Fortøye / overnatte i skjærgården, hva sier egentlig loven?

[Ingar]

Kan ikke huske at dette har vært diskutert, men det er jo i høyeste grad aktuelt.

 

Det er Friluftsloven som skal regulere dette, men ettersom jeg leser på nettet sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar.

 

F.eks.

 

- Kan man fortøye/overnatte i områder som regnes som innmark, isåfall er det noen begrensninger?

- Kan man fortøye/overnatte i områder som regnes som utmark, isåfall er det noen begrensninger?

- Er det forskjell på privat grunn og offentlig grunn (skjærgårdspark)?

 

(Forutsetter at man overnatter i båten, ikke etablerer seg fast på land med telt etc.)

 

Se f.eks. nederst på denne siden til Statens Naturforvaltning, om innmark/utmark og allemannsrett:

 

Reglene gjelder ikke på sjøen

 

Sjøen er verken innmark eller utmark. Reglene for ferdsel i utmark kan derfor ikke uten videre brukes på sjøen. Friluftslovens regler om adgang til å telte 150 meter fra bebodd hus og hytte, og todøgns-reglen, gjelder blant annet ikke for overnatting på sjøen.

 

(Startet denne tråden med utspring i dette innlegget)

[Framtia]

det har vært noen tråder som har kommet inn på dette. Her er noen jeg fant i farten:

 

grinete hytteeiere

regler for oppankring - hva sier loven

[Ingar]

Ok, den siste gjelder å legge ut bøye for å ligge permanent på svai, den andre om å fortøye i andres bøye.

Det jeg tenker på med denne tråden er hva som gjelder for de som ferdes langs kysten på båtferie.

[Jawik]

- Er det forskjell på privat grunn og offentlig grunn (skjærgårdspark)?

 

Dette innebærer at jeg kan ankre opp 15m fra land siden privat grunneier eier ut hit ved fjære sjø - eller ut så langt en hest kan gå. Er det brådypt mellom land og sjø (hesten drukner) kommer usikkerheten inn slik at jeg blir i tvil om mine rettigheter. Definisjonen utmark / innmark eksisterer ikke på sjøen - tror jeg. Fortøyer en i privat grunn ville jeg forventet at båteier spurte meg på forhand om dette var ok fordi da er en inne på utmark / innmark med fortøyningen.

 

Uansett er det kommunen som disponerer utenfor denne såkalte private grensen en ikke kan se og er det etablert et "havneområde" bestemmer kommunen totalt slik jeg oppfatter dette.

[Møkkalasset]

Synes denne forklarer det greit. Skjærgårdspark er ikke å anse som utmark. Ellers gjelder 2 døgns-regelen.

[Jawik]

Synes denne forklarer det greit.

@Sitat: Det er også her av avgjørende betydning for omfanget av retten om området er innmark eller utmark. Ferdselsretten er mye videre i utmark enn i innmark.

 

Det er jo her stridens kjerne som oftest dukker opp m.h.p. ferdsel. Ville bli lita glad dersom noen fortøyde ved siden av naustet eller i bøya vist jeg var borte og på vei hjemover.

[Ingar]

Synes denne forklarer det greit. Skjærgårdspark er ikke å anse som utmark. Ellers gjelder 2 døgns-regelen.

 

Dette med 2 døgn er vel den vanlige oppfatningen, men hvor står det? Friluftsloven er den som gjelder og den sier lite om båt, bortsett fra at det er nevnt ifm bading er dette det eneste:

 

§ 7. (Landsetting og fortøyning av båt.)

 

Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Nevner ingenting om noe 2-dagers regel, denne gjelder for telting. I den artikkelen jeg refererte i 1. innlegg står det "Friluftslovens regler om adgang til å telte 150 meter fra bebodd hus og hytte, og todøgns-reglen, gjelder blant annet ikke for overnatting på sjøen."

 

Hvis ikke Skjærgårdpark er utmark, hva er det da, offentlig område? Antar man ikke kan ligge ubegrenset antall døgn der?

[finnmarken]

Det er ihvertfall 2-døgnsregelen som praktiseres. For et par år siden var Sørlandssendinga ute i skjæregården i Grimstad sammen med representanter for kommunen. Den gangen viste de til 2-døgnsregelen. På Båtførerprøven lærte guttungen at man ikke kunne fortøye nærmere hytte/bebyggelse enn et visst antall meter. Tror dette var 150 meter. Du har ikke lov å benytte privat brygge, men det er visst ingen bestemt avstand til denne.

 

Det ser ihvertfall ut som hytteeierne f eks på Tjøme er veldig bevisst på denne 150-meters regelen. Der har jeg sett svært mange brygger som helt bevisst ikke er plassert rett nedenfor hytta, men f eks omtrent 150 meter til siden. Dette for å privatisere mest mulig, men også for å kunne jage folk som fortøyer mellom hytta og brygga. (Det er forresten også ganske mange av disse bryggene som helt eller delvis er satt opp ulovlig.)

[Leon KAD502]

Henger meg på her jeg.

Hvordan er lovverket da i en innlandsfjord?

Gjelder de samme regler der?

[finnmarken]

Tror nok ganske sikkert det samme gjelder.

[-morten-]

Vi snakka akkurat om dette i helga da vi var på hytta.. Vi har en lit uønska båt liggende i vika vår der vi har flytebrygger og en fastbrygge på motsatt side.. Båten har slitt seg flere ganger. Grunneieren sa at han ikke kunne nekte noen å legge ut en båt på svai uten landtau, så lenge den lå ankra utenfor mælabakken. Men vedkomende har også landtau da.. og han har parkert jolla ved naustet vårt

[Jawik]

@morten

 

Her har båteier gått langt over det som er akseptert. Ligger han i bøye med landtau er jo dette å betrakte som et permanent opplegg. Nabovarsel og sannsynligvis kommunens tillatelse bør undersøkes. Og foreta seg dette uten samtykke fra grunneier og kommunen kan medføre konsekvenser for båteier.

 

Ligger en kun for anker (15 meter fra land) kan ingen påberope seg at dette er ulovlig så fremst en ikke ligger til bry for grunneiers bruk av sitt sjøområde som jo tross alt også er en del av eiendommen.

 

Å parkere jolla over lengre tid ved deres naust uten samtykke, er jo å gå over streken. Han hadde sikkert ikke likt at vi parkerte bilen våres på hans eiendom uten samtykke.

 

Men så er det jo dette med lovverket som Ingar etterlyser. Jeg følger kun gammel tradisjon langs kysten og da spør en først om lov. Alt annet medfører bare til ubehageligheter for grunneier og båteier.

[-morten-]

Ikke er det bare utrolig dårlig oppførsel og mangel på høffelighet, men problemet er at neste gang den sliter seg kan den havne på en utligger eller båt på brygga vår, og da kan en stor tung båt gjøre stor skade. Dette er overhode ikke i båteiers tanker! Mulig han har spurt grunneieren om lov altså, det sa han ingenting om, men å ikke ofre en tanke på båten sin er jo ganske alvorlig! Nord østkulingen kommer rett inn i bukta der og han er ikke sjerma av moloen eller bølgedemperen.. resultat er at den har slitt seg to ganger

[Roger jo]

.. Båten har slitt seg flere ganger. Grunneieren sa at han ikke kunne nekte noen å legge ut en båt på svai uten landtau, så lenge den lå ankra utenfor mælabakken. Men vedkomende har også landtau da.. og han har parkert jolla ved naustet vårt

 

Loven http://www.lovdata.no/all/hl-19570628-016.html#7

 

Er ikke loven klar nok???

§ 7. (Landsetting og fortøyning av båt.)

 

Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

 

 

[Jawik]

Vist han har tillatelse fra grunneier er det ikke så mye du kan foreta deg i denne saken. At båten sliter seg er jo ikke noe argument. Det skjer med de fleste en eller annen gang. At du er urolig for egen båt / brygge er jo forståelig sett ut fra din side. Ta en prat med båteier og fortell han at han bør sikre båten bedre.

[Ingar]

Det er ihvertfall 2-døgnsregelen som praktiseres. For et par år siden var Sørlandssendinga ute i skjæregården i Grimstad sammen med representanter for kommunen. Den gangen viste de til 2-døgnsregelen.

Kan det være basert på en misforståelse som har spredt seg? Lovverket er lite eksplisitt, heller ganske utydelig.

Friluftsloven § 7. (Landsetting og fortøyning av båt.) sier ingenting om antall dager.

Derimot er det nevnt i § 9. (Rasting og telting.) Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Telting/annet opphold må regnes som en større 'invadering' av et område enn å legge til med båt.

Samme paragraf avsluttes med Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

[Erik]

Sakset fra linken til Møkkalasset :

 

3. Oppankring / fortøyning av båt

Dersom området er innmark, kreves det tillatelse fra grunneier.

 

I utmark gjelder friluftslovens regler som på fastlandet, d.v.s. at fortøyning/ oppankring ikke skal skje så nær bebodd hus eller hytte at det forstyrrer beboernes fred. Avstanden må under enhver omstendighet være minst 150 meter.

Den såkalte to-døgnsregelen ( at man ikke kan være på samme sted i mer enn 2 døgn ) gjelder også til sjøs. I skjærgårdsparker og andre områder som er særskilt tilrettelagt for båtliv vil det ofte være anlagt båtplasser slik at kravet om avstand og liggetid ikke vil gjelde.

 

Det er i teksten ikke linket til paragraf, men man må jo tro at Jusstorget.no ikke har sugd dette fra egen pupp

[Ingar]

Det er iallfall motsatt av det Statens Naturforvaltning skriver, se sitatet i 1. innlegg.

 

Ganske intr. dette, at et forhold som berører alle som overnatter i båt er så uklart.

[Mouche]

Siden dette åpenbart er uklart i forhold til de lover, regler og forskrifter som finnes, men kun at man praktiserer to-døgns regelen, betyr vel at det vil forbli uklart inntil Stortinget foretar seg noe med loven eller en rettslig avklaring kan legges til grunn for videre praksis vil jeg tro.

 

 

Minner meg litt om båndtvangsproblematikken hvor det i kommunale forskrifter vises til tettbebygd strøk, men politiet vil ikke gi noe svar på hva som ligger i det begrepet og henviser til politikerne. Det var i allefall svaret jeg fikk fra politiet i Asker og Bærum da jeg henvendte meg til dem om dette for noen få år siden.

[Erik]

Jeg ser den, og støtter at det burde vært klarere.

 

Men hvis jeg skal tippe, så er den ene rettet mot FERDSEL (og evt å ligge på svai), mens den andre jeg siterte gjelder hvis man fortøyer til land.

 

Jeg føler meg selv usikker på dette, så å få det avklart hadde vært fint

[Ingar]

Ja, etter denne tråden kan man vel frykte håndgemeng rundt på skjærene i sommer. For noen passer jo ubegrenset opphold veldig bra, men det motsatt kan også være tilfelle.

[Erik]

Ja, etter denne tråden kan man vel frykte håndgemeng rundt på skjærene i sommer. For noen passer jo ubegrenset opphold veldig bra, men det motsatt kan også være tilfelle.

Nå er vel heldigvis håndgemeng i seg selv ihvertfall klart definert som lovstridig

[Ingar]

Mener å ha lest tidligere på forumet om noen bukter på Håøya (indre Oslofjord) hvor det kan gå varmt for seg pga krangel om retten til å ligge der...

[Ehak]

Kerimot er det nevnt i § 9. (Rasting og telting.) Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke.

Fortøyning av båt til land, kan nok oppfattes som annet opphold. Legg merke til at eieren kan gi samtykke til lengre opphold. Jeg forstår det da slik at det kun er grunneier som kan nekte noen å oppholde seg der mer enn to døgn. Ingen andre kan jage noen fordi de selv ønsker plassen. På kommunal/offentlig eiendom kan det vel bli vanskelig å ligge. Men fortøyer du i utmark på min eiendom, kan du bli liggende hele sommeren om du vil. Eneste jeg forlanger er at du rydder opp og tar med deg søpla di.

 

Samme paragraf avsluttes med Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.

Jeg forstår dette som nevneverdig skade eller ulempe for grunneier, ikke andre båtfarende. Dette fordi grunneier kan gi tillatelse til lengre opphold. Som grunneier er det jo for meg knekkende likegyldig om det er den ene eller andre båten som ligger fortøyd.

Redigert 1.Mai.2012 av Ehak (see edit history)

[heim]

Det er i teksten ikke linket til paragraf, men man må jo tro at Jusstorget.no ikke har sugd dette fra egen pupp

 

 

Man kan jo tro hva man vil, men litt kildekritikk er ikke dumt. Hvis det ikke er henvist til lovparagraf eller andre rettskilder,er det ikke mye verdt som argumentasjon om hva som er lov eller ikke lov.