Logjerrighet

[Kappa]

Tenk deg at du har en båt med deplasementskrog på slep. Hvis den er i "likevekt", vil den holde rett kurs hvis den ikke blir forstyrret av hekkbølgen. Dette vil imidlertid ikke være tilfelle hvis den er lastet "ujevnt", med mer vekt på den ene siden enn på den andre. Vekten vil gjøre at den krenger, og båten vil forsøke og svinge til motsatt side. For eksempel, hvis overvekten er på babord side, vil den forsøke og svinge til styrbord. Og fenomenet vil bli forsterket hvis overvekten er plassert forut i båten, og mer avdempet om den er akter i båten. Alt dette er nok kjent for skippere som har hatt deplasementsbåter på slep, men hvordan kan det forklares. Gode resonnementer og argumenter mottas med stor interesse!

[Nonsense]

Endring i vannlinjelengde. Mer våt flate på en side av senter.

Redigert 20.Januar.2013 av Nonsense (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

I et par år seilte jeg OL-klasse seilbrett av en rar type som hadde noe nær vanlig skrogfasong, dvs at brettet under vanlige vinder ikke var planende og jeg måtte da krenge brettet ned på styrbord side for å svinge babord, og motsatt.

 

Men når brettet planet kunne jeg styre det ved å legge det inn i svingen, på samme måte som en planende båt gjør.

-----------------------

 

Om du forestiller deg et deplasementskrog under vann så vil du se at det må svinge hvis du krenger det til en side. Det får mer overflate på den siden som krenges ned og fasongen på skroget vil føre til at den siden som krenges ned vil gi "løft" mot andre siden. Samlet sett vil skroget svinge. Det er mer skrog på ene siden som svinger når båten krenges.

 

Når båten ligger rett i sjøen vil jo skroget på hver sin siden av midtaksen tvinge båten rett frem.

--------------------

 

Normalt ikke noe problem å styre en jolle/liten båt som går i deplasementsfart ganske mye ved å flytte kroppsvekten fra side til side. Har brukt dette når jeg har kjørt robåter som setter nesa rett i været. Låser gass og styring og setter meg frem i båten og "grovstyrer" ved å flytte meg på tofta. Fungerer ikke noe særlig hvis det er vind eller bølger.

[DieselDahl]

Visse kanoer og kajakker f.eks. er temmelig runde i fasongen og styrer nesten ingenting ved krenging. Til gjengjeld har de svært lite motstand mot krenging nettopp fordi de ikke har noe særlig lateral deplasementsforkyvning ved krengning. Det er dette som gir sideveis stabilitet at oppdriften øker på den siden båten krenger mot. Det gjør også at vannet får "lenger vei å gå" på den siden og vannets relative hastighet øker, trykket faller. Dette gir en sideveis kraft. Er jeg på jordet?

[grawis]

Visse kanoer og kajakker f.eks. er temmelig runde i fasongen og styrer nesten ingenting ved krenging. Til gjengjeld har de svært lite motstand mot krenging nettopp fordi de ikke har noe særlig lateral deplasementsforkyvning ved krengning. Det er dette som gir sideveis stabilitet at oppdriften øker på den siden båten krenger mot. Det gjør også at vannet får "lenger vei å gå" på den siden og vannets relative hastighet øker, trykket faller. Dette gir en sideveis kraft. Er jeg på jordet?

 

Min kajakk styrer veldig når jeg krenger. Grunnen til at vi tørner i sjøen ved krengning er vel omtrent den samme som grunnen til at motorsykkelen svinger når den krenger. Se for deg et kjøkkenglass som ligger på siden, gi det fart, og det vil styre til siden.

 

I båt vil forskjellen i mengden vann som passerer i bunn og nær vannlinjen påføre skroget ulik fartsmotstand, noe skroget forsøker å kompensere ved å svinge.

[-morten-]

Vekt metasenter vanlinjeareal og skrogfassong er faktorer som bestemmer en båts styre og kregningsegenskaper. Noen semideplassementbåter kan f.eks krenge motsatt veg i sving. Her er det nok ingen fasit, fordi mange faktorer spiller inn og det finnes mange forskjellige skrogkonstruksjoner med både fordeler og ulemper.

[Nonsense]

Spørsmålet er jo interessant, men emnetittelen er misvisende.

[Bøljan]

Enig med Nonsense: Hva har dette med logjerrighet å gjøre?

[Kappa]

Hvor mye av logjerrigheten til en seilbåt kan henføres til dreiemomentet mellom seil og kjøl? Og hvor mye kan henføres til krenging?

[dvil]

Grunnen til at vi tørner i sjøen ved krengning er vel omtrent den samme som grunnen til at motorsykkelen svinger når den krenger.

Interessant tråd. Kjør på!

 

Må bare kommentere påstanden over. Dårlig sammenligning, etter min mening. Grunnen til at vi kan sykle kontrollert med "henda av styret", og svinge ved å legge oss over, har med gyroeffekter å gjøre. Lite slikt på en båt (bortsett fra i dyre kompass kanskje).

[grawis]

Interessant tråd. Kjør på!

 

Må bare kommentere påstanden over. Dårlig sammenligning, etter min mening. Grunnen til at vi kan sykle kontrollert med "henda av styret", og svinge ved å legge oss over, har med gyroeffekter å gjøre. Lite slikt på en båt (bortsett fra i dyre kompass kanskje).

Jeg skal ikke si at sammenligningen min var genial, nei, men at en motorsykkel svinger har ikke med gyroeffekter å gjøre. Som du selv er inne på, disse holder sykkelen stabil, mens svinginga skyldes forskjellig motstand i hjulflaten mot veien fra sentrum og ut mot kantene.

[Guest Avmønstret#]

Hvor mye av logjerrigheten til en seilbåt kan henføres til dreiemomentet mellom seil og kjøl? Og hvor mye kan henføres til krenging?

 

Logjerrighet blir feil begrepsbruk, i allefall etter min forståelse av begrepet. Når jeg seiler kryss og båten vil opp i vindøyet så er den logjerrig, dess mer den vil det dess mer logjerrig er den. Ulike båter er ulikt logjerrig og det varierer med type seilføring og hvor mye det blåser osv.

 

Om båten er veldig loggjerrig og en vil endre på det så kan en redusere storseilet, evt øke forseilet, evt slippe ut trøkket av storseilet (bøye masta) osv.

 

En gang i verden lærte jeg at en seilbåt bør være litt loggjerrig av sikkerhetshensyn da den vil svinge opp i vindøyet om man mister kontrollen, ramler ut av den eller tilsvarende.

----------------------

 

Det at et deplasementskrog er "svingvillig" ved krenging tror jeg ikke er det samme som at det er "logjerrig" (?), men det blir en del av effekten når en seilbåt krenger på kryss. Men man kan altså trimme båten til å ikke være det.

[Bitteliten]

Veldig enig i det Pinkvin skriver over. Kan tillegges at mastas helling akterover påvirker logjerrigheten. (ref hvordan man styrer seilbrett). Har man ei mast som heller litt akterover så blir båten for logjerrig.

[Guest Avmønstret#]

Veldig enig i det Pinkvin skriver over. Kan tillegges at mastas helling akterover påvirker logjerrigheten. (ref hvordan man styrer seilbrett). Har man ei mast som heller litt akterover så blir båten for logjerrig.

 

Men bøyer man masta så slipper man opp akterliket på storseilet og reduserer (dermed) busen, hvorpå båten kan bli mindre logjerrig.

[Jan E.]

En motorsykkel svinger helt fint om den hadde stått rett opp å ned (f.eks. om den hadde vært med støttehjul). Grunnen til at den krenger har med at sjåføren har behov for sentrufugalkreftene for å holde seg sittende på sykkelen.

Om en kunne opphevet sentrufugalkreftene hadde en ikke trengt å krenge en sykkel i sving.

[oivindg]

Er det ikke slik at når du krenger motorsykkelen, så svinger den uten at du vrir på styret?

[Jan E.]

Jeg trodde båter som krenger drar til ene siden pga siden som vender ned løfter båten litt opp. Dermed vil den andre siden bli løftet litt opp, "og bli tyngre". For å prøve å utjevne ubalansen prøver båten å "falle" mot siden, og styrer ut?

[Jan E.]

Er det ikke slik at når du krenger motorsykkelen, så svinger den uten at du vrir på styret?

Det har vel mer med fremoverlent gaffel? På en sykkel med gaffelen rett ned vil den ikke svinge når en lener den over til siden stillestående vil jeg tro? Men har en fart vil en automatisk lene seg over for å klare å holde balansen.

 

På en motorsykkel i fart vrir du ikke rattet mot høyre når du skal svinge til høyre. Du prøver å dytte høyre håndtak fremover. Men gyroeffekten gjør at fremhjulet tvinges mot høyre, og du legger deg ned mot høyre for å holde balansen.

Redigert 22.Januar.2013 av Jan E. (see edit history)

[Guest Avmønstret#]

Uansett er jeg ikke hvor motorsykkelanalogien passer hjemme. Et deplasementskrog svinger motsatt vei av krengingen. En sykkel svinger inn i krengingen, og befinner seg dessuten over vann..... så jeg kan ikke se at det er fruktbart, ingenting er likt bortsett fra at de begge svinger da :-))

[Guest Avmønstret#]

På en motorsykkel i fart vrir du ikke rattet mot høyre når du skal svinge til høyre. Du prøver å dytte høyre håndtak fremover. Men gyroeffekten gjør at fremhjulet tvinges mot høyre, og du legger deg ned mot høyre for å holde balansen.

 

I lav hastighet kan en jo også knekke sykkelen ned "feil vei" for å svinge unna, så man gjør vel som man vil egentlig. Vet ikke om det er en anbefalt løsning når farten er større? Men mener vel å ha sett tendenser (youtube) når noen skjønner at man ikke rekker å legge sykkelen ned/inn i svingen på vanlig måte. Dvs som et desperat forsøk på å svinge litt unna før man fortsetter ut i bushen/tryner/kræsjer.

[Bitteliten]

Pinkvin - kjører du motorsykkel?

[puddingen]

Artige teorier her

[CB.]

I mine øyne blir det feil å kalle en motorsykkel logjerrig men nok om det.

 

Ellers er det helt riktig som Pinkvin skriver. Slipper en opp akterliket reduserer det logjerrigheten. De gangene dette er problem må en reve storseilet, sågar kanskje vurdere å skifte til en mindre genua alternativt fokk.

[Guest Avmønstret#]

Pinkvin - kjører du motorsykkel?

 

Lærte da vitterlig dette på teorikurset for motorsykkel, og at det var noe vi måtte beherske på en eller annen bane vi skulle surre rundt på.

 

Men det ble med teorien ja :-)

----------------

 

Men husker jeg feil, er det ikke en svingteknikk å stå oppreist på fothvilerene og legge sykkelen motsatt vei for å svinge unna i lav fart??

[grawis]

Jeg innser at motorsykkelsammenligningen er litt vanskelig her. Men likheten er den at en motorsykkel svinger fordi den krenger. Punktum. :-)