Syrefaste skruer i kvavellskråg, under vannlinje

[SHARP]

Hei,

 

Jeg lurte på om det er noen som har peiling på om det er ok å skru nye syrefaste (forsterke) skruer inn i huden (fra utsiden, under vannlinglen) og inn i spantene?

 

Håper på svar :)

[Hakkannen]

Det blir brukt mye syrefaste skruer og syrefaste franske treskruer (de med sekskanthode på, som en bolt bare med grove tregjenger) i nybyggede trebåter. Disse forsenkes og proppes slik at de ikke er synlige fra utsiden. Fordelen er lang holdbarhet og at de er lette å få ut igjen om man skal skifte en plank og to.

 

I en gammel båt ville jeg vært litt mer forsiktig. Hvilken type båt er det? Hvilke festemidler er brukt tidligere?

 

Hvis det er brukt vanlige galvaniserte skipsspiker kan det være lurt å fortsette med dette. Eventuelt bruke franske galvaniserte skruer. Syrefaste skruer rett på siden av galvaniserte spiker kan føre til at spikeren ruster raskere. Med den følge at det kan oppstå lekkasje inn der spikeren tidligere sto. Over vannlinja betyr det ikke så mye, der er det tørrere og mindre tæring.

 

Flere eldre kravellbygde mahognybåter ble skrudd med messingskruer (noe drit, skulle vært forbudt) eller skikkelige bronseskruer (ja takk). Er det brukt skikkelige bronseskruer kan syrefast brukes (nærmere hverandre i spenningsrekken enn messing og syrefast). Er det brukt messingskruer bør alle disse skiftes med syrefaste skruer om du tenker å benytte dette. Hvis ikke vil messingen kunne tæres raskere enn den allerede gjør fra før.

 

Hvis båten er bygget med trenagler som festemidler går syrefast greit. Som regel ble det brukt rekkspiker eller skruer i spunningen (der borda festes i kjøl og stevn) også på trenaglede båter, disse kan skiftes til syrefaste franske treskruer i riktig dimmensjon. Bør i så fall skifte alle så du unngår tæring i rekkspikeren som står igjen.

 

Skulle spanter, kjøl og stevn være svekket bør det skiftes om du vil ha det solid. Klart, er det bare en gammel lørje som kun skal holde noen få år til går det an å forsterke skrueholdet med f.eks. epoksy. eller lime inn spunser av tre der det trengs litt bedre hold til skruene.

[SHARP]

Takk for godt svar!

 

Dette er en Brekneholmen 30 fot, som er renovert betydelig. Det er ingenting igjen etter gammel kahytt osv.

Den er fra 1979. Det er brukt galvanisert skipsspiker fra før. Det er ingen visshet om hvor nære disse er de nye syrefaste skruene.

Men du mener at disse to ved siden av hverandre kan øke nedbrytningsprosessen til de gamle galvaniserte, og på denne måte føre til at båten blir lekk?

 

Jeg har planer om å kjøpe denne, men ble litt obs da han sa at han hadde skrudd all huden under vannlinja til spantene.

Her bør en vite hva man driver med.

På den ene siden er de nye syrefate skruene forsenket, men ikke på den andre. Tipper han ble lei jobben.

 

Det er nok neppe noe råte osv i denne, da renoveringen ble ferdig i 2005.

Det vil derfor være vannskelig å se om skaden har kommet ennå?

 

Tips? skal ha denne på land for inspeksjon i morgen.

[SHARP]

[Hakkannen]

Pen båt

 

 

..Det er brukt galvanisert skipsspiker fra før. Det er ingen visshet om hvor nære disse er de nye syrefaste skruene. Men du mener at disse to ved siden av hverandre kan øke nedbrytningsprosessen til de gamle galvaniserte, og på denne måte føre til at båten blir lekk?..

Jepp. Syrefaste skruer i nærheten til galvaniserte er ikke ideelt. En annen ting er at trevirket ikke er glad i galvaniske strømmer mellom metaller i festemidlene. Over tid, og hvis sterk nok strøm, kan det bli lutdannelse rundt metallene. Dette gjør at trevirket kan bli oppløst, minner litt om råte, men er ikke det. Kan også oppstå på båter med jordfeil eller der eieren har gått amok med for mye sinkanoder (min gamle læremester sa det så fint slik; det er lettere og billigere å skifte hylse og aksling enn å skifte stevn, deler av kjøl og flere bord på grunn av "lutråte"). Har sett lutdannelse på klinkerbygde båter der det har blitt brukt kobbersaum og galvanisert saum på siden av hverandre (kobber ligger ikke langt fra syrefast). En ting at den galvaniserte saumen har rustet kraftig (blitt tynn på midten), en annen ting er skaden dette har påført treet rett rundt saumen. Det verste tilfellet jeg har sett var på en båt der treet rundt saumen var så skadet at hodet på saumen bare var å trekke rett gjennom treet.

 

Dette trenger ikke være et problem på denne båten nå, men det kan være lurt å være litt obs på det over tid. Sannsynligvis er skipsspikeren forsenket og plugget med treplugger oppå, det gjør jo at du har en ekstra barriere mot vanninntrengning om spikeren skulle ruste såpass at den lekker vann.

 

Ville bare sett etter det "vanlige" når du skal ha den på land. Slike ting som skroggjennomføringer, ror, beslag, propell og annet du må være under båten for å se.

 

Du kan også få et inntrykk av treet når den står på land, men mykt tre trenger ikke være råttent da båten er vasstrukket nå. Kan være lurt å se nøye langs kjøl og stevner. Har båten gått på grunn? Står det kun galvaniserte spiker i kjøl/stevner mens båten er pepret med syrefaste skruer i spantene rett ved siden av? Virker det som noen bord har løsnet litt i spunningen? I så fall, har det blitt festet tilstrekkelig etterpå? Er det blitt skiftet plank, eller deler av plank? I så fall, ser arbeidet skikkelig ut (korte plank i en båt er en uting da det ødelegger styrken og linjene. Derfor bør det skiftes hele planken når en plank først skal skiftes). Hvordan er bordene skjøtet? På spantene eller med innvendige lasker? Er det brukt syrefaste skruer i skjøtene, eller kun i spantene? Dette har litt å si for hvor mye arbeid du kan påberegne deg senere, når båten først er skrudd med syrefast er det greit om dette også er blitt brukt i skjøtene. Hvordan er skjøter mellom stevner og kjøl? Flukter stevner/kjøl fint, eller virker det som noe er blitt skjeivt i løpet av årenes løp? Lagring på land bør jo gjøres med omhu, det er fort å lagre en trebåt feil. Spesielt kravellbygde båter kan ta skade av å stå lengre tid på kjølen hvis festemidlene er dårlige og skroget ikke er tilstrekkelig støttet opp. Det blir noe annet med klinkerbygde båter, disse er mykere i konstruksjonen og tåler derfor mer vridning/siging før det blir kritisk.

 

Råte fins nok Ikke i ytterskroget, men i innveden vil det være begynnende råte, selv om dette absolutt ikke trenger være mye eller farlig. Alle trebåter som får ferskvann på seg vil begynne å få råtesopp allerede første sesong. Råtesoppen trives der det er fuktig og tilgang til biomateriale. Med andre ord, en trebåt er perfekt underlag. Regn er flott til å vaske av salt og skitt med, men regn skader treet i motsetning til saltvann. Derfor råtner sjelden skroget under vannlinja, råten finner du helst bak spant, skott og i overbygget. Trikset er å impregnere trevirket så godt at treet ikke trekker nok ferskvann til at soppen trives. Men soppen er der, det fins alltid steder man ikke har fått impregnert godt nok og det har kommet vann til. Så lenge den holdes i sjakk hadde i alle fall ikke jeg vært bekymret. Men å hvis selger sier båten er 100% fri for råte vil jeg påstå selger tar feil. Det er kun helt nye båter som ikke har vært i bruk som er uten begynnende råte, når båten blir tatt i bruk vil naturen bryter den ned, slik er det bare.