Årsaker til rigghavari?

[Hulda]

Du kan sikker bruke kappilærvæske for å lettere finne eventuelle sprekker ved utsatte plasser.

 

Kan du forklare den litt nærmere?

[S/Y Emma]

Takk, eg fekk faktisk tips frå naboen tidlegare i kveld om å bruke penetrant for å kontrollere terminalar og slikt. Det burde vel vere OK.

[Hulda]

Takk, eg fekk faktisk tips frå naboen tidlegare i kveld om å bruke penetrant for å kontrollere terminalar og slikt. Det burde vel vere OK.

 

Det fungerer helt utmerket på sprekker som er synlige. Det vil si at man bruker en penetrant og en fremkaller. Når det gjelder gamle wireterminaler, så kan ikke denne metoden fortelle når wiren glipper ut av terminalen. Heller ikke om wirene sprekker i terminlainfestingen der det ikke er synlig for blåtte øye. Som bruker av denslags, så vil jeg vel si at du kan avdekke muligens 20 % av feilene. Men det er ikke dårlig det heller.

[TB2855]

Kappilærvæske er en tyntflytende veske med fargestoff som trekker inn i den minste sprekke. Blir mye brukt for å oppdage sveisesprekker. Har selv brukt det for å finne sprekker i en bunnpanne.

[Hulda]

Kappilærvæske er en tyntflytende veske med fargestoff som trekker inn i den minste sprekke. Blir mye brukt for å oppdage sveisesprekker. Har selv brukt det for å finne sprekker i en bunnpanne.

 

Det er det samme som penetrant etc., sikkert mange navn på de samme stoffer/metoder.

[Mulligan]

Er vel noe avhengig av riggtype, båt og værsituasjon.

 

Mnja, er det det.

Når det seiles kun med forseil belastes kun mastetoppen. Storseilet fordeler belastningen over hele masta og belastningen blir større jo lenger ned man kommer.

[Hulda]

Mnja, er det det.

Når det seiles kun med forseil belastes kun mastetoppen. Storseilet fordeler belastningen over hele masta og belastningen blir større jo lenger ned man kommer.

 

Det er naturligvis riktig det du hevder. Men for Huldas vedkommende, så har jeg kutterstag som går inn ved øvre salingshorn. På dette staget kroker jeg inn en selvslående fokk som jeg har seilt komfortabelt med i 20 m/s (men bråttsjøene var alt annet enn komfortable på en av seilasene). Rett under øvre saling sitter også innfestingen for lensestaklene. Så når jeg seiler med kun selvslående fokk, stages masten med kutterstag og to lensestakler i bruk samtidig. Når jeg hårdvindseiler med kun dette seilet, så balanserer båten forbausende bra. Selv i forholdsvis grov sjø er farten oppe i 7 knop og jeg kan krysse uten problemer. Det var en her på forumet som skrev om tunge og sedate jernbåter. Det er også helt riktig. Dog flytter manøvreringsevnen seg noen hakk opp i vindregisteret. Når effektive flygepapper fyker avgårde som balstyrige tullinger, så seiler Hulda kontrollert med en person på dekk (singlehand heter det vel på korrekt norsk). Hulda er også utstyrt med separate mellomvant, -toppvant og doble undervant. Kutterstaget mitt er av typen som kan demonteres nede på dekk. De siste årene har dette staget stått montert. Lurer på om jeg skal sette inn en vanlig strekkfisk og la staget stå permantent. På kryss så kan jeg bruke kryssfokken i stedet for å dra genoaen frem og tilbake. Alt dette gjør naturligvis at riggen blir tung, hvilket må kompenseres med vekt langt nede, i andre enden. Så jeg blir stadig vekk fraseilt av moderne båter når det blåser ferievind, skal ikke stikke der under en stol.

[Mulligan]

Med all mulig respekt.

Jeg har også kutterstag. Avtagbart.

Og lensetakler som kan parkeres ved røstjerna.

Men det er fremdeles sånn at dersom jeg må seile i 20m/s.

Og noen ganger må man det.

Da har riggen min bedre av et storseil med tre rev enn kun hardtværsfokka.

 

Storseilet først opp og sist ned.

Basta!

Redigert 17.Desember.2011 av Mulligan (see edit history)

[Hulda]

Storseilet først opp og sist ned.

Basta!

 

Basta på din båt, ikke på min. Jeg har bare to rev, og det blir for mye seil i hardt vær. Storseilet mitt er blytungt. Dessuten blir manøvreringsegenskapene til Hulda forringet. Når det blåser 17 m/s og mer, så blir farten på båten gjennom vannet en faktor som jeg må ta hensyn til. Hulda begynner rett og slett å bevege seg for fort. Så det som passer for deg med din båt, er ikke sikkert passer for min, eller andre båter for den saks skyld. Masten min er så avstivet, med hensikt, at jeg har aldri opplevt logring.

[Jawik]

Er vel noe avhengig av riggtype, båt og værsituasjon.

 

Som jeg nevnte her uten å komme mellom dere to

[ravddo]

Jeg er enig med Mulligan at storseilet er med på å støtte masten og derfor meget viktig for å redusere faren for rigghavari.

På noen båter kan 3. rev være et problem da kreftene i flyndretoppen trekker masten akterover, det er ikke bra når masten inverterer feil vei. Med kutterstag og lensetakler løses dette problemet hvis det er montert rett plass. Når det blåser mye er det også viktig at forseilet har riktig størrelse, men aller viktigst design. Seilet må ha et åpent akterlik som slipper ut vinden uten å slå den inn mot storseilet. En totalt innrullet 140% rullefokk er helt håpløst i så hensende.

 

Hvis man vedlikeholder/kontrollerer riggen jevlig. Kontrollerer at alle splinter står i og ikke kan løsne/forsvinne. Har trukket til strekkfiskene slik riggprodusenten har anbefalt så har man gjort alt man kan. Av og til går det galt og noen sier at en rigg ikke har samme levetid som båten. Husk å ha en ordentlig tang ombord slik at man kan kvitte seg med riggen så den ikke ødelegger mere en den gjør i fallet. Så sist men ikke minst ha en forsikring som gjør at man ikke blir fattig hvis riggen ryker, inkluderet seil!

[Hulda]

Som jeg nevnte her uten å komme mellom dere to

 

Ja, forsiktig nå! Rart at alle disse fullriggerene kunne beholde mastene, uten et eneste mastlik til støtte. Kan hende det hadde noe med riggingen å gjøre.

[S/Y Emma]

Seilmagasinet har i dag ei sak om Honningpupp II som nyleg mista masta i Karibia.

 

http://www.seilmagasinet.no/id/38788

 

Årsaken til hvorfor masten falt, fant vi ut av etter en tur på dekk: mastefestet til undervantet på babord side hadde røket tvers av, og restene lå heldigvis igjen ved mastefoten. Uten dette "beviset" ville vi strengt tatt ikke kunne forstått hvordan det hele hang sammen, men ved nøyere studering av festet fant Kristian ut at innfestningen til T-kroken var blitt utvidet ved bruk av en vinkelsliper av den siste riggeren ombord. Dette svekket hele festet og dermed var det ikke store kreftene som skulle til før det røyk. Sant å si så hadde storseilet vært oppe i kun åtte timer siden festet og undervantet ble byttet - og vi hadde ett rev i seilet hele tiden. I dette tilfellet skulle det med andre ord ikke så mye belastning til før katastrofen inntraff.

Redigert 18.Desember.2011 av Steinsvik (see edit history)

[Hakkannen]

Seilmagasinet har i dag ei sak om Honningpupp II som nyleg mista masta i Karibia.

Glad det gikk bra med dem, det uheldige ekteparet er gamle venner av meg fra ungdomstida.

 

Det som er litt spesielt her er at feilen ble gjort av en rigger som i utgangspunktet (som rigger) burde ha tenkt bedre. det viser seg gang på gang at det lønner det seg å velge fagfolk med omhu, en yrkestittel trenger ikke alltid være så mye verdt dessverre. Familien Ødegaard hadde ikke så mye valg, av og til er det ikke så mye fagfolk å velge i, det er heller ikke lett å vite hvem som er bra eller ikke når man er i ukjente farvann.

[Storskarv]

Låner denne tråden da den gav best treff på mine søkeord!

 

Jeg har nylig kjøpt meg en Scanmar 33 fra 1986. Båten har hatt en påpasselig eier fra den var ny og er ikke mye brukt. Tidligere eier hadde nede masta for 2 år siden og han hadde da inspisert alle deler. Han såg ingen grunn til å skifte ut stående rigg sa han... Men etter en del googlig finner jeg ut at dette burde ha vært gjort om han hadde fulgt det som anbefales.

 

På min sjekk av rigg finner jeg små utvendige sprekker i begge terminaler til undervant. Vantene i selg selv og terminalene ser meget bra ut. Er det noen her inne som har sett lignende sprekker? For meg ser utviklingen og retning på sprekkene meget rare ut. Produkjsonsfeil? (årsaken til litt rar farge på bilde er at jeg lyser på med en lommelykt)

 

[Herman]

Hvis det er de to halvmåneformete sprekkene du mener, ser det mest ut som at terminalen har fått seg en real kakk fra noe hardt. Det er jo ikke på DET stedet de største kreftene oppstår. Eventuelt er det en produksjonsfeil.

 

Med alle mulige forbehold om at jeg ikke har sett terminalen i virkeligheten ville jeg ikke vært så bekymret for de sprekkene.

[Herman]

Rigghavari på båter som er på langtur kan ha mange forskjellige underliggende årsaker. Den utløsende faktor er imidlertid alltid det faktum at båten er på langtur.

 

På åpne havet er det alltid bølger, og siden det i store deler av tiden seiles med vinden aktenfor tvers vil båten rugge fra side til side konstant. Det er en helt annen langvarig (3-4 uker) kontinuerlig dynamisk belastning enn man noen gang vil oppleve på dagstur langs norskekysten. Det viktigste du kan gjøre er å ha med deg verktøy og utstyr for nødreparasjon av rigg.

 

Vi hadde med (og fikk bruk for) et utvalg syrefaste U-boltklemmer, sjakler, kauser, strekkfisker, togler osv. samt et par meter med wire. Riggen var også utstyrt med reserve fokkefall og et avtagbart kutterstag. Reservefallet + spinnakerfallet ble festet i rekka og brukt til å avlaste masten mens et korrodert vant ble kuttet og erstattet med ny wire. Denne nye wiren ble festet til det gjenværende vantet med u-boltklemmer. En av kordellene i vantet hadde røket ved terminalinnfestingen, og siden det var under 6 mnd gammelt tok jeg ikke sjansjen på at ikke resten av kordellene skulle gå etter tur. Operasjonen ble derfor foretatt i åpen sjø.

[Storskarv]

Takk for svar. Jeg har hatt flere som har sett på denne lille sprekken og ingen mener dette kan ha noe med belastning å gjøre.

 

Uansett kommer stående rigg til å bli utskiftet om ikke alt for lenge siden båten begynner å dra på årene.

[avmønstret5]

I alle fall vil det sikkert bli rimelige å bytte i hvilket som helst land i forhold til hjemme dersom du ikke for et særlig gunstig tilbud.