Jump to content

Trøbbel med Volvo penta D-serie


SF

Recommended Posts

Men sett at det er slik.... -Vi vet jo nå at VP har byttet intercooler-endelokk på endel D motorer uten at det oppgitt noen forklaring på hvorfor. .

 

Forklaringen er at enkelte av de originale endelokkene i plast fikk lekkasjer. (Hos meg lakk det ca. en dråpe pr sekund på det verste) Det ble derfor bestemt å bytte ut med metallokk som en del av den vanlige oppfølgingen på service. Det har neppe noe med injektorproblematikken å gjøre.

Viksund St.Cruz 340. VHF: LJ6798 og MMSI: 257 979 470. Kikk gjerne innom bloggen vår MorMajor.com .

Link to post
Share on other sites

Jeg talte længe med manden på Volvo Penta-standen på bådmessen i Göteborg idag. (Jeg så også efter huller i intercooleren men kunne ikke se nogle)

 

Han indrømmede (lidt presset) at han kendte til "sagerne" fra Norge men sagde, at han ikke kendte til nogle tilsvarende sager fra Sverige. Og de så altså over hundrede motorer hver år af denne type.

 

Derimod fortalte han, at der havde været flere tilfælde af havari på grund af overfyldning af motorolie. Hvis man måler olien på en varm D6 og derefter fýlder helt op til top-niveauet så risikerer man, at motoren er overfyldt med olie. Når båden så løfter næsen og vinklen ændrer sig, så piskes olien til skum inden i motoren. Noget af olien flyder derefter over og ind gennem indsugningen hvor den får motoren til at havarere (gennem overkompression?)

 

Sådan forstod jeg mekanikerens forklaring. Jeg er ikke mekaniker (eller noget der ligner) så jeg kan ikke bedømme relevansen eller rigtigheden. Men jeg tænkte at jeg ville bringe det videre i dette forum.

 

Andy

Link to post
Share on other sites

Ja det er jo greit men suger ikke turboen luft fra kjøleren da? derfor undertrykk

 

Hei Bavaria.Morten

 

En turbolader er delt opp i to hovuddeler eksos og luft-side. Eksosgassen fra motoren går via eksosmanifold til innløpet/turbinhjulet på turboladeren slik at turboladerens aksling roterer. På motsatt side av denne akslingen står inntaksluftens kompressorhjul montert. I senter på kompressorhuset er luftfilteret tilkoblet. Kompressoren suger inn luft fra utsiden av motoren via luftfilteret for så og komprimerer lufta ved hjelp av kompressorhjulet på turboladeren. Går så gjennom ladeluft-kjøleren, ladeluftkjøleren skal kjøle ned luften ut fra kompressoren, da denne luften fort kan være 150-200'C. Når luften har passert ladeluftkjøleren så er den kjølt ned til en passende temp for å gå via inntaksmanifolden for deretter og delta i forbrenningen inne i sylinderen.

Motorers effekt er beregnet utfra, brennstoff og luftmengde i kg(kilogram). Derfor er det viktig at luften inn på motoren er så kald som mulig (til en viss grad). Dette fordi den spesifikke luftmengden(tettheten til luft) er temperatur avhengig. Kaldere luft mer kg/varmere luft mindre. Når en ser hvilke temperatur forskjeller det er mellom innløp/utløp på ladeluftkjøleren, så ser en også at det kan være store vannmengder som blir felt ut når dette blir kjølt ned av kaldt sjøvann. Dette er årsaken til at en må ha en drenering på ladeluftkjøleren.

 

mask. :cheers:

Link to post
Share on other sites

Teorien om vann i ladeluftkjøleren, gjerne i kombinasjon med mye sjøgang, ble for "noen sider siden" annonsert som en høyst troverdig teori til maskinhavariene, som en del tilsluttet seg. (BOB's teori)

 

NÅ viser det seg at ladeluftkjøleren har drenshull som nettopp skal eliminere vannansamlinger, samt noen signaler om at havarier har skjedd i heller "pent vær". Koker dette her ned til en teori som viste seg å være litt BOB BOB? :rolleyes:

 

 

Mvh. BEG

Jeg har muligens ikke alltid rett, men til gjengjeld tar jeg aldri feil.

Link to post
Share on other sites

Ladeluften holder vel ikke mer fuktighet enn uteluften dvs. hva den holder på utsiden av luftfilteret. Fuktinnholdet øker jo ikke i turboen.

 

Jo det gjør den. Temp forskjellen inne i ladeluftkjøleren gjør at det felles vann ut av lufta når den varme lufta fra kompressor treffer den kalde flata på kjøleren som er kjølt av sjøvannet. I tillegg så er jo den spesifikke luftmengden(kg-luft) mye større inne i kjøleren sammenlignet med uteluften siden en gjerne har ett turbolader trykk på 1,5-2bar. Dette gir høyere vanninnhold i luften (kg-vann/kg-luft).

Link to post
Share on other sites

Jeg talte længe med manden på Volvo Penta-standen på bådmessen i Göteborg idag. (Jeg så også efter huller i intercooleren men kunne ikke se nogle)

Derimod fortalte han, at der havde været flere tilfælde af havari på grund af overfyldning af motorolie. Hvis man måler olien på en varm D6 og derefter fýlder helt op til top-niveauet så risikerer man, at motoren er overfyldt med olie. Når båden så løfter næsen og vinklen ændrer sig, så piskes olien til skum inden i motoren. Noget af olien flyder derefter over og ind gennem indsugningen hvor den får motoren til at havarere (gennem overkompression?)

 

 

Dette er jo også en teori. Ble litt vis på dette med at det var feil å peile ved varm olje. For å forhindre "overfylling" må da det beste være å peile på varm olje når oljas volum er størst.

 

Jeg utelukker ikke teorien til BOB før man vet sikkert. mulig at drenshullet er tett på noen motorer eller at det Andy har hørt er en forklaring. Motorene ryker jo veldig svart ifm. havari, så det høres jo litt plausibelt ut.

 

Naturlig at vi spekulerer når de som vet årsaken holder tyst. Og det er det vel en grunn til. Kanskje går det mange motorer som har nestenhavarert med deformasjoner på råder uten at eierne vet eller merker noe som helst, før det plutselig smeller en dag.

Link to post
Share on other sites

Dette er jo også en teori. Ble litt vis på dette med at det var feil å peile ved varm olje. For å forhindre "overfylling" må da det beste være å peile på varm olje når oljas volum er størst.

 

Forklaringen skulle være at når motoren er kold før start, så ligger al olien nede i bunden af motoren og derfor giver det størst udslag på oliepinden. Når motoren er varm er al olien fordelt i alle kanaler mm.

 

Blev i øvrigt overrasket over at erfare, at A-modellerne af D6'eren har et andet topstykke end de senere modeller. Det skulle betyde, at de nyere versioner (B, B2 og C) er mere bløde i gangen end A-modellerne.

 

 

Andy

Link to post
Share on other sites

Hvis dette hullet er såpass lite, vil vel det kunne tettes relativt lett? Hvis de har brukt nye typer metaller i ladeluftkjøleren sin, som på en eller annen måte lager oksid som tetter?

Jeg synes teorien til BOB høres bedre ut enn dieselteorien pga det massive trykket som oppstår at tilogmed veivstaken er bøyd..

 

mvh

Bavaria32sport

Alt jeg skriver er synsing og vage spekulasjoner basert på hva jeg har lært oppigjennom.

 

Link to post
Share on other sites

Teorien til BOB kan ha noe for seg om der ikke er drenering fra ladeluft-kjøleren. Men som flere har skrevet, er det drenering.

Hvor mye vann som blir kondensert, vil variere stort.

Husker jeg "barne-lærdommen" rett, er den teoretiske luftmengden ~14.5 kg/kg br.olje. På større fremdrifts-maskiner er luftoverskudd faktoren ~2.

Så mye luft trengs nok ikke på mindre maskiner. Har lest at VP regner ~16 kg/kg. Dette vil tilsvare at på en D4-260 er det en luft gjennomstrømning på 13.3 m3/min.

Hvor mye vann som kondenserest, har jeg ikke regnet på.

Link to post
Share on other sites

Delta i diskusjonen

Du kan skrive innlegget nå, det vil bli postet etter at du har registrert deg. Logg inn hvis du allerede er registrert.

Guest
Svar på dette emnet

×   Du har postet formatert tekst..   Fjern formattering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Innholdet du linket til er satt inn i innlegget..   Klikk her for å vise kun linken.

×   Det du skrev har blitt lagret.   Slett lagret

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



×
×
  • Create New...