Har gode erfaringer med å legge sink i sjøvannskasse/inntaksfilter

[Free Lillehammer]

Vi trenger ikke å bli krasse karer, men Kingdiver: Hva mener du når du bruker sink i sjøvannsfilteret og har gode erfaringer med det?

[Hulda]

Ref. Hafrsfjord: Forutsetningen for at man ikke skal bruke sink i ferskvannsdelen på motorer, er at man bruker frostvæske som inneholder korrosjonsinhibitor. Om man kjører frostvæske sammen med anoder, vil man kunne entre inn i 'overspenningskurver'. Følgen er at man kan få hurtig korrosjon. Eksempelvis skal man ligge innen området 0,3 volt og opp til 1,0 volt som vil være passivområdet. Legger man inn en anode i frostvæskeblandingen vil man kanskje komme opp i 1,3 volt. Her intrer hurtig korrosjon. Kommer man opp i 1,8 volt så intrer i tillegg til hurtig korrosjon også spalting av vann (oksygenutvikling). Dette er kun eksempel. I virkelighetens verden vil verdiene være avhengig av materialer som tar del i prosessen, og ikke minst temperaturen. Uansett, det er meget viktig å ikke blande anoder og frostvæske.

[Free Lillehammer]

Tror ikke Kingdiver mener ferskvannskjølekretsen. Han skriver inntaksfilter i #1.

[Erik]

Min 2gm20 er ferskvannskjølt. Det er zink i drev, antar fra sjøvannskratsen. Men er set flere zinkercjeg har oversett også, eller gjelder det sjøvannskjølte motorer kun?

[Mizar]

Ref. Hafrsfjord: Forutsetningen for at man ikke skal bruke sink i ferskvannsdelen på motorer, er at man bruker frostvæske som inneholder korrosjonsinhibitor. Om man kjører frostvæske sammen med anoder, vil man kunne entre inn i 'overspenningskurver'. Følgen er at man kan få hurtig korrosjon. Eksempelvis skal man ligge innen området 0,3 volt og opp til 1,0 volt som vil være passivområdet. Legger man inn en anode i frostvæskeblandingen vil man kanskje komme opp i 1,3 volt. Her intrer hurtig korrosjon. Kommer man opp i 1,8 volt så intrer i tillegg til hurtig korrosjon også spalting av vann (oksygenutvikling). Dette er kun eksempel. I virkelighetens verden vil verdiene være avhengig av materialer som tar del i prosessen, og ikke minst temperaturen. Uansett, det er meget viktig å ikke blande anoder og frostvæske.

 

Jeg har bygd om en motor fra direkte saltvannskjøling til saltvannskjølt varmeveksler og indirekte kjøling med frostvæskeblanding. I motorblokka på denne gode gamle Bukh DV-36 motoren sitter det muttere man kan skru ut og montere sink på innsiden, før de skrus inn igjen. Da er det sink i kjølevæsken i blokka. Viktig så lenge motoren hadde saltvann i kjølevannet rundt sylinderne, vil jeg tro. Men nå går det altså frostvæskeoppløsning i vannkappene rundt sylingerne og da forstår jeg det slik at de nevnte sinkene i motorblokka blir overflødige, fordi frosvæsken hemmer korrosjon?

 

Men er det skadelig å la den sinken inni blokka sitte ? Hvis det foregår tæring i det hele tatt, vil de jo gjøre jobben sin. Jeg kan ikke forstå annet enn at sinken som tæres vekk, bare ville løse seg opp i frostvæskeblandingen. -Eller betyr det du skriver at det oppstår andre elektrolyttiske strømmer som medfører tæring - sågar med høyere spenninger - hvis man lar sinkanoder beregnet på saltvann bli stående i frostvæskeblandingen i stedet? Her er det enten en msiforståelse eller noe jeg ikke skjønner (velg selv)....

(Forøvrig har den nye varmeveksleren sin egen sink for saltvannsdelen, men ikke for selve kjølevæsken.)

Redigert 30.Desember.2012 av Propell1 (see edit history)

[Kingdiver]

Beklager, selvfølgelig er det SJØVANNSINNTAK eg mener, ++ til Fargo som forsto dette,

Eg har heller aldrig brukt Zink på ferskvannside i motor, bare SJØVANNSIDE,

 

De gangene eg har vert med på og montere Zink på trebåter så er det på stilken under ror som er laget av stål, monterte zink ved probellaksling eller rundt hylse, vi monterte ogsa zink på stålrist på SJØVANNSINNTAK for at rør og ventiler osv ikke skulle bli så tært,

HAR ALDRIG MONTERT NOE ZINK DIEKTE PÅ TREVERK/ TRESKROG.

 

SJØVANNSKJØLING>> Fartøyene som eg har vert på har eg også montert Stålrør som tærestykke hvor det var montert cobber/cuNi rør, dette for at spjeldventiler (stål) osv skulle sparest.

[Hulda]

Fargo L.: Er det meg du mener, så understreker jeg viktighete av det Hafsfjord hevder.

Propell1: Der er riktig at man ikke skal bruke frostvæske og anode i samme kretsen. Jeg kan også legge til at frostvæskens korrosjonsinhibitor har en livslengde. Dette livet kan ikke sees, men følg bruksanvisningen. Mange innlegg om dette på baatplassen.

[hegra]

Til propell 1 I et par tilfeller har jeg opplevd at sinkanoder på sjøvannsiden løser seg opp, og ligger i store biter i varmeveksler. Det kan ikke være noe særlig om dette skjer på ferskvannsiden med fare for å tette kjølekanaler eller ødelegge sirkulasjonspumpe. Skal vel noe til at det skjer, men ved å fjerne sinken fra ferskvannsiden er det ihvertfall ett problem mindre å tenke på. Sinken har vel likevel ingen funksjon på ferskvannsiden. Sink i løse klumper løser seg ikke så fort opp som en skulle tro. Når de ligger løst er den gode forbindelsen til de andre metallene brutt og tæringen går mye saktere enn når den er festet.

Redigert 30.Desember.2012 av hegra (see edit history)

[Lars H.]

Du svarte ikke på spørsmålet mitt Kingdiver: "Hørt om galvanisk råte for trebåter?"

Nå er ikke jeg ekspert på trebåter, men du kan så absolutt få uheldige bivirkninger ifb. anoder. Som det skrives på denne nettsiden som absolutt er lesverdig.

"Lut spiser opp treverket.
Sinkanoder medfører ofte en meget uheldig effekt som kan betegnes som elektrokjemisk "lut-råte".
Når en sinkanode kobles sammen med et edlere metall med høyere spenningspotensiale, går det en strøm mellom anoden og edelmetallet.
Strømmen forårsaker en lutdannelse rundt metallet. Utvendig vaskes denne luten bort men på innsiden av skroget akkumuleres luten og angriper treverket. Dette ser ut som et hvit eller gulaktig pulver og kan forveksles med salt uten nærmere undersøkelse.
Denne prosessen kommer i gang fordi anoden setter i gang en strøm når treverket er passe fuktig og har direkte kontakt med metallet som beskyttes av anoden. Passe fuktig materiale får de fleste båtene ganske snart når de ligger på vannet hele året."

 

Lars H.

[Kingdiver]

Ja Hulda eg har lest teorien og eg har erfaringen, for meg virker det som du bare har teorien, nå er dette en side hvor vi diskuterer diverse problemstillinger, der er fordeler og ulemper med ALT du foretar deg på en båt, du kan i mange tilfeller ikke få pose og sekk, det er heller ikke meningen og ytre meninger som skal skade annen manns båt, du har laget storm i eit vannglass og vrir på setningene som er skrevet, eg har lagt ved noen snarveier som viser til at usikkerhet ved hvor mye Zink, jording, osv som tilogmed ekspertene har, på den ene linken kan du lese at DBE sliter også,

 

SITAT FRA ARTIKKEL > >>> Det ble da også opplyst om at DBE har vært i kontakt med Dem i sakens anledning og gitt svar på spørsmålene De hadde. Sjøfartsdirektoratet vil derfor henvise til svaret De har fått fra DBE." Men DBE ønsket ikke at vi skulle sitere fra deres uttalelse om saken i denne artikkelen. Vi tolker det slik at de likevel ikke er sikre på saken. Ingen har villet garantere for at det er sikkert å bade i en slik situasjon. Vi velger derfor å være føre vár, og advarer alle mot bading i havner hvor det finnes landstrøm.>> Sitat slutt. >>> er det dette du kaller flytende Jording. DBE har ikke tatt standpunkt i dette.

 

Til Fargo og Erik, se paa linker som er vedlagt.

 

 

http://www.løpshavn.no/landstrsm.html

 

http://www.redningsselskapet.no/Forside/Dyr+str%C3%B8m-tr%C3%B8bbel.164333.cms

[Hulda]

Ja Hulda eg har lest teorien og eg har erfaringen, for meg virker det som du bare har teorien, nå er dette en side hvor vi diskuterer diverse problemstillinger, der er fordeler og ulemper med ALT du foretar deg på en båt, du kan i mange tilfeller ikke få pose og sekk, det er heller ikke meningen og ytre meninger som skal skade annen manns båt, du har laget storm i eit vannglass og vrir på setningene som er skrevet, eg har lagt ved noen snarveier som viser til at usikkerhet ved hvor mye Zink, jording, osv som tilogmed ekspertene har, på den ene linken kan du lese at DBE sliter også,

 

Du får tro hva du vil. Spesilafeltet er våtkorrosjon innefor rustfrie stål, offshore installasjoner. Blant annet.

Noen regner meg for ekspert :-)

Redigert 31.Desember.2012 av Hulda (see edit history)

[Kingdiver]

Tviler ikke på at du er flink, men der er stor usikkerhet rundt det som vi diskuterer her ang Zink, ikke engang eksperter vet 100% om dette,

mange jobber utfra erfaring, det er bare og bytte fra bronsepropell till rustfri propell så har bildet forandret seg,

Godt nytt år,

[Hulda]

Godt nyttår til deg også.

 

Hulda har ikke sink på propellen. Vil ikke ha så mye rur.

[Lazyjack]

Kjære Kingdiver, kan vi være enig om at grunnstoffet Zn heter sink på norsk(ikke "Zink")?

Redigert 1.Januar.2013 av Lazyjack (see edit history)

[Mariell]

Ref. Hafrsfjord: Forutsetningen for at man ikke skal bruke sink i ferskvannsdelen på motorer, er at man bruker frostvæske som inneholder korrosjonsinhibitor. Om man kjører frostvæske sammen med anoder, vil man kunne entre inn i 'overspenningskurver'. Følgen er at man kan få hurtig korrosjon. Eksempelvis skal man ligge innen området 0,3 volt og opp til 1,0 volt som vil være passivområdet. Legger man inn en anode i frostvæskeblandingen vil man kanskje komme opp i 1,3 volt. Her intrer hurtig korrosjon. Kommer man opp i 1,8 volt så intrer i tillegg til hurtig korrosjon også spalting av vann (oksygenutvikling). Dette er kun eksempel. I virkelighetens verden vil verdiene være avhengig av materialer som tar del i prosessen, og ikke minst temperaturen. Uansett, det er meget viktig å ikke blande anoder og frostvæske.

 

Når saltvanns delen blir vinter konservert, ender man jo opp med frostveske og anoder i samme krets.

Har lest/hørt at det beste er å vente med å bytte anoder på motor til etter vinteropplaget.

Etter hva jeg forstår av Huldas innlegg, bør man fjerne anodene på saltvannskretsen ved konservering.

Hvor mange gjør det?

Har jeg fortsått det riktig?

[Sjeldenutpå]

Off nå må du ikkje ødelegge all vinter-ro hos tæringsnervøse BP'ere

Eg er allerede nok forvirret. Når en enpolet lyspære i instrumentlys kan få en motor til å havarere av tæring, så er kampen tapt.

[Kingdiver]

Sæbø: har du ikke landstrøm som står på ombord og du kopler fra minus så skulle du vere rimelig trygg,

[Sjeldenutpå]

Har landstrøm. Og eg har både 12V og 24V batteribanker. I perioder står både pluss og minus innkoblet, spesielt sommer med kontinuelrig drift av kjøleskap. I dag slo eg av alt etter ein luftetur på fjorden.

Eg er ikkje så veldig bekymret. Om båten var i anna bruk så hadde alle hovedstrømsbrytere vert innkoblet alltid.

[Kingdiver]

Det er god øbutikk og få sjekket el,anlegg for overledning, eg holder no på med og prosjektere eit selvbyggerprosjekt som eg har kjøpt, Har skaffet alle el,tegninger fra tidligere produsent av båt, eg skal ikke gå for billig versjon av el,utstyr, nye motorer og drev krever en del om garanti osv skal gjelde,

hadde tenkt og gå for 2 pols anlegg men det lar seg ikke gjøre, ble litt forundret når eg såg at Volvo Penta hadde noe som likner 1,5 pol ? som en inspektør sa til meg så ligner dette ikke fugl eller fisk når vi sjekket dette nermere, man lærer så lenge mann lever, men det er ikke så lenge siden eg dykket på en som sa at han kansje hadde mistet deler av propellen, dette var eit Bravo 3 drev og begge propellene var nesten VEKK

Båten hadde ikke vert oppe på 2 år, det viste seg at i havnen hvor han hadde båtplass var der overledning i havneanlegget,

[Free Lillehammer]

Er du sikker, Kingdiver på at den aktuelle VP´n ikke lar seg gjøre i et to-polet anlegg?

[Kingdiver]

Har sjekket tegninger på nytt til Volvo Penta, det er bare under start og stopp den er 1,5 pol,

når motor er i drift er den 2 pol, hvorfor de har gjort det slik har eg ikke tenkt så mye over, men eg kommer nå til og kople de

2 polet,

[Hulda]

Når saltvanns delen blir vinter konservert, ender man jo opp med frostveske og anoder i samme krets.

Har lest/hørt at det beste er å vente med å bytte anoder på motor til etter vinteropplaget.

Etter hva jeg forstår av Huldas innlegg, bør man fjerne anodene på saltvannskretsen ved konservering.

Hvor mange gjør det?

Har jeg fortsått det riktig?

 

Hvor mange som gjøre det, vet jeg ikke. Det er korrekt å fjerne anodene.

[Hulda]

Det er flere som har/hatt disse 1,5-polede anleggene. Dvs. at anlegget er en-polet under oppstart og to-polet under drift. Den enpolede biten er selvstarteren. Deretter er alle følere og dynamo to-polet. På proffmotorene til Volvo er også dynamoen i seg selv to-polet, men i tillegg er også dynamoen fysisk isolert fra gods. Dette gjøres for at kullstøvet, og sliltasjestøv broer etter hvert over og gjør dynamoen en-polet.

 

Hadde også en runde med Sleipner om dette. Min baugpropell er to-polet de første timene, deretter er den enpolet grunnet børstestøv. Sleipner måtte bite i støvet her, og innrømme at slik er det. De har senere kommet med en 'Volvo-løsning'.

[Eureka]

Et triks i ludo er jo å feste ene enden av en kabel til akslinge, inni båten, og i andre enden festes en sink. Slipp enden med sink i sjøen, og vips du har sikkert deg bedre mot tæring om båten eksempelvis ligger over vinteren i en stor havn med ymse opplegg. ....eller er også dette galt nå...

[Hulda]

Det er vel ikke annet å si om det at det sikkert er mer skadlig uten sink.

 

Det lå en liten slepebåt ved siden av meg noen år. Han ga blaffen i å beskytte stålskroget med maling, og stolte kun på anodene. Så fikk han lekkasje i en ventil og oppdaget at alle anodene var tæret vekk. Han anskaffet åtte anoder og forbandt dem til rekka via 16 kvadrat ledninger. Anodene tæret som bare rakkern over vinteren, de. Så effekten var der. Men pass på skikkelig kvadrat på kabelen. Her skal det passere en del strøm ved meget lav spenning.