Fortøye / overnatte i skjærgården, hva sier egentlig loven?

[Bjolbre]

Kan det være basert på en misforståelse som har spredt seg? Lovverket er lite eksplisitt, heller ganske utydelig.

 

Hverken 150-metersgrensen eller 2-døgnsregelen i friluftsloven gjelder direkte. 150-metersregelen gjelder heller ikke pr analogi, og det gjør neppe 2-døgnsregelen heller. Det avgjørende blir, etter det jeg kan forstå, hvorvidt bruken - og da uavhengig av disse grensene - er "utilbørlig" etter § 9 annet ledd første punktum. Dette er drøftet i Ulrichsen-dommen (Rt. 2007 s. 102), hvor det tas utgangspunkt i en bemerkning i lovforarbeidene fra 1957, hvor det sies at "Sjøfarende må ikke slå seg til utilbørlig nær bebodd hus, jfr. prinsippet i utkastets § 9 om opphold i utmark, som trolig bør gis analogisk anvendelse for opphold på sjøen - i hvert fall når det gjelder opphold innenfor marbakken."

 

Jeg klipper inn en del interessant fra dommens premiss 112 og utover:

 

« (112) Den ankende part har imidlertid også gjort gjeldende at overnatting i båt fortøyd ved holmene, rammes av en analogisk anvendelse av de særlige regler for telting som er inntatt i friluftsloven § 9 annet ledd tredje punktum. Det oppstilles for telting en minste avstand på 150 meter fra bebodd hus. Det er videre, med forbehold for områder fjernt fra bebyggelse, innført den begrensning at telting og annet opphold ikke er tillatt i mer enn 2 døgn uten grunneiers samtykke, jf. tredje ledd.

 

(113) Friluftslovkomitéen berørte ikke spørsmålet om analogisk anvendelse av bestemmelsene i § 9 for overnatting eller annet opphold i båt. I Ot.prp.nr.2 for 1957 side 30 er det imidlertid under bemerkningene til § 9 uttalt:

"Bestemmelsen omfatter (etter ordlyden) ikke direkte opphold nær land i båt eller annet fartøy på sjøen, men vil trolig kunne anvendes analogisk på slikt opphold ..."

 

(114) Uttalelsen er uklar på flere punkter. Når det gjelder hvilke hvilke av reglene i § 9 som departementet mente kunne tenkes anvendt analogisk, må uttalelsen forstås i lys av det som sies om dette i proposisjonen side 29 under bemerkningene til § 6:

"Sjøfarende må ikke slå seg til utilbørlig nær bebodd hus, jfr. prinsippet i utkastets § 9 om opphold i utmark, som trolig bør gis analogisk anvendelse for opphold på sjøen - i hvert fall når det gjelder opphold innenfor marbakken."

 

(115) På bakgrunn av det som er gjengitt, må utilbørlighetsstandarden i § 9 annet ledd første punktum gis tilsvarende anvendelse for overnatting i båt - utmarksbegrepet i friluftsloven omfatter ikke sjøgrunn, se § 2, jf. § 1a og § 6. At båtliv ikke kan utøves til utilbørlig ulempe for grunneieren, følger for øvrig etter min mening allerede av det generelle prinsipp som utilbørlighetsregelen i § 9 er et utslag av.

 

(116) Jeg kan imidlertid ikke se at det er holdepunkter for å gi avstandsbestemmelsen for telting i § 9 annet ledd tredje punktum analogisk anvendelse for overnatting i båt. Uttalelsen i odelstingsproposisjonen gjelder utilbørlighetsstandarden i annet ledd første punktum og kan ikke forstås med en slik rekkevidde. En analogisk tolkning fremstår umiddelbart som lite naturlig hensett til de særlige forhold som gjør seg gjeldende på sjøen. En slik tolkning ville utelukke overnatting i båt over større strekninger på kysten og innebære en betydelig begrensning i det som i dag er festnet båtbruk. Det ville også stride mot uttalelsen i Hvalerdommen, Rt-2005-805 avsnitt 62, om at grunneiere i strandsonen må finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn ellers.

 

(117) Bestemmelsen om tidsbegrensning for telting og annet opphold i § 9 tredje ledd knytter seg til annet ledd og gjelder derfor ikke sjøgrunn. Om bestemmelsen etter omstendighetene vil kunne gis tilsvarende anvendelse ved overnatting i båt, finner jeg ikke grunn til å ta standpunkt til slik denne saken ligger an. Dette måtte i hvert fall forutsette at båten er fortøyd/oppankret på den del av eiendommen der huset ligger, slik at oppholdet samlet sett kan sammenlignes med opphold på land nær bebyggelse. Det er imidlertid her tale om båter fortøyd til de ubebodde holmene øst for Espeholmen på sjøgrunn som ikke er undergitt privat eiendomsrett. I et slikt tilfelle vil det i hvert fall ikke være grunnlag for analogisk anvendelse av § 9 tredje ledd. Selve fortøyningen/ilandsettingen ligger innenfor rammen av § 7. Lovligheten av lengden av oppholdet må da vurderes etter § 7 og § 9 annet ledd første punktum - eventuelt etter rettsregler utenfor friluftsloven.»

[Jawik]

Dette underbygger hva jeg som sedvane har forholdt meg til i alle år ved oppankring uten landfeste. 15 meter fra land eller så langt en hest kan gå utover mot marebakke i bebodde strøk. De områdene som har "svaberg" og ender i brådyp (hesten drukner) er jeg mere usikker på. Men så lenge jeg ikke berører land med båten antar jeg at jeg kan ankre opp i slike områder. Har ihvertfall praktisert dette uten at noen har protestert mot dette. Også i områder hvor hus har ligget ganske nær oss.

 

Sedvane er god å ha med seg langs kysten.

[Roger jo]

Dette sier Statens Naturforvaltning, sitat.

Det er tillatt å dra en båt opp på land i utmark for kortere tid. Med "kortere tid" menes i inntil et døgn. Todøgnsreglen gjelder for telting i områder som ikke ligger langt fra folk.

 

150 meters reglen gjelder ikke når en fortøyer en båt på vannet og det må nok gjelde uansett hvordan den fortøyes (fortøyes på land, dregg eller bøye). Det betyr imidlertid ikke at en kan legge seg helt inntil bebodd hus og hytte. En må vise hensyn slik at ikke eier utsettes for skade eller ulempe. En kan ikke legge seg innenfor den private sone, men det skal normalt mye til før hytta ligger så nærme vannet (den private sonen vil normalt heller ikke gå ut i vannet fordi at en uansett vil ha ferdselsrett på vannet med båt).

 

Som 150 metersreglen gjelder heller ikke 2-døgnsreglen på sjøen. Den gjelder bare for telting på land. Det vil si at en kan ligge med båt på sjøen lenger enn to døgn på samme sted. Det anbefales likevel at en benytter 2-døgnsreglen ved opphold på særlig populære utfartssteder. Det er ikke meningen at noen skal ligge og oppta plass på disse stedene hele sommeren. La også andre få slippe til.

[Jawik]

Nå må ikke mitt innlegg #27 oppfattes dit hen at jeg mener en kan bli liggende i dager og uker på samme sted vist ikke nærmeste grunneier er innforstått med dette. Normalt er det snakk om høyden 2-3 døgn dersom været byr en imot - altså en form for nødhavn.

Redigert 10.Mai.2012 av Jawik (see edit history)

[RSL]

Nå må ikke mitt innlegg #27 oppfattes dit hen at jeg mener en kan bli liggende i dager og uker på samme sted vist ikke nærmeste grunneier er innforstått med dette.

 

Det har aldri falt meg inn at jeg vil ligge ukesvis på andre steder enn hjemmehavn og i hvertfall ikke i nærheten av folk (enten de er grunneiere eller hyttefolk).

Skulle jeg finne på å ligge mer enn et par dager et sted, måtte det være fordi det var helt isolert fra alle andre og jeg/vi var helt alene i vår egen ydyll og ensomhet.

 

Normalt er det snakk om høyden 2-3 døgn dersom været byr en imot - altså en form for nødhavn.

 

Søke nødhavn kan du gjøre på grunneiers private brygge enten han liker det eller ikke.

 

RSL

[Jawik]

Søke nødhavn kan du gjøre på grunneiers private brygge enten han liker det eller ikke.

Men en behøver ikke fare frem som om en eier hele område. Samarbeid med grunneier medfører jo også til hyggeligere opphold.

 

Velger man en kommunal marina kan jo påfølgende dager (uker) bli interessante da en søker nødhavn og ikke er betalende kunde.

 

Men muligens noen mener en skal betale uansett

Redigert 11.Mai.2012 av Jawik (see edit history)