Avbrutt nordsjøkryss – noen tanker og erfaringer

[Euklid]

Etter jobb fredag satt fire av oss ut vestover, med kurs mot Shetland. Med gode værmeldinger for mange dager fremover, strålende blå himmel og en perfekt bris pekende rett mot Lerwick var stemningen rimelig høy. Opp med seil og god stemning i cockpit. Jeg har hverken vært oppsatt med bombrems eller preventer; har fungert greit med så rolig og forsiktig seiling som jeg har vært vant til å bedrive, men når andre har litt mer aggressive seilvaner blir behovet fort annerledes; fikk et par ufrivillige jibber inntil vi gikk over til å seile på rom slør.

På VHF-værvarslet ble det meldt om forbigående vind opp i kulings styrke i løpet av natten. Værmeldingene hadde vært knakende gode hele uken, så ingen av oss tok særlig tungt på dette; litt vind et par timer skulle vi alltids klare å berge oss gjennom. Den forbigående vinden som ble nevnt endte opp som varig kuling i stiv-sterk styrke gjennom store deler av natten. Mulig vi kunne unngått dette om vi hadde sløret oss på en litt for nordlig kurs istedet for den litt for sydlige vi valgte, men litt bølger og vind hadde det nok uansett blitt.

Knallforhold på kvelden; hvem vil vel finne på å gjøre vendereis i slikt vær?

Når sjøene begynte å komme lå plutselig tre av fire mannskapsmedlemmer langflate, og jeg endte opp med å sitte alene på vakt det aller meste av tiden fra ca. åtte om kvelden til fem neste morgen. For det meste seilte vi unna i 5.5-6 gode knop kun på revet storseil, men vindretningen var litt for lite stabil til at jeg ville la autopiloten stå for styringen (i frykt for flere ufrivillige jibber). Etter å ha håndstyrt gjennom hele kvelden og natta var jeg kald, utmattet og stuptrøtt på morgenen, samtidig som jeg syntes det blåste i overkant med tanke på seilføringen. Fikk ropt opp to stykker fra salongen for å berge seile, med en plan om å lense unna kun på riggen.

Båten fungerte noe i nærheten av perfekt gjennom sjøen; jeg synes det var en rimelig behagelig ferd i bølger som var både høye og krappe, og i løpet av en hel natt i cockpit var det kun to ganger jeg fikk en antydning til sjøsprut på meg. Ikke så verst i kuling i Nordsjøen i såpass liten båt; sentercockpit er bra greier.

På dette tidspunktet hadde jeg allerede brukt opp det jeg hadde av energi, tenkte ikke særlig klart og var i grunnen mest opptatt av å få ned seilet så en av de andre kunne ta rortjeneste et par timer. I en ekstremt klønete operasjon fikk vi her en ny ufrivillig jibb, og sjakelen som holder storskjøtet på plass røk. Med seg i dragsuget rev den av en liten bit av kalesja.

Jeg var som sagt totalt utkjørt, de tre andre fremdeles ett eller annet sted mellom middels sjabre og totalt utslått. Sjakler har jeg nok av ombord, men vi valgte å snu og stampet oss tilbake til Norge i løpet av 12 ekstremt lange timer heller enn å begynne å fikle og fortsette vestover i kulingen. Motorgange i motsjø er ikke særlig behagelig, men når vi nærmet oss land roet både vind og bølger seg, og humøret ombord steg mange hakk.

Noen lærdommer, blant mange:

–jeg har utstyrt båten etter mine prioriteringer, den må seiles deretter. Men bombrems skal jeg ha

–sett nå for faen ikke ut i Nordsjøen når det er meldt stiv kuling

–når nesten hele mannskapet ligger langflate er det viktig å gjøre det enkelt for den som står til rors. Med bombrems kunne jeg latt autopiloten styre gjennom natta, burde i tillegg hatt klart kaffe på termos og litt varm mat. Slik det var endte jeg opp med å gå ned i salongen en kjapp tur for å skifte sokker og ta på meg en genser, ellers var jeg låst til roret så godt som hele natten

–jeg trenger et par støvler som holder på varmen langt bedre enn elendigheten jeg har nå; har aldri hatt så kalde tær

–ikke vær en helt som tar eviglange vakter for andre. La andre ta regi over situasjonen når jeg selv er alt for sliten til å tenke klart

–to rev i storseilet er for lite. Dette visste jeg egentlig allerede, men hadde ikke rotet meg til å få sydd inn det tredje før denne turen

Et par bilder fra vi nesten var inne på land igjen; det meste av isen var allerede borte når vi kom så langt. Det var en i overkant spennende affære å gå frem på et islagt dekk for å berge storseilet i kuling på nattestid, selv med sikkerhetsline.

Planen har vært å dra på langtur til sommeren, etter denne erfaringen er jeg litt usikker på om det burde skje denne sommeren eller om vi burde utsette det hele til neste år. Båten gjorde en knalljobb og jeg trivdes godt også i Nordsjøen i kuldegrader i kuling, men det ble en stri tørn å skulle gjøre dette med håndstyring når jeg sto for så stor andel av rattingen. Litt utstyrsoppgraderinger og flere erfaringstimer ved roret må til. Det var uansett fantastisk flott å sitte ved roret under en stjerneklar himmel, månen lyste opp seilene og stjerneskudd føk over mastetoppen.

Dette ble et langt innlegg, men jeg ble mange erfaringer rikere i løpet av en kort tur. Kanskje kan noe av det være nyttig også for andre.

[Eureka]

Spennende turbeskrivelse. Ser fremtil å trekke mye lærdom og refleksjoner ut av det som kommer i denne tråden, for jeg kan alt for lite om det seil tekniske til å tørre å hevde meninger her. Men på nytt vurderer jeg plutselig sterkt å kjøpe meg bombrems.

Men en ting føler jeg at jeg kan mene noe om. :) er man på tur, og segler 24/7, så tar man sin vakt ved roret. Man blir sjukere av å ligge under dekk og det eneste fokuset man klarer å ha, er tanken på hvor dårlig man er. er man oppe på dekk, er det ihvertfall en sjans for å klare å flytte fokus på noe annet.

Dessuten, dersom det er erfaring det skorter på som gjør at man kvier seg for å sitte alene oppe ved roret, så har man desto mere å lære og anledningen er perfekt for å lære mere. Det handler jo om å strekke seg i nye og krevende situasjoner. Og når man rir stormen av og er i sikker havn, så har man fått seg et lass med erfaringer, nye tanker og evner.

Om mannskapet har vondt i viljen... ja da må en som leder ta noen grep. Men man skal ha i bakhodet at man skal klare å forholde seg til hverandre etterpå. Det viktige, i etterpåklokskapens navn, er at man i fremtiden kan snakke seg igjennom tenke situasjoner FØR man legger på tur. Nå har du en ny erfaring som gjør at du kan briefe mannskapet før tur. Jeg tror nok at det er viktig å dele tanker om forventninger og prate om hvordan man gjør ting om det drar seg til. Da er det muligens lettere å akseptere en strekk og gjøre som kapteinen sier.

 

Ettersom det meste gikk bra inntil festet til storseilskjøtet røyk, så tenker jeg det ville være greit å fortsette etter at dette var utbedret. Men jeg skjønner at situasjonen opplevdes som prekær nok til å snu, faktoren som vippet beslutningen. Og slik er det jo ofte. Men faktisk så var jo riggen sikkrere etter skiftet. Det er jo faktisk bare en tilfeldighet at svakheten ble avdekket.

 

Dessuten så tror jeg nok at det hadde vært til stor hjelp om dere var to personer på dekk. Du kunne lent deg tilbake under sprayhooden og fått deg en blund, samtidig som at den andre i mannskapet kunne sitte ved roret med tryggheten om at du var i umiddelbar nærhet, med sko på. Vissheten om at du da kunne vekkes opp, ved spørsmål og problemstillinger, hadde nok løst mye. Terskelen for å få mannskap opp fra sjøkøya er nok høyere enn å vekke en som slapper av oppe i cockpit.

 

Selv om en går av vakt, og situasjonen oppleves som hårete, så beholder man støvlene på og aller helst blir på dekk, tenker jeg. Man stiller lojalt opp for den som tar over vakta ved roret.

Redigert 24.Mars.2013 av Eureka (see edit history)

[Euklid]

Gode tanker, Eureka. Litt av problemet var nok at vi ikke hadde formaliserte vaktlister. Avtalen var tre timers vakter med to våkne om gangen, men vi avtalte aldri hvem som skulle sitte når. Vi var lenge to i cockpit, men når en gikk ned var det ingen fastsatt avtale om hvem som skulle opp. Her skal det ståldisiplin og oppståtte lister på plass ved neste tur.

 

Mulig innlegget mitt kan leses som at mannskapet var litt late, det var på ingen måte min intensjon å skape et slikt inntrykk. Problemet var snarere at jeg ville være snill med sjøsyke sjeler og valgte å ikke trekke noen opp av køya. Hadde vi hatt en fastsatt vaktliste er jeg sikker på at den ville blitt fulgt, men det skal jo litt til å på eget initiativ tenke at jeg har stått ved roret lenge nok til at en selv burde ta over.

[bjornas]

DETTE er det jeg kaller en givende tråd. Veldig interessant å se hvilke feil man kan gjøre, hva de skyldes, og hva man kan gjøre for å unngå dem. Jeg leser sånne tråder med stor interesse, fordi jeg da kan "la andre gjøre feilene" for meg.

 

Jeg er tredje sesongs seiler, mener selv jeg er brukbart forsiktig og opererer med store marginer (er skipper for en lite risikovillig familie på 4). Trenger derfor å lære av andres feil - og det tror jeg også folk med mye lenger fartstid enn meg kan trenge. Derfor utrolig ergerlig at det 1) ikke er flere tråder av denne typen og 2) at de dør ut etter en side eller to - samtidig som vi nå er oppe i 11 sider for eller mot det å ta VHF-sertifikat, og jeg vet ikke hvor mange sider om hekksjøgeneraler.

 

Kudos - og "thanks for sharing".

[Barbaria]

Veldig bra og informativt skrevet. Jeg har en "rappell åtter" ombord, lurer på om den kan settes opp som en slags bombrems?

[Eureka]

Rappell åtter, er den ment for klatring, eller er det en for seilbåt? Det er jo slike å få kjøpt og preventer ble diskutert her i høst tror jeg.

Kan legge inn en link senere.

Eukild, i utgangspunktet oppfattet jeg ikke mannskapet ditt som late, men trakk det litt lengre, for det kan jo fort skje at man får litt vondt i viljen om en blir sjøsyk og motløs.

Redigert 24.Mars.2013 av Eureka (see edit history)

[Sande (exSkjælø)]

Synes det var fornuftig å snu, i og med at dere hadde nådd egen grense i forhold til at været ikke roet seg og kun en mann oppegående av fire planlagte. Synes også at turen over til Shetland skal planlegges på nytt i løpet av våren, da med disse nyttige erfaringene. Ikke gi opp tanke på langtur, det høres jo ut som du trivdes godt uti der? Kanskje kan dere heller seile over til Shetland i sommer og ha åpen rute derfra? Videre på tur eller hjem for mer forberedelser til neste år? Kan jo også sjekke her på forumet om det er flere båter som vil ta turen over og så kan dere gå flere sammen? Lykke til, følger med i spenning videre på diskusjon her. Flott du deler!

[Euklid]

Langturplanene er på ingen måte lagt på hylla; jeg er derimot tryggere på at det er noe som definitivt skal gjennomføres, og på at denne båten er rett skute til oppgaven. Jeg synes jo egentlig det var riktig trivelig ombord også i kuldegrader og kuling i Nordsjøen, så dette var ingen avskrekkende opplevelse som stopper videre eventyr, kun en masse nyttig input på veien.

 

Spørsmålet er bare om det skal skje i år eller om vi skal gi oss selv et år til med trening, oppgradering, sparing og planlegging.

[quantumduck]

 

Spørsmålet er bare om det skal skje i år eller om vi skal gi oss selv et år til med trening, oppgradering, sparing og planlegging.

 

Spør du meg så har dere trent nå :o) Interessant lesing!

[Kristian_H]

Hvorfor skjedde berging av storseil på pkatt lens? Ligger ikke seilet da inntil salingene? Bergingen ville vel vært lettere på en skarp slør. Skjønner at du ikke gikk rett mot vinden pga bølgene.

Det at dere fikk flere ufrivillige jibber, hva skyldtes det? Uoppmersomhet? Mangel på seilkunnskap?

[Sun Flyer]

Fin tråd. Det er riktig å snu når du ikke er forberedt på soloseilas med "gjester". Ville vurdert å teste kun litt av rullefokka ute i stedet for storseil, siden konsekvensene ved ufrivillig jibb blir mindre da.

[Euklid]

Kun en flik av fokka burde nok vært prøvd, ja. Hadde vi ikke endt opp med å snu ville dette vært forsøkt -- i alle fall i den utstrekning vi ikke fikk kurant styrefart ved kun å seile på riggen. Genoaen står ikke særlig bra når den er rullet inn, så en stormfokkløsning må på plass. Hadde egentlig planlagt å kjøpe ATNs løsning som brettet rundt rulleforseilet, men vurderer også å få montert et forstag nr 2.

 

Hvorfor skjedde berging av storseil på pkatt lens? Ligger ikke seilet da inntil salingene? Bergingen ville vel vært lettere på en skarp slør. Skjønner at du ikke gikk rett mot vinden pga bølgene.

Det at dere fikk flere ufrivillige jibber, hva skyldtes det? Uoppmersomhet? Mangel på seilkunnskap?

Gode spørsmål. Berging av storseilet skjedde når jeg var djevelsk trøtt og utmattet, og knapt klarte å tenke på annet enn at det hersens seilet måtte ned nå; med dagslys og vettet i behold skjønner jeg jo at det ikke var en klok avgjørelse. Litt av det som gjør at jeg tviler på klokskapen i å reise langt i år er at det er en del slike ting jeg strengt tatt kan, men ikke har arbeidet tilstrekkelig inn under huden til at det sitter i fingrene uten at jeg må tenke meg om.

 

Ufrivillige jibber (de på dagtid) var nok på grunn av uoppmerksomhet. Jeg sto riktignok ikke ved roret da, men tror det dreide seg om at oppmerksomheten var rettet mot å få forseilet til å stå pent.

[Sun Flyer]

Det at en delvis innrullet tullefokk ikke står fint betyr nada når det ikke er kryss. Har en sånn rundt rullefokka-stormfokk som jeg ikke har prøvd ennå. Får teste den, så kan jeg si hva jeg syns. Er ikke lett å rigge opp sånt når det allerede blåser kjetting. Du kan jo ta en nordsjøkryss med http://www.convoycup.no/ i sommer. Det skal vi, iallefall. Delta i turklassen, så trenger du ikke måle båten.

[Euklid]

Er veldig interessert i erfaringer med stormfokken din, så der venter jeg i spenning! Takk for tipset om Convoy Cup, hvis det ikke blir langtur i år kan det hende jeg hiver meg på der.

[JGH]

Ellers så er du velkommen til å prøve igjen om veret holder seg fint 21.6 og utover, da planlegger me tur over. Hadde vore kjekt med andre over samtidig.

[Bjørkski]

Fin tråd og godt oppsumert.

Jeg har seilt 4 Shetlandrace, alle i en mini650. To gange doublehanded og to gange singelhanded. På nær en gang har det blæst kuling eller mer under hele eller deler av turen. På hver tur til Shetland er jeg blevet sjøsyk!!

Selv om jeg har seilt om sommeren har jeg erfaret, også etter og ha talt med andre, at kuling og sjøsyke mer reglen enn untagelsen. Altså må man planlegge med det og være forberedt på å være på vakt selv om man er dårlig. Det går overraskende bra og være på vakt selv med sjøsyke.

Jeg er ingen ekspert men noe ville jeg ha gjordt anderledes enn tråd starter: ikke seil plat lens, skjær lidt og både båt og autopiloten har det bedre. Rev i tide, seil evt bare med fokken (på slør). Overhold vaktskjema. Spis og drikk regelmessig. Hold deg varm. Hvil/sov når du kan også selv om du ikke følger deg trett der og da.

 

Bjørkski

[Kaptein-Nemo]

Mange interessante innlegg. Under såpass kalde forhold som dere hadde er fottøyet viktig, spesielt siden man blir sittende lenge i ro. Har erfart at det må litt ekstremt fottøy til for min egen del. Sorel Glacier synes jeg fungerer bra, men er litt klompete å bevege seg i. Disse har tjukk tovet innersokk og er meget varme. De er også lette å tørke.

[Bjørkski]

Jeg vil presisere at holde seg varm vil si at holde seg tør. Selv seiler jeg med tørdarkt hvis det er lidt røffe forhond

[MajorAndy]

Spændende beretning og flot at du deler dine erfaringer. BP når det er bedst!

[Euklid]

Jeg er ingen ekspert men noe ville jeg ha gjordt anderledes enn tråd starter

Trådstarter er heller ingen ekspert, takk for gode tanker! Endte ikke opp med å seile platt lens, men vindretningen var såpass lite stabil at jeg selv på rom slør ikke ønsket å la autopiloten styre. Sett i ettertid ville jeg heller gått enda lengre bort fra opprinnelig planlagt kurs og latt autopiloten gjøre sitt.

Glacier synes jeg fungerer bra, men er litt klompete å bevege seg i. Disse har tjukk tovet innersokk og er meget varme. De er også lette å tørke.

Takk, skal sjekkes ut. Jeg endte opp med å ha på meg to par ullsokker og tylle føttene inn i et ullpledd; direkte varmt var det ikke, men ekstremt mye mindre kaldt enn alle de parene med sko og støvler jeg har ombord.

[Banarne]

Seiling har jeg null peiling på,men varme sko kan jeg Som posteringsjeger midtvinters har jeg frøset mye,etter at jeg kjøpte disse http://www.magasinet.no/display.aspx?menuid=0&prodid=8614 blir det nesten for varmt,det går an å gå i de men hvor mye bevegelighet man trenger på en seilbåt vet jeg ikke.. Sjekk de ut,kan du klare å bruke disse så anbefaler jeg på det varmeste

[Sande (exSkjælø)]

Angående fottøy...I kaldt vær ender jeg som regel opp med å gå i tykke tovatøfler på dekk, for jeg synes det er da jeg fryser minst på bena (frossenpinn ja, lov å flire her ;-). Oppi tovatøflene har jeg gjerne et og to par tynnere ullsokker og selv om det blir vått, så er jeg fortsatt varm. I regn så begynner jeg gjerne turen med alle sokkepara oppi crocs, men ender som regel med bare sokkene til slutt. Lette å ha på bena (liker ikke tunge støvler osv) og ikke er det glatt heller. Som en konsekvens av dette, har jeg eksperimentert med å strikke for deretter å tove kjempetykke tøffelstøvler som jeg har smurt antiskli (flytende latex) på under i håp om å hindre den verste væten. Oppi har jeg lagt ullsåler og jeg er spent på kommende sesong om det duger. Vurderer å teste videre med en form for impregnering på resten av tøffelen, men skal teste de uten først. Vil sannsynligvis også sette på en eller annen form for reim/spenne, men har ikke helt bestemt hvilken form den skal ha.

 

 

[olews]

Det er en grunn til såkalt "passage planning" er et viktig teme på YM-Ocean opplæringen. Forberedelse av mannskap og briefing av mannskap blir man eksaminert i muntlig. Vi ser her viktigheten av å planlegge hvaslags tur man er på og sørge for at mannskapet også er på denne turen. At folk blir sjøsyke er helt normalt, men med den rette medisineringen blir folk ikke satt ut av spill. Riktignok ikke helt på høyden og litt slitne, men fullt i stand til å jobbe. Folks respons på sjøsyke er skippers ansvar og medbringe rette remedier. Blir halve mannskapet satt ut av spill er det faktisk en fare for skip og mannskap. En god sjømann slutter å være en god sjømann etter en stund uten søvn og mat. Da er det virkelig fare på fære om de andre er totalt satt ut. Å snu når det føltes farlig er helt korrekt og kan ikke anses på nederlag på noen måte, å ta vettet fatt er alltid den beste løsningen. Mannskapets sikkerhet skal alltid være avgjørende.

Det er desto viktigere å oppsumere når man kommer inn og lære av hva som skjedde og ta erfaringene med videre. Det er et ordtak som heter "Å ha vært ute en vinterdag før", og dette eksemplet viser akkurat det! Jeg tror Scopoderm, Marzine eller Postafen tidsnok ville gjort underverker her. De to siste gjør deg riktignok litt redusert, men du er 100% arbeidsdyktig. Da kunne skipperen tilbrakt etpar timer i køya og fått varmen og kaffe.

Men etterpåklokskap er alltid lett.

[Euklid]

Som en konsekvens av dette, har jeg eksperimentert med å strikke for deretter å tove kjempetykke tøffelstøvler som jeg har smurt antiskli (flytende latex) på under i håp om å hindre den verste væten.

Dette er det fjongeste fottøyet jeg har sett noensinne! Men med mine haltende kunnskaper innen strikking tror jeg dessverre jeg gjør lurt i å søke handelsstandens klamme grep heller enn å ta pinnene fatt.

 

Jeg tror Scopoderm, Marzine eller Postafen tidsnok ville gjort underverker her.

Det snodige er at de to som ble dårligst hadde tatt Postafen etter alle kunstens regler. Men alt annet du skrev virker svært så fornuftig, noterer det hele bak øret. Etterpåklokskap er kanskje lett, men setter pris på alle råd og vink som kan gjøre ting enklere ved neste korsvei.

[Sande (exSkjælø)]

Dette er det fjongeste fottøyet jeg har sett noensinne!

Hehe, vet ikke hvor fjonge de er, men takker for kommentaren :-)

 

Når det gjelder sjøsykeremedier, så er min erfaring at de kan virke svært så forskjellig på den enkelte. Noen blir så utslått av dem at det er minst like gale som sjøsyka, noen får både sjøsyke og bivirkninger som f eks ekstrem trøtthet og lettere synsforstyrrelser. Andre takler dem helt fint og de er til god hjelp.