Norsk båtproduksjon - eller ikke?

[twisterx]

Kunne vært interessant å ta en diskusjon rundt temaet artikkelen til Frode Pedersen i Båtliv tar opp. Link til artikkel.

 

Jeg synes han har noen gode poenger. Er det ikke litt slik at flere av våre Norske produsenter gjør ting litt "på gammelmåten"?

[Key Freak]

Interessante tanker her. Det burde være mulig å få til noen stordriftsfordeler flere steder i landet. F.eks på Askøy. Der finner vi NB, Viksund og Viknes. Sistnevnte skal dessuten produsere Skilsø 36 der.

[VannTro]

Det er nok noen store "hull" i tankene til Frode Pedersen hos Båtliv.

Han ser for seg at store kvanta produsert med høyteknologi(roboter som han kaller det) skal være saliggjørende.

Problemet er at robot produksjon er så si umulig med så store emner som en båt er(deler kan selvfølgelig produseres automatisert, men delene blir stort sett kjøpt ferdig)

 

Om man derimot ser på hva som viser seg å være "nøkkelen" til rasjonell produksjon kan man bare sjele til hva Bavaria gjør. Ikke ulikt bilindustrien, på samlebånd.

Så snakker han om å støpe ett sted for så å montere ett annet sted......hva i all verden er det han tenker med. Produktet må selvfølgelig flyttes minst mulig og langt i fra på landeveien med den infrastrukturen vi har i dette landet.

 

Min egen påstand er at man må lokalisere alt på et sted og så får man se seg om etter virkelig mye risikokapital. Først når man finne "villige resurser" kan man prøve seg videre. Dernest kommer alt det andre......rett produkt, rett markedsføring på rett sted, hurtig omstilling for svingninger i etterspørselen etc.

Her er det så mange fallgruver at jeg tror man i første rekke skal stille seg spørmålet om det i det hele tatt finnes noen som har midlene og er "dumme" nok til å bruke dem i et slikt prosjekt. Båt er og blir en bransje som er sykt utsatt for svingninger i økonomien og da spørs det om Norge er det rette landet å satse i.

 

Jeg "kaster gjerne ballen tilbake" til vedkommende i Båtliv og spør: Kan man "permittere" en tung investering i automasjon om det blir dårlige tider i en periode ?

[-morten-]

Generelt sett så er vel ting som er håndlaga og produsert i mindre kvanta, samt kvalitetssjekka grundig mere eksklusivt og bedre produkter! Det er kansje det vi nordmenn vil ha! båter som få har og som er spessielt dedikert til skandinaviske forhold!

[Krimart]

Det går da fint å bruke roboter i båtproduksjon, men hvis vi ser på hva F.eks Bavaria gjør så så er det først og frenst produksjon av innredningen som er standardisert, modularisert og automatisert. Dvs de bruker de samme modulene i flere modeller og har en høyautomatisk linje for produksjon av dette. Skrogene er forsatt til dels manuelt håndopplagt ( var i alle fall for noen år siden), men utskjæring av hull til luker etc. er automatisert. Sammenmontering fra et tomt skrog til ferdig båt skjer på et samlebånd der ulike modeller kan gå på det samme linjen og der det tar bare 50 timer før en fiks ferdig båt går ut. De lager kun båter der det er en kundeordre.

 

M.h.t håndlagede båter i små kvanta betyr ikke det noe bedre kvalitet, snarere tvert i mot. Historien om Halberg Rassy og støpefeil er jo et eksempel.

 

spørsmålet er om det er rom for nisjeprodusenter som Windy når majoriteten av båtkjøpere er ute etter mye båt for pengene. jeg håper og tror det, men da må man jobbe med å finne lønnsomme måter å produsere på. Automatisering er ikke nødvendigvis svaret, men kan være det for deler av produksjonen av f.eks. Innredning. Flyt og rask gjennomløpstid med samlebåndsprinsipper og standardiserte arbeidsoppgaver er et annet kriterium. man må trolig gi slipp på møbelsnekkerånden og drive mer industrielt uten at det rokker ved kundens kvalitetsfornemmelse. Ved rask gjennomløpstid kan man i større grad produsee på ordre, ikke for lager. Verdikjeden må trimmes for å få ned lagerhold, kan man f.eks få underleverandører til å levere oftere og i mindre kvanta rett inn på linjen fremfor å ha et stort lager?

[-morten-]

Så klart krever det streng kvalitetskontroll og at båtbyggerne er entusiastiske og mener det dem driver med!! det kan jo slå begge veger uansett!! Jeg driver med musikk og spiller på et Gitarmerke som heter Tom Anderson, der har man valgt å bruke CNC for å skjere ut kroppene men alt settes sammen for hånd og pusses og tilpasses for hånd. man må hele tiden finne sammenhenger mellom effektivitet nøyaktighet og kvalitet når man lager et produkt som krever kvalitet++. Alle her på forumet vet jo at båter krever en god del mere, enn f.eks en campingvogn som utsettes for mye mindre påstand og som ikke trenger å ha en så solid struktur..

[Bitteliten]

Strategisk ser jeg to fundamentale utfordringer for norsk båtindustri:

1. Lite markedsrettet produktutvikling, det er mye gamle modeller hos norske produsenter. Konkurrenter kommer med nye modeller kundene vil ha.

2. for høye driftskostnader. Timelønnen i Norge er ca 10 ganger så høy som i Polen.Kvaliteten er den samme - om man leder fabrikken på rett sett. Med gamle modeller blir også effektiviteten lidende fordi mer moderne produksjonsteknikker ikke implementeres. Et eksempel på det er Nidelv som på tross av veldig høye priser ikke klarte å tjene penger.

 

Til sammen innebærer det en kombinasjon av at en rekke smådriftsulemper.

Marex er et av merkene som har lykkes med å flytte ut produksjonen til Baltikum og fortsatt anses som et norsk merke

 

NordWest lykkes med å produsere i Sverige - de har en klar posisjon i markedet som dyre båter av høy kvalitet og ekstremt bra service.

 

Fremtiden i båtbransjen tror jeg blir som i mange andre bransjer. De store blir større med effektiv produksjon som passer for store deler av markedet. Noen små nisjeprodusenter lever godt fordi de klarer å posisjonere produktene sine som unike.

Redigert 31.August.2011 av Bitteliten (see edit history)

[Sunnmøringen]

Har ikke lest artikkelen, men i mine øyne er det like enkelt å forklare problemene til båtprodusentene, som det er å forklare problemene innen annen produksjonsindustri:

 

Norske produsenter har tradisjonelt vært altfor lite opptatt av design. Fokuset har vært litt for norsk og traust; Det er viktigere at det fungerer godt enn at det ser fristende ut.

 

Vi kan ikke prøve å hoppe bukk over det faktum at kostnadene til arbeidskraft er skyhøye i Norge sammenlignet med mange av landene det konkurreres mot. De som lykkes, kan deles i 2 hovedkategorier (unntak finnes selvsagt innen nisjeproduksjon):

 

1. Man utfører "kompetanseintensivt" arbeid i Norge, og setter bort "arbeidsintensive" oppgaver til lavkostland. Dette er vanskelig å lykkes med i småbåtmarkedet, da en veldig stor del av jobben ville bli satt bort, og kostnadene med å transportere halvfabrikat til Norge for å utføre utrustning her ville blitt så store at man like gjerne kunne ferdigstille båten i lavkostland.

2. Man tar kostnaden med å automatisere bort arbeidskrevende jobber. På 80-tallet arbeidet jeg hos en båtprodusent (Libra), og vet jo hvordan vi bygde båter den gangen. Båter bygges på omtrent akkurat samme måte i dag, og det har nesten ikke skjedd noenting i forhold til automatisering og optimalisering av arbeidsprosesser.

Som JP Ekornes sa for mange år siden om/til norske industribedrifter: Automatiser i stor skala, eller legg ned driften! Han satset stort på automatisering, og vi vet hvordan det gikk, og vi vet hvordan det har gått med mange andre som IKKE fulgte samme sti. Som en kuriositet, kan det nevnes at Ekornes i fjor hadde 12 ansatte under utdanning til automatikere...

 

Åpenbart kan man si at jeg som driver med industriautomasjon "selvsagt" mener dette ...men man kan også se det fra andre siden, at jeg som driver med industriautomasjon og har vært innom et utall bedrifter i både inn- og utland, vet litt om hva som kan oppnås ved å automatisere

 

Et enkelt eksempel:

2 skipsverft på Malta, det største hadde på et tidspunkt visstnok 20.000 ansatte (når jeg var innom var de noe slikt som 2-3.000), hadde tatt på seg oppdrag de innså at de ikke klarte å håndtere, og vi fikk jobben med å automatisere produksjonslinjen deres for platebearbeiding.

Når jeg kom ned første gangen, så hadde de eksempelvis 10 mann ansatt for å skjære stålplater med acetylen håndbrennere, og 6 mann for å slipe og korrigere for at det skulle passe.

Når vi var ferdige, så gjorde 2 mann samme jobb laaaangt bedre (plutselig passet platene), og ikke bare at de gjorde samme jobben, de produserte 4 ganger mer. Dvs, at 2 dagsverk erstattet 64 dagsverk. Det kostet 3,5 mill i investeringer. Båtene kunne leveres mye raskere, de var bedre (SB og BB side var like lange, eksempelvis) ...og produksjonskostnadene mye lavere. Javisst fører automatisering til at færre kan jobbe, men mange kan omskoleres til andre og mer interessante oppgaver. Og i mange tilfeller er det jo også slik, at alternativet til lønnsom drift, er at ALLE mister jobben!

[Mulligan]

Automatiser i stor skala, eller legg ned driften!

Tja, hva vil du automatisere innen produksjon av plastbåter?

[twisterx]

Jeg mener man kan skjele litt til bilbransjen. Der samarbeides det over en lav sko hva gjelder utvikling og produksjon av både platformer, motorer og annen teknologi. Kunne ikke dette vært gjort i større grad blant Norske produsenter også? Windy er jo kjent for å ha noen av de beste skrogene i verden. Kunne ikke de lisensiert skrogene sine til produsenter som selger båter som ikke konkurrerer direkte med Windy? Og hva med alle de trauste produsentene som Viksund, Viknes, Skorgenes, Skilsø osv.. Kunne ikke de gått sammen om å lage skrog? Så kunne de designet alt over vannlinjen selv slik at båtene posisjoneres mot forskjellig publikum.

[Bitteliten]

Jeg tror det er byggekostnadene som skaper problemer, ikke skrogene i seg selv. Modultenkning, standardisering, og bruk av underleverandører som er spesialister har bilindustrien lykkes godt med

 

se hva Windy sier her

http://www.klikk.no/motor/baat/battester/article698352.ece

Redigert 31.August.2011 av Bitteliten (see edit history)

[twisterx]

Joda, men det er jo ikke bare kostnadene som er utfordrende. Det å få til et skrog i verdensklasse er ingen enkel oppgave. Jeg tipper at hvis du slår sammen den totale forskning og utviklings kostnaden for skrog til f.eks. de fire Norske jeg nevnte så er det nok store summer man ender opp med! Jeg er rimelig sikker på at både kostnadene hadde blitt lavere og kvaliteten høyere om de hadde samarbeidet.

 

Windy sier f.eks "...tatt utgangspunkt i skroget på 25 Mirage" som ett av argumentene for at den nye 26 Kharma er priset gunstig. De sier også at de har jobbet mye med å strømlinjeforme produksjonen, og det er helt klart et poeng det også. Men kan ikke flere mindre Norske produsenter hente mye på å gjøre selve produksjonen i lavkostland? Blir ikke dette nesten det samme som å ta investeringer i automasjon på hjemmebane?

[Mulligan]

Igjen, hva vil du automatisere?

[twisterx]

Jeg vet ikke. Jeg stiller spørsmål og kommer ikke med påstander. Men for noen ideer på hva som kan gjøres så er websiten til Bavaria et sted å starte.

 

Her er noen linkede bilder fra Bavaria sin website:

 

[Sunnmøringen]

Igjen, hva vil du automatisere?

 

Robotisering av produksjonslinjer for skrog, overbygg og utstyr.

Modulisering av utstyrspakker

Mer strømlinjeformet produksjon og montering

Mer standardisering av utstyrspakker. Tillegg og endringer må følgelig koste en del ekstra

 

Man kan ikke gi generelle svar for båtbransjen som helhet, da må man ta for seg spesifikke produksjonslinjer.

Men at produsenter går sammen om produksjon av deler av båtene, tror jeg nok vil være nødvendig for å få store nok, implisitt kostnadseffektive nok, produksjonsenheter til å kjøre fullskala robotisering.

 

Generelt har jeg inntrykk av at det drives en del "skreddersøm" rundt omkring, og alle slike spesialiteter koster mye i form av både endret produksjon, planlegging (eller helst manglende sådan) og ikke minst at enkelte ting må gjøres om igjen.

 

Utfordringen er nok å tenke stort nok og få produsenter til å samarbeide... Det er nok ingen som sitter med fasiten, men noe må nok gjøres, ellers tror jeg at stort sett bare nisjeprodukter vil produseres hjemme på sikt.

[Mulligan]

Mjo, enig i det der.

Men å legge opp skrog og dekk automatisk er ikke lett. Jeg vet ikke om noen som har gjort akkurat det.

Det gjøres ved sprøytestøping, men det vil ingen ha i båt.

De store stålskipsverftene bygger jo ikke skrog lenger. De får dem bygget i Romania eller noe sånt, og så utruster de selv.

Det kommer for fritidsfartøy også. Skagerrak Marine bygger jo skrog for norske båtbyggere. Oyster får vel sine skrog bygget i Tyrkia.

Et spesialsert skrogverft med moderne produksjonsutstyr slik at man kan vakuminjisere og herde i varmekammer setter fart på byggingen og skrogene blir lettere og sterkere. Penger spart.

Og så bruk av innerliner slik at alt av innredning kan bygges på en dertil egnet fabrikk og løftes på plass i en operasjon.

Redigert 31.August.2011 av Mulligan (see edit history)

[Sunnmøringen]

Kanskje noe av nøkkelen til prisene og Bavarias suksess ligger her:

(sitat fra websiden deres)

 

At Bavaria, knowledge built up over more than three decades is combined with cutting-edge production techniques. The shipyard has one of the most state-of-the-art production facilities for sailing boat manufacture in the world, with high precision robots and CAD/CAM programs working seamlessly together with skilled craftsmanship over the six-kilometer assembly line.

 

Efficient production does not only mean superior cost-effectiveness but also better quality. A high degree of automation, carefully monitored by skilled employees, guarantees consistently high quality standards. Examples of this are the lamination halls with permanent humidity and temperature control, laser assisted accuracy for CNC milling machines as well as an automated varnishing line.

 

At land med høye arbeidskostnader er nødt til å gjøre ting annerledes enn man kan i lavkostland, det er ihvertfall udiskutabelt.

Med erfaringen fra skipsindustri de siste par tiårene, så er det ihvertfall hevet over enhver tvil at de som satset riktig for noen år siden, de har lykkes, og de tjener penger igjen.

Fra å være verft som mest av alt drev med stålarbeid, så er hovedområdene nå design og utstyrsleveranser, integrerte automasjonssystemer, innredning og utrustning ...kompetanseintensive arbeidsområder, hvor vi nordmenn faktisk er konkurransedyktige med hvem som helst!

[VannTro]

se hva Windy sier her

http://www.klikk.no/...ticle698352.ece

 

Jeg ser at man i reportasjen nærmes har en "halleluja stemning" for prisen. For moro skyld sammenlignet jeg med Bavaria 28 Sport.

Med en D4-300 koster en Bavaria 28 Sport 1.046.900,- (basert på en eurokurs på 8,20) Dette er jo en langt med rommelig båt enn Windy 26 og med pantry etc....

Med en D4-300 koster en Windy 26 Kharma 1.207.800,-

Man må altså ut med 150.000,- mer for Windyen som er en ren daycruiser uten pantry etc. Tar man hensyn til at euroen nå står i ca 8,00 sparer man enda 25.000,- på Bavaria.

 

Jeg synes helt ærlig det ikke var mye å rope halleluja for. Sammenligningen tok jeg for å vise forskjellen på hva man får for pengene. Jeg vet selvfølgelig at båtene har forskjellige kundegrupper.

Redigert 31.August.2011 av VannTro (see edit history)

[VannTro]

Jeg nevnte tidligere i tråden at man ikke kan "permittere" investeringer. Når man jobber i en bransje som er så konjunkturfølsom som båtproduksjon så er investeringer slik Bavaria har gjort "Russisk rulett".

Jeg tviler på at man finner risikovillig kapital til å bygge opp en slik båtproduksjon i Norge og derfor er min spådom at båtproduksjon er en saga blott her i landet om en stund......dessverre.

 

Jeg markedsfører og selger selv produkter som benyttes i båtproduksjon, men holder med klokelig unna bransjen, rett og slett fordi det er mer risiko der enn i noen annen bransje.

Det er bare å se på historien til Viksund og spørre seg selv om hvor mange leverandører som har tapt penger på dem......

[Oteren]

Er disse prisene levert på vannet i Drammen med tilnærmet likt utstyr?

[VannTro]

Har ingen peiling, jeg hentet prislista HER

 

Nå er det likevel så stor forskjell på disse båtene at om WIndy har en kartplotter, ankervinsj, varmeapparat, landstrøm og baugpropell så er likevel dette to forskjellige verdener.

 

Du kan se test/repportasje om Bavaria 28 Sport her

Redigert 31.August.2011 av VannTro (see edit history)

[Oteren]

Har ingen peiling, jeg hentet prislista HER

 

Bl.a pris levert verft.....så var det en ekstra prisliste for utstyr. Ser det er en brukt (80t) Bavaria 34 til salgs for 1.849.000, den er oppført i "din" prisliste med kr 1.528.500.

 

For å sammenligne priser må en ha de ferdig på vannet, med tilsvarende utstyr. Men at det er forskjell på Bavaria og Windy er det ingen tvil om....både sånn og slik

[VannTro]

Lista over standardutstyr finner du HER

 

Om man putter på ekstrautstyr for 160.000 og legger på 15.000 i levringkostnader så kommer man nok i mål og da har man vel strengt tatt langt "mere" båt i Bavaria enn i Windy.

Kvaliteten tror jeg ikke er dårligere på Bavaria, men materialvalget vil alltid kunne diskuteres.

[olpi]

Bavaria har presset og vil nok presse prisene på andre båter ytterligere ned. I hvertfall hvis importør ikke blir fristet til å ta ut for stor avanse.

Jeg tipper at flere og flere vi se at Bavaria er bra produkter. Det er helt naturlig at mange andre båtprodusenter gikk i skyttergrava da Bavaria kom på banen. Nå må de opp av grava og se hva de selv kan gjøre for å effektivisere og ikke fokusere på at de mener de er så mye bedre en Bavaria.

Samlebåndsproduksjon og automatisering er fremtiden, og erfaringene vil bare forbedre hvordan sluttproduktet blir.

Det blir for dyrt å produsere på gamle måten, i hvertfall i Norge. Resultatet blir heller ikke noe bedre, kanskje heller dårligere tipper jeg når alt må gå raskt. Produksjon i øst-europa må også bli mest mulig effektiv og med gode kontrollrutiner for å møte konkurransen.

 

Pr idag så kan det nok hende at helårs kombibåter som Viknes NB m.fl er et unntak fordi volumet er forholdvis beskjedent. Det er stort sett i Skandinavia slike er utbredt i noe antall. Tipper derfor at de kan klare seg inntil eventuelt konkurransen skjerpes også på slike. Kanskje blir kunden kan bli fristet til å velge en annen type båt som gir mer for samme pris. Hvis valget står mellom en Viknes 1030 eller 1080 opp mot en flybridge båt til samme sum, så vil nok mange velge det siste?

 

Kanskje burde heller Viknes og NB slått seg sammen enn at Skilsø blir en del av Viknes?

 

Skal bli spennende å se om hvordan Viknes har tenkt å konkurrere med Skilsø-modellene.

 

Fremtiden er spennende!

Redigert 31.August.2011 av olpi (see edit history)