Lynavleder

[SRA]

Har sett lynavleder til salgs for en stund tilbake, minnet mest om startkabler man festet til vaier for mast. Noen som vet hvor dette selges og om det er noe å bruke grunker på?

[Suzuki]

hmm - lynavleder og lynavleder fru Hansen. Disse kablene med klemmer til å henge på vantene, er vel strengt tatt ikke avledere, men mer beregnet på å få strømmen ned til vannet på en rask måte, med minst mulig skade som resultat.

 

Teorien er omstridt, men blant langtur seilere er det mange som monterer en slags "dusk" i toppen av masta, som igjen er jorden ned og ut i sjøen. Poenget med denne er at den skal utjevne potensialforskjellene mellom de ladde skyene, og sjøen ( jord )

 

Funker det ? Tja - ikke veit jeg.

 

Les gjerne mer om lynnedslag og lynavledere : her , her og her

 

Ønsker du ekstremt dyptgående litteratur om emnet, har jeg linker til sådant også. Da trenger jeg litt tid til å rote rundt i arkivene mine..

 

Suzuki

Redigert 5.Desember.2004 av Suzuki (see edit history)

[ok67]

Teorien er omstridt, men blant langtur seilere er det mange som monterer en slags "dusk" i toppen av masta, som igjen er jorden ned og ut i sjøen. Påenget med denne er at den skal utjevne potensialforskjellene mellom de ladde skyene, og sjøen ( jord )

 

Funker det ? Tja  - ikke veit jeg.

Suzuki

Samme type arrangement er også tilgjengelig for å beskytte strømmaster mot lynnedslag. Utallige seriøse undersøkelser har vært foretatt av systemet og konklusjonene er entydige: Det funker ikke.

[Careka]

Teorien er omstridt, men blant langtur seilere er det mange som monterer en slags "dusk" i toppen av masta, som igjen er jorden ned og ut i sjøen. Poenget med denne er at den skal utjevne potensialforskjellene mellom de ladde skyene, og sjøen ( jord )

 

Funker det ? Tja - ikke veit jeg.

 

i verdens strørste marina, (8000+båter) som ligger ved San F, ble dette testet, (disse duskene)

De eneste båtene med lyn-nedslag var dem som hadde duskene montert.

[Bluewater]

Jeg synes dette med å jorde masta høres farlig ut. Da lager du jo en forbindelse til sjøen som garantert får lynet til å søke din mast. Husk at masta og vanta i utgangspunktet er isolert fra sjøen av plastskroget.

[Enjoy]

Ikke bare omstridd, men også krav fra DSB på større fartøyerat alle master skal ha lynavleder, holder ikke med den høyeste, men neida alle mastene.

[pete]

Lynavleder kan være en sikring. Til havs er du det høyeste punktet, en lynavleder i en eller annen form kan være nødvendig. Endel av de produktene som tilbys er sikkert bra saker, men i en test jeg leste for mange år siden var ledningen fra lynavlederen til jord oftest med alt for lite kvadrat til at det monnet.

 

Båten er ikke isolering mellom sjøen og metallet i masta, til det er det for mange gjennomføringer hvor metall møter vann.

Så det må være en solid ledning til jord.

 

Om du spør meg om hva jeg har er svaret, ingenting.

Slår det ned, så slår det ned, med eller uten lynavleder.

[JRK]

Hei,

Litt generell synsing:

Ved så store strømmer som man opplever ved lynnedslag er det en viktig faktor mange glemmer.

Selv den minste lille bøy på en ledning er å betrakt som en spole (Induktans). Enhver induktans prøver å motsette seg strømmen igjennom seg. Det betyr at det er svært vanskelig å designe gode lynavledere. Med andre ord om koblingene fra masta eller bardunene ikke går i rett linje ned i sjøen så vil induktansen medføre at lynet faktisk kan se mindre hinder i å følge masta ned igjennom båten til kjølen.

[Careka]

Hei,

Litt generell synsing:

Ved så store strømmer som man opplever ved lynnedslag er det en viktig faktor mange glemmer.

Selv den minste lille bøy på en ledning er å betrakt som en spole (Induktans). Enhver induktans prøver å motsette seg strømmen igjennom seg. Det betyr at det er svært vanskelig å designe gode lynavledere. Med andre ord om koblingene fra masta eller bardunene ikke går i rett linje ned i sjøen så vil induktansen medføre at lynet faktisk kan se mindre hinder i å følge masta ned igjennom båten til kjølen.

i de fleste seilbåtene(vil jeg tro) så står masta oppe på dekk.

 

Lyn er noe dritt, det er det liten tvil om.

[Rossicus]

Hovudsaken for å unngå skade viss lynet slår ned er nok at alt av metall er godt jorda til sjøen. Ein "dusk" med wire i toppen av masta har truleg liten betydning.

 

Det er jo også delte meiningar om lynet har så veldig lett for å slå ned i masta på en seilbåt. I følge seilmagasinet, som hadde sjekka med nokre forsikringsselskap, så var det vistnok ikkje nokon vanleg skade (i forhold til t.d. grunnstøyting...). Når det først er bygd opp så mykje energi i sky og bakke at det er på veg til å bli overslag så spelar det truleg liten rolle om lynet får hjelp dei første/siste 15 meterane med å gå igjennom ei seilbåtmast.

 

Men viss ein er så uheldig å bli truffe så har god jording alt å seie. Ta eit lite eksempel.

 

Anta at eit "lite" lyn har ein maksstrøm på td. 20 kA (det er observert lyn med utladerstraumar over 200 kA, snittet er på 20-30 kA), utladinga skjer over lat oss sei 100 ms (millisekund).

Anta at du har ein motstand fra mastetopp til sjø på 1 Ohm. Du vil da få omsatt ein effekt på ca 400 kW i løpet av 0.1 sek. Det ryddar nok godt opp i det meste ombord.....

 

Set at du i staden har 0.01 Ohm til jord. Da vil du omsette 4 kW i løpet av 0.1 sek Det rister nok litt det også, men eg er ikkje i tivil om kven av båtane eg vil vera i viss eg må vera i ein av dei. (helst vil eg ikkje vara i nokon av dei, men det viser jo at det kan vera lurt å ha marginane på sin side.

 

Så min konklusjon blir:

 

1. Det beste er at lynet ikkje slår ned i båten min....

 

2. Viss 1 ikkje slår til så er det gunstig om masta og alt av metall er best mogleg jorda (og da håpar eg at eg ikkje er ombord....)

 

 

Rossicus

[Bluewater]

Min mening er at dere tar feil. Se hva Careca skrev. De eneste båtene med lynnedslag var de med dusker i toppen. De hadde sikkert dusker i toppen i som igjen var jordet i vannet. Det er ingen del av riggen i noen av de seilerne jeg har vært i som er i kontakt med vannet. Vantene er festet i beslag gjennom dekket på hver side. Disse går ikke ned i sjøen. Forstaget er festet i beslag gjennom dekket foran muligens med en bred plate under dekk. Dette går ikke ned i sjøen. Akterstaget (for de som har dette) er festet på samme måte og går heller ikke ned i sjøen. Masta står på mange båter i en mastefot på dekk. Denne går heller ikke i sjøen. Noen har en støtte ned i dørken under dekk, men denne er ikke i metallisk kontakt med masta, og går dessuten heller ikke i sjøen. Til slutt er det en del båter hvor masta går gjennom dekk og står på en mastefot inne i båten. Jeg er ikke sikker, men jeg kan aldrig tenke meg at denne er metallisk forbundet med kjølen. Min konklusjon blir derfor etter å ha seilt i mangt et tordenvær at jeg ikke ville slengt ut noen startkabler og derved fungert som en diger antenne for lynet. Noen mener at dersom det regner kraftig kan det allikevel bli forbindelse mellom rigg og vann. Dersom dette er ferskvann er dette ikke noe problem. Rent ferskvann leder ikke strøm. Jeg kortslutter store hovedtavler i supplybåter vi bygger jevnlig med ferskvann uten at noe skjer. Vi sper så kontrollert på med saltvann for å lage belastning. Mer salt, mer kortsluttning (belastning). Dersom det er stor skjø og mye sjøsprøyt kan jeg være enig i at dette kan være ledende. Da bør man komme seg i land.....

[Raymond I]

16 Mai i år på vei til Shetland opplevde vi alles skrekk, LYNET SLO NED I BÅTEN.

 

Vi var da et stykke til havs utenfor Florø. Vi var to familier, 4 voksne og 3 barn ombord. Nesten alt av elektronikk og lys forsvant. Hadde heldigvis ekstra GPS og papirkart, samt at radaren fortsatt fungerte. Fekk tett tåke og stiv kuling (en kombinasjon jeg aldri har opplevd før) inn til Florø. I mørke uten lanterner og VHF, med små barn ombord,var dette er guffen opplevelse.

 

Vi hadde etter hvert mange "spesialister" og takstmann ombord. Det virker som om ingen vet nok om denne problemstillingen. Alle har teorier, men alle teoriene har svakheter. Ett av hovedproblemene er at lyn er så uforutsigbart, det er slike krefter i sving at ingen kan forutsi virkningen og da heller ikke si hvordan en skal unngå dem.

 

Vi var heldige, etter en masse utskiftinger av elektronikk og eletriske komponenter er båten idag god som ny. Vi slapp med SKREKKEN.

 

Har vurdert frem og tilbake, opp og i mente, har snakket med fagfolk, forståsegpåere, langturseilere og andre for å finne ut hva jeg skal gjøre for å sikre båten bedre, men har kommet frem til å ikke gjøre noe som helst. Dette er noe som inntreffer så sjelden, at de fleste aldri vil høre om noen som har opplevd noe sånt engang.

 

Jeg tror at det er bedre å bruke energi på å sikre seg mot alle de andre farene vi utsetter oss for i livet, isteden for å legge en masse energi og penger i å sikre seg mot noe som skjer så sjelden.

Dette er også kona og venneparet som var med på turen enige i, selv om vi alle er fullstendig klar over hvor ille dette kunne gått.

 

Mvh

Raymond

[ok67]

Det er fult mulig å beregne risikoen for at et lyn vil slå ned i båten, eller alle mulig andre gjenstander. Risikoen øker selvsagt med økende mastehøyde, den vil også variere med strømstyrken i lynnedslaget. Skal ikke komme inn på hvordan dette beregnes (husker ikke formlene i hodet), men det kan f.eks. gjøres et søk på Google etter "Striking Distance" og "flash"

[Rossicus]

16 Mai i år på vei til Shetland opplevde vi alles skrekk, LYNET SLO NED I BÅTEN.

 

Vi var da et stykke til havs utenfor Florø. Vi var to familier, 4 voksne og 3 barn ombord. Nesten alt av elektronikk og lys forsvant. Hadde heldigvis ekstra GPS og papirkart, samt at radaren fortsatt fungerte. Fekk tett tåke og stiv kuling (en kombinasjon jeg aldri har opplevd før) inn til Florø. I mørke uten lanterner og VHF, med små barn ombord,var dette er guffen opplevelse.

Tviler ikkje eit sekund på at dette var ein ganske nifs opplevelse, godt det gjekk så bra som det gjorde.

 

Var det noko skade på båten utanom elektronikken? var det t.d mogleg å sjå kor lynet hadde gått ut i sjøen igjen? Er det metallisk forbindelse mellom mast og kjøl på båten din?

 

mvh

 

Rossicus

[Gunga Din]

  Er det metallisk forbindelse mellom mast og kjøl på båten

tror ikke det spelar ngn roll om det er metallisk förbindelse eller ikke

ner vel lynet slår ner (eller opp!) så slår det genom tre,plast.......

eller hopper fra röstjernen ner i vannet !

 

(möjligtsvis skulle du kunna klare deg i en Faraday's bur!?)

[Rossicus]

tror ikke det spelar ngn roll om det er metallisk förbindelse eller ikke

ner vel lynet slår ner (eller opp!)  så slår det genom tre,plast.......

eller hopper fra röstjernen ner i vannet !

 

(möjligtsvis skulle du kunna klare deg i en Faraday's  bur!?)

Hei Gunga,

Det er nok riktig at det ikkje spelar nokon rolle for lynet om det er metalliske forbindelse mellom mast/sjø eller om det går igjennom plast/glassfiber. Men det vil ha alt å seie for kva skader som oppstår når lynet passerer.

Min påstand er at klarer du å håndtere de direkte og induserte strømmer som oppstår ved et lynnedslag så vil det heller ikkje oppstå nokon skade.

(Seier ikkje at det er lett, og i mange tilfeller kostar det meir enn det smaker, men det er ikkje umogleg)

 

mvh

 

Rossicus

[Herman]

På båter med stevnjern er det som regel kontakt mellom forstag og sjø. På ALOen ligger stevnjernet an mot en "sko" rundt baugen som utgjør en del av røstjernet for forstaget. Det er ikke noen god forbindelse, men sikkert mer enn bra nok for et lyn. Jeg har ikke tenkt så mye over det, men prøver å unngå tordenvær hvis jeg kan.

 

I Nordsjøen seilte vi en gang i 18 timer midt inni et tordenvær som skulle samme vei som oss. Det var ikke noe gøy, men det gikk da bra det og. Den tidligere småredde rederinnen fant fram Urkvinnen i seg, og manøvrerte mellom nedslagene så godt hun kunne. Da jeg gikk av vakt var hun redd, og da jeg kom opp 4 timer senere satt hun og sang og forbannet værgudene. Da ble jeg imponert, særlig siden vi (2 personer) hadde håndstyrt i 4 dager og var helt utslitte.

 

Dagens selvskryt

Lars_Herman

Redigert 7.Desember.2004 av Lars_Herman (see edit history)

[JRK]

Hei,

Det blir litt sammenblanding her.

En av innleggene beskriver effekt omsatt i masta etter ett lynedslag og dette var meget illustrativt. I tillegg kommer det elektromagnetiske feltet rund masta pga strømmen. Dette kan også gjøre stor skade på instrumentering.

Bluwater skriver at det ikke er kontakt mellom mast og kjøl eller andre ting mot vannet så da er det ikke så farlig??? Jeg bare spør hvordan virker en tennplugg? Om du er så uheldig at lynet treffer masta og denne ikke er jordet vil du antagelig få en kjempegnist mellom mastefoten og kjølen.

[Bluewater]

Det kan godt hende at du får skade på båten dersom du blir truffet av lynet. Egentlig ganske sikkert!!! Det hender skjeldent at det slår ned i seilbåter. Jeg har levd i seilmiljø helt siden jeg ble født, og kjenner ingen dette har hendt med. Raymond 1 er den første jeg har hørt om direkte. Det skjer, men ikke ofte. Mitt poeng er bare dette: Dersom du jorder masta øker du sjansen for at dette skal skje dramatisk fordi du kanaliserer den elektriske energien som ligger i sjøen slik at denne har en lettere vei å gå for å møte energien ovenfra. Uten å jorde er du mer et offer for tilfeldigheter dersom du blir rammet. Igjen, les det Careka skrev i innlegg 4 vedr verdens største havn, og hvilke båter som ble rammet. Vel, en interessant diskusjon med mange teorier. Hva som er riktig vet vet vel egentlig ingen, men noen startkabler kommer det ikke ombord hos meg.

[ok67]

Kan nok ikke si meg helt enig når det gjelder jording ikke jording av masta. Enten masta er jordet eller ikke så vil den forhåpentligvis ligge på jordpotensial, dermed blir potensialforskjellen mellom tordenskyen og masta den samme uavhengig av jording eller ikke. Dersom noen skulle mene at dette ikke stemmer så må de for all del ikke gå ut med båten i tordenvær da masta i så fall ville være livsfarlig å berøre.

[Bluewater]

Vel, det er greit å være uenige. Bare ett spørsmål: Hvor mange har du sett med startkabler el.l. i vannet fra seilbåt? Rett svar er antagelig så godt som ingen. Stemmer da din teori?

[Poseidon]

Min påstand er at klarer du å håndtere de direkte og induserte strømmer som oppstår ved et lynnedslag så vil det heller ikkje oppstå nokon skade.

(Seier ikkje at det er lett, og i mange tilfeller kostar det meir enn det smaker, men det er ikkje umogleg)

mvh

Rossicus

Her bør man ha i tankene at effekten er I*I*R. Når det dreier seg om en strøm i området kA, da skal motstanden R ned i mikroområdet for at effekten som utvikles skal være håndterbar.

 

Hvis motstanden blir noen få ohm, f.eks med glassfiber, dårlige bolteforbindelser, etc da blir det fort "liv i leiren".

 

Som eksempel 10kA, som ikke er uvanlig med lyn, og 1 ohm overgangsmotstand gir 10.000 * 10.000 * 1 = 100.000 kW i den mikrotiden som det står på - denslags kan forandre utseende på båten ganske ettertrykkelig

 

mvh

Poseidon

(stålbåt, med alu overbygg og mast...)

[ok67]

Vel, det er greit å være uenige. Bare ett spørsmål: Hvor mange har du sett med startkabler el.l. i vannet fra seilbåt? Rett svar er antagelig så godt som ingen. Stemmer da din teori? 

Poenget er at masta vil ligge på jordpotensial enten den er jordet eller ikke. Dermed er risikoen for lynnedslag til masta den samme, enten den er jordet eller ikke da potensialforskjellen mellom masta og todenværet er den samme.

 

Forutsettningen her er at maste selvsagt er ledende. Med en mast laget av ikke ledende materiale, og selvsagt uten lanterne i toppen tilkoblet ledningsnettet i båten så blir forholdet annerledes.

[GeirKS]

Det bekreftes at en godt jordet lynavleder i seg selv ikke påvirker sannsynligheten for et lynnedslag. (Se tidligere tråder om emnet...) Dersom noen skulle finne dokumentasjon på at dette ikke er tilfelle, er det fint om den postes her.

 

Derimot og dessuten vil en tilstedeværelse av en god leder til jord kunne redusere skadene på båten, slik det påståes i tråden.

 

Geir

Redigert 8.Desember.2004 av GeirKS (see edit history)

[Rossicus]

Det bekreftes at en godt jordet lynavleder i seg selv ikke påvirker sannsynligheten for et lynnedslag. (Se tidligere tråder om emnet...) Dersom noen skulle finne dokumentasjon på at dette ikke er tilfelle, er det fint om den postes her.

 

Derimot og dessuten vil en tilstedeværelse av en god leder til jord kunne redusere skadene på båten, slik det påståes i tråden.

 

Geir

 

Støttes.

Potensialet som bygger seg opp i mastetoppen mot skya over vil vera det samme om masta er jorda eller ikkje. Sidan det ikkje går nokon strøm å snakke om medan potensialet bygger seg opp så vil det heller ikkje spela nokon rolle om det er 0.01 Ohm eller 50 MOhm mellom sjø og mastetopp. Men når det først byrjar å gå strøm da har låg motstand og stort ledertverrsnitt alt å seie. Effekten som blir omsatt vil jo bli omsatt der som motstanden er størst... Aluminiumsmasta er jo ein ganske god leiar og sjøen utanfor skroget er ein god leiar. Viss minste motstands veg for lynet er tvers gjennom plastskroget så vil jo all effekten bli omsatt der... 400 kW i løpet av 0.1 sek det blir nok eit stort hol... Men mest sansynleg vil utladinga skje igjennom andre metalldeler som har kontakt med sjøen, t.d ned til kjølen eller over til motoren. Da gjelder det å ikkje oppholde seg i dette "gnistgapet" I mellomtida så vil det kanskje ta ein runde og "rydda" i alt elektrisk om bord.

 

Sjølv om masta er godt jorda til kjølen så risikerer ein likevel at elektronikken ombord blir svidd. Strømmen som går igjennom masta vil vera ein så kort og kraftig puls at den induserer straumar i alt av metall ombord. Slik at td. VHF og kartplotter kan plutseleg får fleire tusen volt på 12V inngangen og det skal vera ganske solid utstyr for å tola det. Ein kan til ein viss grad gardere seg mot dette ved å kopla på overspenningsværn så nær apparatet som mogleg (hugs også antennekabelen på VHF). Alternativet er å kople ledningene av all elektronikk når ein seglar inn i ei toresky, alternativt ha ein bærbar VHF som går på batteri, GPS på batteri og mobiltelefon. Dette utstyret vil truleg klare seg.

 

Men som sagt det spørs bare kor mykje ein skal sikre seg mot noko som (heldigvis) skjer nokså sjelden.

 

 

mvh

 

Rossicus