Jernkjøl, tips om vedlikehold?

[SRA]

Har ikke erfaring med jernkjøl, trenger noen tips på hva man gjør med denne?? Det er litt rust på den, skal den grunnes?? børstes eller??

Hva gjør dere andre??

[Hallaron]

Har ikke erfaring med jernkjøl, trenger noen tips på hva man gjør med denne?? Det er litt rust på den, skal den grunnes?? børstes eller??

Hva gjør dere andre??

<{POST_SNAPBACK}>

Gikk i samme tanker i fjor på denne tiden, de som hadde hatt min Maxi 77 før meg syntest nok det var dekorativt med rødbrune flekker over hele kjølen. Den trengte virkelig en omgang, og etter å ha forhørt meg i noen lokale fargehandlere og båtbutikker var jeg like klok, ingen kunne gi meg noen skikkelig oppskrift på hvordan jeg skulle få bukt med rustgjennomslagene. Så jeg endte opp med å ringe til Jotun. De anbefalte: fjern all rust og gammel maling, deretter minimum 4 strøk med epoxiprimer (var det antipest den het?), og bunnstoff på toppen.

 

Gikk på med krum hals. Kjøpte meg en bunke med "flappdisk" til vinkelsliperen og satt i gang. Fjernet det meste av maaaange lag med gammelt bunnstoff på denne måten. Brukte så sandblåser på å fjerne det aller siste. Brukte tokomponent epoxysparkel og sparklet over ujevnheter, slipte jevnt, murte 4-5 strøk med primer og to strøk bunnstoff. Tok opp båten i år så var det et lite rustgjennomslag på størrelse med en tiøring, ellers helt fin.

 

Det var en del jobb, men det bra resultat. Anbefaler deg å kjøpe deg en skikkelig pustemaske og noen gode beskyttelsesbriller, slipingen støver mer enn du kan klare å innbille deg! Lykke til

 

 

1/2-Geir

[Sigurd]

Brukte tokomponent epoxysparkel og sparklet over ujevnheter, slipte jevnt, murte 4-5 strøk med primer og to strøk bunnstoff.

Jeg vil anbefale sparklingen først etter andre primerlaget.

[Hallaron]

Jeg vil anbefale sparklingen først etter andre primerlaget.

<{POST_SNAPBACK}>

Godt noen er på bittet - det er nok riktig med et lag primer før sparkling. Jeg sparklet rett på kjølen, men tror det er bedre med et underlag av primer.

 

1/2-Geir

[MortenK]

Det avhenger vel litt hvor mye rust det er i frohold til hvor mye jobb en skal legge an til.

 

Jeg tar den rusten som kommer punktvis. Skummelt å ta hele kjølen hvis en ikke får det helt lufttett, så det krever litt for å få det bra.

 

Jeg pusser rent, legger på ruststoppmaling (noe epoxybasert jeg har kjøpt på Torshov Rekv.)) og primer med tokomponent primer.

 

Erfaringen min ved å ta det "punktvis" er at det som er bra, forblir bra, og jeg har registrert at det blir mindre og mindre rustutslag hvert år.

[JanS/EIR]

If something works- don't fix it!

[Sigurd]

If something works- don't fix it!

<{POST_SNAPBACK}>

Det syns jeg var et særdeles dårlig råd! Du mener han skal gi f... i vedlikeholdet??? Se hva MortenK skriver. Det er min erfaring også når det gjelder rust, og jeg jobber med det jamnt og trutt.

[giver]

Hei

Ikke glem å sette offeranoder på jernkjøl.

Bor hull, gjeng opp og det er lettvint å bytte

dem senere.

mvh

giver

[JanS/EIR]

Neida- Sigurd, da misforsto du meg! Jeg kommenterte MortenK sitt innlegg, og det at han tar de flekkene som kommer etterhvert, --" og det som er bra forblir bra--"

mvh

JanS

[atletico1]

Hei

Ikke glem å sette offeranoder på jernkjøl. 

Bor hull, gjeng opp og det er lettvint å bytte

dem senere.

mvh

giver

<{POST_SNAPBACK}>

Har ikke offeranoder selv, men har lurt på å sette dette på i forbindelse med at jeg sandblåser kjølen og legger på Jotamastic Aluminium 87.

Lurer på hvorfor ikke produsentene setter på anoder med en gang? hvis kjølen er helt innmalt og ikke i kontakt med sjøvann blir det vel ikke noe tæring - og hvorfor skulle det bli tæring av kjølen? er det pga. spenningsforskjell mellom feks. bronsepropell og kjøl eller syrefast aksel og kjøl?

[Player 311]

Jeg har også lurt litt på hvorfor det ikke er anoder på kjølen, men etter å ha rådspurt meg litt har jeg fått til svar at det ikke er nødvendig med anoder så lenge kjølen ikke er i kontakt med noe elektrisk.

 

Stemmer dette, eller er det uansett en idè med et par anoder?

Redigert 25.Januar.2005 av Player 311 (see edit history)

[giver]

Jeg har også lurt litt på hvorfor det ikke er anoder på kjølen, men etter å ha rådspurt meg litt har jeg fått til svar at det ikke er nødvendig med anoder så lenge kjølen ikke er i kontakt med noe elektrisk.

 

Stemmer dette, eller er det uansett en idè med et par anoder?

<{POST_SNAPBACK}>

Hei

På min gamle seilbåt var det stålkjøl.

Det så ut som om noen hadde gått på med skjærebrenner.

Kavitasjon får du uansett så lenge den er i vann, noe som er strømledende.

Om du har dekket kjølen med primer etc, har ikke noe å si.

Primer etc. er ikke isolerende for strøm, og stålet kaviterer og slipper

primer. sparkel eller hva det måtte være.

mvh

giver

[atletico1]

Hei

På min gamle seilbåt var det stålkjøl.

Det så ut som om noen hadde gått på med skjærebrenner.

Kavitasjon får du uansett så lenge den er i vann, noe som er strømledende.

Om du har dekket kjølen med primer etc, har ikke noe å si.

Primer etc. er ikke isolerende for strøm, og stålet kaviterer og slipper

primer. sparkel eller hva det måtte være.

mvh

giver

<{POST_SNAPBACK}>

Ja, jeg husker også en gang å ha sett en seilbåtkjøl som så ut som en sveitserost.

Kan du forklare nærmere hva sdu mener med kavitasjon. Trodde kavitasjon var en slags erosjon forårsaket av turbulent vann strømmning- men er kanskje på jordet.

[JanS/EIR]

Jeg trodde ( og tror vel fremdeles) at kavitasjon er virveldannelse forårsaket av båt, motor, propell og ror i fart gjennom vannet?

Jfr. kavitasjonsplaten på drev og påhengere?

Håper på en grei avklaring fra noen av våre kompetente!

mvh

Jan S

[Player 311]

Hei

På min gamle seilbåt var det stålkjøl.

Det så ut som om noen hadde gått på med skjærebrenner.

Kavitasjon får du uansett så lenge den er i vann, noe som er strømledende.

Om du har dekket kjølen med primer etc, har ikke noe å si.

Primer etc. er ikke isolerende for strøm, og stålet kaviterer og slipper

primer. sparkel eller hva det måtte være.

mvh

giver

<{POST_SNAPBACK}>

Mener du da at det er en idè med anoder på kjølen uansett?

[Careka]

Jeg vet ikke om en eneste levrandør/produsent, av seilbåter som sette offeranode(på kjølen) på sine båter, så hvorfor skal dette være nødvendig ?

 

Venter også på at ekspertisen skal komme med en god og fornuftig forklaring

[Gunga Din]

Eftersom ingen vågar,så får jag väl pröve meg på en förklaring!

(rätta mig om jag har fel, detta er ju ett typiskt motorbåtsemne.......)

 

När en propeller går mycket snabbt börjar den kavitera,

vilket innebär att trycket bakom bladen blir så lågt att vattnet börjar koka.

(framför, skall det vara, den sida av propellerbladet som vetter mot fören på båten!)

Små gasbubblor uppstår på framsidan av propellerbladen,

dessa bubblor vandrar sedan ut mot propellerbladets kant, av sentrifugalkraften,

og möter 'ostört' vatten med normalt tryck og då så imploderar luftbubblan....

implosionen kan vara så kraftig att den rycker med sig delar av metallen i propellerbladet,

det blir små urgröpningar, som påminner om korrosjon, men det er alltså kavitation!

 

 

(veldigt teoretiskt.......

så fungerar ju en segelbåtskjöl ungefer som en propeller, med ett minskat vattentryck

på lovartssidan og ett ökat tryck på läsidan av kjölen! men att det minskade trycket

skulle ge upphov til kavitasjon, har jag aldrig hört talas om......

tror man får segla veldi snabbt..... för att uppnå denna effekten!

min rost på kjölen (på Maxi77orna) berodde nog på gammeldags hederlig korrosjon !! )

 

 

rätta mig gärna., det kan ju vara saker jag missuppfattat!

[Gunga Din]

Offer-anoder fungerar på en järnkjöl.........

 

två metaller av olika slag o en elektrolyt (saltvatten) så börjar elektronerna vandra

og den minst ädla metallen äts opp först!

 

men de flesta seglare,bryr sig inte, om det försvinner några kilo järn, när man har flera

ton, att ta utav......båten går ju bara fortare......

 

en del kappseglare dom till og med borrar bort material i kjölen, för att lätta båten......

[Krapyl]

God og riktig pedagogikk fra Gunga Din angående kavitasjon. Det blir rett og slett så stort undertrykk at vannet begynner å koke.

 

Den såkalte kavitasjonsplata, eller antikavitasjonsplata på drev og påhengere er nok en "trailer".

Grunnen til at den står der er at det ikke er noe skrog eller vannsøyle til å holde trykket fra propellen på plass. Uten denne plata hadde trykket fra propellen forsvunnet rett opp.

 

 

Og dessuten så har ordentlige seilbåter blykjøl.

Redigert 26.Januar.2005 av Krapyl (see edit history)

[MortenK]

Og dessuten så har ordentlige seilbåter blykjøl.

<{POST_SNAPBACK}>

Heisan!!!!

 

Hva med oss stakkarer som har seilbåt med jernkjøl, da?

Er ikke den ordentlig, den da?

[Herman]

Kornelia er tydeligvis semi-orntli'. Jernkjøl med blyklump nederst. Jeg har gjenget fast to anoder på jernet. De har tæret litt, selv om jeg ikke akkurat har satt strøm på kjølen. Litt strømlekkasjer og induserte strømmer blir det allikevel. Saltvann er en god leder.

[Krapyl]

Heisan!!!!

 

Hva med oss stakkarer  som har seilbåt med jernkjøl, da?

Er ikke den ordentlig, den da?

<{POST_SNAPBACK}>

Bare k------ med dere.

Accenten er en fin båt. Tar jeg feil hvis jeg sier at den engang vant kvarttonn VM?

 

 

 

Orntli seilbåt med trekjøl.

 

 

 

Orntli seilbåt med plastkjøl.

[Sigurd]

Jernkjøl med blyklump nederst. Jeg har gjenget fast to anoder på jernet.

Da har du to forskjellige typer metall i kjølen og galavanisk tæring kan oppstå. Normalt er en jernkjøl relativt homogen og på glassfiber båt adskilt elektrisk fra annet metall ombord. Derfor minimal tæring og det er skjelden en ser anoder på disse.

[MortenK]

Bare k------ med dere.

Accenten er en fin båt. Tar jeg feil hvis jeg sier at den engang vant kvarttonn VM?

Stemmer det

 

Mener det var i 1974

[xbox]

Skal det monteres offeranoder på ny seilbåtkjøl av jern.