Hvordan seriekobler man fleire moringer

[ivar]

slik jeg er vant til begrepet så innbefatter det både lodd/dregg/anker og tauet.

[etape90]

Istedenfor å bruke ekspansjonsbolter ville jeg brukt gjennomgående gjengestang eller lignende med en stor og kraftig skive på baksiden.

 

For å lage løkke til å feste daumannen kan du kansje bruke en såkalt "butterfly knot" instruksjoner finner du om du googler.

 

Som gnage beskyttelse er gamle brannslanger veldig bra, disse kan du være heldig å få gratis på nermeste brannstasjon.

[Ask]

 

For å lage løkke til å feste daumannen kan du kansje bruke en såkalt "butterfly knot" instruksjoner finner du om du googler.

 

 

Når eg har festa daumenn til fortøyningstaua har eg ganske enkelt vridd kordelane litt frå kvarandre og tredd tauet til daumannen (8-10 mm) mellom kordelane før eg knytte tauet fast, eller

tatt 4-5 tørn rundt fortøyningstauet før eg knytte tauet (til daumannen) fast med doble halvstikk til eigen part.

 

Ask

[mons]

Ser ikke bildet ditt.

 

 

Hvis trossa di er for tykk ville jeg shoppet 2 tonns rundslingser beregnet på løft (fiberstropper med trekk utenpå) og strupet i øyet. Deretter festet disse til trossa ved å knytte en "kjerringknute" der du lar stroppen blir liggende inni knuten. Da slipper du å kappe trossa.

Tatt rett fra lufta tipper jeg at du femdobler holdekraften på fortøyningen hvis du legger loddene med god avstand slik at de virker som daumann for hverandre.

Hvis brygga med båter er på vei opp kan de fort få et rykk som er mer enn de 7-800 kg loddene dine vil veie i vann, men å løfte en daumann på denne størrelsen stopper de fleste rykk uten å overbelaste tauet.

 

Innfestingen på den lille daumannen er svært viktig ettersom den vil bevege seg absolutt hele tiden. Vær helt sikker på at tauet ikke gnager der det går ut av kordelene osv.

 

Gjennomgående stag er fullt brukbart, men da må du være sikker på at mutteren er låst. Forutsetter også litt mer håndtering av loddene for å komme til.

 

Ikke sett bolten nærmere enn ca 20 cm fra kanten slik at du er sikker på at du er inne i armeringen.

 

Det er viktig at du ikke lar trossa løpe igjennom de to innerste loddene. Da vil den hele tiden bevege seg igjennom den nærmeste når brygga beveger seg og du får evig gnag.

Redigert 23.November.2012 av mons (see edit history)

[steinar kvarme]

her er bilde av tenkt montering i rett format :) Du har mange gode poeng i innlegga dine Mons. Gjennomgående stag vil vel bli ei veldig dyr løysing? Er kanskje også problem å få tak i 20x400mm gjengestag i rustfritt/syrefast i tillegg ? Ser poenget ditt med att lodda har best holdekraft om dei ligg med avstand. Men ser ikkje heilt korleis eg skal løyse det med måten me har tenkt å montere dette.

Gamle brannslanger var eit godt tips eg skal ta med meg etape90 :)

Eit spørsmål til. Skal fortøyningen/moringen/ilen ligge ca 45 grader i vinkel ut fra enden på flytebrygga ? Vurdere opp og ned her no kva som blir den beste/rette løysinga

[mons]

Når du skal legge ut loddene senker du det første til bunnen. Tauet opp til overflaten. Fest tauet i neste lodd og senk det ned samtidig som du trekker hele brygga i riktig retning slik at tauene mellom loddene er stramt når loddet kommer ned. Samme operasjon med siste lodd.

 

Om du begynner med det innerste eller ytterste betyr egentlig ikke noe. Fordelen med å begynne innerst mot kaia er at du kan feste tauet i kaia på forhånd og få det skikkelig stramt. I tillegg slipper du å bomme på beregningen av plasseringen på det ytterste loddet.

Vinkelen på tauet fra brygga bør iallefall ikke være brattere nedover enn 45 grader. Poenget er jo å holde brygga mot vinden og ikke bruke krafta på å trekke den ned i bølgene/sjøen når du får stor belastning.

 

Hvis du mente vinkelen "sideveis" må du se på hvilke retninger du får belastningen fra og hvor mange fortøyninger du skal ha.

Redigert 24.November.2012 av mons (see edit history)

[steinar kvarme]

Takker igjen for god info. Har blitt diskutert litt i helga kva me skal bruka som lodd. Me kom til slutt fram til att me støyper sjølv og får då ei løysing som er metallfri. støyper klosser som er 600x800x300 mm med 70mm drensrøyr som gjennomføring til trossa. så da blir det slik som eg viste på første bilde, bortsett fra att me fører trossa igjennom 100mm drensrøyr som er 3-4 meter lange slik att me får avstand mellom lodda. høyres dette ut som ein god ide ?

[mons]

Grunnleggende uenig ;-)

 

Når røret om 2 eller 15 år blir stivt og sprekker vil tauet gnage mot en skarp betongkant.

Når tauet som er festet i den ytterste moringen strekkes og slakkes noen millioner ganger beveger det seg inni rørene, og bevegelse skaper slitasje ett eller annet sted.

Når storstormen kommer stuker den rørene som skulle holde avstanden mellom loddene, det ytterste trekkes inn til de to andre og brygga har flyttet seg flere meter mot land.

Det er i realiteten bare det ytterste som holder imot inntil rørene er ferdig stuket.

Syrefast stål holder hvis man ikke har noe som gnager eller blander inn andre metalltyper.

 

Jeg dykker og har sett mange fortøyninger som holder og mange som ryker. De som har tau knytt stramt i et syrefast (eller tykt vanlig stål) øye holder. De andre ryker.

Til eksempel ligger det 4 fortøyninger på Songvår fyr. Bøya har røket flere ganger, men tauet, innfestingen og loddene er like fine etter 12 år der ute. Sjekket i sommer.

 

Nok fra meg. Lykke til.

 

Mons

[lnjk]

MÅ dere bruke flere lodd etter hverandre da?

Hvorfor ikke tenke mere på ett lodd og "senkemekanisme" som -morten- beskriver i #10.

Har dere ikke stålrør så kan kanskje vanlig rundtømmer brukes. Naboens sitkagran?

Arbeidsplattforma må kanskje heller ikke ha så stor åpning til loddet hvis man bruker lastebil med kran til å løfte dette på plass under plattforma.

Når det henger under plattforma så må det være klaring mellom bryggene til selve "senketauet".

Lag innfesting oppå loddet til transport og senking samt innfesting for trosse litt oppe på en av sidene.

Når dere senker det ned så tauer dere plattforma utover med trossa fast i land.

Etter det er på bunnen så drar dere "senketauet" ut av "transportøyet".

Hadde også unngått metall til trosseinnfesting. Hører av andre at syrefast har blitt oppspist på kort tid uten at andre metall har vært innblandet.

Selv om man kanskje ikke får høre så mye fra de som ikke har opplevd dette.

Det finnes bedre alternativ enn drensslange for å unngå fil (på laststroppene).

Vær litt obs på kvaliteten på trossa. Ikke alle liker sola like godt. Stor diameter alene er kanskje ikke nok om 10-20 år.

[steinar kvarme]

Hovedgrunnen til å bruke fleire mindre lodd i serie er att brygga skal ligge ein plass der det ikkje er tilkomst med lastebil/kran. Alt av utstyr må vere håndterlig med "handemakt" og fraktes 10 minutter med båt/lekter. Klart me kunne leigd lekter med kran og folk til å lage dette for oss. Men da snakker man sikkert +100.000 på totalsummen.

Den andre grunnen for å seriekoble lodd er den dempeeffekten på kraftige rykk dette har, og att fleire mindre lodd er sterkere enn eit stort.

 

Men nokre siste spørsmål til deg mons som har hatt mange kloke ord i denne tråden. Slik eg har forstått deg ville du brukt trossa enkel, ikkje dobbel slik eg har skissert. Med ei grov løkke i metall på toppen av lodda som trossa knytes fast i (gjelder alle tre lodda) Knyter man da fast trossa med ein stram dobbel "kjerringknute" ?

Og hvor stor diameter meiner du det må vera på den løkka man støyper fast i loddet. holder det med 32mm armeringstål ? Tenkte da att man dreiet vekk "kammene" på armeringen på det partiet som danner løkka slik att det partiet vart slett.

 

Eg ser argumenta dine mot å bruke drensrøyr slik me hadde tenkt, att dette kan skape trøbbel over tid når desse forvitrer.Og stuking av drensrøyr var heller ikkje eit moment me hadde tenkt på. Så det er rett det du skriver, att det er berre det siste loddet som holder brygga, inntil røyra er ferdig stuka.

Redigert 26.November.2012 av steinar kvarme (see edit history)

[mons]

Kam 32 er ok. Holder svært lenge såfremt det er knytt en stram knute som ikke beveger seg på stålet. Da vil det bygge seg opp et beskyttende rustlag slik at en kam 32 antakelig kan holde i 30 år hvis du ikke har spesielle korrosive ingredienser i bunnen din som feks bunnslammet i terskelfjorder som kan inneholde svovelforbindelser som spiser det meste.

 

Hvis øyet er stort nok ville jeg bare brukt dobbelt halvkast (halvstikk?) i øyene. Det strammer seg godt og er enkelt å lage. Kjerringknute låser mer i seg selv og strammer ikke så godt rundt stålet.

 

Sålenge tauet er skikkelig stramt betyr det ikke noe om kammene på stålet er der. Ingen vits å dreie de vekk.

 

Mons

[steinar kvarme]

Takker igjen for att du mons tar deg tid til å hjelpe innlandsbønder å forankre flytebrygge :) Da går me for den løsningen med å støype lodd med med eit øye av 32mm kamstål som man knyter fast trossa i. Så da blir det antall meter fra lodd på flytebrygga og ned til bunnen som bestemmer avstand mellom lodda. skal ta nokon bilder under prosessen og legge inn i tråden slik att den kan komme enda meir til nytte for andre som skal gjera samme jobben. Kjenner att det var greit å komme fram til ei løysing som eg virkelig har tru på vil vara i lang tid.

Takk til alle som har bidratt i denne tråden så langt.

[Laholm]

Her går det to diskusjoner i paralell.Jeg blander meg ikke i diskuisjonen om seriekobling, men synes meningsutvekslingen om begrepet ile er interessant. Her er mitt lille innspil, sitat fra en folkevise jeg lærte som barnl:

"Eg rodde meg ut på seiegrunnen, det var om morgenen tidleg

Då kom han Kåre frå Kåremunnen, og lagde båten for ILE,

då gjauv et te han me' fiskjestongo, så han datt i uvete baki rongo

eg vart så gla, tok til å kva'

eg rådde grunnen åleine"

 

Moralen i visen er i dagens virkelighet tvilsom, men jeg mener den viser at begrepet "ile" ikke bare er brukt til å veie ned fiskegarn.

Redigert 28.November.2012 av Laholm (see edit history)

[steinar kvarme]

Er einig med deg. Her på vestlandet/hardanger har me alltid sagt ILE om eit båtfeste/moring. Men også som eit ord for søkkjestein for garn.

 

http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?teller=&soek=m&-1&did=19458&tid=1132&type=a&to=ile

[steinar kvarme]

Då har vinteren nesten sluppet heilt taket og planlegginga av flytebrygga har kommet godt i gang. fekk støypt Ilene på Fredag. 600x800x360mm med 32mm kamstål som bøyle og armeringsmatte som ein terning inni med 70mm overdekning.

https://baatplassen.no/bildearkiv/47/47675/dsc_0007_(large).jpg