Volvo Penta V8 - kjøletemperatur 60 eller 80 grader?

[Jori]

Ett praktisk spørsmål til dere.

Jeg har byttet termostat og satt på marinetermostat som ikke gir varmere temperatur enn 60 grader. Motoren er sjøvannskjølt. Men da båten min går på Mjøsa (ferskvann) begynner jeg å lure på om det ikke hadde vært bedre for motoren og satt på en termostat som løste ut ved 80 grader, slik som bilmotorer. Har følgende argumenter:

1. Jeg vil ved ferskvann ikke slite med saltavskilling som ved sjøen.Skjer vel slik ved ca 65 grader

2. Bilmotorer som er lukket krets, ligger jo alle på 80-85 grader, så tydelig at dette oppfattes som optimalt for en motor

3. Ved varmere motor mindre slitasje rett?

4. Hva er ulempen ved å bytte til termostat for 80 grader egentlig?

 

Kom gjerne med synspunkter, da jeg begynner å helle mer til at jeg skal bytte til en med 80 grader og ta den jeg har nå (ny i år) som reserve

[Hulda]

Du greier uansett ikke å slite ut motoren på 60 grader. 80 grader har et trykksystem, det får du ikke til i Mjøsa.

[Joda3300]

80 grader er normalt for ein volvo penta v8

[adeneo]

Artige svar

 

Den optimale driftstemperaturen for en motor ligger opp mot 100 grader, og desto lavere jo verre egentlig, men Hulda har rett i at det ikke vil ha noe særlig betydning vedrørende slitasje på motor.

Eneste grunnen til at en saltvannskjølt motor har termostat med lavere temperatur er nettopp som du nevner at saltet avleires i motoren på høyere temperaturer.

Dersom båten brukes i kun ferskvann så er det ingenting i veien for å sette inn en termostat som åpner ved høyere temperatur, men jeg ville ikke gjort det ettersom det kan være mye dritt i ferskvann og salter av forskjellige typer der også, selv om det selvfølgelig er minimalt i forhold til saltvann, det kan også være et problem hvis om noen år en eller annen finner ut at båten skal benyttes i saltvann, eller om du selger båten og har glemt hele termostaten eller lignende.

Den største ulempen blir derfor at det har fint lite for seg å ta jobben med å bytte termostat, samtidig som du utsetter motoren for betydelig risiko dersom den av en eller annen grunn skulle ende opp i saltvann, selv om du sikkert tror du har full kontroll på dette nå, så er det fantastisk hva som kan skje om 3 år eller om 5 år, eller hvis du ikke er hjemme eller noe sånt.

[Jori]

Takk for svar.

Dette med urenheter som kan sette seg i termostaten har slått meg. Det at forbruket kanskje blir mindre ved 80 grader er ikke av betydning. Det som ville vært avgjørende er hvis det hadde vært reel slitasjebesparelse å vinne på det. Men da to mener at besparelsen er minimal, kan jeg kanskje like gjerne spare meg for jobben, selv om det kun tar ett kvarter. Jeg ser poenget med at den kanskje kommer i saltvann, jeg har sogar lurt på selv å ta den 14 dager ved kysten til neste år, og måtte jo da ha byttet om igjen med termostaten.

[Hulda]

OK, skal utdype det litt mer. En forbrenningsmotor er en varmekraftmaskin. Det betyr at effekten er funksjon av den diff.temperaturen som finner sted. Altså er det et poeng at gassen som går inn i motoren har så lav temperatur som mulig i forhold til den gassen som går ut av motoren. Dette prinsippet gjelder for alt fra stempelmotorer til turbiner etc. Det er hovedgrunnen til at man kjører temperaturen så høy som mulig. På min gamle Jeep ligger kjølevannstemperaturen på ca. 92 grader. På Hulda sin motor ligger den på 84 grader.

 

Når du kjører din motor på ca. 60 grader, så taper du en liten bit effekt. I praksis gir du litt mer gass, og forbruker litt mer drivstoff, sammenlignet med en motor som ligger på 90 grader.

 

Så til dette med direktekjølte båtmotorer. Når temperaturen kommer over en magisk grense på litt under 60 grader, så starter vann utfelling av kalk, magnesium og andre ioner som befinner seg i vannet. Disse ioner er det mye mer av i saltvann enn i Mjøsa. Utfellingen skjer ikke i termostaten. Utfellingen finner sted på varme flater. Det vil i praksis si at topplokket er det stedet som først får utfellingen sammen med eksosmanifolden. Kalken isolerer varmeoverføring og tetter kjølekanaler. Som igjen får motortemperaturen til å øke. Man kommer altså inn i en 'ond sirkel'. Dette er grunnen til at jeg advarer mot å tukle med motortemperaturen. Konfigurasjonen som du har blir mye brukt i USA. Der borte får man en ny slik motor for 'nesten ingenting', sammenlignet med Norge. Man dumper den gamle motoren og setter inn en ny, uten å få vacuum i lommeboken.

[Jori]

Hulda, takk for utredning.

Din konklusjon er altså bare la tingene være som de er. Andre ting vil slite ut motoren før lavere vanntemperatur virker inn.

Men følger jeg ditt resonement hadde det egentlig vært lurt og satt på en "temperaturvakt" på begge raiserne for å følge at de er stabile og ikke øker i temperatur. Raiserne vil være første sted det blir gitt signal/varsel om at motoren er i ferd med å tette seg? Rart ikke motorfabrikantene og båtprodusentene gjør mer av det!

[Hulda]

For produsentene så er dette 'engangsmotorer', bruk og kast. Det er kostnadsnivået i Norge/Europa så vrir dette bildet. Når disse motorene kjøres i sjøvann, så har riserene en livslengde på 7 år. Mange holder dog mye lenger enn dette. Det som gjerne hender med disse riserene (og manifoldene) er at det ruster hull. Vannet vil da renne inn på stempeltoppene og havarere motoren. Disse risere/manifolder blir blant annet produsert av OSCO i USA. Ta en titt på hjemmesiden deres. Der finner du også priser på diverse deler støpt/produser/levert av dem.

 

Personlig ville jeg ikke klusset med motoren så lenge den fungerer. Vakt på eksostemperaturen anbefales. Kan settes på eksosslangen eventuelt.