Politiet til sjøss..? eller kystvakten..?

[Olden]

Har fartet rundt mye langs kysten og ser særdeles lite politibåter, men kystvakten dukker ofte opp. Har kystvakten tatt over..? Noen synspunkter på dette..?

[Bearded Beast]

Politiet til sjøss er som barnevakter å regne og kunne med fordel holdt seg på land. På sjøen er det Kystvakten som regjerer.

[CSL]

Kommer vel an på hvor på kysten man er. Her i området ser jeg så og si aldri Kystvakt, men Politiet er ute hver dag. Hevder de selv hvertfall.

[Astor]

Det er tydelig at noen trenger barnevakt også på sjøen får hver gang politibåten er ute her i Oslofjorden blir en håndfull bøtelagt. Men så er båttettheten mye større her en resten av landet.

[Lady B]

Når en snakker om politibåt ser jeg for meg den røde gummibåten med åtte mann ombord og utrykningslys. Patetisk...!

[Mox1]

Ble 'bordet' av kystvakten i helga da jeg var på Træna, promille- og redningsvestkontroll. Ble litt overrasket over at de holdt på med slikt...

 

[Sjeldenutpå]

_{Jøss, går de ombord også? Den er vel å krenke privatlivet som i bolig?}

_{Men ellers er det jo flott at de teller vester i tilfelle en forbryter har tatt seg ut på sjøen. ..}

[FredrikW]

De kommer ombord. De spør først, men sier du nei kommer de nok ombord allikevel.

[Neros]

Litt forundret jeg også. Har KV hjemmel i loven til å dette..?

 

Ikke at det hadde plaget meg nevnverdig med besøk fra dem ombord, tror heller ungene (ink meg) hadde synes det hadde vært spennende..

[Fanafjord]

Jeg får alltid litt frysninger på ryggen og assosiasjoner til land vi helst ikke vil sammenlikne oss med når soldater i fredstid kan ransake "boligen" din uten form for mistanke. (En ordentlig ransakelsesordre utferdiget av en dommer har de vel heller ikke - da trengs det en skjellig grunn). Fysj, Norge burde holde seg for godt til dette.

[Mouche]

Er politiet på sjøen så er det gærn't og er de det ikke så er det også gærn't. Ikke lett å tilfredsstille mopbben her!

[Neros]

Hmm. Ved nærmere ettertanke så har vel KV politimyndighet til sjøs. Se har de jo myndighet til å borde utenlandske fiskebåter og ta disse i arrest, og da har de nok hjemmel til både promille og vestkontroll også..

 

 

[Salt]

KV har politimyndighet, og det har vært massevis av tråder om KV i løpet av de siste åra her i baatplassen.

[Fanafjord]

Kan ikke politiet heller passer litt på boligene våre mens vi er på sjøen? Tollere få ta seg av narkotikasmugglingen på Gardermoen og Kystvakten få passe på russisk tyvfiskere.

 

Fatter og begriper ikke den norske myndigheters obsessjon å overvåke sin stort sett lydige sivilbefolkning. Det koster vel litt mindre kalorier og blir lettere å score billige poeng enn å gjøre noe virkelig sammfunsnyttig.

[FredrikW]

Jeg får alltid litt frysninger på ryggen og assosiasjoner til land vi helst ikke vil sammenlikne oss med når soldater i fredstid kan ransake "boligen" din uten form for mistanke.

 

Noe av forskjellen på bolig og båt er vel at boligen stort sett er stedfast, mens båten er mobil. Derav behov for sjekk når du påtreffes på sjøen...

[adeneo]

En ordentlig ransakelsesordre utferdiget av en dommer har de vel heller ikke - da trengs det en skjellig grunn...

 

Sett for mye på TV du da ?

I Norge er det sjeldent at det utstedes ransakelsesordre, også for politiet, ettersom de har tilgang til å ransake både person, bolig, bil osv. kun på mistanke om straffbare forhold som kan lede til fengselsstraff ved å få en muntlig tillatelse fra sin egen jurist som i ettertid ordner papirene.

 

Dette angis i straffeprossesslovens $192:

 

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

 

Det heter seg så at dersom vedkommende ikke godtar ransakelse skriftlig skal rettslig beslutning innhentes, med et unntak av at dersom det er fare for opphold kan påtalemyndigheten selv avgjøre å ransake uten å innhente rettslig beslutning, og det betyr i de fleste tilfeller at dersom man nekter ransakelse, vil normalt en jurist på nærmeste lokale politikammer kontaktes, og ettersom man har nektet har man grunn til mistanke, og i slike tilfeller vil det også alltid være fare for opphold, slik at det nærmest utelukkende gis muntlig tillatelse til ransakelse av påtalemyndighet uten at domstol blandes inn overhode, og det er slik det foregår i nesten alle ransakelser i Norge.

Det er kun siviliserte land som krever at en slik avgjørelse gjøres av domstol og ikke av politiet selv, og Norge er ikke et av de landene.

 

I følge Kystvaktloven har Kystvakten også delvis politimyndighet,slik at når de operer som politi er de underlagt samme lovverk og har samme tilgang som politiet til å ransake hva det måtte det være.

I tillegg har Kystvakten i følge Kystvaktloven full anledning til å yte bistand til alle andre myndigheter, slik som politiet, og de står fritt til å håndheve tolloven og kontrollere fartøy i forhold til denne.

 

Kystvaktloven sier :

 

 

§ 27. Alminnelige regler om hvordan kystvakttjenesten skal utøves

Kystvakten kan ta i bruk straffeprosessuelle tvangsmidler og foreta andre fysiske inngrep mot person, fartøy eller fast innretning, i den utstrekning det aktuelle tvangsmiddel eller inngrep fremstår som nødvendig, og står i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene forøvrig.

Beslutning om oppbringelse, pågripelse, ransaking og beslag skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den mistenkte, en kort beskrivelse av det straffbare forhold og grunnen til inngrepet. Er det fare ved opphold, kan beslutningen gis muntlig, men skal da snarest mulig nedtegnes.

 

som vel egentlig betyr at øverste sjef på gjeldende Kystvaktfartøy kan beslutte å ransake et sivilt fartøy basert på mistanke.

Alle forestillinger om at Forsvaret ikke skal settes inn mot sivilbefolkningen kommer fra andre land, og gjelder ikke i Norge ettersom slike bagateller omgås elegant ved å tildele Forsvaret politimyndighet.

 

Sånn ellers så synes jeg det er helt topp at noen passer på, ettersom politiet selv gjør en elendig jobb (og ikke bare på havet), og Kystvakten bistår også i mange redningsaksjoner hvert år, tauer båter og gjør mye annet bra.

Redigert 9.Juli.2012 av adeneo (see edit history)

[Poseidon]

Jeg var på Skudefestivalen forrige helg og der var kystvakten i jevnlig bevegelse ut og inn i havnen. At der var uvanlig lite "grisekjøring" i havnebassenget denne gangen kan vel muligens ha en sammenheng med dette

[Salt]

og her (joda, det er i Sverige) ble det plutselig helt stopp på "jollefantomene" i Malmöfjorden da en Kustbevakning-lettbåt kom med babu og blått lys og snakka til ungene (10-12 år) i en av de omkringracende gummijollene. "dom blev tagna av sjöpolisen" var en kommentar som vi kunne høre fra barnemunn. Etterpå gikk KBV-lettbåten inn i gjestehavna og markerte litt nærvær.

[Bitteliten]

God preventiv effekt når KV eller KVB viser flagg i trafikktette omgivelser.

 

Jeg ser på KVs tilstedeværelse som positiv. De har en maritim kompetanse som langt overgår de fleste båtpolitimenn.

[Olden]

Tror uansett vi trenger noen "barnevakter" på sjøen... Så hvem barnevakten eer spiller vel liten rolle.. Men bare tenkt litt på dette med forsvaret kontrollerer sivilbefolkningen...

[Javi]

Det er tydelig at noen trenger barnevakt også på sjøen får hver gang politibåten er ute her i Oslofjorden blir en håndfull bøtelagt. Men så er båttettheten mye større her en resten av landet.

Tja, i helgen gikk det riktig så bra:

 

http://www.amta.no/lokale_nyheter/article6141673.ece

 

At Politiet er på fjorden er bra. At de forhåpentligvis klarer å luke ut noen av de som er en fare for de mange som opptrer som de skal på sjøen.

[rover]

Politi på sjøen? " Hva er det?" Her i Sunnhordland har jeg aldri sett dem. Så en utgammel Mørejet i Bergen for mange år siden, ellers aldri. Men, kystvakten ser vi ofte rundtom. Senest sist helg i Rosendal. Da hadde de visst frihelg men grillparty på kaien:-)

[Javi]

Vi lå for anker på Risholmen for noen år siden, når plutselig Kystvakten kom glidende inn i fjorden og satt lettbåten på vannet.

 

De kom på besøk til alle båtene som lå der, og informerte om at de hadde en holdningskampanje. I lettbåten var det en fra Kystvakten, en fra Politiet og en fra Tollvesenet.

 

Hyggelige folk som slo av en prat og ønsket oss en fortsatt god kveld når de dro.

["Mathilde"]

.... kun på mistanke om straffbare forhold som kan lede til fengselsstraff ved å få en muntlig tillatelse fra sin egen jurist som i ettertid ordner papirene.

 

Dette angis i straffeprossesslovens $192:

 

Hvis du leser bestemmelsen i straffeprosessloven på nytt, finner du ordene "med skjellig grunn". I dette ligger et krav om at mistanken må være begrunnet og den må være av en viss tyngde. Det må være sannsynligvisovervekt, eller mer enn 50% sikkert (for å si det litt populært) at du har begått den forbrytelsen du mistenkes for. Begrunnelsen må dokumenteres i etterkant av tjenstemannen og nedfelles i en rapport. Det er ikke nok med "kun mistanke" slik du skriver.

 

Jeg tenker nok at Norge har et ganske så sivilisert rettslig system sett i et internasjonalt perspektiv. Men at politiet har fullmakt til å forfølge alvorlige forbrytelser, det vil nok de fleste av oss være glade for.

Redigert 10.Juli.2012 av "Mathilde" (see edit history)

[adeneo]

Det er riktig at det står noe slikt som "Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling...", og at juridisk sett så skal det være mer enn 50% sannsynlig at vedkommende har utført lovbruddet før ransaking utføres, men ved svært mange ransakelser så gjøres det en vurdering av saken fortløpende, som betyr at polititjenestemann ringer påtalemyndighet, som ofte er en jurist på nærmeste politikammer, juristen tar polititjenestemannens forklaring og dersom det ikke er klare innvendinger så godkjennes dette over telefon.

 

Med andre ord er det polititjenestemannen som avgjør om det er mer enn 50% sannsynlig at du har begått et lovbrudd, og dersom det var 50% eller mindre sannsynlig så var du sannsynligvis ikke mistenkt til å begynne med, og ransakelse var ikke noe tema.

Derfor er det gjerne slik at når en polititjenestemann har mistanke om lovbrudd, så kan ransakelse gjøres uten skriftlig ransakelsesordre nærmest umiddelbart, ettersom resten av dette er kun flisespikkeri da det er lite sannsynlig at politiet skulle ha interesse av å ransake noe dersom de mente det var 60% sannsynlig at du ikke hadde utført lovbruddet, og dersom du ikke samtykker til ransakelse har man ytterligere grunn til mistanke, og kan fortsatt foreta ransakelse under dekning av at det er fare for opphold osv.

Alt dette blir skjønnsmessige vurderinger, og dersom politiet ønsker å ransake noe, så gjør de det uten at de trenger å henvende seg til en domstol, som jo var poenget i innlegget, at det normalt holder med at du er mistenkt, og at det ikke kreves en dommer for dette. Politiet ordner dette selv, med tillatelse fra påtalemakten, og som regel er påtalemakten en jurist som jobber på samme politikammer som tjenestemannen.

 

De fleste er vel lovlydige, og vil aldri ha noe problem med dette, men etter min mening bør det være slik at krenkelser av borgernes privatliv kun bør gjøres etter tillatelse er gitt skriftlig av en domstol, og ikke at politiet selv kan avgjøre dette (og med politiet så mener jeg også påtalemyndighet, da det i de fleste tilfeller er snakk om kolleger i samme bygning, selv om de har hver sin myndighetsbegrensning).

 

 

§ 192. Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

 

§ 197. Uten vedkommendes skriftlige samtykke kan ransaking etter §§ 192, 194 og 195 bare foretas etter beslutning av retten.

Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten.

 

Beslutningen etter første og annet ledd skal så vidt mulig være skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formålet med ransakingen og hva den skal omfatte. En muntlig beslutning skal snarest mulig nedtegnes.

 

§ 198. Uten beslutning som nevnt i § 197 kan politimann foreta ransaking:

 

1) på sted som nevnt i § 193, (hus eller rom som etter sin art er tilgjengelig for alle osv...)

2) når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, eller

3) når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles.

Redigert 10.Juli.2012 av adeneo (see edit history)