riktig.

[Athene]

Jeg sliter med et tilsvarende problem de første gangene jeg fyller berederen om våren.

 

Hos meg er det trolig luft som hindrer tanken å fylle seg helt opp de første gangene. Dermed blir det også mindre varmt vann tilgjengelig.

 

Jeg ser ingen måte å lufte berederen på og siden det blir bra av seg selv har jeg ikke brydd meg om å gjøre noe med installasjonen.

[mateco]

Reagerer litt på at du bare har 60 grader på utgang fra VV berederen. Er elektrisk arbeidstermostat stillet for lavt?

 

Om du har "skoldevern" på tanken så kan det være den som fusker!

 

Skoldevern er et lite blandebatteri som mixer kaldt og varmt vann slik at utgangen fra tanken ikke overstiger 60 gr.C.

 

Bjørn

[Jawik]

Sitter med det inntrykket av at berederen er feilmontert. Muligens stigerøret vist dette finnes er montert på feil plass. Dette røret medfører at kaldt eventuelt varmt vann kommer inn / ut først og skiller varmt fra kaldt i berederen. Ta en ny titt på monteringen.

[Dreamer]

60 grader er vel i minste laget på en bereder? Ved tapping av varmt vann vil man i perioder få mindre enn 60 grader på tanken, hvilket kan gi grobunn for Legionella. Jeg er ingen ekspert på dette, men mener å ha lest at termostaten bør settes på minst 70 grader.

[LeBris]

Kan det være at berederen i campingvognen din er gassvarmet?

 

Kun vært brukt ved tilkoblet landstrøm=)

[LeBris]

60 grader er vel i minste laget på en bereder? Ved tapping av varmt vann vil man i perioder få mindre enn 60 grader på tanken, hvilket kan gi grobunn for Legionella. Jeg er ingen ekspert på dette, men mener å ha lest at termostaten bør settes på minst 70 grader.

 

Normalt sett er alle vvb fabrikk innstilt på 75 grader så du har rett;)

[Dreamer]

Jeg legger ved litt informasjon om varmt vann og legionellafare. Legg merke til at dusjhoder bør rengjøres før bruk etter at de har stått ubrukt en tid.

 

Teknisk/hygieniske spørsmål

Spørsmål: Hva kan jeg gjøre selv i egen bolig?

Svar: Man bør sørge for at temperaturen i varmtvannsledningene holder seg over 60 grader, og at temperaturen i berederen er minst 70 grader. Dersom man i tillegg spyler igjennom dusjen med 70 graders vann i 5 minutter 4 ganger i året, og lar bare varmt vann renne igjennom regelmessig, er man godt sikret mot legionellasmitte. At temperaturen er høy nok kan enkelt sjekkes med et termometer. Dusjhoder og slanger kan evt. også behandles med husholdningsklorin. Det er lurt å foreta behandlingen før man tar dusjene i bruk etter en ferie. Boblebad bør behandles med husholdningsklorin månedlig.

 

Vannsystemene kan også behandles på annen måte, for eksempel ved bruk av desinfiserende kjemikalier. Dette er mest aktuelt på steder der mennesker i risikogruppen kan bli smittet, for eksempel på sykehus og i offentlige badeanlegg.

 

Brosjyren ”Legionellasmitte hjemme kan forebygges med enkle tiltak – råd til husholdninger og boligselskap”, som finnes på www.fhi.no, gir mer detaljerte råd.

 

Spørsmål: Er det noe vannverket i kommunen kan gjøre så vi slipper å rense i hver enkelt bolig?

Svar: Vannverket i kommunen kan ikke gjøre noe som hemmer legionellavekst i boliger.

 

Spørsmål: Bør alle varmtvannstanker i alle leiligheter testes? Er det en enkel test man kan ta for å se om vi har legionella? Hvor ofte må vi teste vannet? Hva skjer hvis vi oppdager legionella i vanntanken vår, må den stenges? Svar: Det finnes ingen enkel test for å påvise legionellabakterier, og det er heller ikke noe som husholdningene behøver å gjøre uten i helt spesielle situasjoner anbefalt av lege. Skulle man likevel få påvist legionellabakterier hjemme, bør man sørge for at temperaturen i varmtvannsberederen er over 70 grader, varmebehandle ledningene og klorere dusjhoder og slanger, se ovenfor.

 

Spørsmål: Hvilke tiltak bør vi iverksette for å forebygge legionella i gården der jeg bor?

Svar: Det skal gjennomføres tiltak og etableres rutiner som sikrer at varmtvannet har tilstrekkelig høy temperatur under normal drift, slik at det er mulig å varmebehandle ved 70 grader og at det foretas slik varmebehandling regelmessig. Blindledninger, som kan være oppvekstområder for legionellabakterier, bør om mulig fjernes. Varmt- og kaldtvannsledningene bør føres fram slik at kaldvannet holdes kaldt og at varmtvannet blir varmt innen mindre enn ett minutts tapping.

 

Spørsmål: Finnes det legionellasikre varmtvannsberedere?

Svar: Ja, alle med temperatur over 70 grader.

 

Spørsmål: Vi har et eldgammelt rørsystem med mange krinker og kroker. Bør vi skifte det ut?

Svar: Blindledninger bør fjernes fordi de kan være oppvekstområde for legionellabakterier. Behovet for å skifte ut andre deler av ledningssystemet avhenger av om det er mulig å oppnå effektiv varmebehandling eller bruk av desinfeksjonsmiddel.

 

Spørsmål: Jeg jobber i drivhus. Bør jeg være bekymret?

Svar: Befuktningsanlegget kan representere en smitterisiko. Det bør derfor vurderes om det er behov for ombygginger for å eliminere mulige oppvekstområder for legionellabakterier, og for å legge til rette for forebyggende behandling, som bruk av desinfeksjonsmiddel.

 

Spørsmål: Hvor i leiligheten min er det spesielt farlig? Jeg har boblebad, bør jeg være ekstra varsom?

Svar: Smitte kan bare skje dersom det dannes en aerosol (dvs. små vanndråper). Størst risiko knytter seg til dusjen og boblebadet, altså på badet.

 

Spørsmål: Kan smitte komme direkte fra vannkranen?

Svar: Det er ikke noen fare med vann som bare renner fra kranen.

 

Spørsmål: Kan det være legionella i radiatoren min?

Svar: Legionellabakterier kan godt forekomme i radiatorer, men dette er jo et lukket system. Det vil normalt ikke danne seg aerosoler når radiatoren ”luftes”.

 

Spørsmål: Kan dampen fra strykejernet mitt være legionella infisert? Det blir ofte stående vann i tanken.

Svar: Damp fra strykejernet oppstår ved høy temperatur, den vil derfor ikke inneholde legionellabakterier.

 

Spørsmål: Vi har nettopp bygget et miljøvennlig hus med jordvarmeanlegg. Kan vi få legionella-problemer?

Svar: Bare hvis det ikke er mulig å oppnå høy nok temperatur på varmtvannet. Varmtvannet må bringes videre opptil en temperatur over 70 grader. Ledninger og armatur i huset må kunne varmebehandles regelmessig, se ovenfor. Legionellabakterier vokser i temperaturområdet 20-50 grader. Det er derfor uheldig hvis varmtvannstemperaturen ligger i dette området.

 

Spørsmål: Vi har en stor kaffetrakter i kantinen, kan den være en smittespreder?

Svar: Nei, den høye temperaturen vil hindre at legionellabakterier kan vokse, og det er heller ingen aerosol som kan spre smitte, kun damp.

 

Spørsmål: Sønnen min går i svømmehallen en gang i uken, kan svømmehaller være smittekilde?

Svar: Dusjanlegget i svømmehallen og eventuelt boblebad kan være en smittekilde. Det skal derfor finnes rutiner som forebygger oppvekst av legionellabakterier i slike anlegg.

 

Spørsmål: Kan det være farlig å ta dampbadstue?

Svar: Det er ikke farlig å ta dampbadstue.

 

Spørsmål: Kan hyttedusjen vår (soloppvarmet tank) være en smittekilde?

Svar: En slik tank vil kunne inneholde legionellabakterier. Det lave vanntrykket slike dusjer har, vil sannsynligvis gjøre at det blir dannet lite aerosoler (forstøvet vann), som kreves for å spre legionellasmitte. Det kan imidlertid være lurt å tilsette husholdningsklorin, ca. 0,5 desiliter pr 100 liter vann i tanken og røre godt om etter at den har stått ubrukt i en periode.

 

Spørsmål: Er det større sannsynlighet for legionella hvis det er kalkholdig vann eller hvis vannet inneholder mye humus?

Svar: Slik vannkvalitet fører til økt beleggdannelse og begroing i ledningsnettet, og dette gir bedret vekstgrunnlag for legionellabakterier dersom temperaturen i vannet også er gunstig for vekst (20-50 grader). Det er også vanskeligere å rengjøre systemer med mye belegg.

 

Spørsmål: Vi har vann fra egen brønn, gir det grunn til bekymring?

Svar: Verken mer eller mindre enn fra andre vannkilder. Vekst av legionellabakterier er først og fremst knyttet til vannets temperatur.

[Even Neve]

Det er en Sigmar

 

Kaldt og varmt er rett kobla.

 

Den er montert vettikalt

Hva kan det være?

[alidal]

Kan det være luft, dvs tanken er ikke full?

[bc45]

Jeg hadde samme vvbereder i min forrige båt. Når vannet var varmet opp kunne vi fint ta oppvasken og både kona mi og jeg kunne ta en dusj før vannet ble merkbart kaldere. 10 liter ordentlig varmt vann høres veldig lite ut