Jump to content

Har gode erfaringer med å legge sink i sjøvannskasse/inntaksfilter


Kingdiver

Recommended Posts

Hei,

 

Det finnes ikke ioner eller elektroner som driver og vandrer på måfå hverken i saltvann eller faste stoffer. Det er to grunner til at ellektroner begynner å vandre:

 

1 Elektronstrøm som følge av spenningsrekken på ledende matrialer. Alle metaller har sin egen elektromotoriske spenning (EMS) Plasserer man to matrialer som f.eks bronse og syrefast stål i en saltvannsoppløsning dannes et batteri og man får en elektronstrøm. Ved å tilsette et tredje mindre edelt matriale (F.eks Zink) vil dette avgi elektroner til de to andre, via sjøvannet og dette tæres bort. Dette kaller vi galvanisk korrosjon.

 

2 Elektronstrøm som følge av et batteri. Egentlig det samme som 1 bare at man har et eksternt batteri som driver strømmen

 

Grunnen til at man bruker Zink i en båtmotor er altså at kjølesystemet er bygd opp av flere forskjellige matrialer og da vil Zinken tæres istedenfor metallene i kjølesystemet. Zink i et filter som er fristilt fra resten av motoren har ingen funksjon på å begrense tæring i selve motoren.

Link to post
. . . . Plasserer man to matrialer som f.eks bronse og syrefast stål i en saltvannsoppløsning dannes et batteri og man får en elektronstrøm. Ved å tilsette et tredje mindre edelt matriale (F.eks Zink) vil dette avgi elektroner til de to andre, via sjøvannet og dette tæres bort. Dette kaller vi galvanisk korrosjon. . .

 

Dette er korrekt, bortsett fra at JRK nok i farten glemte å nevne at disse elementene må være forbundet elektrisk, enten via kabler, eller at de er direkte "skrudd sammen". Og da kan heller ikke jeg forså at en zink-klump i sjøvannsinntaket kan beskytte, propell, ror, flaps osv.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

Offeranoder i kjølevannsystem er ikke bortkastet, de fleste har dette integrert på kjølesystem laddeluft og varmeveksler, det som eg tilfører ved og legge Zink i sjøvannsfilter er ekstra, og sei at dette er tøv finner eg som usakelig fra uvedkomende.

 

Seriøs eigar av båt har også ivaretatt med JORDING og BONDING, dvs alt av mettall kjølevannsinntak, br,oljetank, motor, ror, propellaksling/ drev, osv er sammenkoplet med dynaplate i skutebunn og Zinkanode i hekken ved 220V landtilkobling for og hindre skade ved overledning, dette kan kome fra overledning fra nabobåt eller havneanlegg, man skal også ha skilletrafo på landstrømm på jording, noen velger og kutte jordings ledning ombord, dette er ikke å anbefalle,

Link to post
Offeranoder i kjølevannsystem er ikke bortkastet, de fleste har dette integrert på kjølesystem laddeluft og varmeveksler, det som eg tilfører ved og legge Zink i sjøvannsfilter er ekstra, og sei at dette er tøv finner eg som usakelig fra uvedkomende.

 

Det forutsetter at sjøvannsfilteret ditt er av metall, at sinken er forbundet elektrisk med dette og at de komponentene som skal beskyttes igjen er elektrisk forbundet med sinken i filteret. Videre må det være ubrutt forbindelse i vannveien (felles elektrolytt, ref Hulda.) for at det skal kunne fungere. Selv impelleren i sjøvannspumpen vil blokkere for felles elektrolytt for komponenter som ikke er på samme side av pumpen som filteret. Den vil hindre muligheten for vandring av elektroner og ioner mellom metallet som skal beskyttes og metallet(sinken) som skal beskytte.

Lykke er en kombinasjon av god helse og dårlig hukommelse! :smiley:

Link to post
Vår gamle Yanmar 2GM20, har anodepunkter på motoren. Har ikke nyere motorer det?

Ikke alle gamle Yanmar-motorer heller har zinkanoder. Min 4JHE (og de andre i samme serien) fra 1986 har ikke zink.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post

mener den tidlige serien av Yanmar LH heller ikke hadde sink. Japanere brukte meget bra legeriinger i kjølerene, men da flere Yanmar serier ble produsert i USA ble det brukt billigere materiale og på enkelte yanmar modeller er det 6 anoder.

JH serien ble levert uten anoder ihvertfall frem til 08 ( muligens fortsatt)

 

Ellers kan anode i filteret ha noe for seg for beskyttelse av selve filteret/ huset hvis dette er i metall.

Link to post
Offeranoder i kjølevannsystem er ikke bortkastet, de fleste har dette integrert på kjølesystem laddeluft og varmeveksler, det som eg tilfører ved og legge Zink i sjøvannsfilter er ekstra, og sei at dette er tøv finner eg som usakelig fra uvedkomende.

 

Seriøs eigar av båt har også ivaretatt med JORDING og BONDING, dvs alt av mettall kjølevannsinntak, br,oljetank, motor, ror, propellaksling/ drev, osv er sammenkoplet med dynaplate i skutebunn og Zinkanode i hekken ved 220V landtilkobling for og hindre skade ved overledning, dette kan kome fra overledning fra nabobåt eller havneanlegg, man skal også ha skilletrafo på landstrømm på jording, noen velger og kutte jordings ledning ombord, dette er ikke å anbefalle,

 

Kingdiver bør nok lese noe mer teori. Slik som beskrevet over, så er dette i strid med DSB sine retningslinjer. Eller på en annen måte, et sammensurium av forskjellige, lovlige og ulovlige, metoder. Sagt på en annen måte 'don't try this at home'.

 

Når det gjelder ioner og elektroner: Ioner er elektrisk ladde molekyler. De er kjempedigre og trenger et medium å forflytte seg i. En elektrolytt er et slikt medium. Saltvann er en bra elektrolytt. Elektroner beveger seg svært uhindret i gode ledere, som eksempelvis kopper. Men det som er skrevet her er også sannheter med modifikasjoer. Elementer som hastighet, masse, energi og motstand kommer inn. Noen av dem er produkter av hverandre. Derfor er det engang slik at alt forvitrer, kun spørsmål om tid. Tror Lars H og jeg hadde en preik en gang i tiden om propellen hans. Den begynte å bli rød. Mitt standpunkt var at om han byttet propellen nå, så ville han ha propell til han var ca. 140 år. Nåværende propell ville sikkert ikke vare lenger enn til han ble ca. 100 år. Originalpropellen sitter der enda. Hos Lars H går degenereringen langsomt. Det er få elektroner som stikker av, og få ioner som er ute på reise. Men om man legger til ekstra trøkk, ved at man kjører på en aldri så lite jordfeil (DC) så kan ting begynne å skje. Et elektron som får nok energi, forflytter seg gjennom tomt rom. Men det skjer ingenting på korrosjonsfronten om ikke også et ion forflytter seg. Og det er her Kingfisher har et problem. For han lager en krets som består av en anode i hekken, en jordingplate (flytende jord ulovlig i Norge), landjord og alt mulig annet i båten. Det vi vet er at om anode blir en smule passivert, så vil det neste metallet som ligger lavere i edelhet (merk at jeg ikke nevner ordet 'spenningsrekke') ta over ofringen. Og dette neste metallet kan være motorblokken. Og Kingfisher legger inn tilnærmet ubegrenset energi fra landjorden for å trigge en katastrofal korrosjonskjede.

 

Da jeg var 'claims supervisor' for et verdensomspennende motormerke en gang på 80-tallet, så fikk vi inn en del motorer med knappenålsstikk gjennom sylindrene på medium store marinemotorer (omkring 350- til 600 hk). Skjønte det ikke med en gang. Det var en feil med bakgrunn i en rekke årsaker. Den drivende energien var lyspære i instrumentpanelet som var 1-polet. 'Det var så mye jobb å endre tegningsgrunnlaget' var forklaringen fra engineering. Moralen er at det skal svært lite til for å kjøre inn i 'katastrofale' forhold.

 

Ovestående er ikke ment å være lærebok.

Link to post

Zinken som eg tilsetter i kjølevannsfilter bytter eg ut ca hver 2 år, eg har også mye zink på deflektor og jetagregat (Castoldi 06) båten er en Henriksen Mob-båt på 29 fot i aluminium. har stort forbruk av zink på denne, zink er heilt vekk etter bare 1 år. nå ser eg at her er teori og mange meininger på siden her, og mye av dette er eg enig i,

På fartøya som eg er / har vert maskinsjef på, bruker vi påtrykt spenning på skrog, vi bruker også zink på dyser og ror, eg har variert erfaring med dette,

ja eg kunne skrevet om ioner, elektroner, elektrolytt, men Zink på skrog har vert brukt siden seilskutetiden uten elektrisk forbindelse,

Hulda skriver også om flytende jord ?? hvor i alle verden har du lest dette ?? Metoden som er beskrevet brukt er godkjent av Veritas,

 

Noen motorer som Mercruiser bruker Mercathode controller system og påtrykt spenning fra batteri 10-20 amp "anode" og "Katode", det som er vesentlig her er at du kan ikke bruke kobber tinnstoff i bunnstoffet, da kan du få problemer, det skal også vere minimum 4 cm klaring mellom transam plate og bunnstoff.

 

tæring av drev, ror, propellsystem, kjølevannsystem er varierende alt etter om båt ligger på landstrømm eller er i drift, om det er trebåt eller stålbåt eller plastbåt er spiller også inn,

Link to post
Zinken som eg tilsetter i kjølevannsfilter bytter eg ut ca hver 2 år

Hva er det den sinkklumpen skal beskytte?

men Zink på skrog har vert brukt siden seilskutetiden uten elektrisk forbindelse

Kan du forklare nytten av dette? Sink og treverk er vanligvis et større problem en at det kan hjelpe på noe som helst. Hørt om galvanisk råte for trebåter?

 

Lars H.

Lars H. Helgesen, "Kapteinen" på Trudelutt (Saga27) med hjemmehavn i Son, Oslofjorden

Nettsteder jeg drifter: trudelutt.com oljepionerene.no Skipshunden vår

Som Paschuan i Soten sa på 1920-tallet: Ja, inte är jag mätt, men törstig är jag.

Link to post
Hulda skriver også om flytende jord ?? hvor i alle verden har du lest dette ?? Metoden som er beskrevet brukt er godkjent av Veritas,

 

Det er du selv som beskriver dette. Når jordingsplate under vann (eks. Dynaplate) kobles slik som du selv beskriver, så dannes det flytende jord. Når du roter dette sammen med anoder og landstrøm, så blir det ikke bra. Flytende jord var en periode lovlig i Norge, men DSB har gått tilbake på dette. Og flytende jord er nå forbudt brukt i Norge. Så kan man være enig eller ikke. Men jeg har vanskelig å tro at Vertias går mot DSB.

 

Jeg tror fremdeles du vil ha godt av å lese litt teori. Det du skriver blir et eneste sammensurium at løsrevne påstander. Og de som måtte velge å følge 'oppskriften' vil ha flaks om det går bra.

 

Det er riktig at man til tider har skrudd anoder rett i treskrog. Saltet i treverket vil gi transport av elektroner. Ionetransporten som vil finne sted vil gi hva man kaller 'luting av treverk'. Selve bindemiddelet i treverket går i oppløsning, og man vil oppleve dette som råte. Det er skrevet masse om dette temaet. Og heller ikke denne 'anbefalingen' bør eiere av trebåter følge. Den kjemiske reaksjonen er dømt til å starte.

Link to post

Sitat brukermanualet:

 

For a hindre innvendig tæring av motoren er

det i kjølevannskappen montert tærezink på

sjøvannskjølte motorer. Det er ikke, og ska!

ikke være zink i ferksvanns-systemet på motorer

med f erskvannskjøling .

 

 

2. Skru av zinkholderne . De er plasert slik:

 

2GM: En i bakkant av topplokket, og en i

motorblokken ved matepumpen. Skrus

rett ut som en plugg.

 

 

Er det mer enn ett siden du skriver punkter ? Jeg har samme motor, og vet bare om en, som er på invendig del av drev så jeg ble litt skremt nå.....

 

 

 

Link to post

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...