Logjerrighet

[Jan E.]

Blir veldig OT dette med sykkel ja. Kanskje overføre til egen "Hvorfor svinger en motorsykkel"- tråd

 

Men en motorsykkel svinger ikke fordi den krenger. Den krenger fordi den svinger. Punktum. Stor forskjell

 

 

Lærte da vitterlig dette på teorikurset for motorsykkel, og at det var noe vi måtte beherske på en eller annen bane vi skulle surre rundt på.

 

Men det ble med teorien ja :-)

----------------

 

Men husker jeg feil, er det ikke en svingteknikk å stå oppreist på fothvilerene og legge sykkelen motsatt vei for å svinge unna i lav fart??

 

I lav hastighet kan en brekke den til motsatt side ja for å starte kroppens innvirkning på nedlegget, og balansen. Når en da begynner å svinge ditt en skal, er allerede kroppen godt i gang med svingen. Da kommer en tidliger i gang med at sykkelen også svinger, som i en unnamanøver.

[Guest Avmønstret#]

[grawis]

Blir veldig OT dette med sykkel ja. Kanskje overføre til egen "Hvorfor svinger en motorsykkel"- tråd

 

Men en motorsykkel svinger ikke fordi den krenger. Den krenger fordi den svinger. Punktum. Stor forskjell

.

Jeg gir meg. Ikke på faktum - du tar feil så det ljomer - men på å diskutere motorsykkelsvinging.

[Bitteliten]

Forskjell på teori og praksis, også her gitt.

[avmønstret5]

Noen av de merkeligste sammenligninger.....kan vi ikke gi opp å dra bil, sykkel hest og høneverden til sjøs ??

 

Vi snakker vel om en seilbåts logjerrighet ? Båten vil styre opp mot lo, særlig på kryss og en må bruke mer eller mindre kraft på roret for å holde kursen. Samtidig som roret virker som en brems.

Dette handler om om undervannskrogets beregnet senter i forhold til seilflatens bergende senter. Et vanlig problem på langkjølende båter, dette er jo grunnen til at de forsynes med kortere og lenger baugspryd for å få seilsentert lengre fram og dermed motvirke logjerrigheten.

[Jan E.]

Hehe, fortsetter motorsykkel OT'n i denne tråden

[Nonsense]

Hvor mye av logjerrigheten til en seilbåt kan henføres til dreiemomentet mellom seil og kjøl? Og hvor mye kan henføres til krenging?

 

Det går sikkert ann å diskutere det også, men begrepet "logjerrighet" er etter min oppfatning en beskrivelse av en egenskap hos seilfartøy.

[quantumduck]

slettet og flytta til ot/mc-tråden :)

Redigert 22.Januar.2013 av quantumduck (see edit history)

[quantumduck]

Hvor mye av logjerrigheten til en seilbåt kan henføres til dreiemomentet mellom seil og kjøl? Og hvor mye kan henføres til krenging?

Er litt usikker på hva du mener her. Men; som noen alt har skrevet så blir båten mer logjerrig om seilets kraftsenter flyttes akterover, ref. hvordan man får et seilbrett til å svinge. Og så er det effekten av skrogfasongen når båten krenger som spiller en rolle. Men jeg tror at den største effekten skyldes at kraftsenteret i seilet er flyttet langt utenfor båtens senterlinje, i sideretning, når båten krenger, da funker jo masta nærmest som en vektstang som "brekker" båten opp i lo. Forflyttningen av kraftsenteret i seilet er mye større, enn om man logger masta akterover, så jeg vil tro mesteparten av logjerrigheten skyldes dette. Flytter man kraftsenteret i seilene maks fremover, ved å ta ned storseilet, vil båten fortsatt være logjerrig, forutsatt at den krenger tilstrekkelig, selvfølgelig.

[avmønstret5]

Kjekt at du repeterte det jeg skrev. Nå er det vel i prakis avstanden mellom det du kaller kraftsentret til undervannsskroget og kraftsentret til seilflaten som avgjør båten tendens til å gå opp i vinden eller motsatt,å bli avfeldig. Så forutsetter en at båten har en vanlig båtform og da vil selvfølgelig dette også virke inn ved krenging. Som tidligere nevnt er dette en utfordring for langkjøla båter og må vanligvis avhjelpes med baugspryd.

[quantumduck]

Kjekt at du repeterte det jeg skrev.

 

hvem sikter du til?