Kontakt mellom aksling og motor

[jensemann2]

Er det riktig at det ikke er elektrisk gjennomgang mellom aksling og motor?Den flexible flensen min ser ut til å skille disse. Målte i dag, og fant at det ikke var direkte gjennomgang.

Har det noe å si for god jording?

Redigert 3.Februar.2005 av jensjohnson (see edit history)

[REM]

Er det riktig at det ikke er elektrisk gjennomgang mellom aksling og motor?Den flexible flensen min ser ut til å skille disse. Målte i dag, og fant at det ikke var direkte gjennomgang.

Har det noe å si for god jording?

<{POST_SNAPBACK}>

Ja, du skal ha god kontakt mellom gearkasse og propaksel. På min båt er det montert en tykk jordledning mellom indre og yttre bolt i det fleksible leddet.

[jensemann2]

Ja, du skal ha god kontakt mellom gearkasse og propaksel. På min båt er det montert en tykk jordledning mellom indre og yttre bolt i det fleksible leddet.

<{POST_SNAPBACK}>

 

Ok. Mulig dette da er grunnen til at prop.mutteren var tært av da jeg kjøpte båten? Skjønner ikke helt hvorfor men...

[Hulda]

Ok. Mulig dette da er grunnen til at prop.mutteren var tært av da jeg kjøpte båten? Skjønner ikke helt hvorfor men...

Akkurat den skjønner ikke Hulda heller. Det er nok noe annet som går føre seg. Som at f.eks. aksling og/eller propell er i et edlere materiale enn mutteren. Er propellbaldene like fine, ingen groper eller frynsete i kantene?

[Janoho]

Akkurat den skjønner ikke Hulda heller. Det er nok noe annet som går føre seg. Som at f.eks. aksling og/eller propell er i et edlere materiale enn mutteren. Er propellbaldene like fine, ingen groper eller frynsete i kantene?

<{POST_SNAPBACK}>

Propellmutter med sink ??

de skal jo tære av, sikker på at det ikke var en slik.

 

JOH

[Skipper Worse]

Akkurat den skjønner ikke Hulda heller. Det er nok noe annet som går føre seg. Som at f.eks. aksling og/eller propell er i et edlere materiale enn mutteren. Er propellbaldene like fine, ingen groper eller frynsete i kantene?

<{POST_SNAPBACK}>

 

Mutteren MÅ jo rimeligvis være mindre edel enn propell og aksling. Bedre at mutteren tæres enn resten. Men straks viktigere er nok at alt som penetrerer skroget er elektretisk forbundet med hverandre og anodene med fet, god ledning.

[jensemann2]

propell og aksling like hele. skal koble inn en ledning mellom gear og aksel i morgen. Propellmutter var av vanlig stål. Har nå byttet ut denne med syrefast.

[jensemann2]

så til og med skroggjennomføringene bør forbindes med gods i motor for å unngå tæring??

[Lars H.]

så til og med skroggjennomføringene bør forbindes med gods i motor for å unngå tæring??

Ikke nødvendigvis. Galvanisk tæring får en kun når to forskjellige metaller er nedsenket i en elektrolytt, sjøvann i dette tilfelle, og forbundet med hverandre elektrisk. Så dersom du forbinder to frittstående gjennomføringer, en av stål og en av messing, ja da legger du selv opp til tæring dersom du ikke samtidig kobler de til en midre edel anode av sink.

 

Lars H.

[Mix]

Hvorfor i all verden vil du ha elektrisk gjennongang mellom aksling/propell og motor/gear. Det er jo virkelig en av fordelene med den fleksible koplingen din ! Hvilke fordeler skulle det gi ?

Nei dette skjønner jeg ikke, her må noen forklare ?

Redigert 4.Februar.2005 av jolo (see edit history)

[Skipper Worse]

Hvorfor i all verden vil du ha elektrisk gjennongang mellom aksling/propell og motor/gear. Det er jo virkelig en av fordelene med den fleksible koplingen din ! Hvilke fordeler skulle det gi ?

<{POST_SNAPBACK}>

Motoren har fortsatt kontakt med sjøvann via kjølevannet i saltvannskretsen. Derfor tæres den, men beskyttes av anoder i saltvannskretsen. Når det er kontakt via aksling etc. og dette i sin tur er koblet til saftige anoder, beskyttes motoren også av disse. Altså betydelig bedre beskyttelse enn med bare de innvendige anodene i kjølekretsen.

 

Poenget med å koble sammen alle gjennomføringer er forøvrig naturligvis, selvsagt, at disse i sin tutr igjen er koblet sammen med de saftige anoder du selvfølgelig har under båten. Når motoren har elektrisk kontakt ut til aksling og propell etc. er det selvsagt mulig å jorde gjennomføringene mot motoren.

[Mix]

Motoren har fortsatt kontakt med sjøvann via kjølevannet i saltvannskretsen.  Derfor tæres den, men beskyttes av anoder i saltvannskretsen. 

<{POST_SNAPBACK}>

Riktig det at den har kontakt med sjøvann i sjøvannskretsen når motoren sviver. Og beskyttes av anoder i sjøvannskretsen. Men når motoren stoppes er det ingen kontakt med sjøvannet, ihvertfall ikke hvis du har sjøvannsfilter i plast montert over sjønivå. Motor vil være best mulig isolert fra sjøen mesteparten av året . Har hatt båt med fleksibel kopling selv, og anså denne isolasjonen fra sjøen som en stor fordel angående tæring.

Ps. Propell/aksling bør selvfølgelig ha sinkanode beskyttelse uansett.

Redigert 4.Februar.2005 av jolo (see edit history)

[Hulda]

Hvorfor i all verden vil du ha elektrisk gjennongang mellom aksling/propell og motor/gear. Det er jo virkelig en av fordelene med den fleksible koplingen din ! Hvilke fordeler skulle det gi ?

Nei dette skjønner jeg ikke, her må noen forklare ? 

LarsH har teorien på plass. Skipperen vingler lite grann. Her kommer den litt begrensede og populariserte "sannhet":

 

To materialer nedsenket i en elektolytt (eks. saltvann) vil danne et batteri hvis de blir forbundet med en form som sørger for transport av elektroner (en ledning). Det er som man skjønner tre forhold som må være tilstede: Materialer som ligger forskjellig i den aktuelle spenningsrekke (en drøss av disse), elektrisk leder for transport av elektoner og til slutt en elektrolytt for transport av ioner. En av disse borte, ingen galvaisk tæring kan forekomme. Altså, et batteri er en galvanisk prosess. Noen kan vi reversere prosessen på ved å tilføre energi (lade) andre ikke (engangsbatterier).

 

En hver korrosjon, også galvaisk tæring, betyr at det materialet med høyest potensial vil knabbe elektroner fra det med lavest potensial. Når det "laveste" materialet blir frastjålet elektroner, vil de reduserte, og nå ladde molekylene, bli ioner (gresk: de som reiser). Disse ionene vil legge ut på vandring og lime seg til en overflate som har overskudd av elektroner, altså det edleste (høyeste) materialet. Dette er slik vi ønsker å se det. Virkeligheten er noe annerledes. Ioner og elektroner surrer og går litt hit og dit. Men hovedstrømmene er slik som vi liker å beskrive det.

 

Når enkelte banner over "anodegraut" som tetter varmevekslere, så er dette sinkioner (Z++), altså et ion med overskudd av to poistive ladninger.

 

Når du plukker opp båten og finner anoden(e) dekket av et hardt, gulhvitt stoff, så er dette kalkioner i sjøvannet. Dette er mer eller mindre samme prosessen som skjer når kalkforbindelser limer seg til sjøvannskjølte motorer som går for varme. Noen ganger heter det scaling, for dem som har jobbet offshore. Disse prosessene og materialene relaterer til hverandre.

 

Kopling mellom aksling og gear: Noen ganger er denne koplingen elektrisk ledende, andre ganger ikke. Hvorfor man legger over en ledning? Hakke peiling. Hulda har et CAV-ledd, jeg ønsker prinsipielt ikke at dette leddet skal opptre som elektrisk leder. Inne i leddet er kontaktflatene små arealer som vil kunne se relativt store strømmer passere over seg. Dette vil kunne ødelegge glideflatene i leddet. Dessuten ønsker jeg ikke at strømmer skal passere gjennom sentrale dele av motor og gear, nogenlunde grunnet samme argumentasjon. Derfor kjører Hulda separat jording til sjø. Denne jordingen har forhåpenligvis så lav motstand at elektronene heller vil ta den veien enn gjennom drivverket. Elektroner er i utgangspunktet late og tar letteste veien.

 

Hulda kjører med propellmutter i kvalitet A4 og propellsink. Sinken holder ikke to år i slengen, som er intervallet mellom hver gang skuta er på land. Jeg må finne på et eller annet der. Eksempelvis kan jeg legge en elektrisk ledende slepering på akslingen innvendig. Sleperingen koples så til en anode som sitter på sugesiden av propellen utvendig. Da vil propellsink være unødvendig. Anoden kan være stor og holde i mer enn to år.

 

Hvis det er noen som ikke tror på meg, les Korrosjon og Korrosjonsvern av Einar Bardal ISBN 82-519-0700-4. Den er ikke "populistisk" og krever mattekunskaper for dypere forståelse.

 

Men nå må jeg jobbe med det jeg har betalt for å stelle med....

[Skipper Worse]

Enig med både jolo og Hulda. Med endrete forutsetninger vil rimeligvis vurdering og konklusjon bli annerledes.

[Lars H.]

Hulda kjører med propellmutter i kvalitet A4 og propellsink. Sinken holder ikke to år i slengen, som er intervallet mellom hver gang skuta er på land. Jeg må finne på et eller annet der. Eksempelvis kan jeg legge en elektrisk ledende slepering på akslingen innvendig. Sleperingen koples så til en anode som sitter på sugesiden av propellen utvendig. Da vil propellsink være unødvendig. Anoden kan være stor og holde i mer enn to år.

Hei.

 

I Trudelutt har jeg faktisk slik slepering, eller rettere sagt en gammel kullbørste fra en stor elektrisk motor inn på akslingen innvendig. Men dette er ikke pga. tæringsproblemer. Jeg fikk nemlig støy på DGPS mottakeren, langbølge, og også ved lytting på mellombølge/langbølge på en vanlig kringkastingsradio når propellen gikk rundt! Det ble løst med kullbørsten og ledning til signaljord under båten som er en Dynaplate. Jordingen gjennom girkassen var ikke god nok.

 

Senere har jeg lest litt om dette på nettet, og det viser seg at alle båter har sin spesielle "signatur" på denne støyen. Det amerikanske forsvaret bruker faktisk dette til å lytte etter fremmede skip. Og ut fra "signaturen" kan de til en viss grad bestemme fartøytypen. Dette ble vel litt off topic, men allikevel?

 

Lars H.

[Krapyl]

Liten anekdote.

Far til en kompis forleste seg på diverse diskusjonsfora og et vidt utvalg bøker om strøm i båt.

Han skred til verket væpnet med diverse verktøy og tjukk kobberlisse og koblet sammen alle skroggjennomføringer og hylse i sin tresnekke.

De var så vidt de berget båten.

Skroggjennomføringene forsvant som dugg for sola.

[Arnstein]

Hei.

Senere har jeg lest litt om dette på nettet, og det viser seg at alle båter har sin spesielle "signatur" på denne støyen. Det amerikanske forsvaret bruker faktisk dette til å lytte etter fremmede skip. Og ut fra "signaturen" kan de til en viss grad bestemme fartøytypen. Dette ble vel litt off topic, men allikevel?

Ja, det stemmer. Standard prosedyre i marinen var at ingen touchet sendeknappen på kortbølgesendere på vei inn og ut av havn. Kanskje signaturen kan brukes til sporing av stjålne båter? Redigert 4.Februar.2005 av Arnstein (see edit history)

[Jonette]

Kopling mellom aksling og gear: Noen ganger er denne koplingen elektrisk ledende, andre ganger ikke.  Hvorfor man legger over en ledning? Hakke peiling. Hulda har et CAV-ledd, jeg ønsker prinsipielt ikke at dette leddet skal opptre som elektrisk leder.

<{POST_SNAPBACK}>

Hei Hulda.

Du svarer i og for seg godt på ditt eget spørsmål Nettopp for å sikre at lagerflatene ikke overfører galvanisk strøm, kan man "korrtslutte" med en joringskabel over akselleddet. En slik løsning velges kanskje av leverandøren av leddet for å sikre sitt eget produkt

/M

[Hulda]

Hei Hulda.

Du svarer i og for seg godt på ditt eget spørsmål. Nettopp for å sikre at lagerflatene ikke overfører galvanisk strøm, kan man "korrtslutte" med en joringskabel over akselleddet. En slik løsning velges kanskje av leverandøren av leddet for å sikre sitt eget produkt

Nå var inlegget mitt "populærversjonen". Det har ingen hensikt å broe over en gummilamellkopling som er antistatisk, eksempelvis. Og Hulda for sin del ønsker ikke å ha en 1000 rpm kabel surrende rundt "nedi der" som er utsatt for vinkelforskyving for hver rpm. Foruten den elektriske overføringen som finner sted.

 

Du vet, det er så mye om'er og men'er innen dette feltet at skal man skrive noe som er vanntett vil det bli en hel avhandling. Hovedoppgaven min på skolen var på rundt 140 sider og klokket inn til 1,5. Den lakk som ei sil, ifølge læreren, men var egentlig grei tatt i betrakning at en rundt 500 siders avhandling ville være for mye forlangt til belønning 3 vekttall. Det er noe der...