Rustfri kjetting til moring

[Havbris]

Har støpt en moring med vekt 600kg (følger forsikringsselskapenes tabell). Dette er en værutsatt plass og tung båt. Vil spandere rustfri kjetting (SS316) fra betongklumpen opp til bøyen for at jeg skal slippe å måtte bytte den igjen på mange år. Tau i rette type og dimensjon koster jo også masse penger. Galvanisert kjetting ble jeg frarådet av en som solgte dette!  

Men så begynte jeg å lure: Vil rustfritt (SS316) også bli svekket av korrosjon etter en tid i sjøvann? En kollega sier at jeg ikke må ha rustfritt i kontakt med galvanisert (som stanga i bøyen er lagd av), men jeg kan jo legge kjettingen i en slange akkurat der. I bunnen har jeg støpt inn en sløyfe av 4" drensrør som jeg skal trekke kjettingen gjennom, så der er den ikke i kontakt med annet enn plast/betong. Hva mener kompetansen jeg har sett her: Vil kjettingen svekkes av korrosjon i sjøvann. Korroderer rustfritt i kontakt med galvanisert?

[skippy]

Hei.

 

Rustfritt og sjøvann skal ikke jeg uttale meg om, men rustfritt og annet står har jeg vært litt borti. Rustfritt må ikke komme borti noe annet som er av stål. I olje industrien kan ikke rustfritt ligge på paller da disse inneholder stålspiker. Har selv slipt i rustfritt med skiver som har vært brukt på vanlig stål. Det rustfrie begynner å ruste.

 

Johnny

[kew]

Alt stål ruster etterhvert i sjøvann. Men selv en galvanisert kjetting holder i mange år. Har selv en 12 mm galvanisert festet til et lokomotivhjul brukt som moring til en flytebrygge. Sist vi skiftet den var den kraftig svekket der kjetting/ moring var i berøring med bunnen (leire). Resten av kjettingen var "som ny". Kjettingen var da ca 10 år - ligger i brakk saltvann.

 

Du vil få rustangrep i sjakkel, kanskje også lenkeleddene nærmest sjakkelen festet til bøyestanga.  Resten av kjettingen vil neppe angripes vesentlig på mange år. Et alternativ er å feste en liten bit rustfri kjetting mellom den lange og bøyestanga. Den kan da byttes ut når den er angrepet/ev. svekket. Det fine med din løsning er at du kan dra kjettingen rundt gjennom moringen og inspisere den ved behov.

 

Benyttet en lokal dykkerklubb til skifte sist gang - de anbefalte forøvrig tau fremfor (galvanisert) kjetting - holdt mye lenger etter deres erfaring.

 

Lykke til!

 

mvh KEW

[Poseidon]

....de anbefalte forøvrig tau fremfor (galvanisert) kjetting - holdt mye lenger etter deres erfaring.

Det ser ut for at bruken av tau griper om seg og det skyldes nok at dagens taukvaliteter er noe helt annet enn det var for en generasjon siden.

 

Ved bruk av tau er der spesielt to ting må være oppmerksom på: bøyen/båten kan komme til å snurre rundt og "åpne" kordelene på tauet så meget at en eventuell spleis mot kausen blir svekket. Alle spleiser på slike tau bør derfor være ekstra lange  -  og helst med et par innlagte kontratørn for effektiv låsing.

 

Tau som filer mot skarpe kanter  -  f.eks stein på bunnen eller selve moringen  -  svekkes fort. Derfor er det en god ide å spandere en solid oppdrift godt festet til tauet et stykke opp fra bunnen. Denne vil sørge for at nedre delen av tauet "løftes" og holdes klar bunnen.

 

Lykke til!

 

mvh

Poseidon

[Suzuki]

Derfor er det en god ide å spandere en solid oppdrift godt festet til tauet et stykke opp fra bunnen. Denne vil sørge for at nedre delen av tauet "løftes" og holdes klar bunnen.

Eller skaffe seg en lengde med avdanket brann slange, som tres utenpå tauet som "file sikring". Denne er så sollid at du neppe klarer å gnage hull i den...

 

Suzuki

[Gunga Din]

I havnen så har vi bytt ut all kjetting til tau för alla flytbryggor, håller mycket bedre,

men det måste ju vara leire så att ikke tauet nöts av!

[Havbris]

Alt stål ruster etterhvert i sjøvann.

Her er du i kjernen av det jeg lurer på: Vil rustfri kjetting (SS316) virkelig bli svekket av korrosjon over tid ved å være i sjøvann, hvis jeg passer på at den er isolert fra den galvaniserte stanga i bøyen. Når jeg isolerer den fra galvanisert materiale vil den kun være i "ledende" kontakt med sjøvannet og bunnen i fjorden. Vil den ikke da KUN evt bli misfarget MEN like sterk i "100 år"?

[Krapyl]

Bruk en kort løftestropp mellom kjettingen og bøya.

[OT-flyktning]

Derfor er det en god ide å spandere en solid oppdrift godt festet til tauet et stykke opp fra bunnen. Denne vil sørge for at nedre delen av tauet "løftes" og holdes klar bunnen.

Dette burde en gjøre uansett - også med kjetting. De erfaringene vi i foreningen har - og jeg har hørt det fra flere andre sider også - er at kjettingen spises opp først der hvor det ligger på bunnen ved lavvann.

 

Har selv ca 250N oppdrift ca 2 m under overflaten ved lavvann ved 6 m dybde og 10mm langlenket galvanisert kjetting.

[OT-flyktning]

Her er du i kjernen av det jeg lurer på: Vil rustfri kjetting (SS316) virkelig bli svekket av korrosjon over tid ved å være i sjøvann, hvis jeg passer på at den er isolert fra den galvaniserte stanga i bøyen. Når jeg isolerer den fra galvanisert materiale vil den kun være i "ledende" kontakt med sjøvannet og bunnen i fjorden. Vil den ikke da KUN evt bli misfarget MEN like sterk i "100 år"?

Siden våre korrosjonseksperter (ennå) ikke kommer på banen skal jeg gjør det med det 'hva jeg tror jeg vet'  :

 

Rustfrie stålkvaliteter trengern på lignende måter som aluminium oksygen til å danne denne beskyttende hinne. Sålenge vannet inneholder nok oksygen så er det ingen problem. Men i anaerobe miljøer kan det bli svekket. Dette burde/kan da gjelde kjettingen som ligger på gjørmebunn og bruk av syrefaste skruer brukt i trebåter under vannlinjen fra utsiden.

[Havbris]

Lynet tok hjemme-PC'en min, så jeg har ikke fått kikket på dette før nå. Men:

 

Siden våre korrosjonseksperter (ennå) ikke kommer på banen skal jeg gjør det med det 'hva jeg tror jeg vet'  :

 

Rustfrie stålkvaliteter trengern på lignende måter som aluminium oksygen til å danne denne beskyttende hinne. Sålenge vannet inneholder nok oksygen så er det ingen problem. Men i anaerobe miljøer kan det bli svekket. Dette burde/kan da gjelde kjettingen som ligger på gjørmebunn og bruk av syrefaste skruer brukt i trebåter under vannlinjen fra utsiden.

OK ... så det er mangel på oksygen som vil få den til å korrodere, jeg innbilte meg at det kanskje var at det var en slags galvanisk korrosjon når kjettingen kom i kontakt med andre metallrester i bunnen som førte til korrosjon av kjettingen langs havbunnen.

OG så tenkte jeg på å tre kjettingen i en slange gjennom øyet på den galvaniserte stanga i bøyen, men her vil det jo også bli begrenset med oksygen, så det er kanskje ingen god løsninig like vel?  

 

Løsningen må vel bli å bytte ut den galvaniserte stanga i bøyen med en rustfri, da?

[OT-flyktning]

Hadde håpet noen andre kunne kommer med en kvalifisert  :nono: eller   og utfyllende ord, men det ser ut at jeg må fortsette med min svake kunnskap:

 

Det skal ikke den store vannutskifting til. Har slangen rimelig stor innerdiameter og er kortest mulig så skulle det ikke spille den store rollen. Vannet er vel tross alt mest oksygenrik i overflaten samt at det er her det er bevegelse som fører til at det byttes ut i slangen.

 

Men jeg ville ikke brukt en slange uansett, fordi det er jo så lett å inspisere rett under bøya.

 

Dette med galvanisk korrosjon burde du jo forsåvidt har rett i. Men jeg har aldri hørt om dette som et problem. Kanskje avstanden i spenningsrekken er så lav at det ikke betyr noe? Noen som har en link til spenningsrekka for hånden?

[fs]

Jeg har aldri hørt at 316 kvalitet ikke tåler vanlig saltvann. Det er kun når sjøvannet har temperatur over ca. 60 grader at tæring vil kunne oppstå.

Du vil imidlertid kunne få problemer med tæring der hvor bøyen sjakles på. Dette er imidlertid enkelt å inspisere hvert år, og det er kun sjakkelen i svart som vil bli ofret.

 

Det er forøvrig nytt for meg at galvanisert kjetting blir raskt svekket i søle. Det er lite oksygen på bunnen, og spesielt i søla. Gamle skibsvrak "er som nye" etter flere hundre år dersom de har ligget nede i mudderet pga. lite tilgang til oksygen.

Galvanisert kjetting blir mest tæret øverst mot bøye da oksygeninnholder her er høyest.

Dersom kjettingen er tæret langt nede, vil jeg tro at dette skyldes at det er her den har hatt mest bevegelse/"gnuing"?

Jeg har selv kjetting (den er ikke engang galvanisert)  langs bunnen fra moring (dybde ca. 10m), deretter tau opp til bøye. Dette fungerer i hvertfall 100% hos meg.

[OT-flyktning]

Det kan godt være forskjellige årsaker:

 

Dette med oksygenmangel gjelder syrefast og gamle skipsvrak er nok sjelden i syrefast.

 

Og at moringskjettingen (av vanlig stål) slites mest nederst har som du sier noe med bevegelsen å gjøre. Når vi i båtforeningene bytter ut akterfortøyningskjettingene (med bøye øverst) så er de alle sammen adskilllig mer slitt nederst.

[Havbris]

Jeg har aldri hørt at 316 kvalitet ikke tåler vanlig saltvann. Det er kun når sjøvannet har temperatur over ca. 60 grader at tæring vil kunne oppstå.

Du vil imidlertid kunne få problemer med tæring der hvor bøyen sjakles på. Dette er imidlertid enkelt å inspisere hvert år, og det er kun sjakkelen i svart som vil bli ofret.

Jeg har kjøpt inn sjakler i samme kvalitet som kjettingen (SS316), men forstår jeg det riktig som at det hadde vært mer fornuftig å sette på en u-galvanisert, vanlig stål, "offer-sjakkel" som jeg enkelt kan passe på og bytte ut?

Eller er fremdelses beste løsning å isolere den rustfrie kjettingen fra den galvaniserte stanga i bøyen med å tre kjettingen gjennom en slange og lage en løkke av kjettingen/slangen gjennom øyet på bøyen?

[Havbris]

Huff og huff!

 

Jeg fikk tilfeldigvis kontakt med en på jobb som visste mye, og han kunne fortelle meg følgende:

 

Galvaniseringen i bøyen vil fort slites bort, slik at stålet i bøyen vil ofre seg ganske så fort i forhold til den rustfrie kjettingen, og festet i bøyen vil dermed svekkes fort. Jeg bør derfor sjakle meg inn på bøyen med en galvanisert sjakkel som jeg kan sjekke ofte og bytte ut. Da vil sjakkelen ofre seg istedenfor stanga i bøyen.

 

Men så kommer mitt nye problem: I bunnen på fjorden der moringen skal ligge er der sand-/leire-bunn. Her får jeg raskt korrosjon dersom den rustfrie kjettingen blir nedgravd i bunnen hvor det er lite oksygen. Da vil kjettingen få korrosjon og se ut som den er markspist etter kort tid, ifølge ham, og som du sa Anders

Dette vet jeg ingen mottiltak mot. Å tre kjettingen i en slange vil bare føre til at slangen også blir fyllt og oksygen-fattig. Dessuten vet jeg ikke om moringen vil legge seg pent på bynnen heller.  

Hvis jeg ønsket kunne han vise meg eksempler på dette, sa han.

[Havbris]

Huff og huff!

 

Da vil kjettingen få korrosjon og se ut som den er markspist etter kort tid, ifølge ham, og som du sa Anders

Unnskyld,  jeg mente: Andreas

[OT-flyktning]

Det er da ikke så ille  

 

At kjettingen ikke ligger i sølet nederst forhindre du best ved å ha en solid oppdrift (25liters-kanne hos meg) festet til kjettingen et stykke under vannoverfalten, slik at denne alltid holder kjettingen spent oppover. Fra kannen og videre til bøya har du da noen meter i reserve - avhengig av dybde på stedet. Den delene henger da nedover fra undervanns-oppdriften og opp igjen til bøya. Kjettingen burde da ikke være så lang at den rekker ned til bunnen

 

Så ville jeg heller ha brukt tykkere galvanisert kjetting enn syrefast. Kjettingen burde du sjekke UANSETT med noen års mellomrom av en dykker. Så finner du ut hvor utsatt systemet ditt er og hvor ofte du burde spandere dykkeren.

 

Nå har du allerede støpt moringen, men det er der hvor du mest burde være opptatt av at du har lite korrosjon i kjettingfeste - eller godstykkelse. Der kan du ikke bytte noe som helst - er den oppspist kan du støpe 600kg på nytt. Noen har foreslått å støpe inn en tykk plastslange slik at du kan tre noe gjennom.

 

Dersom jeg måtte gjøre opplegget mitt en gang til ville jeg brukt en innstøpt slange/rør samt moringstau.

[fs]

Det kan godt være forskjellige årsaker:

 

Dette med oksygenmangel gjelder syrefast og gamle skipsvrak er nok sjelden i syrefast.

.

Dette med oksygenmangel gjelder også svart-stål, treverk mm. Såvel treverk som gammel skipspiker av jern er ofte i besynderlig god stand på slike gamle skipsvrak. Mitt poeng er at oksygen er "dødaren". Dersom mijøet er oksygenfattig (dvs. på dypt vann og/eller under søle/leire) går korrosjonsprosessen svært langsomt. Dette gjelder også for syrefast, som imidlertid ikke har noe tæringsproblem før saltvannet når temperatur på ca. 60 grader celcius.

 

Havbris:

Det beste er muligens å tre plastslangen over kjettingen, slik at den blir galvanisk isolert fra bøye-stålet. Jeg tror imidlertid at plastslangen raskt vil bli slitt bort, slik at du vil være like langt.

Jeg ville valgt løsningen med "offer-sjakkel" i stål, bare husk å sjekk denne jevnli da tæring kan gå farlig raskt. Du bør også sikre sjakkelen med syrefast tråd, da den vil kunne bli løs ved tæring og napping fra båten.

[Guest Summerwind]

Etter å ha skiftet ut diverse kjettinger gjenom årene etterhvert som de rustet av enten nede på sandbunnen eller (sist gang) 2-3 meter under bøya, varjeg på jakt etter nye løsninger.

 

Det er nå i handelen tau i plastslange der tauet er ispunnet blytråd. Dette gir både tyngde, styrke og holdbarhet. Denne spesialtauen festes rundt kausing i hver ende ved hjelp av wireklemmer. Finnes i flere dimensjoner.

 

La det ut i sommer ved hjelp av dykker. På bunnen har jeg 5-6 lenker med offshorekjetting (vanlig svart stål). Har nå stor tro på at dette skal holde.

 

:diving

[Havbris]

Dersom mijøet er oksygenfattig (dvs. på dypt vann og/eller under søle/leire) går korrosjonsprosessen svært langsomt. Dette gjelder også for syrefast, som imidlertid ikke har noe tæringsproblem før saltvannet når temperatur på ca. 60 grader celcius.

Han jeg snakket med på jobb kunne framlegge eksempler på deler i rustfritt som hadde vært ligget i oksygenfattig omgivelse. Disse rustfrie delene ser ut som de er blitt markspist, men det er korrosjon som har angrepet disse sterkt.  

Jeg vurderer derfor at det svakeste punktet på min rustfrie kjetting er der hvor den er festet i bunnen, hvor den potensielt kan bli dekket av sand/leire som bunnen består av. Enten ved at moringen min havner på side/på hodet når jeg slipper den, eller ved at moringen over tid vil synke ned i bunnen og at kjettingen dermed ikke vil få tilgang til oksygen, og får korrosjon raskt. Han jeg snakket med ga meg 2-3 år hvis kjettingen ikke fikk tilgang til oksygen!!!  

I bøyen kommer jeg nok til å sette på offer-sjakkel som jeg kan bytte ut etter en stund. Nå har jeg en gang i tiden tatt dykker sertifikat, og etter dette blir jeg visst nødt til å friske opp disse gamle ferdigheter for å sjekke tilstanden til kjettingen, og om moringen synker ned i bunnen eller ikke. :diving

[Ingar]

Her er en tråd om moring og hvordan man kan få den på plass uten kran.

 

Har brukt Biltema's rustfrie kjetting i noen år, og den ser fortsatt ut som ny.

Trukket gjennom et plast-rør i moringen og sikret med en stor rustfri sjakkel i enden, mao ingen kontakt med andre metaller.

[fs]

Tror vi prater litt forbi hverandre.

Det er forskjell på syrefast og rustfritt.  Havbris refererer til kvalitet SS316, hvilket er syrefast. Rustfritt derimot = 304 kvalitet, og denne kan bli tæret i stykker dersom forholdene ligger tilrette. Dette kan skje dersom oksygen tilførselen er for dårlig til at metallet får opprettholdt oksydsjiktet etc. Septiktanker kan bla. bli raskt tæret i stykker dersom 304 kvalitet er benyttet.

Jeg har derimot aldri hørt at syrefast (316 kvaliteten) skal ha problemer med slik tæring ( f.eks i søle etc./oksygenfattige omg.) Tæring vil her kun kunne oppstå dersom

(salt)vanntemperaturen overstiger 60 grader. Syrefast skal flg. brukes med omtanke på motordeler som sjøvannskjølte eksosbend/manifolder etc.

[Havbris]

Han jeg snakket med hadde (desverre ) demo-eksempler på "markspist" syrefast stål (SS316) liggende på kontoret, som hadde ligget dekket av skjellsand/leire, altså i oksygenfattig omgivelse, sa han.

Han foreslo at jeg fester kjettingen i en sterk tau festet til moringen, slik at kjettingen ikke dekkes av sand. Da vil kjettingen vare. Men da varer vel ikke dette i "100 år" fordi tauet mellom kjettingen og moringen vil råtne etterhvert.  

Er der noen eksperter her som har en fysikalsk/kjemisk forklaring på dette med korrosjon i SS316, så vi vet helt sikkert?

[fs]

Jeg får jo tro på deg, men det høres unektelig noe rart ut at 316 ikke tåler å ligge i søle.

Er det mulig at at test-kjettingen til kollegaen din likevel kan være i 304 kvalitet??

Du kan muligens teste med magnet. Dersom det er 304 vil du kunne få et svakt utslag. (ikke alltid, litt avhengig av +/- legering innenfor 304 -området) Dersom du får utslag er det garantert 304, muligens verdt et forsøk?

 

Ellers får jeg råde deg til flg;

1. Bytt til Titan, da er du sikker på at moringen overlever barnebarna dine, men Titan-kjetting koster vel mer enn båtens verdi. Lite aktuelt vil jeg tro.

2. Bruk solid kjetting i svart-stål, gjerne galvanisert. Denne er "trygg" i oksygenfattig miljø, j.fr. mitt tidligere innlegg vedr. gamle vrak. En skikkelig overdimensjonert kjetting holder i en mannsalder dersom den ligger noen meter under vannet, men den bør selvsagt sjekkes med jevne mellomrom. Jeg har selv denne løsningen, hvilket fungerer optimalt. (Søle/10m dyp- tau opp til bøye) Jeg har 12 tonns båt i denne og sover godt om natta selv når kulingen raser.

 

 

Er det noen som vet noe mer om syrefast?

Tåler virkelig ikke 316 kvaliteten oksygenfattig miljø????