S/Y Emma
Vis hele sitatet@S/Y Emma : Står det ikke tidligere i tråden at utlegging av disse bøkene har vært til behandling i de respektive kommunestyrene da?
Det er mulig (tråden er ganske lang). Går ut ifra de må ha en form for godkjenning.
Her er i praksis reglene som gjelder for utlegging av bøyer i Norge:
Vis hele sitatet7.11.2 Bøyer Utlegging av bøyer kan på vanlig måte være søknadspliktig etter havne - og farvannsloven § 27 eller § 28, avhengig av hvor den søkes lagt ut. Dette er også bestemmende for om det er Kystverket eller kommunen som er myndigheten etter loven.
En bøye kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten hvis den for eksempel ligger i et trafikkert område. Tilfellet vil da kunne falle inn under § 27 eller § 28, og det kreves da tillatelse.
I vurderingen av om bøyen/bøyene er et tiltak som påvirker sikkerheten eller fremkommeligheten, må det kunne legges vekt på hva bøyene skal brukes til og hvordan de skal plasseres, om det er en enkelt bøye, eller om mange bøyer skal legges ut samtidig etter en samlet plan. Sistnevnte må normalt kunne regnes som et tiltak som klart krever tillatelse. I vurderingen av om det foreligger søknadsplikt, må det også kunne legges vekt på hvilke andre tiltak i sjøsonen søker tidligere har iverksatt i det samme området, for eksempel om søker allerede har andre bøyer eller flytebrygger i området.
Dersom det søkes om å få legge ut en bøye i eller ved en statlig fiskerihavn, er bøyen søknadspliktig etter § 28 dersom den ”kan være av betydning” for Kystverkets anlegg. Det kreves da tillatelse fra Kystverket. Dette gjelder også dersom det søkes om å få legge ut en bøye som kan være av betydning for andre av Kystverkets anlegg eller for Forsvarets anlegg.
Dersom tiltaket ikke omfattes av havne - og farvannsloven § 27 eller § 28, blir den siste vurderingen om det kreves tillatelse etter kommunale ordensforskrifter. I noen ordensforskrifter gitt med hjemmel i den gamle havne- og farvannsloven er det gitt følgende bestemmelse i § 5- 5:
”Ingen må innen havnedistriktet legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som f.eks. flåter, kiosker, husbåter, losjiskip, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer o.l. uten etter tillatelse fra havneoppsynet. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området.”
Tilsvarende bestemmelser er gitt i de fleste ordensforskriftene, se for eksempel § 5-5, 2. ledd i forskrift 22.01.1996 nr. 43 om bruk av og orden i Oslo havnedistrikt.
Når det gjelder forholdet til såkalte kaste- og låssettingsplasser som er regulert i en reguleringsplan, vises det til punkt 7.1.8 om forholdet til vedtatte arealplaner, og forøvrig til det følgende avsnittet.
I saker som er omfattet av § 27 eller § 28, og der kaste- og låssettingsplassen ikke er regulert i en reguleringsplan og/eller der bøyen vil berøre fiskeriinteresser, blir vurderingen mer omfattende. Det følger av Fiskeri - og kystdepartementets praksis at fiskeriinteresser skal vektlegges generelt i saker etter havne - og farvannsloven. Det er her viktig å skille mellom flere kategorier; hensynet til fiskernes ferdsel, hensynet til å kunne utøve fisket og hensynet til fiskebestanden. Se nærmere om dette i punkt 2.2 om hovedformålet i loven.
Dersom søker ikke eier grunnen (i sjø) der bøyen ønskes lagt ut, har tiltakshaver etter havne- og farvannsloven selv ansvaret for å avklare forholdet til grunneier. Dette er et privatrettslig anliggende som tiltakshaver må få på plass selv ved en avtale med grunneier. Videre kan den såkalte strandretten være til hinder for utlegging av bøye. Også dette er et privatrettslig forhold som tiltakshaver selv må sørge for å avklare.
I en eventuell tillatelse til utlegging av bøye(r), er det derfor viktig å presisere at en tillatelse etter havne - og farvannsloven ikke sier noe om forholdet til dette; tiltakshaver må selv avklare nødvendige tillatelser med vedkommende grunneier(e).
