Seilbåt med motorstopp = nødsituasjon?

[bliss X]

For å snu litt på det:

 

Hvorfor dukker dette spørsmålet stadig opp?

[Kristian_H]

For å snu litt på det:

 

Hvorfor dukker dette spørsmålet stadig opp?

 

Kanskje fordi det er så mange som faktisk kjører motor?

 

Seilte hjem fra Tisler idag, tipper det var en 30 seilbåter på vei innover fjorden. Riktignok var det kryss, men vi sto opp Hankø. Alle som skulle lengre innover kunne også seilt på kryss, uten å slå. Vi var blant kanskje 5 båter som seilte og vi gikk i 7,2 knop med bare genoa 3 oppe.

 

Er det ingen som "gidder" å krysse? Vi seilte forbi minst 10 båter som gikk saktere for motor, og ble ikke tatt igjen av noen.

[kipp36]

fyllesyke etter en hard pinse og litt frønsete nerver...???

[bliss X]

Kan bare uttale meg for egen del, men jeg seiler stadig mindre.

Eneste årsak er antagelig latskap.

[baatsman]

Idag skjedde det meg. Vi dro tidlig fra Koster og motret igjennom Koster. Før Søstrene stoppet VP. Vi kalte opp NSSR og ba om videre informasjon rundt assistanse til kai. Vi heiste seil og stakk midtfjords til Færder og jeg skifet filtrene på legget. Krysset så inn mot Strømtangen og videre innover hvor vi møtte skjøyta som bukserte oss videre. Hadde 2 i båten som ikke var tilfreds med situasjonen. Jeg forklarte at det er som å seile vanlig, bare at vi får hjelp den siste biten. Og krysse opp til Gressvik motstrøms har jeg ennå ikke sett noen har gjordt:) Men noen skikkelig kryssere klarer nok brasene.

[-morten-]

Jeg kritiserer ikke silbåter som går for motor! det må da være opp til hver enkelt.. om valgert er 7 knop med motor eller 3-4 knopp på kryss og tvers så sier det seg selv..

Jeg har nevnt dette mange ganger her på båtplassen; En gang jeg var i Vågen i Bergen under tiden i Marinen så jeg en seilbåt komme inn og var egentlig på tur til å hjelpe dem med fortøyningene.. så etterhvert at det var kun en mann ombord.. båten var ca 28-30 fot. Han la til kai alene for seil uten motor. Må si jeg ble veldig imponert! Det var utrolig stilig og sikkelig bra sjømanskap! han trengte ikke noe hjelp med fortøyning for det hadde han jo klargjort på forhånd..

 

Men store tunge moderne turseilere er kansje ikke så enkle å manøvrere og seile! ikke vet jeg! har bare erfaring med å seile tysk livbåt og har vært støttemanskap på en 100 fots seilbåt i Australia

[Jawik]

...Han la til kai alene for seil uten motor.

Alle burde trene på dette for det er i grunnen ikke noen forskjell om en bruker motoren og er alene ombord.

 

Tren med en bøye lagt ut (helst forankret) og seil opp til denne uten å berøre denne. Bakk nedover mot bøyen stopp båten og ta fatt på nye runder. Denne metoden skader ikke båten. Gjør alt klart på dekk som om en skal legge til kai og forestill dere hva som kan skje dersom bøya var en kai. Mye av kunsten ligger i å stoppe båten helt opp når det blåser og på denne måten bli kjent med nykkene dere har under beina. Bli kjent med hvor mye seil dere trenger for å holde farten oppe. Ingen båter oppfører seg likt er min erfaring.

 

Neste steg blir å ta fatt på en reell kai. Begynn i lite vind og tren under alle forhold. Ha en tamp klar (spring e.l.) slik at dere kan få stoppet det siste siget i båten. Er det pullerter på kaia går dette som en lek. Noe verre vist det bare er øyer/ringer, men som oftest er det bildekk som kan anvendes. Spesielt når vinden blåser fra kaia. Ikke hopp i land med tampen for dere risikerer at båten tar seg en solo tur. Bli ombord og prøv på nytt.

 

Forutsetningen i denne prosessen er at en har rigget til slik at seilene blir enkle å jobbe med. Spesielt storseilet bør kunne gli fritt helt ned på bommen for egen vekt. Legger en inn alle rev i storen justerer en farten meget bra. Har en forseil på rull har en også en trimmet "gasspedal".

 

Bytter en til "ny" båt er det bare å foreta prosessen på nytt. Tren, tren, tren og samtidig bli kjent med dama og hennes luner

 

En metode jeg ofte har brukt ved fortøyning i fralandsvind er å anvende en romslig krok tredd inn på tampen som er festet i baugen og kommer inn akterut ved CP. Litt slakk i tampen, etter å ha vurdert mulighetene på kaia, medfører at jeg kan gå rolig fremover til der kroken henger klar på rekka. Hekte denne fast i f.eks. et dekk. Returnere akterut og løsne tampen og legge denne rundt winsjen og sveive meg inn. Deretter er det bare å foreta resten av fortøyningen.

Redigert 29.Mai.2012 av Jawik (see edit history)

[arkmarin]

Jeg har seilt siden 1977. Jeg har krysset i motvind i mange år, for å utnyttet den gratis energien som ligger i vind. Jeg har vært våt inn til skinnet av sjø som blir kastes opp og selvsagt havner over rormannen. Jeg har syntes det har vært herligt frisk å være under seil.

 

Jeg er snart 64 år og syns ikke det er like trivelig å bli kald og våt. Autopiloten har overtatt det meste av styringen. Syns ikke om i samme grad som før, at det er topp at båten krenger, kaffekoppen kan jo velte. Med årene så bruker jeg motor i motvind, om det ikke er noen ombord, som har veldig lyst på å krysse mot vinden. Jeg har blitt mer makelig anlagt. Det er enklere å rulle ut genuaen, enn ha opp storseilet osv.

 

Kan ikke jeg gjøre dette uten å svare på hvorfor jeg ikke seiler til gud og hvermann?

[Jawik]

Kan ikke jeg gjøre dette uten å svare på hvorfor jeg ikke seiler til gud og hvermann?

Absolutt. Er selv 64/65 og merker at det går noe tregt av og til. Men fortsatt er seilgleden intakt - spesielt i smuglerfart. Og det er stunder da jeg ikke orker strabasene så da kommer motoren og autoen til sin rette og brukes med stor samvittighet.

[Gullfisk]

Man trenger da ikke seile til hjemmehavn eller en trang havn heller. Det holder å seile til mere beskyttet farvann og vente på hjelp eller løse problemet selv. Hvorfor en seiler trenger hjelp ved motorstopp i åpent farvann, med seilvind, kan man jo lure på, men har sikkert sin grunn. Men jeg lurer mere på hvorfor motorbåter må ha starthjelp, eller drivstoff påfyll av redningsselskapet, når de ligger fortøyd fender mot fender med andre båter på en øy, en fin sommerdag.

At færre gidder å krysse , har vel en samenheng med prestanda for motor på nyere seilere også.

[Hulda]

Enig med arkmarin. Hulda fyller 66 i juli. Den første vasstrukne seileren kjøpte jeg for kofirmasjons- og jobbepenger da jeg var 14 år. Seileren, 25 kvad. spissgatter fra ca. 1900, hadde ikke motor. Vi seilte til og fra bøya, ut og inn av havner og la til brygger. Alt foregikk for seil. Gamle, utblåste bomullsseil.

 

Nå seiler jeg når det passer meg og de jeg har ombord. Og, om jeg skulle hatt et uhell, så kunne jeg ikke tenkt meg å seile inn til havna i eksempelvis Strömstad, Grebbestad, eller noen annen -stad uten at jeg skulle vært i en heller presset situasjon. Eller krongle meg inn til Smögen for seil, kunne ikke tenke meg det. 15 tonn Hulda vender for seint og krever sin plass.

 

Med den steinknuseren av en GM vi har ombord, så blir seil uansett foretrukket så sant det passer. Med 140 hk, så ligger årsbudsjettet på 300 liter diesel, og det skulle bli omtrent 40- til 50 gangtimer. Jeg ville vel definere motorstans under fart som noe på grensen av nødsituasjon, avhengig av vær og vind, samt hvor sliten jeg er. Men ikke slik at jeg hysterisk ville skrike på Pan Pan.

Redigert 29.Mai.2012 av Hulda (see edit history)

[Rastløs]

Jeg hadde ikke vært flau over å kontakte redningsselskapet for å få assistanse til kai hvis det var litt ruskete vær. Hadde det vært greit vær hadde jeg nok vurdert å greie meg selv ved bruk av jolla ( for da er jo RS stort sett opptatt med å assistere både motorbåter og seilere som har grunnstøtt). De to jeg hørte på VHF nå i helgen seilte nesten til området hvor de skulle til kai. (ettter anmodning fra RS) Derfra ble de plukket opp og eskortert til kai. Jeg hadde ikke hatt problemer med å stå for en slik beslutning overhodet .

 

Jeg har f.eks båtplass i Gresvik ved utløpet av Glomma. Det kan være litt ugreit å seile seg opp munningen av Glomma i mot-strøm(og ugunstig vindretning). De fleste har vel også et minimum av mannskap ombord. Da mener jeg det er godt sjømannskap å be om assistanse fra RS ( hvis de har tid) eller fra andre båter, fremfor å potensielt påføre egen og andres båter skade ved å komme brakende inn. (Opplevde en slik situasjon i Frognerklien i fjor. Det ble dyrt tror jeg) Det er ikke veldig mange som med hånden på hjerte kan si at de greier en kontrollert innseiling for bare seil, med mindre det er "silkeføre".

Redigert 29.Mai.2012 av Rastløs (see edit history)