Er det status med stor båt?

[Sjøogvind]

Jeg bryr meg ikke noe om status. Men gjør dere andre det?

[Sjeldenutpå]

Eg rekner med du tenker på dyr og flott plastbåt, når du skriver "stor båt". Det er vel slik at en stor båt ofte er kostbar og gjenspeiler vellykket økonomi. Det er jo garantert deilig å ha råd til det. Det hadde eg likt Så ja, eg meiner opplagt at eg bryr meg om det i så fall.

[Lovart låring]

Hadde jeg hatt en velfødd og overmettet konto, så hadde nok skutas størrelse og beskaffenhet vært rimelig proposjonal med min handlefrihet vil jeg tippe. Ikke for å ha noe stort og flott å vise meg frem i, men heller det at jeg "kjøpte skuta fordi jeg kunne, og skuta var smekker"

 

 

 

[oddev]

Henger meg på denne!

 

Som Lovart låring sier; "kjøpte skuta fordi jeg kunne, og skuta var smekker"

 

Også alltid hyggelig å tenke på hva jeg kunne fått for samme penga hos söta bror..

[BØstrøm]

Læring er gøy. Tipper det ofte er ett element av å finne noe å håndtere som ligger tett oppunder sitt eget kompetansenivå(noen ganger over). Dette er verdt å tenke på før innkjøp av båt. Langt morsommere å beherske en 30foting, enn å sloss med en 40foting f.eks. Dessuten har jeg funnet ut at bruksgleden ved en båt øker omvent proposjonalt med skroglengden iforhold til hva man må investere av tid og penger. Har vært eier av 63fots hardangerkutter, og tipper jeg hadde 100 timer vedlikehold for hver time på fjorden. Dessuten kostet det "alt", slik at det ble en livsstil. Nå, med moderne glassfiberbåt på 37 fot, er forholdet motsatt, selv om det er en gammel båt. Tror også at vi får se ytterligere prisras på bruktbåtmarkedet, da billige båter, f.eks fra import, gjør at mange har kjøpt båt litt større enn det de kan klare å vedlikeholde og bruke - gleden synker. Oppsummert: 3 fots syken kan være ett sunt utviklingsstrekk. Å kjøpe en for stor båt (les en båt etter lommeboka) kan ødelegge båtgleden for både seg selv og familien, kanskje for alltid.

[M/S AIOLOS]

Jeg kjøpte den jeg har fordi jeg har plass til den ved huset men ville nok hatt en større hvis jeg hadde hatt plass, men ikke fordi det er status for meg men nye interresante ting å jobbe med

[glalaks]

Båt generelt er vell litt status? Om man ser bort fra livsstilen

[andersb]

Båt er mest hygge! Når vi er ute med venner på tur skiller vi ikke på båt til 50k, og flere mill, alle ligger på hverandre, og alle har det bra! :)

[Espen1978]

Kun kort-tenkte vil se på en med stor (kostbar) båt og tenke at de har høy status..

 

De kan ha lånt båten, lånt penger til båten, arvet båten,

de kan slite fra mnd til mnd med økonomien og refinansiere i hytt og pine,

det kan være de eier kun en liten leilighet, eller kanskje de leier en eller bor i kjelleren til familie,

de velger båt istedet for fast bosted..

 

Om noe som helst kostbart skal gjøre at jeg beundrer en person, må jeg kjenne til personen først..

En som har tjent penger på ærlig vis, og klart å bygge seg opp og har kostbare ting pga. det.

Ja da kan jeg synes at den personen her vært smart og flink.

 

Bry seg om status? i mitt hodet finnes ikke utrykket egentlig,

om en person har en gammel sleten plastsnekke som ikke ser ut i måneskinn,

eller har en svær motorseiler til millioner,

så tenker jeg lite om personen før jeg evt. vet hvem og hvordan han/hun er..

 

..det er nok av folk som er god for mye penger,

men man kan ikke se det på dem, det er kanskje de som er lykkeligst?

[Slangemannen]

Hva blir betegnet som en stor båt?

[puddingen]

Klart det er status!

[MajorAndy]

Helt generelt så tror jeg på at vi mennesker er sociale dyr, der slet ikke har så meget fri vilje som vi går rundt og tror.

 

Det er meget vigtigt for os at signalere hvor vi hører til i en gruppe. Samtidigt er det vigtigt at sikre, at andre i en gruppe ikke får mere end os - for det truer vores overlevelse.

 

Derfor er vi af natur misundelige på det, andre har. Vi har meget svært ved at lade være, for det er programmeret i vores gener. Misundelse er imidlertid tabuiseret i dag. Jeg kender ingen der vil indrømme at de er misundelige på det, andre har. I stedet har vi fundet på et andet begreb: Retfærdighed. Vi må fortrænge vores forbudte følelse af misundelse og i stedet så skaber vi en fantasi om at det er uretfærdigt at andre har noget, vi ikke har. Min påstand er, at det i 90% af alle tilfælde er helt retfærdigt at nogen har mere end andre: De har arbejdet mere, har været heldige eller har evner og kvalifikationer, vi andre ikke har. Det er der ikke noget uretfærdigt ved.

 

På samme måde med status: Det er også tabuiseret. Jeg kender heller ikke nogen, der vil indrømme at de gør noget for at skaffe sig status. Men det er igen min påstand at vi gør helt ufattelig meget for at signalerer status i de grupper, vi indgår i. Det tøj, vi går i, de biler vi kører i, de solbriller vi vælger og alt muligt andet vælger vi fordi det fortæller en historie om os. Det signalerer hvilken gruppe vi tilhører og hvilken position vi har i denne gruppe. Men indrømme det?? Nej, fy! Det ville være helt politisk ukorrekt. Men jeg tror, at vi gør det fordi vi ikke kan lade være. Vi er programmerede til det og så finder vi bagefter en rationel forklaring på at vi gør netop dette. Men rationaliteten er groft overvurderet. Vi er ganske kloge dyr - men vi er dyr.

[bliss X]

Her er jeg fullstendig uenig med deg, MajorAndy. Har aldri vært missunnelig på noen fordi de har dyr båt, bil, mye penger eller andre materielle ting.

 

De få gangene jeg har vært misunnelig har det gått på helt andre ting. Kan f.eks være misunnelig på en person som er ekstremt dyktig på et eller annet område, men aldri på det materielle.

 

Har heller aldri foretatt meg noe for å oppnå status slik du skriver. Gir fullstendig blaffen i hvilken "gruppe" andre vil plassere meg i basert på hva jeg eier eller har.

 

At en del har det slik du besriver er sikkert riktig, men det gjelder altså ikke alle. Tror slike ting muligens kan knyttes til oppvekstmiljø og barnelærdom.

[Astor]

Jeg tror mange har det som meg. Begynner men en "liten" båt (24 fot) Pusser den opp, selger med litt forjeneste. Legger salget i en nyere og kanskje større båt mens man hele tiden dømmer om det ultimate. (For meg en GB)

Etter mange år og endel båter blir det en GB. Forhåpentligvis den siste i en rekke av gode båter, hvis helsen bærer meg fram til at jeg slipper å selge for å skaffe meg et litt mer lettstelt fartøy.

 

Selv om jeg sitter med en gammel dame på snart 40 skuer jeg ikke lenger sultent på andre i havna. Heldigvis.

Målet er ikke lenger å dra langt, bare å være ombord å nyte livet etter jobben og se fram til at pensjonisttilværelsen skal komme sigene. ( En og enhalv måned.)

 

Dette er hva jeg kaller kavlitetstid.

[rover]

Så enig,så enig. Vi begynte med en 18 fot Rana Cabin som vi bokstavelig vokste ut av. Etter flere båter, planere og halvplanere har vi nå den " siste båten" 38 fot trawler. Men ikke for statusen sin del. Bare ren båtglede:-)

["Mathilde"]

Jeg tror nok at en del knytter status til stor båt på vannet. Men jeg har som Bliss x ikke vært direkte misunnelig på noen pga båten. Vet i alle fall ikke om jeg kan kalle det misunnelig. Selv om jeg mange ganger blir betatt av flotte båter, f.eks nyere og større seilbåter. Det er klart jeg har tenkt at jeg gjerne skulle eiet en sånn, eller i alle fall en litt større og finere enn den jeg har fra før. Har ikke dere andre hatt den tanken...??

Redigert 15.April.2012 av "Mathilde" (see edit history)

[glalaks]

Jeg har ofte den tanken at jeg ønsker meg større båt. Egentlig hele tiden. Liker å ligge i båten å se store båter passere. Kan drømme litt da..

 

Det betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med den jeg har. Den beste tiden er den som tilbringes i båten. Sånn var det da jeg fikk min første båt som 10 åring, en 10 fots pram med 5 hk etterhvert, Til mine nå 19 fot, med solseng og stor motor.

 

Jeg kommer nok likevel til å drømme om større båt, og kanskje er jeg litt misunnelig når en stoor båt glir forbi meg en solskinnsdag. Sånn misunnelse er bare sunt

[bliss X]

Har ikke dere andre hatt den tanken...??

Jo jeg har hatt den tanken, men kobler det til interesse for båten og ikke misunnelse. Har også seilt langt finere måter enn min egen (henteturer fra verft o.l), men aldri følt nedtur ved å komme hjem til min egne "lille" båt igjen. Dersom jeg seriøst hadde drømt om en større og finere båt hadde jeg sikkert kjøpt en.

["Mathilde"]

Kjenner meg igjen i din beskrivelse Bliss x. Kanskje begeistring er en mer riktig betegnelse?

Redigert 15.April.2012 av "Mathilde" (see edit history)

[bukt]

Klart det er status på lik linje med grom bil eller fett stort hus ...

[Faxen]

 

Dette er slik jeg ser båten min....

 

 

 

 

 

Dette er slik andre ser den.....

["Mathilde"]

He he....

[Espen1978]

Det er stor forskjell på å se på en båt og tenke at det hadde vært kjekt osv..

og det å være misunnelig eller se opp til personen som eier den..

 

Men det er ikke sikkert man ønsker de andre tingene med å eie en større båt,

selv har jeg alltid ønsket en båt som er god i sjøen og passe stor til at man gidder å ta en kjapp tur utpå og fiske,

men også en dagstur til en liten idyll for en selv, med bare de man har kjær :)

evt. en helgetur med bare den bedre halvdel..

 

Det har jeg nå fått, og holder på å fikse den opp.

 

Har kjørt åpen toseter i mange år, og har som regel kjørt på landeveien,

der er lite folk men mye gøyere å kjøre..

 

Blir mye det samme med båt vil jeg tro..

vi har vel alle hørt om (sett) de store pene båtene som ligger ved den franske riviera,

uten motor og det som skal til for å være utpå.. da snakker vi folk som ønsker statusen mer enn båtlivet.

 

At vi er dyr er jeg helt enig i, men ikke alle mennesker er flokkdyr.. ;)

[bliss X]

Klart det er status på lik linje med grom bil eller fett stort hus ...

Du glemte å skrive "status for meg"

[Sunnmøringen]

Jeg har en gammel sjark, som ble flott bruksbåt igjen etter å ha vært veldig nært å ende opp på fyllinga. Slett ikke noe statussymbol, men stolthet over båten kjenner jeg like fullt Dessuten gjør den akkurat det den skal, den kan brukes som fiskebåt på fine dager sammen med ungene, og i rufsete vær for oss som bare vil fiske.

 

Men like fullt, så kikker jeg på båter i andre havner, her inne på BP, og jeg drømmer meg bort på Finn. Jeg har to ganske forskjellige favoritter, og det skulle ikke forundre meg om jeg ender opp med en av dem en dag; Enten en Viknes 1030 eller en Grand Banks på rundt 40 fot. Heller ikke da for å ha statussymbol, men fordi disse to båtene vil gi veeeldig mye kvalitetstid sammen med de jeg bryr meg om. Slik sett er jeg nok på linje med veldig mange her inne!

 

Men jeg må vel innrømme at jeg tenker mitt om en del av de store båtene på havna. Ligger de der fordi de ble kjøpt som statussymboler? Impulskjøp? Eller ligger de landfast fordi eierne ikke har råd til å "mate" de digre motorene? Jeg aner ikke, men om jeg hadde brukt 3-10 mill på en båt, så ville jeg nok hatt et ønske om å bruke den mer enn noen få timer i året

I mine øyne er det heller ikke så mye "status" å spore av en diger hurtiggående båt som "gror igjen" i vannlinja...

 

Men som en kar nevnte, han lurte på å ta båten fra Ålesund til Lofoten på ferie i år; Dieselutgiftene alene beløper seg til 60.000 for den turen, så han var usikker på om det var verdt det, og at han kanskje burde kjøpe seg en annen båt...

 

Den betraktningen er også grunnen til at jeg heller mer og mer mot GB fremfor noe raskere.