Hvor mye ytelse "taper man" fra motor til propell?

[FjordHT]

Ettersom det er mange på forumet som sitter med mye kunnskaper om "altmuligrart" spør jeg om noen kan si litt om hvor mye ytelse som forsvinner fra motor til propell ved forskjellige løsninger.

Finnes det noen "regler" for hvor mange % av ytelsen f.eks et drev stjeler, eller hvor mye man taper gjennom girene på båter uten drev?

Kanskje noen tør begi seg ut på å si om det er noen forskjell på merc, penta osv med tanke på hvem som "stjeler" minst/mest.

 

Så er det jo mange forskjellige girkasser, og andre løsninger som påvirker motorer uten drev.

 

Vannjet er jo også en ting som burde ta's med, selv om det ikke er "propell"

[68 GT]

Dette finnes sikkert svar på i ett eller annet amerikansk forum.

Men bla lengde på aksler rullemotstand i lagre samt oljens seighet spiller inn,korte aksler med minst mulig ledd samt tynn olje gir mest effekt.

 

Men en gedigen kovedfaktor mange glemmer er vannmotstand,mange tenker kun propell,men er også mye å hente ut av et undervannshus også,jegger man ned noen timer i sliping og til slutt polering pløyer dette seg mye lettere gjennom vannet.

Et UV-hus skal vere spisst og skarpt i front og smalest mulig bakover!!

 

Et "fabrikks drev" er jo like klumpete som en elefant og lager nesten like mye motstand i vannet som en rotstokk av ei tørrgran påmontert en propell.

Redigert 14.August.2011 av 68 GT (see edit history)

[FjordHT]

Håper kanskje noen kan si hvor mye effekt jeg taper gjennom mitt vp 280 drev (enkel prop)

[68 GT]

Tja si det du.... Det sikreste er å ta en bremsetest på kun motor,deretter en bremsetest på propellaksel.

 

Men man kan jo alltids ta en sjanse ved kun å bremse drev.men man aner jo ikke om motoren har de hestene den skal ha.......

[jkn]

Mercuiser 320 hk på veiv og 306 ut på propellaksel i drevet.

[FjordHT]

Mercuiser 320 hk på veiv og 306 ut på propellaksel i drevet.

 

Det var ikke mye tap.

 

Jeg vet ikke hvor mye min motor yter, regner med en plass mellom 125 og 145 hk, så har ikke allverden med betydning men vært morro å vite.

[Fantino]

Volvo har alltid oppgitt hk på veiv, drev og propell. En AD41 har 200 hk på veiv, 188 hk på propellen på drev og 192 hk på propellen ved fast aksling (hvis jeg husker helt rett nå da). Dette gir vel en slags pekepinn på prosentvis tap i drivlinja, ca. 6% for drev og 4% for aksling. Tipper prosensatsen øker litt ved mindre motor på samme drivlinje.

[BjornLie]

Men en gedigen kovedfaktor mange glemmer er vannmotstand

Det med vannmostand er et viktig poeng som allikevel taler til drev sin fordel når man ser på effektapet målt på propellakslingen for både fast aksling og drev under... :

Det er jo opplest og vedtatt at drev er en mer effektiv installasjon enn fast aksling.

[FjordHT]

Volvo har alltid oppgitt hk på veiv, drev og propell. En AD41 har 200 hk på veiv, 188 hk på propellen på drev og 192 hk på propellen ved fast aksling (hvis jeg husker helt rett nå da). Dette gir vel en slags pekepinn på prosentvis tap i drivlinja, ca. 6% for drev og 4% for aksling. Tipper prosensatsen øker litt ved mindre motor på samme drivlinje.

Takker for alle svar

Trodde motorene var målt på veiv, men når de er målt på prop.aksel så er jo det bare fint for da har jeg mer ytelse en hva jeg trodde

[Ingar]

Det er jo opplest og vedtatt at drev er en mer effektiv installasjon enn fast aksling.

Det har ikke jeg hørt, skulle tro det var motsatt? Drivlinjen må gjennom to 90-graders endringer. Effekttapet blir så stort at det brukes vannspray for å holde varmen under kontroll, enda mesteparten av drevet er nedi vannet.

En båt med strak aksling har tilnærmet null tap her.

 

Drevet har også stammen foran propellen, den vil yte vesentlig motstand i vannet og lage turbulens i vannstrømmet mot propellen.

[FjordHT]

Kommentar fra moderator: Innlegget er satt usynlig grunnet unødvendig sitering.
Alle må sette seg inn i reglene før man poster innlegg.

Det har ikke jeg hørt, skulle tro det var motsatt? Drivlinjen må gjennom to 90-graders endringer. Effekttapet blir så stort at det brukes vannspray for å holde varmen under kontroll, enda mesteparten av drevet er nedi vannet.
En båt med strak aksling har tilnærmet null tap her.

Drevet har også stammen foran propellen, den vil yte vesentlig motstand i vannet og lage turbulens i vannstrømmet mot propellen.

Skulle tro det ja, men hvor mange raske båter er det med strak aksel?

[Fantino]

Tapet i drivlinja er nok typisk større på drev enn for akslinginstallasjon, som tallene fra VP indikerer. Det er vel skroget, dvs. kjølen, - samt at kraften som genereres ikke bare går i fartsretningen - som typisk gjør en propellinstallasjon mindre effektiv enn drev.

[Kaldfisk]

Det er vel i grunnen bare å innhente produsentens virkningsgrad (ᵑ) – tilført effekt contra avgitt- for de forskjellige komponentene i drivlinjen og multiplisere dem sammen.

 

Effekt ut på akslingen er en ting, men hva med propellen ?

Slikt kalkuleres opp og ned i skipsmaskinteori og for store, saktegående maskiner er ca-verdiene (hvis minnet fremdeles er intakt):

Fra tilført effekt : mekanisk(ᵑ) 0,85 * propeller(ᵑ) 0,65 = total(ᵑ) 0,55

Dette for direktekoblet, strak aksling uten gir.

 

Med tap alle steder effekt omsettes, veiv, gir, drev, friksjon på akselopplagring, propell (med synkende propellvirkningsgrad ved økende omdreining) o.s.v. blir resultatet lavere og mer og mer individuelt.

Er vel ikke noe som tilsier at hurtiggående skal ha bedre ytelse ?

 

I tillegg regnes det på økonomisk virkningsgrad og der er resultatet ennå magrere, fra tilført energi tapes 40 % i eksos, 20 % i kjølevann, ytterligere noen % i varmestråling, friksjon etc. slik at sluttresultatet havner rundt/under 25 %.

[Mulligan]

Det som er interessant er hvor mye av motorens krefter som omsettes til kraft som skyver båten fremover. Og der vil et drev være nesten uslåelig. Det er kun en tynn strømlinjeformet legg som gir propellreduksjon. Ved fast aksling er det mye av båten som skygger for propellen. Ved enkelte snekketyper er nesten halve propellen gjemt bak kjølen.