Hva er "riktig" reparasjon av gammel robåt?

[roeren]

Begrepet "riktig reparasjon" er dukket opp i en annen tråd om plastlegging av en gammel robåt:

 

https://baatplassen.no/i/topic/98988-plastlegge-gammel-robaat-erfaringer-slipe-hvor-mange-lag/

 

Ja, hva er "riktig" - hva er det vi vil ta vare på?

[Hakkannen]

Jeg ville sagt spørsmålet er om båten skal restaureres eller settes i brukendes stand. Har blitt strengt oppdratt til at ordet restaurering betyr at båten skal fikses opp til originalstand, altså med autentiske metoder, festemidler, overflatebehandling og eventuell lim.

 

En såkalt "restaureringsjobb" der det er blitt brukt epoksy, rustfrie vognskruer, moderne lakk, osv. kan etter min oppfatning ikke kalles en restaurering, men en reperasjon eller istandsetting. Ypperlig til båter man vil forlenge livet til, men som ikke har noe direkte antikvarisk verdi. Satt litt på spissen, men som et eksempel; ta f.eks. en standard oselver som med tiden har blitt i dårlig stand. En ypperlig og vakker båt, men finnes det mange av typen? Er den en av de nærmest "masseproduserte" oselverne fra de siste 50 årene? Da trengs gjerne ikke en restaurering, da kan det holde med en god reparasjon slik at eieren får glede av båten. Epoksy, legging av duk, lusing, blylapper, osv. Båten er ikke unik, dermed bør ingen kunne komme og si og kreve at eieren absolutt må fikse den opp på akkurat den og den måten. Man kan godt bruke moderne metoder som ikke nødvendigvis forringer båtens utseende, men som gjør det enklere å sette båten i stand slik at den kan bli brukt og glede folk i mange år til. Ser at det er en overhengende fare for at jeg fornærmer eiere av oselvere her, men det får så være Det finnes så klart bevaringsverdige oselvere, men ikke alle sammen.

 

Noe helt annet blir det med en verneverdig og mer sjelden båt, da bør metoden være en helt annen. På båter som er eller bør være verneverdige vil jeg påstå det er en skandale hvis moderne metoder blir brukt for å "restaurere" disse. Her skal (etter et antikvarisk syn - har riksantikvaren, kystkultursentre, kystlag og fortidsminneforeninger med meg i tanken) båten enten settes i stand til originalstand med autentiske metoder og midler eller så skal båten bevares slik den er (i dårlig stand) slik at den ikke blir dårligere. I slike tilfeller snakker vi kun bevaring av noe som er, derfor kan også moderne metoder bli brukt til bevaringen, men da kun for å unngå at ting ruster mer eller detter fra hverandre slike at det ikke lengre er mulig å se opprinnelig form (hilsen båter utstilt på museum og andre steder under tak og på land). Skal båten restaureres til original bruksstand blir det ofte satt et år eller en periode man restaurerer mot. For eksempel kan en skøyte fra begynnelsen av 1905 bli restaurert til den stand den var i et annet år, f.eks. 1945, hvis dette er mer interessant. Da blir selvfølgelig akkurat samme malingstype, olje, lakk, festemidler, osv. som ble antatt brukt rundt da brukt i restaureringen. Man maler ikke styrehuset med moderne alkydmaling når man heller kan bruke en linoljebasert maling som de brukte på den tiden.

 

Et lokalt eksempel på en unik og verneverdig båt; den såkalte Tingviksbåten. For noen år siden lå det en slik på Natvigs Minde i Stavanger. Jeg var med og målte opp en del av de verneverdige båtene der, blant annet denne, for mulig reproduksjon av båten. En unik båt, den eneste kjente igjen av sitt slag. Noen av de breieste bordene jeg har sett på en såpass liten båt. I tillegg var kjølbordene hogde i nesten hele sin lengde, ikke kun halsene som er mer vanlig. Bordene var breie, men må samtidig også ha vært meget tykke før hugging, etter formen og vridningen dem var hugget å dømme. Esinga hadde tydelige merker etter bruken båten ble brukt til. Båten var en formidler av kunnskap om hvordan noen båter i Rogaland ble bygget på slutten av 1800-tallet. I et slikt tilfelle ville "restaurering" med epoksy, duk, syrefaste skruer og annet være tilnærmet dødssynd. En slik reparasjon ville ødelagt båtens egenart og historie.

 

Ser for meg "laminerte kjølbord/halser"

[Rune Totland]

Mange gode tanker her Hakkannen.

 

Det viktigste skille er mellom hva som er hensikten:Restaurering eller Bruksforlengelse.

[roeren]

Jeg ville sagt spørsmålet er om båten skal restaureres eller settes i brukendes stand.

 

...epoksy, rustfrie vognskruer, moderne lakk, osv. kan etter min oppfatning ikke kalles en restaurering, men en reperasjon eller istandsetting. Ypperlig til båter man vil forlenge livet til, men som ikke har noe direkte antikvarisk verdi.....

 

Noe helt annet blir det med en verneverdig og mer sjelden båt...... enten settes i stand til originalstand med autentiske metoder og midler eller så skal båten bevares slik den er (i dårlig stand) slik at den ikke blir dårligere. I slike tilfeller snakker vi kun bevaring av noe som er, derfor kan også moderne metoder bli brukt til bevaringen, men da kun for å unngå at ting ruster mer eller detter fra hverandre slike at det ikke lengre er mulig å se opprinnelig form (hilsen båter utstilt på museum og andre steder under tak og på land)..... .

 

...den såkalte Tingviksbåten. For noen år siden lå det en slik på Natvigs Minde i Stavanger.... En unik båt, den eneste kjente igjen av sitt slag. Noen av de breieste bordene jeg har sett på en såpass liten båt. I tillegg var kjølbordene hogde i nesten hele sin lengde, ikke kun halsene som er mer vanlig..... Båten var en formidler av kunnskap om hvordan noen båter i Rogaland ble bygget på slutten av 1800-tallet. I et slikt tilfelle ville "restaurering" med epoksy, duk, syrefaste skruer og annet være tilnærmet dødssynd. En slik reparasjon ville ødelagt båtens egenart og historie.

 

Ser for meg "laminerte kjølbord/halser"

 

Ja, det er avgjørende om det er istandsetting eller restaurering man ønsker seg. En hake ved restaurering er at så må båten enten finne bruk som restaurert - eller ikke bli brukt. Og da deler den skjebne med båter som bare er sikret mot videre forfall, men ikke blitt brukbar: Noen må ha plass og ressurser til å oppbevare båten.

 

Husker en stor, eldgammel oselverfæring jeg så i Øygarden for ca 30 år siden; eieren hadde kappet av akterstevnen på den, satt på en 10-hester på et lite speil her, og laget seg fjernkontroll av motoren frem til der han hadde styreposisjon på framtoften. Da vi slo frampå om det ikke var litt synd å skjære av noe på en slik fin gammel båt, svarte eieren at han hadde valget mellom å legge båten utenfor nøstet til henråtning, eller motorisere den og ta den i bruk. Og så durte han avgårde i 10-12 knops fart! Vi fikk noe å tenke på....!

 

Hvordan gikk det Tingvikbåten, forresten? Skulle gjerne sett bilder av de bunnbordene; har bare hørt om slike hogde bunnbord i båter nord for Bergen (midt-Vestlands og Nordmøre)

 

Mange gode tanker her Hakkannen.

 

Det viktigste skille er mellom hva som er hensikten:Restaurering eller Bruksforlengelse.

Ja, altså... Er du forresten i slekt med Finn T.?

[Rune Totland]

Nope!

 

Totland er et gårdsnavn som finnes minst tre plasser i landet, i mitt tilfelle i Lierne i N-T

[roeren]

Nope!

 

Totland er et gårdsnavn som finnes minst tre plasser i landet, i mitt tilfelle i Lierne i N-T

Ok.

[Hakkannen]

 

Ja, det er avgjørende om det er istandsetting eller restaurering man ønsker seg. En hake ved restaurering er at så må båten enten finne bruk som restaurert - eller ikke bli brukt. Og da deler den skjebne med båter som bare er sikret mot videre forfall, men ikke blitt brukbar: Noen må ha plass og ressurser til å oppbevare båten...

 

...Hvordan gikk det Tingvikbåten, forresten? Skulle gjerne sett bilder av de bunnbordene; har bare hørt om slike hogde bunnbord i båter nord for Bergen (midt-Vestlands og Nordmøre)

Er enig med deg der, restaurerte båter har den haken ved seg at de ikke alltid er like bruksvennlige som istandsatte båter man skreddersyr etter sine egne behov. Selv er jeg ikke av oppfatningen av at alle båter trenger å restaureres, men noen av hver type/modell kan være greit å ta vare på i original stand for etterslekten. Hadde nær tilknytning til Engøyholmen Kystkultursenter en del år, der var grunntanken "bevaring gjennom bruk". Noen båter ble restaurert, andre ble satt i stand. Felles for de fleste båtene er at de blir brukt aktivt, både av de ansatte ved holmen, kystlaget, sjøspederne og andre ungdomsgrupper. Klart, unike båter som for eksempel Aslakbåter vi vet er bygget av Aslak Notvik selv står utstilt, men lignende båter (som kunne blitt bygge av Aslak, men sannsynligvis ikke er det) blir brukt. Tanken bak er å bevare en levende kystkultur, noe i alle fall jeg synes er en god tanke. Kystkultur før og nå er gjerne forskjellig, men på Engøyholmen er de mest opptatt av den tradisjonelle kystkulturen, men med åpning for å også forstå og nærme seg den moderne kulturen.

 

Tingvikbåten ble heldigvis målt opp i tide, for kun fire år etterpå brant sjøhusene på Natvigs Minde ned. Det er svært få ganger jeg feller tårer, men den ene gangen var da i 2003. Engøyholmen bygde så en kopi av Tingviksbåten, men så vidt jeg vet har ikke den hogde bunnbord, men muligens hogde halser. Jeg var ikke med på byggingen av kopien, da var det andre ting som sto på programmet. For et par år ble det funnet et annet eksemplar av Tingviksbåt i Rogaland, men denne skal visstnok være litt anderledes enn den som brant inne. Har dessverre ikke fått sett den "nye" de har kommet over enda, men gleder meg til å se hvordan den er bygget. Da kan jeg eventuelt ta noen bilder og legge ut her hvis det skulle være interessant.

[Ove Gram Nipen]

Hvis det er en vanlig oselvar, ville jeg sagt at det er viktigst at den blir brukt. Det er veldig mange oselvare, men de fleste ligger i nøstet. Jeg er altså enig i det som sies om bevaring gjennom bruk.

 

For at den skal bli brukt, må du reparere den på en måte som holder lenge. Jeg tror den holder lengst hvis den får lov til å fortsette å være en trebåt, og at du tar godt vare på treverket. Lapping med metallplater, sikaflex, tjæreduk og lignende holder bare midlertidig. Hvis du vil at det skal holde lenge, tror jeg svaret er å reparere treverket så godt det lar seg gjøre, for eksempel ved å frese ut sprekker og fylle disse med nytt treverk og/eller epoxy, og skifte treverk som ikke lar seg redde.

 

Mange av delene båten er laget av klarer du å lage selv. Andre krever litt mer innsats, og disse går det an å få laget hos Oselvarverkstaden.

 

Skal du bruke båten til å ro eller seile?